Anna, Tess datter I bedre kontroll med sin insulinpumpe siden 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Anna, Tess datter I bedre kontroll med sin insulinpumpe siden 2011"

Transkript

1 Anna, Tess datter insulinpumpe siden 2011 BARNET MITT HAR TYPE 1 DIABETES

2 Mange foreldre som har et barn med type 1 diabetes, spør seg: Hvorfor skjer dette mitt barn? Hvordan kan jeg hjelpe på best mulig måte? Hvordan kan han eller hun fortsette å leve som før? Ofte virker det som om det er flere spørsmål enn svar i begynnelsen. Noe av det viktigste for foreldre er helsen til barna. For barn med type 1 diabetes er målet med diabetesbehandlingen å redusere risikoen for å utvikle senkomplikasjoner som følge av høyt blodsukkernivå, og å unngå hypoglykemi. Les historiene til andre foreldre som har barn med type 1 diabetes, og se hvordan de har funnet sin vei til bedre kontroll. Da Tess var 14 måneder gammel så jeg henne drikke fra plaskebassenget i hagen. Hun var for liten til å fortelle meg at hun var tørst. Som følge av denne typen adferd, oppdaget vi at hun hadde type 1 diabetes, og det ble startet et behandlingsregime med fire injeksjoner per dag. Vi hadde hele tiden problemer med å kontrollere sykdommen, ettersom Tess for det meste hadde høye verdier, men plutselig kunne få et uventet fall i verdiene. Dette gjorde livet vanskelig for alle. Da hun fylte to år, gikk hun over til behandling med MiniMed Veo, og etter det følte vi at vi hadde fått Tess tilbake igjen. Jeg vil anbefale alle andre foreldre som har lurt på om de skal skaffe barnet en insulinpumpe, å gjøre det så raskt som mulig! Anna, Tess datter Håndtere barn med type 1 diabetes Det kan forandre livet for hele familien når et barn får diagnosen type 1 diabetes. Mange foreldre er bekymret for hvordan diabetesen kommer til å påvirke barnets liv. Hvordan den kan komme til å påvirke fremtiden. Hvordan de skal kunne fortsette å leve et normalt liv. Hva er målet med diabetesbehandlingen? Det er ganske enkelt å holde god kontroll med blodsukkeret, ettersom dette kan bidra til å sikre et sunt liv i dag og redusere risikoen for komplikasjoner i fremtiden. En måte å vite at barnets blodsukkernivå er under kontroll på, er å sørge for at HbA1c-nivået holdes innenfor målområdet som legen har fastsatt. Måter å kontrollere blodsukkernivået på For å holde blodsukkernivået innenfor målområdet og redusere risikoen for komplikasjoner må kroppen tilføres nøyaktige doser med insulin. Eksempler på behandlingsmetoder: Tradisjonell behandling: Opptil 3 injeksjoner per dag med en blanding av langtidsvirkende og hurtigvirkende insulin. Flere daglige injeksjoner: 3 eller flere injeksjoner per dag med ekstra hurtigvirkende insulin, og 1 eller 2 injeksjoner per dag med langtidsvirkende insulin. Insulinpumpe (kontinuerlig subkutan insulininfusjon): Kontinuerlig tilførsel av ekstra hurtigvirkende insulin 24 timer i døgnet i stedet for hyppige injeksjoner. En programmert insulindose etterligner bukspyttkjertelens produksjon av basalinsulin og kan lettere justeres i forhold til det biologiske behovet. Det vi fryktet mest var nattlig hypoglykemi Paolo, Giulias far 3

3 Redusert HbA1c-nivå kan bidra til å redusere komplikasjoner HbA1c: Et viktig mål på hvor effektivt diabetesen behandles. Det gjennomsnittlige blodsukkernivået for de 2 3 foregående månedene brukes til å vurdere nivået av diabeteskontroll. Studien Diabetes Control and Complications Trial (DCCT) bekrefter at man ved å senke HbA1c-nivået med bare 1 % kan redusere risikoen for å utvikle mikrovaskulære komplikasjoner med opptil 40 %.* HbA1c-nivået bør måles 3 4 ganger per år med målsetning om å holde det under 7 % (53 mmol/mol), eller ved målnivået som legen har fastsatt.* Normale blodsukkerverdier varierer mellom 4,0 og 8,0 mmol/l, og det kan være lurt å prøve å oppnå disse målene i hverdagen ved å kontrollere blodsukkeret med en blodsukkermåler.* Utfordringer ved omsorg for barn med type 1 diabetes Hypoglykemi Det kan være foreldrene er redde for at barnet skal få hypoglykemi (lavt blodsukker) om natten mens det sover. Mange sjekker kanskje blodsukkeret flere ganger i løpet av natten for å sikre at barnets blodsukkernivå er innenfor målområdet. Da jeg lærte om insulinpumpen, innså jeg etter noen få timer at livet ville bli annerledes. Det var tydelig for meg at barnet mitt kunne få et bedre liv med en pumpe. Martina, Annelis mor Små barn Små barn tilføres mindre doser med insulin, ettersom de vanligvis har mindre insulinbehov. Med uregelmessig matlyst kan det imidlertid være nødvendig med flere insulininjeksjoner. Så hva kan foreldre gjøre for å hjelpe barna sine til å kontrollere diabetesen bedre? Prøve å holde blodsukkernivået under kontroll og la dem få lov til å være barn? Guzman, Esthers sønn insulinpumpe siden

4 For mange barn er en insulinpumpe den ideelle løsningen For å takle utfordringene med å holde blodsukkernivået under kontroll setter mange barn med type 1 diabetes sin lit til insulinpumpen. En insulinpumpe er et lite apparat, omtrent på størrelse med en mobiltelefon, som du enkelt kan bære med deg i et belte eller i en lomme eller til og med feste til en bh. En insulinpumpe kan hjelpe deg og diabetesteamet til bedre å etterligne måten en frisk bukspyttkjertel tilfører basalinsulin til kroppen på, ved å tilføre små mengder ekstra hurtigvirkende insulin gjennom hele døgnet. Den kan gjøre det lettere å justere insulindosen ved behov, først og fremst etter måltider og om natten, og kan dermed bidra til å oppnå bedre blodsukkerkontroll. I stedet for hyppige injeksjoner krever pumpebehandling kun at du bytter slangesett med noen dagers mellomrom. Annelis pumpe i reell størrelse Nå gjør Guzman alt det andre barn gjør: svømmer og driver med favorittsporten fotball. Det er ganske enkelt slik at pumpen har forbedret livet for hele familien. Ester, Guzmans mor Hvordan kan MiniMed Veo bidra til å kontrollere blodsukkernivået? MiniMed Veo kan tilføre svært små, presise doser med insulin, helt ned til 0,025 e/t, gjennom hele dagen. Den nøyaktige mengden fastsettes av legen i forhold til de spesifikke behovene til barnets normale kroppsfunksjoner. Pumpen gir også mulighet for følgende:. Bruke Bolus Wizard : Denne innebygde funksjonen hjelper deg med å sikre nøyaktig dosering, ved å ta hensyn til insulinet som allerede er i systemet, det gjeldende blodsukkernivået, karbohydratinntaket og de personlige insulininnstillingene. Justere basalinsulinet for å kompensere for mer eller mindre trening, eller under sykdom. Avbryte programmerte tilførsler av insulin hvis barnet bestemmer seg for at det ikke vil spise, eller at det ikke vil delta i en planlagt aktivitet. Egner insulinpumpen seg for små barn? Resultater fra nylige studier* viser at insulinpumper kan være både trygge og effektive for små barn, under forutsetning av at foreldrene både har kunnskap om og er motivert for å bruke pumpen. En insulinpumpe kan gjøre det lettere å balansere insulin og blodsukker, og den kan også bidra til å redusere hypoglykemi. MiniMed Veo har i mange år vært brukt med suksess hos små og større barn og tenåringer. Den kan være mindre inngripen for foreldrene, familien, vennene eller lærerne som hjelper barnet med å kontrollere diabetesen. Kliniske studier* bekrefter at pasienter i alle aldre med type 1 diabetes som bytter fra flere daglige injeksjoner til insulinpumpebehandling, rapporterer om forbedret livskvalitet og økt tilfredshet med behandlingen. 7

5 Hvordan kan MiniMed Veo være en hjelp i hverdagen? MiniMed Veo har mange funksjoner og innstillinger som kan være ideelle for unge brukere. Bolus Wizard, som også tar hensyn til insulinet som fremdeles befinner seg i kroppen, slik at bolusberegningene blir mer nøyaktige. En barnesikringsfunksjon som deaktiverer pumpetastene slik at insulin ikke kan programmeres ved et uhell. En fjernkontroll er også tilgjengelig, slik at foreldrene kan ha full kontroll hvis de ønsker det. MiniMed Veo-pumpen har et avansert nettverk av sikkerhetskontroller og - systemer. Hvis sikkerhetsnettverket oppdager noe unormalt, varsler pumpen om tilstander som krever umiddelbar oppmerksomhet. Hvor kan barnet feste insulinpumpen? Dette er ofte ett av de første spørsmålene foreldre og barn stiller. Pumpen kan ganske enkelt festes til et belte eller legges i en lomme. Det finnes også ulike pumpeetuier tilgjengelig. Insulinpumper og idrettsaktiviteter? Hvordan fungerer dette? Det kan også være spørsmål om bruk av pumpen i forbindelse med idrettsaktiviteter, dans og fester. Vanligvis kan pumpen være festet på samme sted uten at den forstyrrer disse aktivitetene. Pumpen kan kobles fra (i opptil 60 minutter) i forbindelse med dusjing, svømming eller intens aktivitet. Pumpen må kobles til igjen etterpå, og hvis pumpen har vært frakoblet i mer enn én time, kan det være nødvendig med dosejusteringer. Foreldrene må diskutere dette med legen for å fastsette de riktige justeringene for barnet. Vil barnet fremdeles kunne ha et normalt sosialt liv? Lek og moro med vennene er en av de beste måtene et barn kan holde seg frisk og glad på. Med MiniMed Veo kan barnets sosiale liv være like fleksibelt som det timeplanen tilsier. MiniMed Veo har slangesett og appliseringsverktøy tilpasset alle aldersgrupper (inkludert spedbarn), for å bidra til effektiv insulintilførsel og gi barn muligheten til å fortsette med livet sitt. Vi har alltid elsket å drive med utendørsaktiviteter og idrett sammen. Takket være pumpen har vi alle nådd et nytt nivå av frihet og større trygghet! Paolo, Giulias far Paolos og Giulia insulinpumpe siden

6 Er insulinpumpe det riktige for mitt barn? Mange barn med type 1 diabetes kan ha fordeler av å bruke insulinpumpe, uten engang å vite om det. Hvis de opplever noe av følgende, vil de generelt sett kunne få bedre kontroll med insulinpumpe: nålefobi problemer med å kontrollere høye og lave verdier frykt for hypoglykemi, spesielt om natten hypoglykemisk unawareness HbA1c-nivåer utenfor målområdet bekymringer for senkomplikasjoner ønske om mer fleksibilitet i hverdagen Den beste metoden for å holde barnets blodsukker innenfor målområdet er å kontrollere blodsukkeret minst fire ganger daglig og justere behandlingen etter behov. MiniMed Veo kan gjøre disse beregningene og justeringene for å bidra til bedre blodsukkerkontroll. Andre tilgjengelige funksjoner med MiniMed Veo MiniMed Veo er også tilgjengelig med følgende integrerte funksjoner: kontinuerlig glukosemåling (CGM) og CareLink - programvaren for administrasjon av diabetesbehandling. MiniMed Veo med kontinuerlig glukosemåling er den eneste insulinpumpen med en funksjon som kan bidra til å redusere effekten av hypoglykemi*. Hvis glukosenivået blir farlig lavt, kan MiniMed Veo slå av insulintilførselen i opptil 2 timer. Den kan også si fra hvis glukosenivået stiger eller faller raskt. Dette kan være en stor fordel sammenlignet med blodsukkermålinger, ettersom det integrerte MiniMed - systemet varsler deg når forhåndsinnstilte terskler overskrides, og viser gjeldende glukosetrender. For å lære mer om disse ekstrafunksjonene og hvordan de kan forbedre diabetesbehandlingen kan du besøke nettstedet vårt eller snakke med diabetesteamet. Det integrerte MiniMed - systemet Det som overrasket meg mest, var fleksibiliteten pumpen ga ham og hele familien. Og sannheten er at pumpen også har forbedret natten for oss alle. Ester, Guzmans mor Snakk med diabetesteamet ditt om insulinpumpebehandling for å finne ut om det er det riktige for deg. MiniMed Veo Det integrerte MiniMed - systemet Enlite glukosesensor CareLink - programvaren for administrasjon av diabetesbehandling 11

7 Emily and Jane insulinpumpe siden 2011 og 2012 Guido insulinpumpe siden 2012 Teresa insulinpumpe siden 2012 Sabine insulinpumpe siden 2011 FINN FLERE HISTORIER PÅ: Norge Medtronic Norge AS Vollsveien 2A 1327 Lysaker Tlf: Faks: Europe Medtronic International Trading Sarl Route du Molliau 31 Case postale CH-1131 Tolochenaz Tel: +41 (0) Fax: +41 (0) JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES JEG SKULLE ØNSKE HYPOGLYKEMI KUNNE HÅNDTERES PÅ EN ANNEN MÅTE HVA KAN JEG GJØRE FOR Å REDUSERE RISIKOEN FOR Å UTVIKLE KOMPLIKASJONER VED TYPE 1 DIABETES? HVA KAN JEG GJØRE FOR Å HA EN SUNN GRAVIDITET MED TYPE 1 DIABETES? Dette innholdet er kun beregnet for voksne. Innholdet og all informasjonen i denne brosjyren er kun til informasjon og har ikke til hensikt å erstatte profesjonelle medisinske råd, diagnoser eller behandlingsopplegg på noen måte. Vær også oppmerksom på at pasientutsagnene bygger på erfaringene til en bestemt pasient. En persons erfaringer og resultater påvirkes av mange faktorer og kan variere fra pasient til pasient. Snakk alltid med diabetesteamet om diagnose- og behandlingsinformasjon, og sørg for at du forstår denne informasjonen og følger den nøye. Medtronic påtar seg ikke ansvar for skader som direkte eller indirekte er forårsaket av eller påstås å være forårsaket av informasjonen i denne brosjyren. *Arkiverte referanser er tilgjengelige ved forespørsel. Ta kontakt med Medtronic-representanten. UC EE 2012 Medtronic International Trading Sarl. Med enerett. Ingen del av denne brosjyren skal reproduseres eller brukes i noen form eller på noen måte uten tillatelse fra Medtronic International Trading Sarl. Trykt i Europa. Veo, Bolus Wizard og MiniLink er varemerker og Medtronic CareLink er et registrert varemerke for Medtronic MiniMed, Inc.

JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES

JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES Emily and Jane insulinpumpe siden 2011 og 2012 JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES Det kan være et sjokk å få diagnosen type 1 diabetes, og det kan dukke opp mange spørsmål, for eksempel: Hvorfor

Detaljer

JEG SKULLE ØNSKE HYPOGLYKEMI KUNNE HÅNDTERES PÅ EN ANNEN MÅTE

JEG SKULLE ØNSKE HYPOGLYKEMI KUNNE HÅNDTERES PÅ EN ANNEN MÅTE Teresa insulinpumpe siden 2012 JEG SKULLE ØNSKE HYPOGLYKEMI KUNNE HÅNDTERES PÅ EN ANNEN MÅTE Hypoglykemi kan være en av de største bekymringene for mennesker med type 1 diabetes, spesielt om natten når

Detaljer

Guido I bedre kontroll med sin insulinpumpe siden 2012 HVA KAN JEG GJØRE FOR Å REDUSERE RISIKOEN FOR Å UTVIKLE KOMPLIKASJONER VED TYPE 1 DIABETES?

Guido I bedre kontroll med sin insulinpumpe siden 2012 HVA KAN JEG GJØRE FOR Å REDUSERE RISIKOEN FOR Å UTVIKLE KOMPLIKASJONER VED TYPE 1 DIABETES? Guido insulinpumpe siden 2012 HVA KAN JEG GJØRE FOR Å REDUSERE RISIKOEN FOR Å UTVIKLE KOMPLIKASJONER VED TYPE 1 DIABETES? Mange mennesker med type 1 diabetes bekymrer seg over potensielle senkomplikasjoner.

Detaljer

HVA KAN JEG GJØRE FOR Å HA EN SUNN GRAVIDITET MED TYPE 1 DIABETES?

HVA KAN JEG GJØRE FOR Å HA EN SUNN GRAVIDITET MED TYPE 1 DIABETES? Sabine insulinpumpe siden 2011 HVA KAN JEG GJØRE FOR Å HA EN SUNN GRAVIDITET MED TYPE 1 DIABETES? For kvinner med type 1 diabetes er det nødvendig med god planlegging og forberedelse i forbindelse med

Detaljer

INL NO. A4890. PROJECT medtronic. DESCRIPTION diabetes_carelink_getting_started_guide_no

INL NO. A4890. PROJECT medtronic. DESCRIPTION diabetes_carelink_getting_started_guide_no INL NO. A4890 PROJECT medtronic DESCRIPTION diabetes_carelink_getting_started_guide_no Komme i gang guide med CareLink Personal Programvare Bli fortrolig med CareLink Personal Programvare HVA ER CARELINK-PROGRAMVAREN?

Detaljer

Insulinpumper og CGM hos voksne

Insulinpumper og CGM hos voksne Insulinpumper og CGM hos voksne Toril Hovin Viem Helsesøster Endokrinologisk poliklinikk St. Olavs hospital 20/4-18 Insulinpumpe Kontinuerlig subkutan tilførsel av hurtigvirkende insulin Pumpen programmeres

Detaljer

Insulinoppstart i allmennpraksis Klinisk emnekurs i endokrinologi for allmennpraktikere Marianne Metander Endokrinolog, SIHF, Hamar

Insulinoppstart i allmennpraksis Klinisk emnekurs i endokrinologi for allmennpraktikere Marianne Metander Endokrinolog, SIHF, Hamar Insulinoppstart i allmennpraksis Klinisk emnekurs i endokrinologi for allmennpraktikere 2018 Marianne Metander Endokrinolog, SIHF, Hamar Om konsentrert insulin «vanlig» insulin inneholder 100 E/ml en

Detaljer

MiniMed Paradigm Veo System

MiniMed Paradigm Veo System MiniMed Paradigm Veo System Live More, Worry Less Første insulinpumpe som er klar for kontinuerlig glukosemåling med funksjon for automatisk stopp i insulintilførselen. www.medtronic-diabetes.no Friheten

Detaljer

Hvorfor trene? mat BALANSE TRIANGELEN OVER VISER TRE VIKTIGE FAKTORER FOR Å HA EN GOD BLODSUKKERKONTROLL.

Hvorfor trene? mat BALANSE TRIANGELEN OVER VISER TRE VIKTIGE FAKTORER FOR Å HA EN GOD BLODSUKKERKONTROLL. Hvorfor trene? Trening og fysisk aktivitet er sunt for alle. Det er fullt mulig å drive med idrett på alle nivåer med diabetes. Fysisk aktivitet sammen med andre eller alene gir sterkere, sunnere kropp

Detaljer

Fysisk aktivitet ved diabetes type 1

Fysisk aktivitet ved diabetes type 1 Fysisk aktivitet ved diabetes type 1 insulinbehandling med pumpe eller penn Spesialistlege Torun Torbjörnsdotter, Astrid Lindgrens barnesykehus Karolinska universitetssykehus i Solna og Huddinge Det er

Detaljer

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008 Blodukkermåling Mona Torsteinsen Diabetessykepleier Diabetesforum 2008 Hva er blodsukker? Betegnelse for mengde glukose i blodet Hos ikke-diabetikere ligger blodsukker mellom 3 og 7 Blodsukkerverdier Her

Detaljer

Insulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog

Insulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog Insulinpumpe og karbohydratvurdering Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog Diabetes poliklinikk Registrert i Noklusdiabetes 930 pasienter

Detaljer

Insulinpumpe til barn og ungdom LARS KROGVOLD 22. MARS 2012

Insulinpumpe til barn og ungdom LARS KROGVOLD 22. MARS 2012 Insulinpumpe til barn og ungdom LARS KROGVOLD 22. MARS 2012 Insulinpumpe, prinsipper Insulinpumpe gir en jevn strøm av insulin 24 timer i døgnet, basaldose I tillegg gis ekstra insulin til måltider, bolusdose/støtdose

Detaljer

Kontinuerlig glukosemåling hvem, hvordan, hvorfor. Problemer og nytteeffekter. Solrunn Coucheron og Mona Torsteinsen 13/10-10

Kontinuerlig glukosemåling hvem, hvordan, hvorfor. Problemer og nytteeffekter. Solrunn Coucheron og Mona Torsteinsen 13/10-10 Kontinuerlig glukosemåling hvem, hvordan, hvorfor. Problemer og nytteeffekter. Solrunn Coucheron og Mona Torsteinsen 13/10-10 Egenmåling Store variasjoner i glukosekonsentrasjonen har betydning for livskvaliteten

Detaljer

FORXIGA: Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter med diabetes type 1

FORXIGA: Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter med diabetes type 1 FORXIGA: Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter med diabetes type 1 For pasienter med diabetes mellitus type 1 og deres omsorgspersoner for å minimere risikoen for diabetisk ketoacidose (DKA) Veileder

Detaljer

Insulinpumpe behandling og CGM. Diabetes forum Diabetessykepleier Ellen Rye og Marie Fjelde Hausken

Insulinpumpe behandling og CGM. Diabetes forum Diabetessykepleier Ellen Rye og Marie Fjelde Hausken Insulinpumpe behandling og CGM Diabetes forum 20.10.16 Diabetessykepleier Ellen Rye og Marie Fjelde Hausken Diabetes poliklinikk Registrert i Noklusdiabetes 1200 pasienter med type 1 diabetes 375 pumpebrukere

Detaljer

Revidering av Blåreseptforskriftens 5

Revidering av Blåreseptforskriftens 5 Revidering av Blåreseptforskriftens 5 Diabetes/ glukosemåling ved IV Innspill fra Medtek Norge Agenda Status fra Helfo ift diabetesrapporten Behandings retningslinjer Valgmuliget/ tilgjengelighet pasientens

Detaljer

Fordeler og ulemper ved insulinpumpebehandling

Fordeler og ulemper ved insulinpumpebehandling Fordeler og ulemper ved insulinpumpebehandling Noen prak5ske eksempler Heiko Bratke, overlege barneseksjon, Haugesund Sjukehus Nasjonalt Diabetessymposium Stavanger 2014 2 Når er pumpeterapi indisert?

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

PROGRAMVARE FOR ADMINISTRASJON AV DIABETESBEHANDLING

PROGRAMVARE FOR ADMINISTRASJON AV DIABETESBEHANDLING PROGRAMVARE FOR ADMINISTRASJON AV DIABETESBEHANDLING Report Referanseveiledning Interpretation for rapporter Guide 2007 Medtronic MiniMed. Med enerett. 6025274-051 120707 Referanseveiledning for CareLink

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Erfaringer med CGM hos barn og ungdom. Anne Karin Måløy

Erfaringer med CGM hos barn og ungdom. Anne Karin Måløy Erfaringer med CGM hos barn og ungdom. Anne Karin Måløy Vår poliklinikklinikk totalt 250 pasienter 80 % på insulinpumpe 25 % bruker CGM 28 pasienter bruker Libre startet med CGM i 2004 Litt historikk 2007-

Detaljer

Ulike typer insuliner og injeksjonsteknikk. Diabetessykepleier Solrunn Coucheron

Ulike typer insuliner og injeksjonsteknikk. Diabetessykepleier Solrunn Coucheron Ulike typer insuliner og injeksjonsteknikk. Diabetessykepleier Solrunn Coucheron Diabetessykepleierens rolle Hormontesting Opplæring i veksthormonbeh. og inj. Diabetiske fotsår. Hovedoppgaven:opplæring

Detaljer

Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 5.-6.mars 2015

Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 5.-6.mars 2015 Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 5.-6.mars 2015 Diabetes i kropp og sinn Teorien om de spesifikke psykologiske prosessene ved diabetes Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos Psykosomatisk

Detaljer

Praktisk oppstart av insulin- behandling hos pasienter med type 2-diabetes. Onsdag 24 september 2014 Diabetessykepleiere Ken Mølmann

Praktisk oppstart av insulin- behandling hos pasienter med type 2-diabetes. Onsdag 24 september 2014 Diabetessykepleiere Ken Mølmann Praktisk oppstart av insulin- behandling hos pasienter med type 2-diabetes Onsdag 24 september 2014 Diabetessykepleiere Ken Mølmann Nasjonale faglige retningslinjer Reduksjon av HbA1c reduserer risiko

Detaljer

Spørreskjema til. til barn med diabetes (0-15 år)

Spørreskjema til. til barn med diabetes (0-15 år) Ref.nr. Spørreskjema til FEDRE / MØDRE til barn med diabetes (0- år) Spørreskjemaet inneholder spørsmål om deg og ditt barn med diabetes. Ta utgangspunkt i det yngste barnet med diabetes dersom du har

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

at ens barn blir diagnostisert med en kronisk sykdom er som å bli rammet av et lynnedslag

at ens barn blir diagnostisert med en kronisk sykdom er som å bli rammet av et lynnedslag at ens barn blir diagnostisert med en kronisk sykdom er som å bli rammet av et lynnedslag SJOKK FRYKT HJELPLØSHET HVERDAGEN Diabetes Type 1 (T1D) Autoimmun sykdom Bukspyttkjertel slutter å produsere insulin

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

PROGRAMVARE FOR ADMINISTRASJON AV DIABETESBEHANDLING

PROGRAMVARE FOR ADMINISTRASJON AV DIABETESBEHANDLING PROGRAMVARE FOR ADMINISTRASJON AV DIABETESBEHANDLING Report Referanseveiledning Interpretation for rapporter Guide 2009 Medtronic MiniMed. Med enerett. 6025274-052_a Referanseveiledning for CareLink Pro-rapporter

Detaljer

Karbohydrat vurdering som verktøy i insulindosering. Kari Saxegaard, klinisk ernæringsfysiolog, 22.mars 2012

Karbohydrat vurdering som verktøy i insulindosering. Kari Saxegaard, klinisk ernæringsfysiolog, 22.mars 2012 Karbohydrat vurdering som verktøy i insulindosering Kari Saxegaard, klinisk ernæringsfysiolog, 22.mars 2012 1500 pasienter med type 1 600 pumpebrukere 2 Norsk Diabetikersenter, Lilleaker Torild Lilleaas

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Stryn 2010

Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Stryn 2010 Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Stryn 2010 HÅVAMÅL er du halt, kann du ride, handlaus gjæte, er du dauv, kann du duga i strid. blind er betre enn brend å vera; daud mun ein lite duga. DIABETES

Detaljer

HÅVAMÅL. Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Bodø nov. 2009

HÅVAMÅL. Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Bodø nov. 2009 Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Bodø nov. 2009 HÅVAMÅL er du halt, kann du ride, handlaus gjæte, er du dauv, kann du duga i strid. blind er betre enn brend å vera; daud mun ein lite duga. DIABETES

Detaljer

Brukerveiledning for mysugr Boluskalkulator

Brukerveiledning for mysugr Boluskalkulator Brukerveiledning for mysugr Boluskalkulator Version: 2.1.6-2018-09-19 1 Indikasjoner for bruk 1.1 Bruksområde mysugr Boluskalkulator er ment for å støtte behandling av insulinavhengig diabetes, ved at

Detaljer

Diabetesteknologi - i går, i dag og etter EASD

Diabetesteknologi - i går, i dag og etter EASD Diabetesteknologi - i går, i dag og etter EASD Hans-Jacob Bangstad Overlege, Barneklinikken, OUS 15.10.2018 Dagens Medisin 10.10. 1 Interessekonflikter Siste 5 år: Foredragshonorar: - NordicInfucare (Dexcom)

Detaljer

Om å føle seg nedfor. Å føle seg nedfor og bekymret kan få deg trist og på gråten, og kan gjøre at du oppfører deg annerledes enn vanlig.

Om å føle seg nedfor. Å føle seg nedfor og bekymret kan få deg trist og på gråten, og kan gjøre at du oppfører deg annerledes enn vanlig. Om å føle seg nedfor Føler du deg av og til nedfor, stresset eller engstelig over ting som skjer i livet ditt? Det er ganske normalt å ha det slik til tider. Det kan skje fordi du har kranglet med en venn,

Detaljer

BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12

BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12 BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12 Hvorfor måle blodsukker? Nyttig verktøy Bestemme type behandling/vurdere effekt Trygghet for pasientene Forebygge komplikasjoner Behandlingsmål: - HbA1c

Detaljer

En God start! Regionalt diabetesforum i Helse Nord 24.10.06. Sykepleier Tord Hagen, Tromsø

En God start! Regionalt diabetesforum i Helse Nord 24.10.06. Sykepleier Tord Hagen, Tromsø En God start! Regionalt diabetesforum i Helse Nord 24.10.06 Sykepleier Tord Hagen, Tromsø Endokrinologisk seksjon, UNN 3 Overleger 3 Diabetessykepleiere poliklinikk, avdeling og kursvirksomhet Elisabeth-senteret

Detaljer

Diabetes og fysisk aktivitet. Utdanningsprogram i diabetesbehandling og- omsorg 8.sept 2006

Diabetes og fysisk aktivitet. Utdanningsprogram i diabetesbehandling og- omsorg 8.sept 2006 Diabetes og fysisk aktivitet Utdanningsprogram i diabetesbehandling og- omsorg 8.sept 2006 Fysisk aktivitet Med hovedmål : Bli komfortabel med diabetesen ift fysisk aktivitet- selv sin beste behandler

Detaljer

Livskvalitet. Psykolog & Ph.D stipendiat Eirin Winje

Livskvalitet. Psykolog & Ph.D stipendiat Eirin Winje Livskvalitet Psykolog & Ph.D stipendiat Eirin Winje Hva er livskvalitet? QOL is proposed as a multi-scale, multi-dimensional concept that contains interacting objective and subjective elements (Costanza

Detaljer

Veiledning til deg som skal begynne med. Slik kommer du godt i gang med behandlingen

Veiledning til deg som skal begynne med. Slik kommer du godt i gang med behandlingen Veiledning til deg som skal begynne med Lyxumia Slik kommer du godt i gang med behandlingen Om diabetes type 2 Introduksjon 02 Om diabetes type 2.. 03 Behandling med Lyxumia. 04 Slik bruker du pennen...

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

En ny hverdag etter nyrepankreastransplantasjon? Kari Gire Dahl Master i sykepleievitenskap

En ny hverdag etter nyrepankreastransplantasjon? Kari Gire Dahl Master i sykepleievitenskap En ny hverdag etter nyrepankreastransplantasjon? Kari Gire Dahl Master i sykepleievitenskap Bakgrunn for valg av tema Komplisert transplantasjon Om lag 30% får postoperative komplikasjoner med påfølgende

Detaljer

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss Jørgen Ask Familie Kiropraktor Velkommen Til Oss Ditt første besøk hos oss er en mulighet for oss til å lære mer om deg. Det er et tidspunktet for deg til å dele med oss hvor du er nå, hva du ønsker å

Detaljer

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Gruppesamling 4 Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Forrige samling Hvorfor er det viktig å være fysisk aktiv? Hvor viktig er det for hele kroppen å være aktiv? Har du tro på

Detaljer

Insulinbehandling av type 2 diabetes

Insulinbehandling av type 2 diabetes Insulinbehandling av type 2 diabetes Når vurderer vi oppstart av insulinbehandling? Starter vi? Starter vi for tidlig? Starter vi for sent? Sender vi pasientene fra oss når vi mener at pasienten bør ha

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

I D. N R K I D S C R E E N S P Ø R R E S K J E M A

I D. N R K I D S C R E E N S P Ø R R E S K J E M A I D. N R K I D S C R E E N S P Ø R R E S K J E M A BA R N E / U N G D O M S V E R S J O N E N Side 1 av 9 Hei, Dato: Måned År Hvordan har du det? Hvordan føler du deg? Dette er det vi ønsker at du skal

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Fremtidens insulinbehandling? Martina Moter Erichsen, klinikkoverlege Haraldsplass diakonale sykehus MTF Landsmøte i Bergen

Fremtidens insulinbehandling? Martina Moter Erichsen, klinikkoverlege Haraldsplass diakonale sykehus MTF Landsmøte i Bergen Fremtidens insulinbehandling? Martina Moter Erichsen, klinikkoverlege Haraldsplass diakonale sykehus MTF Landsmøte i Bergen 25.04.19 PLAN Om diabetes mellitus, epidemiologi inndeling hvorfor stille diagnosen

Detaljer

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS)

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) OPPLAG 1, 2016 NETTSIDE for barn og unge, og et nettbasert selvhjelpsprogram for barn som pårørende når mamma eller pappa har MS. 2 INNLEDNING

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Høyt- og lavt blodsukker Blodsukkermåling

Høyt- og lavt blodsukker Blodsukkermåling BLODSUKKER Høyt- og lavt blodsukker Blodsukkermåling HØYT BLODSUKKER = HYPERGLYKEMI Symptomer økt vannlatingshyppighet og mye urin tørste og tørre slimhinner vekttap uklart syn rask og kraftig pusting

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

STØTTE. Når spising er et problem for ditt barn

STØTTE. Når spising er et problem for ditt barn STØTTE Når spising er et problem for ditt barn For alle foreldre er det naturlig å ville ta vare på barnet sitt og gi det mat... Fra fødselen av vil det spesielle forholdet mellom foreldre og barn i stor

Detaljer

Figur 1 Kvalitetsindikatorer for god diabetesbehandling. Barnediabetesregisteret 2016

Figur 1 Kvalitetsindikatorer for god diabetesbehandling. Barnediabetesregisteret 2016 Figur 1 Kvalitetsindikatorer for god diabetesbehandling Barnediabetesregisteret 2016 Figur 2A viser andelen av barn og ungdom med diabetes ved norske barneavdelinger som har gjennomført årskontroll i 2014,

Detaljer

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet

Detaljer

Insulinpenner Insulinpumpe Injeksjonsteknikk

Insulinpenner Insulinpumpe Injeksjonsteknikk PRAKTISK INSULINBEHANDLING Insulinpenner Insulinpumpe Injeksjonsteknikk INSULINTYPER Type insulin Hurtigvirkende insulinanalog Middels langtidsvirkende insulin (NPH) Blanding av hurtigvirkende insulinanalog

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

Hvordan kan lege og pasient spille på samme lag?

Hvordan kan lege og pasient spille på samme lag? Hvordan kan lege og pasient spille på samme lag? Ane Wilhelmsen-Langeland Psykolog, ph.d.-student Universitetet i Bergen Institutt for Psykologisk Rådgivning AS Jens på 29 år forteller at det eneste han

Detaljer

FAKTA OM FASTE UNDER RAMADAN INFORMASJON TIL PASIENTER MED TYPE 2 DIABETES

FAKTA OM FASTE UNDER RAMADAN INFORMASJON TIL PASIENTER MED TYPE 2 DIABETES FAKTA OM FASTE UNDER RAMADAN INFORMASJON TIL PASIENTER MED TYPE 2 DIABETES INTRODUKSJON Helsepersonell anbefaler de fleste pasienter med diabetes å ikke faste, men denne avgjørelsen er personlig og du

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Sykdom og insulinbruk Aktivitet trening Reiser Tobakk og alkohol

Sykdom og insulinbruk Aktivitet trening Reiser Tobakk og alkohol HÅNDTERING AV ULIKE ASPEKTER VED DIABETES Sykdom og insulinbruk Aktivitet trening Reiser Tobakk og alkohol SYKDOM OG INSULIN Feber og forkjølelse økt insulinbehov (som oftest 25-50%) Men redusert appetitt

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Psykologiske utfordringer ved (å ha) diabetes. Ane Wilhelmsen-Langeland Psykolog, PhD Institutt for psykologisk rådgivning og Bergen Søvnsenter

Psykologiske utfordringer ved (å ha) diabetes. Ane Wilhelmsen-Langeland Psykolog, PhD Institutt for psykologisk rådgivning og Bergen Søvnsenter Psykologiske utfordringer ved (å ha) diabetes Ane Wilhelmsen-Langeland Psykolog, PhD Institutt for psykologisk rådgivning og Bergen Søvnsenter Hvorfor viktig? Jens på 29 år forteller at det eneste han

Detaljer

NYTTIG INFORMASJON OM. Svangerskapsdiabetes

NYTTIG INFORMASJON OM. Svangerskapsdiabetes NYTTIG INFORMASJON OM Svangerskapsdiabetes Hva er svangerskapsdiabetes? Når du er gravid har du behov for mer insulin. Svangerskapsdiabetes oppstår hvis kroppen ikke klarer å produsere nok insulin og blodsukkeret

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Årskontroll. Andre sykdommer som kan oppstå fordi du har diabetes. Hva vi ser på ved årskontrollene og hvorfor det er viktig for deg

Årskontroll. Andre sykdommer som kan oppstå fordi du har diabetes. Hva vi ser på ved årskontrollene og hvorfor det er viktig for deg Hva vi ser på ved årskontrollene og hvorfor det er viktig for deg Årskontroll En gang per år gjør vi noen ekstra undersøkelser på sykehuset for å finne tegn til mulige andre sykdommer eller komplikasjoner

Detaljer

Bruksanvisning for Diabetesdagboka

Bruksanvisning for Diabetesdagboka Bruksanvisning for Diabetesdagboka Introduksjon Diabetesdagboka er et selvhjelpsverktøy for deg som har diabetes, utviklet av Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST). Diabetesdagboka gir

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Karianne (44) fikk nye organer - ble kvitt type 1-diabetes

Karianne (44) fikk nye organer - ble kvitt type 1-diabetes MENY RAMMET: Karianne Viken fikk type 1-diabetes som femåring. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer Karianne (44) fikk nye organer - ble kvitt type 1-diabetes Det var aller siste utvei men

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Ålevemed diabetes et familieperspektiv. Etterutdanningskurs for barnesykepleiere. 2013 Anne Karin Måløy

Ålevemed diabetes et familieperspektiv. Etterutdanningskurs for barnesykepleiere. 2013 Anne Karin Måløy Ålevemed diabetes et familieperspektiv Etterutdanningskurs for barnesykepleiere. 2013 Anne Karin Måløy Insulinmangel sykdom Diabetesforekomst i Norge Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder forekomst

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Insulinoppstart. Eva Ergen Haksten, diabetessykepleier, Medpol, Diakonhjemmet Sykehus

Insulinoppstart. Eva Ergen Haksten, diabetessykepleier, Medpol, Diakonhjemmet Sykehus Insulinoppstart Insulinbehandling= en balansegang Til drøfting med pasienten Hvorfor pasienten trenger insulin. Insulinets oppgaver i kroppen. Finnes alternativ? Hva kan forventes av fordeler og ulemper?

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

HENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi

HENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi DEN GODE VILJEN Skrevet av Ingmar Bergman. Regi: Bille August. FORHISTORIE: Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket seg i overklassekvinnen

Detaljer

Finn ut mer på www.rubinmedical.no eller www.animaseurope.eu

Finn ut mer på www.rubinmedical.no eller www.animaseurope.eu U MP E S UP REFERANSER: 1. Weissberg-Benchell J, Antisdel-Lomaglio J, Seshadri R. Insulin pump therapy: a metaanalysis. Diabetes Care. 2003;26(4):1079-1087. 2. Rudolph JW, Hirsch IB. Assessment of therapy

Detaljer

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Tipsene som stanser sutringa

Tipsene som stanser sutringa Page 1 of 12 Publisert søndag 07.10.2012 kl. 12:00 SLITSOMT: Sutrete barn er slitsomt for hele familien. Her får du gode råd av fagpersoner. FOTO: Colourbox.com Tipsene som stanser sutringa Slitsomt for

Detaljer

Spiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus

Spiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Spiseforstyrrelser ved diabetes Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Min bakgrunn ungdom unge voksne utarbeidelse av veileder for helsepersonell Bodø 2006 2 Bodø 2006

Detaljer

Trisomi 13 og 18! for Større Barn!

Trisomi 13 og 18! for Større Barn! 13 18 Trisomi 13 og 18 for Større Barn For foreldre Side 2 Kromosomer Side 3 Trisomi 13 og 18 Side 4 Før babyen er født Side 5 En baby med trisomi Side 6 Hjemme med babyen Side 7 Et barn med trisomi Side

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS Praktisk blodsukkermåling Hvorfor måle blodsukker? Nødvendig for alle som har diabetes Når det er vanskelig å nå behandlingsmålene

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer