Bedre diabetesomsorg med Barnediabetesregisteret

Transkript

1 Bedre diabetesomsorg med Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Helsedirektoratet Torild Skrivarhaug, overlege, dr.med Leder, Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Barneklinikken, Oslo universitetssykehus Norwegian Childhood Diabetes Registry (NCDR)

2 Barnediabetesregisteret (BDR) har bidradd til: Økt kunnskap om diabetes hos barn og ungdom, både nasjonalt og internasjonalt Økt kvalitet på diabetesomsorgen for barn i Norge Økt forskning på barnediabetes

3 BDR er forankret i klinikken Det er barneleger som behandler barn og ungdom med diabetes som har etablerte registeret Det er barneleger og diabetessykepleiere som samler inn pasientdata til BDR Det er de samme barnelegene og sykepleierne som bruker dataene til kvalitetsforbedrende arbeid

4 Barnediabetesregisterets (BDR) historikk BDR har samarbeidet med alle Norges barneavdelinger fra BDR har nasjonale incidensdata - fra 1972 (samlet inn retrospektivt) - fra 1989 (fortløpende), inkludert kliniske data ved diagnose - fra 2002 blodprøver ved diagnose (biobank) BDR har årlige nasjonale data på behandlingskvalitet - fra 2001 kliniske data, komplikasjonsscreening, biobank - fra 2008 deltar alle landets barneavdelinger

5 Barnediabetesregisteret består av 2 deler 1) En del som registrerer alle barn og ungdom med Nyoppdaget diabetes. Personalia, kliniske data, blodprøver. 2) En del som registrerer kvaliteten på diabetesbehandlingen ved hjelp av internasjonalt definerte diabetes kvalitetsvariabler. Hver pasient undersøkes en gang i året (Årskontroll). Kliniske data, spørreskjema, urin og blodprøver.

6 Barnediabetesregisteret Pasientgruppen Alle barn med diabetes ved norske barneavdelinger, alder 0-18 år. Aldersgruppen på barn som behandles ved norske barneavdelinger varierer etter fylte 15 år. Mange steder følges de til fylte 18 år. Deltagere: Hvem er inkludert? Hva gjør vi? Resultat? Alle barn og ungdom med diabetes. Alder 0-18 år. Alle typer diabetes. Standardisert registrering / us og biobank - ved diagnose - årskontroll Benchmarking HbA1c Andel screenet Akutte kompl. Sen kompl.

7 BARNEDIABETESREGISTERET har som mål Overvåke forekomst av diabetes hos barn og ungdom i Norge Bedre diagnostikk og klassifisering av sykdommen for å lære mer om sykdomsforløpet

8 BARNEDIABETESREGISTERET har som mål Bedre kvaliteten av diabetesbehandlingen Overvåke forekomst av akutte og kroniske komplikasjoner Fremme forskning knyttet til diabetes

9 BARNEDIABETESREGISTERET har som mål Videreutvikle og drive et nettverk for kvalitetsutvikling mellom behandlende sykehusavdelinger for å sikre et likeverdig behandlingstilbud i hele landet

10

11

12 Dette må vi unngå!

13 Dekningsgrad ved diagnose Kun validert for type 1 diabetes Sist validert for ved kobling mot Reseptregisteret Total kompletthet var 91 % (1) 1) Skrivarhaug T et al., Diabetologia 2013 in press

14 Dekningsgrad ved Årskontroll 2012 Institusjonsnivå 100% Individnivå 95% Dette er basert på skriftlig og signert informasjon fra barneavdelingene. Avdelingene har rapportert: 1) Antall pasienter med diabetes som de behandler 2) Antall pasienter som har tatt årskontroll 3) Antall pasienter som ikke har tatt årskontroll

15 Barnediabetesregisteret Deltagelse ved Årskontroll 2012: 95 % (range ) 7 avd. 100%

16 Økt kunnskap om diabetes hos barn og ungdom, både nasjonalt og internasjonalt

17 DIABETES HOS BARN OG UNGDOM Type 1 diabetes Type 2 diabetes Monogene former for diabetes (MODY, Kir 6.2) Sekundær diabetes Barnediabetes i Norge

18 DIABETES HOS BARN OG UNGDOM Type 1 diabetes > 95 % Type 2 diabetes Monogene former for diabetes (MODY, Kir 6.2) Sekundær diabetes Barnediabetes i Norge

19 Type 1 diabetes Type 1 diabetes er en av de vanligste kroniske sykdommer man kan få som barn i Norge. Det er en sykdom som varer livet ut Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder forekomsten av type 1 diabetes hos barn og unge <15 år : insidens 33/ person-år i 2012 Barnediabetes i Norge

20

21 Insidens av Type 1 diabetes hos barn i alderen 0-14 år i Norge, Skrivarhaug T et al. Diabetologia 2013 in press

22 Økt kvalitet på diabetesomsorgen for barn i Norge

23 Diabetes senkomplikasjoner ses sjeldent i barne- og ungdomsalder Barnediabetologene kan derfor ikke vurdere behandlingsresultater etter forekomst av nefropati, retinopati, amputasjoner og CVD etc. Kvaliteten på diabetesomsorgen hos barn må derfor vurderes etter andre mål

24 Barnediabetesregisteret Beskriver diabetesomsorgen hos barn og ungdom i Norge basert på forskjellige kvalitetsindikatorer - HbA1c - Akutte komplikasjoner (alvorlig hypoglykemi og DKA) - Hvor mange screenes etter nasjonale og internasjonale retningslinjer? Benchmarker resultatene fra de forskjellig barneavdelingene Nye behandlings strategier: (KH-vurdering, MI, BT, Focus on psychosocial support and interventions)

25 Graden av kompletthet av noen utvalgte kvalitetsvariabler hos de 2528 pasientene med type 1 diabetes som gjennomførte Årskontroll i 2012 Andel komplette data (%) HbA1c DKA Insulinsjokk 97,5 99,1 99,1 Urin undersøkelse LDL BT TSH/cøliaki 87,7 91,3 96,8 97, Andel (%)

26 HbA1c - HbA1c er den viktigste kvalitetsvariabelen - HbA1c reflekterer blodsukkernivå siste 4-12 uker - HbA1c vurderes å være det beste målet på blodsukkerkontroll - HbA1c er den eneste variabelen som kan relateres til senere utvikling av mikrovaskulære- (øyeskade, nyreskade, nerveskade) og makrovaskulære komplikasjoner (hjertesykdom, slag, amputasjoner).

27 HbA1c Selve diabetesbehandlingen er krevende De fleste barn og ungdommer oppnår ikke internasjonale behandlingsmål når det gjelder langtidsblodsukker (HbA1c < 7,5 %) En viktig årsak til dette er frykten for alvorlig lavt blodsukker. Dette gjelder både pasientene og deres foreldre

28 Internasjonalt og nasjonalt er det laget retningslinjer for hva langtidsblodsukker (HbA1c) hos barn og ungdom bør være. Dette målet er satt for i størst mulig grad å forebygge utviklingen av senkomplikasjoner. HbA1c Internasjonale guidelines, barn og ungdom ISPAD Alder 0 17 år >= 18 år anbefalt HbA1c < 7,5 % < 7,0 % 2012 International Society for Pediatric and Adolescent Diabetes (ISPAD)

29 Sykehus 2012: Nasjonal gjennomsnittlig HbA1c var 8,6%. Figuren viser gjennomsnittlig HbA1c ved hver barneavdeling. Gjennomsnitts HbA1c pr avdeling Telemark Kristiansund Elverum Ålesund Fredrikstad Trondheim Harstad Akershus Tromsø Stavanger Oslo Haugesund Namsos Bergen Drammen Bodø Tønsberg Levanger Hammerfest Arendal Kristiansand Gjøvik Førde Lillehammer Behandlingsmål HbA1c < 7,5%. 5 5,5 6 6,5 7 7,5 8 8,5 9 9,5 HbA1c (%) HbA1c er: 1) Analysert sentralt 2) Justert for kjønn, alder, diabetesvarighet.

30 Andel pasienter fordelt etter HbA1c Sentralt analysert Aker Behandlingsmål HbA1c < 7,5% År HbA1c < 7,5 < 8,0 > 9,0 >10,0 % % % % Barnediabetesregisteret

31 Årskontroll HbA1c målt ved hver barneavdeling. Behandlingsmål er HbA1c < 7,5%. Kun 18% av barna ved norske barneavdelinger oppnår dette i Ålesund Tønsberg Tromsø Telemark Stavanger Trondheim Ringerike Oslo NDS Namsos Molde Lillehammer Levanger Kristiansand Kristansund Bergen Haugesund Harstad Hammerfest Gjøvik Førde Fredrikstad Elverum Drammen Bodø Arendal Akershus 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % HbA1c < 7.5% HbA1c >= 7.5% og HbA1c <= 9.0% HbA1c > 9.0% HbA1c missing HbA1c er justert for kjønn, alder, og diabetesvarighet.

32 INNLAGT FOR KETOACIDOSE År % Andelen pumpebrukere har økt fra 9 til 64 % fra 2001 til 2012 uten økning i alvorlig DKA

33 Insulinsjokk med bevisstløshet og / eller kramper År % Barnediabetesregisteret

34 Sykehus Andel pasienter som har vært innlagt for diabetes ketoacidose (DKA) eller har hatt insulinsjokk (lavt blodsukker og bevisstløshet med eller uten kramper) ved norske barneavdelinger (A) Andel (%) pasienter med DKA eller insulinsjokk Ålesund Tønsberg Tromsø Telemark Stavanger Trondheim Oslo Namsos Lillehammer Levanger Kristiansand Kristansund Bergen Haugesund Harstad Hammerfest Gjøvik Førde Fredrikstad Elverum Drammen Bodø Arendal Akershus Andel (%) DKA Insulinsjokk

35 Sykehus Andel pasienter som bruker insulinpumpe på hver barneavdeling i 2012 Andel (%) pasienter på insulinpumpe Telemark Drammen Kristiansand Lillehammer Harstad Namsos Levanger Tromsø Bodø Oslo Gjøvik Ålesund Haugesund Trondheim Arendal Fredrikstad Hammerfest Bergen Førde Tønsberg Stavanger Kristiansund Akershus Elverum Andel (%)

36 Stor takk til! Prof. Geir Joner Prof. Knut Dahl-Jørgensen Prof. Pål R. Njølstad Prof. Kristian F. Hanssen Alle pasienter som deltar! Alle barneleger og diabetessykepleiere som samler data! Norsk Studiegruppe for Barnediabetes Barnediabetesregisteret Hormonlaboratoriet, Oslo universitetssykehus, Aker Oslo diabetesforskningssenter Senter for diabetesgenetikk, Haukeland Universitetssykehus

37 Takk for oppmerksomheten!

38

39

40

41 Global increase of childhood-onset type 1 diabetes - In most regions of the world it has been an increasing trend in the incidence of childhood-onset type 1 diabetes (1,2) - IDF: an average annual increase in incidence of 3 % (3) - EURODIAB: 1 5 % 1) Soltesz G, EURODIAB Study Group, Pediatric Diabetes 8, ) EURODIAB, Lancet ) IDF, Diabetes Atlas, 2006

42 Type 1 diabetes (T1D) diagnostisert i barnealder: Det er en økende insidens i de fleste regioner i verden (1,2). Norge: Økende insidens av Type 1 diabetes diagnostisert i barnealder 1973: 19 / personår (3) : 28 / personår (4) 2009: 36 / personår (5) 2012: 33 / personår (5) (1) Soltesz G, EURODIAB Study Group, Pediatric Diabetes 8, 2007 (2) EURODIAB, Lancet 2009 (3) Joner G et al. Diabetologia 32, 1989 (4) Joner G et al. Diabetologia 48, 2005 (5) Skrivarhaug et al., Diabetologia 2013, in press

43 Antall Antall barn < 15 år med nyoppdaget Type 1 diabetes i Norge Antall nyoppdaget type 1 diabetes, alder < 15 år, antall År Barnediabetesregisteret 2011

44 Insidens Insidens av Type 1 diabetes hos barn i alderen 0-14 år i Norge, Insidens Insidens År Barnediabetesregisteret 2011

45 Insidens Insidens av Type 1 diabetes hos barn i alderen 0-14 år i Norge Gutter Jenter Barnediabetesregisteret 2011

46 FOREKOMST AV DIABETES HOS BARN OG UNGE I NORGE IR = insidensrater IR 0-14 år 2011: 33/ /år = ca. 330 nye pr. år % av nye pasienter er < 5 år - Type 2 diabetes og monogene former < 5 % av alle nye

47 Får barn og ungdom senkomplikasjoner? Norge, T1D i , alder < 15 år ved diagnose Senkomplikasjoner etter mean 11 års (6-17 års) diabetes varighet, mean alder 20 år (8-30): 33 % non-proliferativ retinopati, 3 yngre enn 13 år, den yngste 9 år 1 % (n=3) proliferativ retinopati, den yngste 17 år 13 % hadde mikroalbuminuri, den yngste 11 år 0,3 % (n=1) hadde proteinuri, diabetesvarighet 7 år, alder 19 år Joner G et al., Diabetologia (1992) 35

48 Før introduksjon av insulin i 1922 var type 1 diabetes en dødelig sykdom 15. desember februar 1923

49 RELATIV DØD Standardisert mortalitetsratio (SMR) SMR=4,0 (95% CI: 3,2-4,8) SMR var 3,9 (3,1-4,9) hos kvinnene SMR var 4,0 (2,7-5,6) hos mennene Skrivarhaug T et al. Diabetologia (2006) 49:298

50 RELATIV DØD Standardisert mortalitetsratio (SMR) SMR=4,0 (95% CI: 3,2-4,8) SMR var 3,9 (3,1-4,9) hos kvinnene SMR var 4,0 (2,7-5,6) hos mennene Skrivarhaug T et al. Diabetologia (2006) 49:298

51 MORTALITET Type 1 diabetikere har fortsatt en betydelig høyere dødelighet enn bakgrunnsbefolkningen Voldelig død var ansvarlig for flest dødsfall i total kohorten (3% suicid, 13/103) Før 30 års alder var akutte diabetes komplikasjoner ansvarlig for de fleste dødsfallene Fra 30 års alder var kardiovaskulær død den vanligste årsak til død Skrivarhaug T et al. Diabetologia (2006) 49:298

52 Økt kvalitet på diabetesomsorgen for barn i Norge

53 Sykehus Andel pasienter som bruker insulinpumpe på hver barneavdeling i 2012 Andel (%) pasienter på insulinpumpe Telemark Drammen Kristiansand Lillehammer Harstad Namsos Levanger Tromsø Bodø Oslo Gjøvik Ålesund Haugesund Trondheim Arendal Fredrikstad Hammerfest Bergen Førde Tønsberg Stavanger Kristiansund Akershus Elverum Andel (%)

54 Sett inn nye data her.

55 Barnediabetesregisteret Registeret er samtykkebasert Registeret har egne vedtekter Registeret drives av en leder med et sekretariat (Totalt 245% stilling, fordelt på 4 personer) Registeret har en styringsgruppe (8 medlemmer)

56 Internasjonale guidelines, barn og ungdom ISPAD International Society for Pediatric and Adolescent Diabetes ADA American Diabetes association

57 Barnediabetesregisteret Deltagere: Hvem er inkludert? Hva gjør vi? Resultat Alle barn og ungdom med diabetes Standardisert registrering / us og biobank - ved diagnose - årskontroll Benchmarking?

58 Hvilke data samles inn? - ved diagnose - ved årskontroll

59 Ved diagnose Vi ønsker å registrere alle med diabetes i aldersgruppen 0-18 år. Vi arbeider for at alle ved diagnosetidspunktet - bli spurt om å delta i Barnediabetesregisteret - signere samtykke - ta blodprøver - kliniske data - familiedata

60 Barnediabetesregisteret - et resultat register - et pedagogisk verktøy for hver barneavdeling Et pedagogisk verktøy Standardisert registrering - ved diagnose - årskontroll

61 Diabetes senkomplikasjoner ses sjeldent i barne- og ungdomsalder Barnediabetologene kan derfor ikke vurdere behandlingsresultater etter forekomst av nefropati, retinopati, amputasjoner og CVD etc. Kvaliteten på diabetesomsorgen hos barn må derfor vurderes etter andre mål

62 Barnediabetesregisteret Beskriver diabetesomsorgen hos barn og ungdom i Norge basert på forskjellige kvalitetsindikatorer - HbA1c - Akutte komplikasjoner (alvorlig hypoglykemi og DKA) - Hvor mange screenes etter nasjonale og internasjonale retningslinjer? Benchmarker resultatene fra de forskjellig barneavdelingene Nye behandlings strategier: (KH-vurdering, MI, AHT, Focus on psychosocial support and interventions)

63 Organization and flow in the Norwegian Childhood Diabetes Register Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Reporting Samtykke Newly onset Er Informed consent Registration form -Personal, family and clinical data Pediatric departments (all 27 in Norway) Yearly check-up Biological samples National register Database ~8500 cases Hormone lab, OUS Autoantibodies, c-peptide Clinical chemistry OUS Standard HbA1c Medical Genetics, OUS HLA, Non-HLA genes Biobanking OUS Diabetes genetics, HUS

64 Antall Antall barn og ungdom med nyoppdaget diabetes, alle typer i 2011, n=329 (inkludert 3 anonyme) pr Antall nyoppdagede a b c d e f g h j k l m n o p q r s t u v w Sykehus Barnediabetesregisteret 2011

65 T1D: 19% (55/285) hadde DKA ved diagnose i 2011 Antall nyoppdaget T1D n=316, manglende data n=31, DKA n= 55. Alder Antall (n) Andel med DKA % (n) Mangler % (n) 0 4 år (12) 13 (8) 5 9 år (20) 9 (10) år (21) 6 (7) > 15 år 29 7 (2) 21 (6) Definisjon av DKA (ISPAD 2009) - Høyt blodsukker (> 11 mmol/l) - Venøs ph < 7,3 eller bikarbonat < 15 mmol/l - Ketoner i blod og / eller urin

66 ÅRSKONTROLLER i Barnediabetesregisteret

67 Årskontroll - deltagelse År Antall avdelinger Antall deltagere Deltagelse % *? * Foreløpige tall BDR 2012

68 Antall Økende antall pasienter deltar med årskontroller Antall pasienter med type I diabetes ved årskontroll Barnediabetesregisteret 2011

69 100 Deltagelse ved årskontroll % (range ) 100% n= % q j y n p r æ v c g u d z f k m s l w a b e h i o t x Barnediabetesregisteret 2011

70 Diabetestyper 2011, n=2567 Diabetes type Antall n Kjønn Alder (år) * Varighet (år) * Debut alder (år) * BMI * HbA1c (%) * T1D % T2D 12 0,5 % MODY 28 1,1 % 53 % gutter 29 % gutter 43 % gutter 13,0 5,3 7,7 20,4 8,3 15,8 3,2 12,6 30,7 7,1 13,6 6,3 7,4 22,2 6,6 Annen type 8 0,3 % 43 % gutter 9,9 7,4 2,6 16,6 6,9 Annen type: 4 Kir6.2, 1 medfødt insulinom, 1 sekundær pancreassvikt etter HUS, 2 uklar type * mean BDR 2011

71 HbA1c Vi har mottatt HbA1c-verdier analysert ved Aker universitetssykehus 2011 på 2441 / 2520 pasienter, 97%. Dvs. 79 pasienter deltar ikke i de analysene hvor HbA1c inngår BDR 2011

72 Årskontroll: HbA1c hos pasienter med type 1 diabetes År n HbA1c % , , , , , , , , , , ,3 Barnediabetesregisteret 2012

73 HbA1c (%) HbA1c fordelt på kjønn i perioden ,8 8,6 8,4 8,2 8 Gutt Jente gj.snitt 7,8 7, År Det er brukt korrigert HbA1c i 2011 Barnediabetesregisteret 2011

74 HbA1c målt på Aker universitetssykehus gjennomsnitts HbA1c = 8,3% (7,6-8,7) Det er justert for alder, kjønn og diabetesvarighet. HbA1c 8,7% 10,0 7,6% 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ Barnediabetesregisteret 2011

75 Gjennomsnittlig HbA1c (%) målt på Aker 2011, inndelt i aldersgrupper. n=2441 Alder (år) N % tatt HbA1c (99%) (97%) (97%) > (96%) Totalt 2441 (97%) Mean HbA1c (%) SD Min Max 7,5 0,8 5,8 9,5 7,7 0,8 5,4 10,8 8,3 1,2 5,4 13,9 8,7 1,5 5,2 13,9 8,3 1,3 5,2 13,9 Barnediabetesregisteret 2011

76 Andel pasienter som oppnår behandlingsmål. Korrigert HbA1c i HbA1c < 7,5 % (%) Barnediabetesregisteret 2011

77 Andel pasienter fordelt på alder etter HbA1c < 7,5 % Alder Andel pasienter med HbA1c < 7,5 % < 5 år 47 % (48 / 102) 5 9 år 42 % (180 /427) år 25 % (262 / 1051) > 15 år 18 % (157 / 861) Alle 27 % (647 / 2441) Barnediabetesregisteret 2011

78 INSULIN FORSKJELLIGE BEHANDLINGSFORMER Behandlingstype (%) Hurtigvirkende + middelslangvirkende Superhurtigvirkende + middelslangvirkende 0,1 5,6 0,4 7,5 0,6 26,2 Hurtigvirkende + langsomtvirkende analog Superhurtigvirkende analog + langsomtvirkende analog Ferdige blandinger 59,3 0,3 Insulinpumpe Antidiabetestabletter + insulin Annen insulinbehandling Barnediabetesregisteret 2011

79 INSULIN FORSKJELLIGE BEHANDLINGSFORMER 2001 % 2002 % 2003 % 2004 % 2005 % 2006 % 2007 % 2008 % 2009 % 2010 % 2011 Hurtig + middels ,6 0,4 Superhur. +middels Superhurt + langsom analog Ferdige blanding ,5 0,3 Insulin pumpe Barnediabetesregisteret 2011

80 Antall og andel pasienter som bruker insulinpumpe i forhold inndelt i alder Alder Antall pasienter % < 5 år ,0 9,9 år ,0 14,9 år > 15 år Totalt Barnediabetesregisteret 2011

81 INNLAGT FOR KETOACIDOSE År % Andelen pumpebrukere har økt fra 9 til 59 % fra 2001 til 2011 uten økning i alvorlig ketoacidose Barnediabetesregisteret 2011

82 Insulinsjokk med bevisstløshet og / eller kramper År % Barnediabetesregisteret 2011

83 Insulinsjokk i relasjon til alder og HbA1c, 2011 Alder år Insulinsjokk, bevisstløs med eller uten kramper HbA1c < 7,5 HbA1c >=8,0 HbA1c >=9, % 3/48 16 % 5/31 67 % 2/ % 10/177 6 % 9/145 7 % 2/ % 13/261 6 % 34/584 6 % 13/218 >=15 5 % 8/157 7 % 39/593 8 % 24/311 Totalt 5 % 34/647 6 % 87/ % 41/559 Barnediabetesregisteret 2011

84 Lipider, andel pasienter over spesifisert grense Ikke fastende Total kolesterol > 5 mmol/l HDL-kolesterol < 1 mmol/l LDL-kolesterol > 2,6 mmol/l Triglycerider > 2,5 mmol/l 25 % 571 / % 86 / % 861 / % 80 / 2265 Barnediabetesregisteret 2011

85 NEFROPATI Diabetes varighet > 5 år og alder 9 år. Diabetesvarighet >2 år og alder >11 år eller Tanner > 2 År Undersøkt iht. guidelines % % % % % % % % % % Barnediabetesregisteret 2011

86 URIN, 2011 Totalt antall med urinprøver 86% 2165 / 2520 Antall med microalbuminuri ACR > 2,5 mg /mmol eller AER > µg/min Antall med persisterende microalbuminuri Andel med proteinuri ACR > 25 mg/mmol eller AER > 200 /min 9% 183 / ,6% 12 / ,0% 24/ 2165 Barnediabetesregisteret 2011

87 RETINOPATI Diabetes varighet >5 år og alder >9 år, Diabetesvarighet > 2 år og alder > 11 år eller Tanner > 2 År Undersøkt iht. guidelines % % % % % % % % % % Barnediabetesregisteret 2011

88 RETINOPATI, 2011 Andel pasienter som har: N - gjennomført øyeus. siste året 1010 / 2475 ( 41 %) - har retinopati 7 / 2333 (0,3%) - gjennomført laserbehandling det siste året 0 (0%) Barnediabetesregisteret 2011

89 Andel pasienter > 15 år som røyker % % % % % % % % % % % Barnediabetesregisteret 2011

90 86% Insulinpumpe 2011 gjennomsnittlig 59 % (21-86) Andel % % a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ Barnediabetesregisteret 2011

91 Forskning Barn og unge med diabetes - hvordan har de det? Doktorgradsprosjekt Dag Helge Frøisland / Knut Dahl-Jørgensen RASP studien Doktorgradsprosjekt Line Wisting, RASP, OUS Childhood diabetes and ethnicithy in Norway Masteroppgave Daniel Kweku Dzidzonu Institute of Health Management and Health Economics Betydningen av Zn-antistoffer ved diagnostisering av T1D Per Thorsby, Hormonlab. OUS Classification of childhood diabetes in the Norwegian childhood diabetes registry Geir Joner Insulinpumpebehandling hos barn og ungdom med diabetes Vibeke Gagnum, Barneklinikken, OUS

92 Forskning Ernæring i svangerskap og infeksjonstendens i tidlig barnealder som risiko- faktorer for utvikling av T1D i barnealder Doktorgradsprosjekt Ingvild Menes Sørensen /Geir Joner/ Lars C Stene Mortality in childhood-onset type 1 diabetes Torild Skrivarhaug Dobbeldiagnosen type 1 diabetes og cøliaki Studentoppgave UiO Marie Tonga / Knut Dahl-Jørgensen

93 The Nordic Childhood Diabetes Registry Study Group NordicDiabKids Childhood diabetes in Nordic countries: comparison of treatment quality. Lena Hanberger Diabetes and ethnicity in Nordic countries. Jannet Svendson. Geographical mapping of type 1 diabetes in children in the Nordic countries. Ulf Samelsson Diabetic ketoacidosis at the onset of type 1 diabetes in children in the Nordic countries Torild Skrivarhaug EURODIAB

94 Stor takk til! Prof. Geir Joner Prof. Knut Dahl-Jørgensen Prof. Pål R. Njølstad Prof. Kristian F. Hanssen Alle pasienter som deltar! Alle barneleger og diabetessykepleiere som samler data! Norsk Studiegruppe for Barnediabetes Barnediabetesregisteret Hormonlaboratoriet, Oslo universitetssykehus, Aker Oslo diabetesforskningssenter Senter for diabetesgenetikk, Haukeland Universitetssykehus

95 Takk for oppmerksomheten!