Diabetesundervisning for ansatte i sykehuset og kommunehelsetjenesten Diabetespoliklinikken.

Transkript

1 Diabetesundervisning for ansatte i sykehuset og kommunehelsetjenesten Diabetespoliklinikken.

2 Definisjon Diabetes Mellitus. Dia - Renne Betes gjennom. Mellitus - Søtt som honning.

3 Pasientrettighetsloven Pas. har rett til informasjon. Innsikt i sin helsetilstand Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger De fleste klagesaker går på mangel på informasjon.

4 Lov om spesialisthelsetjenesten fra Like viktig som god medisinsk behandling er god opplæring og mestring av sykdommen.mangel på opplæring er like alvorlig som mangel på medisiner og gode behandlingsformer. Opplæring av pasienter/pårørende er en av sykehusenes hovedoppgaver.

5 Samhandlingsreformen.

6 Utfordringer. Diabetes kan ikke behandles bare av helsepersonell. Behandles i hverdagen av den som har diabetes. Utfordringen blir å styrke brukerens egen kompetanse til å gjennomføre behandlingen. Individuelle samtaler og kurs.

7

8 Forekomst av type 1 diabetes. Ca i Norge Ca. 600 hvert år Debut før 35 års alder. Skandinavia høyest forekomst verden. Finland topper statistikken. Norge på verdenstoppen når det gjelder barnediabetes

9 Årsaker type 1 diabetes. Autoimmun prosess. Kroppen danner antistoff mot eget vev. Arvelige disposisjoner. Miljøfaktorer.

10 Fordøyelsen

11

12 Bilde.

13 Diagnostisering av diabetes. Symptomer. Sukker i urinen. Hba1c>6.5% Glucosebelastning over 11. Anti GAD; Anti-IA2; C- peptid. Blodsukker.

14

15 Symptomer type-1 diabetes debut. Tørste. Hyppig vannlatning. Vekttap.. Tretthet. Tåkesyn. Krever oftest sykehusinnleggelse.

16 Insulintyper og penner.

17 Insulin

18 FlexPen.

19 LANTUS -VIRKNINGSTID timer

20 Injeksjonssteder Injeksjonssteder Magen Baken Lår

21 Injeksjonsteknikk. Løft opp hudfold med tommel og pekefinger. Injeksjonen settes grader subkutant 4-5mm kanyler Tell til ti før kanylen dras ut.bytt spiss hver gang. Unngå luft i spissen ved å trykke 2ie av insulinet gjennom kanylen før den settes. Hurtigvirkende settes i magen.

22 Nasjonale Kriterier og retningslinjer insulinpumpe. Indikasjonen for å forsøke insulinpumpe er: Hyppige, alvorlige hypoglykemier eventuelt med manglende evne til å merke følinger sterkt svingende blodsukkernivå med hyppige følinger, særlig om natten høy HbA1c dårlig blodsukkerregulering om natten pasienter som glemmer insulininjeksjonene Krav til bruker: man må kunne forvente en rimelig grad av samarbeidsevne og ansvarsfølelse, særlig når det gjelder evnen til å vurdere risiko for og tiltak ved eventuell utvikling av ketoacidose.

23 Insulinpumpe Den behandlingen som ligner mest på kroppens egen måte å levere insulin på Det brukes hurtigvirkende insulin som blir infundert i underhudsfettet på abdomen via en liten kanyle som pasienten skifter hver 3 dag Pumpen innstilles på et visst antall enheter pr time gjennom hele døgnet, en basaldose, som tilføres kroppen i små støt med jevne mellomrom

24 CGM Kontinuerlig glucosemåling. 2-3-ukers utprøving. Mange opplever det krevende. Kalibreres minst 4 ganger i døgnet. Alarmer for lave og høye glucose verdier.skrive ut diagrammer. Måler vevsglucose. Medtronics Minimed Paradigme pumper har sensor program. Animas. For pasienter som ikke bruker pumpe: Guardien Real time, Freestyle Navigator. Størst nytteverdi for pasienter som har mista følingssymptomene og pasienter som har raskt fall i blodsukker

25 Kontinuerlig glukose sensor system

26 Kontinuerlig glukose sensor system

27 Infiltrater. Gjentatte injeksjoner på samme sted danner fibervev i underhuden det er infiltrater. Nedsatt og varierende oppsuging av insulin gjør at blodsukkeret blir uregulert. Unngå å stikke i infiltratene. Obs: mange trenger mindre insulin når de begynner og stikke utenfor infiltratene. VARIERE INJEKSJONSSTEDENE.

28 Infiltrater

29 Infiltrater

30 Diabetes type - 2 Mer enn i Norge. Halvparten har ikke fått stilt diagnosen Kan ramme alle alder. Arv.(40% risiko hvis en av foreldrene har det, 80% hvis begge) Livstil.( 70% er overvektig) Vage symptomer. Metabolsk syndrom.

31

32 Blodsukker Tabletter og insulin Tabletter (Metformin) Kost/mosjon/livsstil Tabletter (Amaryl) Evt nye medikamenter.inkretinsystemet. Behandlingsmål Diagnose Tid

33 Inkretiner Inkretiner er hormoner som produseres i tarmen ved matinntak. De kalles GLP-1 og GIP Effekten er avhengig av sukker. Det betyr at inkretiner virker når blodsukkeret er høyt og virker ikke når blodsukkeret er lavt. Derfor ingen risiko for hypoglykemi Type 2-diabetikere har nedsatt inkretinmengde eller inkretineffekt

34 Januvia Galvus Onglyza Trajenta Virkestoffer: Sitagliptin (Januvia) Vildagliptin (Galvus) Saxagliptin (Onglyza) Linagliptin (Trajenta) Kjemisk gruppe: DPP-4-hemmere Gjør at hormonene GLP-1 og GIP får lengre og sterkere virkning

35 Byetta Bydureon Victoza Lyxumia. Virkestoff: Exenatid (Byetta Bydureon ) Liraglutid (Victoza )Lyxumia. Kjemisk gruppe: Inkretinmimetika Øker insulinproduksjonen Øker opptaket av glukose i muskel og fettvev Demper matlyst og gir økt metthetsfølelse Injeksjoner, Bivirkninger: kvalme, oppkast og diarè lavt blodsukker med andre blodsukkersenkende legemidler

36 Behandlingsmål Fastende blodsukker Ikkefastende blodsukker HbA1c Unge < 10 < 7,0 Eldre 4,5-9 < 12 < 9,0 Gravide < 6 < 7 < 6,5 Diabetikere med fotsår < 6,5 < 7 < 7,0

37

38 Kontroll med kolesterolen/ Behandlingsmål LDL Kolesterol: < 2.5 Triglyserider: < 2.2 HDL Kolesterol > 1.0

39 Diabetes : Uten mikroalbuminuri : 135 / 80 Med mikroalbuminuri : 120 / 70 Krever ofte kombinasjon av flere medikamenter

40

41 Blodsukkermåling. Følg bruksanvisning. Husk evt. kalibrering. Romtemperatur på strimlene. Lokket på strimmelboksen. Datomerking av strimlene.

42 Blodsukkermåling. Rene og varme fingre. Massere opp mot innstikkstedet. Stikk på siden av fingertuppen. Tørk bort den første bloddråpen. Stor nok bloddråpe.

43 Når bør diabetikere måle blodsukkeret? Når det er vanskelig å nå behandlingsmålene Ved endring av behandling For å se hvordan ulike matvarer og fysisk aktivitet virker inn på blodsukkeret Ved sykdom (obs feber!) Ved uklare symptomer som kan skyldes blodsukkersvingninger Ved uregelmessig livsførsel (eks. reiser) Døgnkurve 1-2 ganger i uka Hyppigere målinger ved svangerskap og ved fotsår.

44 Lavt blodsukker(hypoglykemi, føling) Årsaker: For mye insulin i forhold til matinntak. For mye fysisk aktivitet i forhold til matinntak. For mye insulin i forhold fysisk aktivitet. Dårlig injeksjonsteknikk.ex. Infiltrater. Amaryl hos eldre. Biokjemisk bl.s <3,3mmol/l

45 Føling. Symptomer.( Individuelle). Skjelving Svetting. Sult. Hodepine. Irritablitet.

46 Insulinsjokk. Blodsukker lavere enn 2,8mmol/l (Individuelt) Bevisstløshet Kramper Behandling: Glukose 500mg/ml iv. Glukagon spr.gis hjemme. Honning/hypostopp legges i munnen.

47 Motreguleringsmekanismer. Disse hormonene virker blodsukkerstigende. Glukagon Adrenalin Kortisol Veksthormon.. Alkoholinntak.

48 Høyt blodsukker (hyperglykemi) Årsaker: For liten insulindose i forhold til matinntak. Mindre mosjon enn vanlig Glemt insulindoser Stress Feber Medisiner ex. Prednisolon.

49 Høyt blodsukker. Symptomer: Tørste Økt vannlating Trøtt og sliten Underlivskløe Vekttap Tåkesyn Behandling: Insulin og aktivitet.

50 Syreforgiftning/ Ketoacidose. S ukkeret ( energien) kommer ikke inn i cellene pga. Insulinmangel.Cellene sulter. Blodsukkeret stiger. Kroppen skjønner ikke situasjonen og produserer mer sukker. Cellene finner nye måter å skaffe seg energi på igjennom fettforbrenning og det dannes ketoner.

51 Syreforgiftning (ketoacidose) Akutt livstruende tilstand. Høyt bl.s over tid.

52 Ketoner. Ketoner påvises i blodet og urinen. To typer ketoner sult-keteoner er ufarlig, lave blodsukker. Diabetes-ketoner farlige, høye blodsukker.tegn på utviklining av syreforgiftning

53 Årsaker til syreforgiftning Insulinpumpesvikt.NB! Insulinpenner i reserve. Lekkasje av insulin ved innstikksted. Infeksjoner med feber.mage/tarm infeksjoner. Glemte injeksjoner. Diabetes debut. Hard trening når blodsukkeret er høyt.

54 Syreforgiftning. Symptomer: Kvalme, oppkast, magesmerter. Hyperventilering, acetonlukt av munn. Bevissthetsforstyrrelser diabetescoma. Intensivbehandling.

55 Tiltak. Dersom blodsukkeret ikke går ned, du har symptomer på syreforgiftning og ketoner +. Kontakt lege. Bl.a >25mmol/l og +++på ketoner. Intensiv behandling Insulin stopper produksjonen av ketoner, men de som er dannet gir ketoner i urinen i flere timer.

56 Generelt Type 2 diabetikere har 3 X økt risiko for hjertekar- sykdommer trange blodårer åreforkalkning blodpropp

57 Diabetes senkomplikasjoner Hjerte og kar. Øyeskade. Nyreskade. Nerveskade Fotproblemer. Hud og tenner. Ereksjonsvikt.

58 Storkarsykdom: Angina/Hjerteinfarkt/Hjerneslag/Røykebei n

59 Senkomplikasjoner. Mikrovaskulære forandringer: Sykdom i øyne,nyrer og nerver. Makrovaskulære forandringer.sykdom i hjertekar, hjerne, ben.

60 Diabetes og føtter Nevropati = Nerveskade Nedsatt blodsirkulasjon Diabetesfot-team.

61 Nevropati Smerter i beina Nedsatt førlighet Fotdeformiteter Nedsatt svetteproduksjon

62 Diabeteskomplikasjoner Hvordan bruke monofilament Plasser personen i en komfortabel sitte- eller liggestilling Vis personen filamentet, test det på hånden. Be personen om å lukke øynene. Be om ja hvis dette kjennes. Beveg filamentet rolig mot huden til det bøyer seg. Punkter som skal testes Undersøk begge føtter Unngå hard hud

63

64 Nedsatt blodsirkulasjon Smerter ved gange Kalde føtter Huden: tynn og hårløs.

65 Resulterer i en økt åreforkalkning. Dette fører til forsnevringer på innsiden av årene slik at det blir trang for blodet å strømme igjennom. Oppstår surstoffmangel med smerter spesielt ved fysisk aktivitet.

66

67 Fotpleie Inspiser føttene Fotbad - maks 5 minutter Tørk godt God krem til smøring Obs skarpe gjenstander Sokker/skotøy Obs fotmedikamenter Fotterapeut

68 Øyne-diabetisk retinopati = netthindesykdom Trange blodårer A. trykk lekkasje av blod og væske(blødning) B. surstoff til netthinne ukontrollert vekst av blodårer som vokser inn over netthinnen og dekker denne (proliferativ retinopati)

69 Normalt: Filtreres vann/salt -men ikke eggehvite gjennom veggen på kapillærer Diabetes og høyt blodtrykk kan øke trykket i nyrene Dermed økes presset på kapillærer Og vi får lekkasje av eggehvite til urin X X MIKROALBUMIN = små mengder eggehvite Mikroalbumin i urin er et tidlig tegn på økt trykk i nyrene Ubehandlet kan dette resultere i nyresvikt Derfor viktig å undersøke urin - hvert år! Behandles med blodtrykksmedisin - uansett blodtrykk

70 Diabeteskontroll minst 1 gang årlig HbA1c Blodtrykk Urinprøve undersøkes for mikroalbumin Øyelege Fotkontroll med inspeksjon/test for følsomhet/sirkulasjon Blodfettstoffer

71 Takk for oppmerksomheten.