NASJONALT MEDISINSK KVALITETSREGISTER FOR BARNE- OG UNGDOMSDIABETES BARNEDIABETESREGISTERET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NASJONALT MEDISINSK KVALITETSREGISTER FOR BARNE- OG UNGDOMSDIABETES BARNEDIABETESREGISTERET"

Transkript

1 NASJONALT MEDISINSK KVALITETSREGISTER FOR BARNE- OG UNGDOMSDIABETES BARNEDIABETESREGISTERET Årsrapport 2008 Årsrapport

2 1

3 Barnediabetesregisteret er et Nasjonalt Medisinsk Kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes. Barnediabetesregisteret er opprettet av Sosial- og helsedirektoratet, og er økonomisk finansiert av Helse Sør-Øst. Den daglige driften av Barnediabetesregisteret er lagt til Barneklinikken, Ullevål universitetssykehus. Barnediabetesregisteret er en sammenslåing av 2 tidligere registre; Norsk Diabetesregister og Barnediabetes og kvalitet. Barnediabetesregisteret har utgangspunkt i Norsk Studiegruppe for barnediabetes, et nettverk av barneleger og diabetessykepleiere som arbeider med diabetes. Barnediabetesregisteret samarbeider med alle landets barneavdelinger; leger og diabetessykepleiere som arbeider med diabetes hos barn og ungdom. Barnediabetesregisteret er også en kilde til forskning. Nyoppdaget diabetes: Alle de 24 barneavdelingene i Norge som behandler pasienter med nyoppdaget diabetes deltok i 2008 i registrering av nyoppdaget diabetes, tabell1, s. 8. Oppfølging og behandling av diabetes: Alle de 26 barneavdelingene i Norge som behandler barn med diabetes, deltok med årskontrollundersøkelser. Til sammen ble det i 2008 tatt årskontroll av 2059 pasienter. Dette utgjør totalt 89 % deltagelse. Deltagelsen varierer fra 8 % (en avdeling) til 100 % (syv avdelinger), se fig.7, s.14. 2

4 Barnediabetesregisterets formål De nordiske landene har verdens høyeste forekomst av type 1 diabetes. Ettersom komplikasjonene ved diabetes kan være svært alvorlig, er det viktig å bedre diagnostikk, behandling og forskning. Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes er etablert for å: - overvåke forekomsten av diabetes hos barn og ungdom - arbeide for å bedre diagnostikk og klassifisering av sykdommen, for å lære mer om sykdomsforløpet og bedre behandlingen - overvåke og bedre kvaliteten av diabetesbehandlingen iht. internasjonale standarder - videreutvikle og drive et nettverk for kvalitetsutvikling mellom behandlende sykehusavdelinger, for å sikre et likeverdig behandlingstilbud i hele landet - overvåke forekomsten av kroniske og akutte komplikasjoner av sykdommen - arbeide for å fremme forskning knyttet til diabetes Barnediabetesregisteret ønsker å registrere alle barn og ungdom i Norge som får diagnosen diabetes før 18 års alder, uansett hvilken type diabetes. Barnediabetesregisteret er samtykkebasert. Det betyr at vi kun kan registrere de barna hvor foresatte og pasienten selv (etter fylte 12 år) samtykker skriftlig til deltagelse. 3

5 Bakgrunn Type 1 diabetes er den nest vanligste kroniske sykdommen hos barn og ungdom i Norge. Type 1 diabetes er en livslang sykdom som kan gi alvorlige komplikasjoner og føre til nedsatt livskvalitet og for tidlig død. Andre typer diabetes (type 2 diabetes, monogen diabetes, sekundær diabetes) kan på samme måte som type 1 diabetes gi alvorlige senkomplikasjoner, nedsatt livskvalitet og redusert livslengde. For samfunnet medfører diabeteskomplikasjoner store økonomiske utgifter, for individet redusert livskvalitet og økt risiko for fortidlig død. Når et barn blir syk med nyoppdaget diabetes er det som regel helt åpenbart at diagnosen er diabetes. Hvis dette ikke er tilfelle brukes de samme diagnosekriteriene som for voksne. Det finnes flere former av diabetes: Type 1 diabetes, Type 2 diabetes, MODY (Maturity Onset of Diabetes in the Young), sekundær diabetes og andre mindre vanlige former av diabetes. Dette kvalitetsregisteret registrerer alle former for diabetes mellitus hos barn og ungdom som behandles på norske barneavdelinger uansett type. I dag er Type 1 diabetes den vanligste formen av diabetes hos barn og ungdom i Norge. Mer enn 95 % av alle barn og ungdommer med diabetes i Norge har Type 1 diabetes. Halvparten av alle med Type 1 diabetes får diagnosen før 18 års alder. Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder forekomst av type 1 diabetes før 15 års alder. I 2008 er det i Norge registrert 325 barn under 18 år som fikk diabetes, 147 jenter og 178 gutter. Av disse er 321 (99 %) angitt å ha Type 1 diabetes. 306 barn (94 %) var yngre enn 15 år ved diagnosetidspunktet, av disse var 302 (99 %) angitt å ha Type 1 diabetes. Dette tilsvarer en insidens på Type 1 diabetes hos barn 0-14 år, på 33 per Barnediabetesregisteret samarbeider med alle de 26 barneavdelingene i Norge som behandler barn med diabetes. Dette inkluderer både universitetssykehus, sentralsykehus og lokalsykehus. Antall diabetespasienter på hver avdeling varierer fra Barneleger i Norge med spesiell interesse for diabetes er organisert i Norsk Studiegruppen for Barnediabetes. Det er et nært samarbeid mellom Barnediabetesregisteret og leger og sykepleiere som arbeider med barnediabetes. Registrering av nyoppdaget diabetes hos barn og ungdom i Norge har foregått retrospektivt i perioden og fortløpende fra Alle barn og ungdom med nyoppdaget diabetes ble fram til 2006 registrert i Norsk Diabetesregister. Fra 2000 har prosjektet Barnediabetes og Kvalitet gjennomført årskontroller av barn og ungdom i Norge, ved et økende antall barneavdelinger. Resultatene av årskontrollene har vært et verktøy som avdelingene har brukt for å sammenligne seg med de andre barneavdelingene. Fra 2006 overtok Barnediabetesregisteret funksjonen til Norsk Diabetesregister og Barnediabetes og Kvalitet. Barnediabetesregisteret er et samtykkebasert register som baserer seg på samarbeid mellom alle landets barneavdelinger. Antall barneavdelinger som har deltatt i årskontrollene har vært økende fra 2 i 2000 til 26 i I 2008 deltar Barneklinikken, Haukeland Universitetssykehus for første gang i årskontrollene. Det betyr at nå er alle barneavdelingene i Norge inkludert både i registreringen ved diagnosetidspunktet og ved årlige kvalitetskontroller. 4

6 Barnediabetesregisteret er et resultatregister og et pedagogisk verktøy for hver barneavdeling. Det beskriver diabetesomsorgen hos barn og ungdom i Norge vurdert ut fra forskjellige kvalitetsaspekter. Registeret beskriver forskjeller i resultatene mellom forskjellige barneavdelinger (benchmarking) og i hvilken grad ulike kvalitetsmål og komplikasjonsscreening utføres / dokumenteres. Det skjer stadig store endringer i diabetesomsorgen. Dette stiller store krav til diabetesteamene. Det utvikles stadig nye hjelpemidler; nye blodsukkermålere, nye insulinpenner, nye insulinpumper. Kontinuerlig blodsukkermåling (subcutant) er et annet nytt hjelpemiddel. Nye og dyrere insulinanaloger er tatt i bruk klinisk og flere analoger er på gang. Andelen barn og ungdom som bruker insulinpumpe øker fra år til år, dette gjelder også de yngste barna. Målet med denne utviklingen er å gi pasientene en bedre metabolsk kontroll og bedre livskvalitet. Det er viktig at man dokumenterer hvordan disse forandringene i diabetesbehandlingen påvirker kvaliteten. Nyhetene kan innbære store initiale utgifter for samfunnet, men hvis komplikasjonsfrekvensen på lengre sikt reduseres, innebærer dette en viktig helse- og livskvalitets gevinst for diabetespasienten, og samtidig store økonomiske gevinster for samfunnet. Akutte diabeteskomplikasjoner som ses i pediatri er diabetes ketoacidose, alvorlig hypoglykemi med bevisstløshet og kramper, og non-compliance. Dødsfall hos barn og ungdom med diabetes forekommer, men er svært sjeldent. Diabetes senkomplikasjoner som nefropati, retinopati og nevropati ses sjeldent i barne- og ungdomsalder. Barnediabetologene kan derfor ikke som voksendiabetologene vurdere sine resultater etter forekomst av nedsatt nyrefunksjon, nedsatt syn, slag, hjertekarsykdom eller amputasjoner. Kvaliteten på diabetesomsorgen hos barn må derfor vurderes etter andre mål, for eksempel hvor mange screenes etter nasjonale og internasjonale retningslinjer, HbA1c, akutte komplikasjoner (hypoglykemi og diabetes ketoacidose). Nyoppdaget diabetes. Alle barn og ungdommer blir spurt om å delta i Barnediabetesregisteret. De får et informasjonsskriv og samtykkeskjemaet signeres av foreldrene og barn over 12 år. Det gjøres en standardisert undersøkelse inkludert blodprøver. Legen fyller ut et meldeskjema. Signert samtykke og meldeskjema sendes til Barnediabetesregisteret. Årskontroll. De fleste barn og ungdommer med diabetes har tre eller flere kontroller ved barneavdelingen i løpet av et år. En av disse kontrollene kalles en årskontroll. Det er en standardisert klinisk undersøkelse inkludert standardiserte spørsmål. Resultatene føres på standardiserte papirskjema som sendes inn til Barnediabetesregisteret. Hver avdeling får tilsendt en lokal rapport med egne data og en nasjonal rapport med benchmarking resultater. Hver barneavdeling har utpekt en kvalitetsansvarlig kontaktperson for Barnediabetesregisteret, en barnelege eller en diabetessykepleier. 5

7 Registerdata Registeret består av både processdata og resultatdata. Følgende data registreres Personalia, adresse, kommune, etnisk bakgrunn Familieanamnese for diabetes og hjerkarsykdom HbA1c analysert sentralt ved debut og fortløpende Ved debut; diagnosedato, alder, høyde, vekt, BT, BMI, Blodprøver (ph, Stan.bikarbonat, glukose, HbA1c, Antistoffer) behandling etter innleggelse i avdelingen og behandling ved utskrivelse, behandlende lege Screening: Øyeundersøkelse og resultat Dato for urinundersøkelse og resultat Dato for screening av TSH, cøliaki og resultat Dato for gradering av Tanner pubertetsstadium, vekt, høyde, infiltrater, BT, HbA1c målt både lokalt og sentralt. Måned for menarche Røyking, antall sigaretter pr.dag Snus Akutte komplikasjoner; alvorlig hypoglykemi med bevisstløshet og/eller kramper, antall siste året. Hypoglykemi med behov for hjelp, antall siste 4 uker Diabetes ketoacidose med sykehusinnleggelse, antall siste året Behandling; Type insulinbehandling, antall enheter insulin pr. døgn Antall blodsukkermålinger pr. døgn Antall konsultasjoner siste året Andre medikamenter. Om registerets arbeid Målet er at registeret skal inneholde data fra samtlige barn og ungdom med diabetes i Norge. Dette målet er ikke nådd. Registeret inneholder data på alle barn med diabetes behandlet i barneavdelinger og er således relativt komplett når det gjelder barn med Type 1 diabetes i aldersgruppen 0-14 år. Barn 15 år og eldre kan i noen tilfeller bli behandlet ved voksen medisinske avdelinger og disse har vi ingen data på, likeledes blir noen fulgt av allmennpraktikere. Et av målene med registeret og årsrapporten er at den fungerer som et pedagogisk instrument for den lokale kvalitetsprosessen. Årsrapporten gir ingen vurdering av barneavdelingenes resultater, dvs. hva som er akseptabelt eller ikke akseptabelt. Det er opp til den enkelte barneavdeling og vurdere sine resultater i forhold til de andre avdelingene og nasjonale og internasjonale retningslinjer. Det er også opp til den enkelte avdeling å initiere forbedringer av de kvalitetsfaktorer de har mulighet til å forbedre. Et annet mål er at bevisstgjøringen av kvalitetsarbeidet i diabetesomsorgen og de forskjellige avdelingers resultater skal føre til kvalitetsforbedring. 6

8 Årsrapport 2008 Denne nasjonale årsrapporten inneholder data Barnediabetesregisteret har fått tilsendt fra deltagende Barneavdelinger for Det presenteres sammenligninger med tidligere år. Dette er andre gang Barnediabetesregisteret sender ut en offisiell årsrapport som inkluderer resultatene fra årkontrollene. Denne rapporten blir også lagt ut på web.siden til Barnediabetesregisteret; De forskjellige sykehusavdelingene navngis i tabell1, s. 8, som viser antall pasienter med nyoppdaget diabetes i Norge fordelt på sykehus og fig.7, s.14, som beskriver deltagerprosenten for årskontrollene ved hvert sykehus. Utover dette er de forskjellige sykehusavdelingene ikke navngitt, men presenteres med en bokstav. Hvilken bokstav som representerer hvilken sykehusavdeling er kjent for Barnediabetesregisteret og for de deltagende barneavdelingene. 7

9 Nyoppdaget diabetes Samtlige barneavdelinger som behandler barn og ungdom med diabetes rapporterer inn nye pasienter til Barnediabetesregisteret. Registreringen av nyoppdaget diabetes skjer på et standardisert papirskjema og det tas standardiserte blodprøver. Tabell barneavdelinger har i 2008 rapportert innleggelse av pasienter med nyoppdaget diabetes til Barnediabetesregisteret. Deltagende sykehus Lokalisert Helseforetak Antall nyoppdaget diabetes 2008 Ullevål universitetssykehus Oslo Helse Sør-Øst 35 Akershus Universitetssykehuset Akershus 22 Sykehuset Buskerud Drammen 13 Sentralsykehuset i Vestfold Tønsberg 22 Sykehuset i Telemark Telemark 14 Sørlandet Sykehuset Arendal Arendal 12 Sørlandet Sykehuset Kristiansand Kristiansand 8 Sentralsykehuset i Østfold Fredrikstad 15 Sykehuset Innlandet Elverum- Elverum og 12 Hamar Hamar Sykehuset Innlandet Lillehammer Lillehammer 13 Norsk Diabetikersenter Oslo 1 Ringerike Sykehus Hønefoss 1 St. Olavs Hospital Trondheim Helse Midt Norge 23 Sykehuset i Levanger Levanger 9 Stavanger universitetssykehus Stavanger Helse Vest 18 Haugesund Sjukehus Haugesund 11 Haukeland Universitetssykehus Bergen 33 Førde Sentralsjukehus Førde 6 Kristiansund Sykehus Kristiansund 3 Ålesund Sjukehus Ålesund 12 Nordlandssykehuset Bodø Helse Nord 18 Universitetssykehuset i Nord-Norge Harstad 4 Universitetssykehuset Nord- Norge Tromsø 15 Hammerfest Sykehus Hammerfest 5 Totalt antall pasienter 325 I 2008 ble det innrapportert 325 pasienter, yngre enn 18 år, med nyoppdaget diabetes, 147 (45 %) jenter, 178 (55 %) gutter. 306 (94 %) av disse var yngre enn 15 år ved diagnosetidspunktet. 99 % (302/306) ble oppgitt å ha type 1 diabetes. 8

10 Tabell 2 Antall barn med nyoppdaget type 1 diabetes i Norge siste ni år, inndelt i aldersgrupper. Alder 0-18 år < 15 år < 10 år < 5 år Fig. 1 Antallet barn og ungdom (alder 0-14 år) med nyoppdaget type 1 diabetes i Norge er økende. Antall nyoppdagede Antall antall År 9

11 Fig. 2 Antall personer med nyoppdaget type 1 diabetes pr. år i Norge , i aldersgruppen 0-14 år Antall år 5-9 år år År Fig.3 Antall gutter med nyoppdaget type 1 diabetes i Norge , i aldersgruppen 0 14 år Antall år 5-9 år år År Fig. 4 Antall jenter med nyoppdaget type 1 diabetes i Norge , i aldersgruppen 0 14 år Antall år 5-9 år år År 10

12 Årskontroller kvalitetsundersøkelse Alle 26 barneavdelinger i Norge som behandler barn og ungdom med diabetes deltar i årskontrollene. Fig. 5 Antallet pasienter som deltar på årskontrollene har vært økende siden oppstarten i Antall pasienter med type I diabetes i benchmarking studien Antall Tabell 3 Tabellen viser hvilke diabetesformer som deltok i årskontrollene i Diabetestyper 2008 Diabetes type Antall n T1D % T2D 9 0,4 % MODY 26 1,3 % Kir ,3 % * mean Kjønn 53 % gutter 22 % gutter 39 % gutter 50 % gutter Alder (år) * Varighet (år) * Debut alder (år) * HbA1c (%) * 12,8 5,1 7,7 8,6 14,4 2,8 11,6 6,8 12,6 5,5 7,1 6,7 6,0 5,4 0,6 7,3 Det er et mål å ta årskontroll på alle former for diabetes hos barn og ungdom. Vi arbeider for å motivere avdelingene til også å inkludere andre former for diabetes enn type 1 diabetes. 11

13 Fig. 6 Antall pasienter med type 1 diabetes (T1D) som deltar på årskontroll ved hver barneavdeling i Antall pasienter Forskjellige barneavdelinger Tabell 4 Aldersfordeling blant pasientene med type 1 diabetes som deltar i årskontrollen 2008 (n=2018). Alder Antall Andel < 5 år 65 3 % 5,0 9,9 år % 10,0 14,9 år % > 15 år % Tabell 5 Andel pasienter i ulike aldersklasser, som har deltatt i årskontrollene Alder 2004 % 2005 % 2006 % 2007 % 2008 % < 5 år ,0 9,9 år ,0 14,9 år > 15 år

14 Det finnes ingen enkel metode å vurdere deltagelsesprosenten ved årskontroller ved hver enkelt barneavdeling. Årsaken til dette er at pasientgruppen på hver barneavdeling er en bevegelig kohort, noen slutter i avdelingen pga flytting og aldersgrenser, på samme måte som nye kommer til. Vi anbefaler at det går ca. 1 år mellom diagnosen av diabetes og første årskontroll. Deretter anbefales det årlig årskontroll. Deltagelsesprosenten i figur 7, s. 14, er utregnet på følgende måte. Alle dataene har vi fått fra avdelingene. Det er en del usikkerhet knyttet til tallet som angir antallet pasienter som hver enkelt avdeling følger. Dette tallet endrer seg i løpet av året fordi pasienter bytter avdeling, forlater barneavdelingen og det kommer nye. Deltagelses % = Antall pasienter som har tatt årskontroll antall pasienter som avd. følger nyoppdaget diabetes inneværende år Denne utregningen gir oss i 2008, 89 % deltagerprosent (range %) på årskontroller. Syv avdelinger har 100 % deltagelse. 13

15 Fig. 7 Deltagende barneavdelinger har rapportert følgende: 1) Antall pasienter med diabetes som de behandler, 2) Antall pasienter med nyoppdaget diabetes i 2008, 3) Antall pasienter som har tatt årskontroll. Avdelingene er sortert etter avtagende deltagelsesprosent. Sykhus Haukeland universitetssykehus Sørlandet sykehus, Arendal St. Olavs Hospital Ringerike sykehus Sykehuset innlandet, Elverum Haugesund sykehus Sykehuset i Namsos Akershus universitetssykehus Ålesund sjukehus Universitetssykehuset i Nord-Norge, Harstad Sykehuset Østfold, Fredrikstad Sykehuset Telemark Ullevål universitetssykehus Sørlandet sykehus, Kristiansand Sykehuset innlandet, Gjøvik Nordlandssykehuset, Bodø Sykehuset i Buskerud Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø Sykehuset i Vestfold Sykehuset innlandet, Lillehammer Førde sentralsykehus Hammerfest sykehus Sykehuset i Levanger Stavanger universitetssykehus Molde sykehus Kristiansund sykehus 8 39 Prosent deltagelses prosent 14

16 HbA1c I årskontrollen analyseres HbA1c hos den enkelte pasient både lokalt og sentralt. Sentralt gjøres dette ved Aker universitetssykehus. I 2008 mottok vi HbA1c-verdier analysert ved Aker universitetssykehus på 1948 pasienter med T1D (97 %). Det betyr at 70 av pasientene med T1D ikke deltar i de analysene hvor HbA1c inngår som variabel. Alle data vedrørende HbA1c oppgitt her gjelder kun pasienter med T1D. Det er enighet i Studiegruppa for Barnediabetes at vi følger ISPAD (International Society for Pediatric and Adolescent Diabetes) som anbefaler: HbA1c < 7,5 % hos barn 0 18 år. Det er mye lettere å nå god blodsukkerkontroll i den perioden pasienten har en viss egenproduksjon av insulin. Barna som tar årskontroll har hatt sin diabetes i ett år. Det kan bety at noen av disse fortsatt har en viss egenproduksjon av insulin. Det er ikke tatt hensyn til dette ved videre framstillinger av HbA1c. Fig. 8 Årskontroll 2008; gjennomsnitts HbA1c målt på de forskjellige barneavdelingene og analysert på Aker Universitetssykehus. For alle barneavdelingene slått sammen er gjennomsnitts HbA1c 8,6 %. Gjennomsnitts HbA1c varierer fra 7,9 % - 9,1 % hos de forskjellige barneavdelingene. HbA1c m ålt på Aker universitetssykehus gjennomsnitts HbA1c = 8.6 % ( ) HbA1c 9,1% 10,0 7,9% 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z Internasjonale guidelines Internasjonale guidelines fra ISPAD (International Society for Pediatric and Adolescent Diabetes) anbefaler HbA1c 7,5 % for barn og ungdom (Pediatric Diabetes 2007:8:408). 15

17 Fig 9 Avdelinger med mean HbA1c lik gjennomsnittet på 8,6 % (blå farge), avdelinger med mean HbA1c under gjennomsnittet (grønn farge) og avdelinger med mean HbA1c over gjennomsnittet (rød farge). Mean HbA1c analysert p å Aker universitetssykehus Mean HbA1c = 8,6 % Fig 10 HbA1c målt på Aker universitetssykehus i 2008, fordelt på kjønn og alder hos pasientene HbA1c 10 9,5 9 8,5 8 7,5 7 6, Alder (år) HbA1c gutt HbA1c jente 16

18 Fig 11 viser økningen i HbA1c hos begge kjønn siste 4 år. HbA1c (%) 8,80 8,70 8,60 8,50 8,40 8,30 8,20 8,10 8,00 7,90 7,80 7, År Gutt Jente gj.snitt Barnediabetesregisteret Siden 2007 har gjennomsnitts HbA1c økt hos 20 barneavdelinger (80 % av avdelingene). Fem avdelinger har hatt fall i HbA1c. Fig. 12 HbA1c målt hos barn yngre enn 12 år ved årskontroll For alle barneavdelingene slått sammen er gjennomsnitts HbA1c 8,1 %. Gjennomsnitts HbA1c varierer fra 7,0 % hos avdelingen med lavest resultat til 8,5 % hos den avdelingen med høyest målt gjennomsnitts - verdi. HbA1c målt på Aker US. Barn < 12 år Gjennomsnitts HbA1c 8,1 (7,0-8,5) ,0% HbA1c 8,5% a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 17

19 Fig. 13 HbA1c målt hos barn år gamle ved årskontroll For alle barneavdelingene slått sammen er gjennomsnitts HbA1c 8,9 %. Gjennomsnitts HbA1c varierer fra 7,9 % hos avdelingen med lavest resultat til 9,5 % hos den avdelingen med høyest målt gjennomsnittsverdi. HbA1c målt på Aker US. Barn år Gjennomsnitts HbA1c 8.9 (7.9-9,5) 12,0 11,0 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 7,9% 9,5% 5,0 a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z HbA1c Fig. 14 HbA1c målt hos barn eldre enn 15 år ved årskontroll For alle barneavdelingene slått sammen er gjennomsnitts HbA1c 9,0 %. Gjennomsnitts HbA1c varierer fra 8,3 % hos avdelingen med lavest resultat til 10,1 % hos den avdelingen med høyest målt gjennomsnittsverdi. HbA1c m ålt på Aker US. Barn >15 år Gjennomsnitts HbA1c 9,0 % (8,3-10,1) 12,0 10,1% 11,0 8,3% 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z HbA1c 18

20 Pubertet I pubertetsalderen har diabetesbehandlingen helt spesielle utfordringer. Dette gjenspeiler seg i målingene av gjennomsnitts HbA1c i tre forskjellige aldersgrupper; < 12 år, år, > 15 år. Se fig , s Gjennomsnitts HbA1c øker i hver gruppe med økende alder. Pasientene i denne aldersgruppen har et økt behov for ikke å skille seg ut fra jevnaldrene. Dette kan medføre vanskeligheter både med å måle blodsukker og sette insulin. Pasientene er i en løsrivningsprosess hvor hjelp / påminnelse fra foreldre og andre hjelpepersoner lett oppleves som mas og kjeft. Mange foreldre trekker seg ut av den daglige diabetesomsorgen, og overlater mer / hele ansvaret for denne til ungdommen. I puberteten er kroppen full av hormoner som gir pasientene økt behov for insulin. Det er uheldig hvis dette faller sammen med mangelfull insulinbehandling pga nedsatt compliance. Dette er en krevende periode for pasienten, foresatte og behandlere. 19

21 Ulike behandlingsformer Tabell 6 Tabellen viser andelen pasienter med type 1 diabetes som bruker de forskjellige behandlingsformene inndelt i aldersgrupper, ved årskontrollen i I hele pasientgruppen bruker 50 % insulinpumpe. I den yngste aldersgruppen < 5 år bruker 59 % insulinpumpe. Alder (år) < 5 5,0 9,9 10,0 14,9 > 15 Totalt Kun diett (%) Antidiabetes tabletter (%) 0 0 0,3 0 0,1 Hurtigv. insulin i penn (%) Langsomtv. insulin (%) Ferdige blandinger (%) Kun insulinpumpe (%) Mest insulinpumpe (%) Fig. 15 Årskontroll Figuren viser andelen insulinpumpebrukere fordelt på de forskjellige barneavdelingene. Høyeste andel brukere av insulinpumpe er 87 % på en avdeling og laveste andel er 13 %. 87% Insulinpumpe 2008 gjennomsnittlig 50 % (13-87) Andel % % a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 20

22 Akutte komplikasjoner Alvorlige akutte komplikasjoner ved type 1 diabetes er diabetes ketoacidose (syreforgiftning pga for lite insulin) og insulinsjokk (lavt blodsukker pga for mye insulin). Uten riktig behandling kan begge tilstandene være potensielt livstruende. Vi registrerer også lavt blodsukker hvor det er behov for hjelp fra andre (hjelp til å få tak mat / drikke som inneholder sukker). Vurderingen av denne variabelen er mer usikker enn diabetes ketoacidose og insulinsjokk, blant annet fordi alderen til pasienten vil spille inn. Tabell 7 Det er registrert hvor stor prosentandel av pasientene, som er innlagt på sykehus med diabetes ketoacidose for hvert år fra 2001 til INNLAGT FOR DIABETES KETOACIDOSE % % % % % % % % Andelen pumpebrukere har økt fra 15 til 50 % fra 2002 til 2008 uten økning i alvorlig ketoacidose. Tabell 8 Det er registrert hvor mange som har hatt insulinsjokk med bevisstløshet og eller kramper i 2008 av alle 2018 registrerte pasienter med type 1 diabetes. INSULINSJOKK MED BEVISSTLØSHET OG / KRAMPER % % % % % % % % 21

23 Tabell 9 Akutte komplikasjoner fordelt på tre aldersgrupper og angitt i %, registrert ved årskontroll i Alder (år) Andel innlagt med DKA % (n) Andel med insulinsjokk med kramper eller bevissløshet % (n) Andel med følinger med behov for hjelp fra andre % (n) < 5 7 (4) 3 (2) 20 (12) 5,0 9,9 6 (25) 7 (26) 9 (36) 10,0 14,9 5 (45) 5 (42) 7 (61) > 15 5 (32) 8 (54) 5 (31) Totalt 5 (106) 6 (124) 7 (140) Senkomplikasjoner På årskontrollene screenes det for senkomplikasjoner i nyrer og i øyne ihh. til retnings- linjene til ISPAD Nyrer: Årlig screening med urinprøve fra 11 års alder med 2 års diabetesvarighet og fra 9 års alder med 5 års diabetesvarighet. Mikroalbuminuri er tegn på tidlig diabetes nyreskade. Følgende definisjoner brukes: Microalbuminuri: U-ACR >2,5-25 mg /mmol i spoturin. U-albumin > mg / døgn i døgnurin U-albumin excresjons rate (AER) > µg / min i natturin Albuminuri: U-ACR > 25 mg/mmol i spoturin U-albumin > 300 mg / døgn i døgnurin U-AER > 200 µg /min i natturin I begrepet persisterende microalbuminuri må pasienten ha hatt 2 av 3 uriner positive for microalbuminuri. Øyne: Årlig screening hos øyelege fra 11 års alder med 2 års diabetesvarighet og fra 9 års alder med 5 års diabetesvarighet 22

24 Tabell 10 Screening av urin i Barnediabetesregisteret oppfordrer til en årlig urinkontroll hvor det måles albumin-kreatinin ratio (ACR) i spoturin. Tabellen viser resultatet fra årskontrollen i URIN 2008 Antall med urinprøver 1681 / 2018 (83 %) Antall med 143 / 1681 ACR < 2,5 mg / mmol eller (8,5 %) AER > 20 mikrogram / min Antall med persisterende microalbuminuri 7 / 1681 (0,4 %) Antall med proteinuri 3 / 1681 (0,2 %) Tabell 11 Øyelegescreening i Barnediabetesregisteret oppfordrer til en årlig øyelegeundersøkelser etter 1) 11 års alder og diabetesvarighet > 2 år, 2) 9 års alder og diabetesvarighet > 5 år. Tabellen viser resultatet fra årskontrollen i RETINOPATI 2008 Antall pasienter som har: N - gjennomført øyeundersøkelse 684 / 1980 (35 %) det siste året - retinopati 3 / 1875 (0,2 %) - fått laserbehandling det siste 0 / 1889 (0 %) året 23

25 Det screenes også på sykdommer assosiert med type 1 diabetes hvert år: Hypothyreose, hyperthyreose og cøliaki Tabell 12 Andel pasienter screenet for cøliaki i De screenes med blodprøve. Andel pasienter som er undersøkt for cøliaki % % % Tabell 13 Andel pasienter som er screenet for hyper- / hypothyreose i De screenes med serum TSH Andel pasienter som har målt TSH % % % 24

26 Rapportering til Barnediabetesregisteret Både rapportering av nyoppdaget diabetes og årlige kvalitetskontroller skjer på papirskjema. Rapportering og blodprøver ved nyoppdaget diabetes hos barn og ungdom, og de årlige kvalitetskontrollene blir sendt henholdsvis til Ullevål universitetssykehus og Aker Universitetssykehus. Rapportering fra Barnediabetesregisteret To ganger i året innkalles samarbeidende barneavdelinger til møte hvor de informeres om Barnediabetesregisterets arbeid. På det ene møtet (vårmøtet) presenteres og diskuteres forrige års resultat. Hensikten med møtene er å videreutvikle og drive et nettverk for kvalitetsutvikling mellom behandlende sykehusavdelinger for å sikre et likeverdig behandlingstilbud i hele landet. Dette gjøres ved nettverksbygging og god dialog. Barnediabetesregisteret har som mål å lage møter som stimulere til best mulig diabetesbehandling, gi informasjon om nye guidelines, diskutere faglige utfordringer og dele gode erfaring. Registerdata I helsetjenesten er det viktigste målet på kvalitet hvordan det går med pasienten vi behandler. Barnediabetesregisteret består både av basisdata, resultatdata og processdata. Vi måler basisdata (eks kjønn, alder, etnisitet, type diabetes), processdata (hva slags behandling pasienten får) og resultatdata (metabolsk kontroll, senkomplikasjoner). Forskning Barnediabetesregisteret er også en kilde til forskning. Samarbeidspartnere Hormonlaboratoriet, Aker universitetssykehus Genetisk avdeling, Ullevål universitetssykehus Senter for diabetesgenetikk, Haukeland Universitetssykehus Folkehelseinstituttet 25

27 Rapporter og publikasjoner Publikasjoner utgått fra Barnediabetesregisteret Skrivarhaug T, Bangstad H-J, Sandvik L, Hanssen KF, Joner G. Long-term Mortality in a Nationwide Cohort of Childhood-onset Type 1 diabetes in Norway. Diabetologia 2006; 49: Skrivarhaug T, Bangstad H-J, Sandvik L, Hanssen KF, Joner G. Low risk of overt nephropathy after 24 years of childhood-onset type 1 diabetes in Norway. A populationbased cohort study. Pediatr Diabetes 2006;7: Bjørnvold M, Amundsen SS, Stene LC, Joner G, Dahl-Jørgensen K, Njølstad PR, Ek J, Ascher H, Gudjònsdòttir AH, Lie BA, Skinningsrud B, Akselsen HE, Rønningen KS, Sollid M, Undlien DE. FOXP3 polymorphisms in type 1 diabetes and coeliac disease. J Autoimmun 2006; 27: Stene LC, Thorsby P, Berg JP, Rønningen KS, Akselsen H, Undlien DE, Joner G. The relation between size at birth and risk of type 1 diabetes is not influenced by adjustment for the insulin gene (-23HphI) polymorphism or HLA-DQ genotype. Diabetologia 2006; 49: Skrivarhaug T, Bangstad H-J, Sandvik L, Hanssen KF, Joner G. Low cumulative incidence of proliferative retinopathy in childhood-onset type 1 diabetes a 24 years follow-up study. Diabetologia 2006; 49: The DIAMOND Project Group. Incidence and trends of childhood Type 1 diabetes worldwide Diabet Med 2006;23: Stene LC, Thorsby P, Berg JP, Rønningen KS, Joner G. Peroxisome proliferator-activated receptor-2 Pro12Ala (PPARG2) polymorphism, cod liver oil and risk of type 1 diabetes. In press Pediatric Diabetes Aamodt G, Stene LC, Njølstad PR, Søvik O, Joner G. Spatio-Temporal Trends and Age- Period-Cohort. Modeling of the Incidence of Type 1 Diabetes among Children Aged <15 Years in Norway and Diabetes Care 2007; 30(4): Viken MK, Sollid HG, Joner G, Dahl-Jørgensen K, Rønningen KS, Undlien DE, Flatø B, Selvaag AM, Førre Ø, Kvien TK, Thorsby E, Melms A, Tolosa E, Lie BA. Polymorphisms in the cathepsin L2 (CTSL2) gene show association with type 1 diabetes and early onset myasthenia gravis. Human Immunology 2007; 68(9): Eike MC, Nordang GBN, Karlsen TH, Boberg KM, Vatn MH, Dahl-Jørgensen K, Rønningen KS, Joner G, Schrumpf E, Flatø B, Bergquist A, Thorsby E, Førre Ø, Kvien TK, Undlien DE and Lie BA. The FCRL3-169T> C promoter polymorphism is associated with polyarticular juvenile idiopathic arthritis and rheumatoid athritis in a Scandinavian panel of autoimmune diseases. Ann Rheum Dis Dec 7. 26

28 11. Patterson CC, Dahlquist G, Harjutsalo V, Joner G, Feltbower RG, Svensson J, Scober E, Gyürüs E, Castell C, Urbonaité B, Rosenbauer J, Iotova V, Thorsson AV and Soltész G. Early mortality in EURODIAB population-based cohorts of type 1 diabetes diagnosed in childhood since Diabetologia 2007;50(12): Bjørnvold M, Undlien DE, Joner G, Dahl-Jørgensen K, Njølstad PR, Akselsen HE, Gervin K, Rønningen KS, Stene LC. Joint effects of HLA, INS, PTPN22 and CTLA4 on risk of type 1 diabetes. Accepted in Diabetologia Dec Overby NC, Flaaten V, Veierød MB, Bergstad I, Margeirsdottir HD, Dahl-Jørgensen K, Andersen LF. Children and adolescents with type 1 diabetes eat a more atherosclerosisprone diet than healthy control subjects. Diabetologia Feb;50(2): Overby NC, Margeirsdottir HD, Brunborg C, Andersen LF, Dahl-Jørgensen K. The influence of dietary intake and meal pattern on blood glucose control in children and adolescents using intensive insulin treatment. Diabetologia Oct;50(10): Margeirsdottir HD, Larsen JR, Brunborg C, Sandvik L, Dahl-Jørgensen K; Norwegian Study Group for Childhood Diabetes. Strong association between time watching television and blood glucose control in children and adolescents with type 1 diabetes. Diabetes Care Jun;30(6): Bjørnvold M, Undlien DE, Joner G, Dahl-Jørgensen K, Njølstad P, Akselsen H, Gervin K, Rønningen KS, Stene LC. Joint effects of HLA, INS, PTPN22 and CTLA4 genes on the risk of type 1 diabetes. Diabetologia 2008;51: Cardwell CR, Stene LC, Joner G, Cinek O, Svensson J, Goldacre JG, Parslow RC, Pozzilli P, Brigis G, Stoyanov D, Urbonaite B, Sipetic S, Schober E, Ionescu-Tirgoviste C, Devoti G, de Beaufort CE, Buschard K, Patterson CC. Caesarean section is associated with an increased risk of childhood onset type 1 diabetes: A meta-analysis of observational studies. Diabetologia 2008; 51: Eike MC, Nordang GBN, Karlsen TH, Boberg KM, Vatn MH, Dahl-Jorgensen K, Ronningen KS, Joner G, Flatø B, Bergquist A,Thorsby E, Forre Ø, Kvien TK, Undlien, DE, Lie BA. The FCRL3-169T > C polymorphism is associated with rheumatoid arthritis and shows suggestive evidence of involvement with juvenile idiopathic arthritis in a Scandinavian panel of autoimmune diseases. Annals of the Rheumatic Diseases 2008; 67: Kolsgaard M, Andersen LF, Tonstad S, Brunborg C, Wangensteen T, Joner G. Ethnic differences in metabolic syndrome among overweight and obese children and adolescents: the Oslo Adiposity Intervention Study. Acta Paediatrica 2008; 97: Margeirsdòttir HD, Larsen JR, Øverby NC, Brunborg C, Andersen LF, Dahl-Jørgensen K and the Norwegian Study Group of Childhood Diabetes. High prevalence of cardiovascular risk factors, as defined by ADA in 2005, in Norwegian children and adolescents with type-1 diabetes. Diabetologia 2008 Apr;51(4): Molven A, Ringdal M, Nordbo AM, Raeeder H, Stoy J, Lipkind GM, Steiner DF, Philipson LH, Bergmann I, Aarskog D, Undlien DE, Joner G, Sovik O, Bell GI, Njolstad 27

29 PR. Mutations in the insulin gene can cause MODY and autoantibody-negative type 1 diabetes. Diabetes 2008; Volum 57(4): Stene LC, Thorsby PM, Berg JP, Rønningen KS, Joner G, and the Norwegian Childhood Diabetes Study Group. Peroxisome proliferator-activated receptor-γ2 Pro 12 Ala polymorphism, cod liver oil and risk of type 1 diabetes. Pediatr Diabetes 2008;9: Øverby NC, Margeirsdòttir HD, Brunborg C, Dahl-Jørgensen K, Andersen LF.Sweets, snacking habits, and skipping meals in children and adolescents on intensive insulin treatment. Pediatr Diabetes 2008 Aug:9: Bjørnvold M, Munthe-Kaas MC, Egeland T, Joner G, Dahl-Jørgensen K, Njølstad PR, Akselsen HE, Gervin K, Carlsen KC, Carlsen KH, Undlien DE. A TLR2 polymorphism is associated with type 1 diabetes and allergic asthma. Genes Immun Mar;10(2): Eike MC, Olsson M, Undlien DE, Dahl-Jørgensen K, Joner G, Rønningen KS, Thorsby E, Lie BA. 2: Genetic variants of the HLA-A, HLA-B and AIF1 loci show independent associations with type 1diabetes in Norwegian families. Genes Immun 2009 Mar;10(2): Epub Eike MC, Becker T, Humphreys K, Olsson M, Lie BA. Conditional analysis on the T1DGC MHC dataset: novel associations with type 1 diabetes around HLA-G and confirmation of HLA-B. Genes Immun 2009;10(1): Epub Madar AA, Stene LC, Meyer HE. Vitamin D status among immigrant mothers from Pakistan, Turkey and Somalia and their infants attending Child Health Clinics in Norway. Br J Nutr 2008 (in press). 28. Magitta NF, Bøe AS, Johansson S, Skinningsrud Beate, Lie BA, Myhr KM, Undlien DE, Joner G, Njølstad PR, Kvien TK, Førre Ø, Knappskog PM, Husebye ES. A coding polymorphism in NALP1 confers risk for autoimmune Addison's disease and type 1diabetes. Genes and Immunity 2009 Mar;10(2): Epub 2008 Oct 23. Doktorgrader: Torild Skrivarhaug (2007) The prognosis of children with Type 1 diabetes in Norway A 24-year follow-up study. Disputas , Det medisinske fakultet, Universitet i Oslo. Marte Viken (2008) Genetic predisposition to autoimmune diseases with particular focus on type 1 diabetes. Disputas , Det medisinske fakultet, Universitet i Oslo. Nina Cecilie Øverby (2008) Dietary intake, meal pattern and physical activity in children and adolescents with type 1 diabetes. Disputas , Det medisinske fakultet, Universitet i Oslo. Morten Christoph Eike (2008) Genetics of type 1 diabetes with particular focus on the major histocompatibility complex. Disputas , Det medisinske fakultet, Universitet i Oslo. 28

30 Barnediabetesregisteret og pågående forskningsprosjekter Registeret deltar i flere forskningsprosjekt. EURODIAB: Inkluderer populasjonsbaserte diabetesregistre som registrerer nye tilfeller av type 1 diabetes i 17 forskjellige Europeiske land, hos individer yngre enn 15 år. I 2007 ble det startet et nordisk samarbeide (Danmark, Island, Norge og Sverige) for å kunne starte felles forskningsprosjekt basert på de respektive lands barnediabetesregistre. Videre utfordringer Pasienter som ikke ønsker å la seg registrere Barneavdelingene rapporterer et lite antall pasienter / foreldre som ikke ønsker at pasienten skal registreres i Barnediabetesregisteret. I 2008 er dette oppgitt til å gjelde 3 pasienter (3/325, 0,9 %). Registrere alle former for diabetes Det er et mål å registrere alle former for diabetes både ved diagnose og ved årskontroll. Vi arbeider for å motivere avdelingene til å inkludere alle former for diabetes, både ved diagnosetidspunktet og ved årskontrollene. Hvordan fange opp pasienter med diabetes yngre enn 18 år som ikke går på barneavdelingene? Barnediabetesregisteret bør arbeide for å få til et meldesystem også fra indremedisinske avdelinger i Norge. Det er ikke alle barneavdelinger som behandler barn med diabetes eldre enn 16 år. Det betyr at vi mister noen pasienter. Tekniske løsninger All rapportering til Barnediabetesregisteret skjer med papirskjema. Vi arbeider for å få til et elektronisk rapporteringssystem. Kommunikasjon Det arbeides kontinuerlig for å ha en best mulig kommunikasjon med deltagende barneavdelinger. Barnediabetesregisteret er et samtykkebasert register. Dette gjør det svært sårbart for endringer i personalgruppene ute i sykehusene. Vi er avhengig av motiverte kollegaer for å få så komplette data som mulig. Samtykke Alle deltagere i Barnediabetesregisteret må gi samtykke to ganger for å være i registeret. I ) Et samtykke ved diagnosetidspunktet. For barn < 12 år signerer foreldrene, for barn > 12 år signerer både barn og foreldre. II ) Et samtykke etter at pasienten har fylt 18 år. 29

31 Barnediabetesregisterets styre Barnediabetesregisteret har et styre på 8 medlemmer: Representerer Ullevål universitetssykehus Universitetet i Oslo (Det medisinske fakultet) Norges Diabetesforbund Universitet i Bergen (Det medisinske fakultet) Deltagende barneavdelinger Deltagende barneavdelinger Prosjektleder Prosjektleder Pr. dag er dette: Forskningsdirektør Andreas Moan Prof. dr.med. Kristian F. Hanssen Leder i sentralstyret Anne Mette Liavåg Prof. dr.med. Pål R. Njølstad Overlege Morten Falke, Sykehuset i Vestfold Overlege Ane Kokkvoll, Hammerfest sykehus Prof. dr.med. Geir Joner Prof. dr.med. Knut Dahl-Jørgensen I Barnediabetesregisteret arbeider: Barnelege Torild Skrivarhaug, leder av Barnediabetesregisteret og overlege ved Endokrinologisk seksjon Barneavdeling Ullevål universitetssykehus (UUS) Barnediabetessykepleier Siv Janne Kummernes, prosjektkoordinator i Barnediabetesregisteret og diabetessykepleier på Barneavdelingen UUS Beth Tyrdal, forskningssekretær Forskningssenteret Aker- og Ullevål universitetssykehus Barnepleier Eva Lindseth, registermedarbeider i Barnediabetesregisteret Ann Kristin Drivvoll, statistikker i Barnediabetesregisteret, har analysert alle dataene presentert her 30

32 Historikk Barnediabetesregisteret er en sammenslåing av 2 tidligere registre; Norsk Diabetesregister og Barnediabetes og kvalitet. Norsk Diabetesregister ble startet opp i 1989 av professor Oddmund Søvik og Geir Joner og senere utvidet i samarbeid med professor Pål R. Njølstad og professor Dag E. Undlien. Barnediabetes og kvalitet ble etablert av Knut Dahl Jørgensen i 1998 i forbindelse med et utviklingsprosjekt for kvalitetsforbedring i WHO Europa. Legene/stipendiatene Jakob Larsen og Hanna Dis Margeirsdottir, sammen med diabetessykepleier Siv Janne Kummernes var med på oppstarten. Etter sammenslåingen i 2006 eksisterer ikke lenger Norsk Diabetesregister og Barnediabetes og kvalitet som selvstendige registre. Takk! Prof. Geir Joner og Prof. Knut Dahl-Jørgensen har siden sammenslåingen av Norsk Diabetesregister og Barnediabetes og Kvalitet til Barnediabetesregisteret i 2006, gitt utrettelig støtte og råd i prosessen med å lage et best mulig nasjonalt kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes i Norge. IKT-sjef / personvernombud Heidi Thorstensen ved Ullevål universitetssykehus, har gitt uvurderlig støtte, råd og veiledning relatert til regelverk og data / pasient sikkerhet. Jeg retter en stor takk til alle diabetessykepleiere og barneleger som har hjulpet oss å samle inn disse dataene. Jeg vet at dette krever en ekstra innsats. Takk for deres engasjement i å sikre best mulig kvalitet i diabetesbehandlingen for barn i Norge! Og til sist, men ikke minst. Takk til alle unge diabetespasienter og deres foreldre som hjelper oss med å gjøre denne jobben. Uten deres samtykke til å delta hadde vi hatt svært liten informasjon om barnediabetes i Norge! Oslo Torild Skrivarhaug overlege dr.med. leder, Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Barneklinikken Ullevål universitetssykehus 0407 Oslo, Norge 31

33 32

34 Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Kontaktpersoner: Barnelege Torild Skrivarhaug (leder). Tlf: Diabetessykepleier Siv Janne Kummernes. Tlf: Vi kan begge nås på Postadresse/ besøksadresse: Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes. Barneklinikken, Ullevål universitetssykehus 0407 Oslo. Oslo universitetssykehus, Ullevål 12/ Ullevål en del av Oslo universitetssykehus HF. Det nye sykehuset består av de tidligere helseforetakene Aker, Rikshospitalet og Ullevål. Oslo universitetssykehus HF, Ullevål Besøksadresse: Kirkeveien 166 Postadresse: 0407 Oslo Sentralbordet: Årsrapport 2007

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Kvalitetsregisterkonferanse 2008 Tromsø 22-23. september Torild Skrivarhaug, overlege, dr.med Leder, Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister

Detaljer

BARNEDIABETESREGISTERET

BARNEDIABETESREGISTERET BARNEDIABETESREGISTERET Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes NSF/ FFD Sykepleier Symposium 22. mars 2012 Prosjektkoordinator / diabetessykepleier i, Siv Janne Kummernes siku@uus.no

Detaljer

Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Norwegian Childhood Diabetes Registry (NCDR) Bruk av registerdata til kvalitetsforbedring Helsedirektoratet 7.

Detaljer

Årsrapport 2009 NASJONALT MEDISINSK KVALITETSREGISTER FOR BARNE- OG UNGDOMSDIABETES. Barnediabetesregisteret

Årsrapport 2009 NASJONALT MEDISINSK KVALITETSREGISTER FOR BARNE- OG UNGDOMSDIABETES. Barnediabetesregisteret Årsrapport 2009 NASJONALT MEDISINSK KVALITETSREGISTER FOR BARNE- OG UNGDOMSDIABETES Barnediabetesregisteret Barnediabetesregisteret er et Nasjonalt Medisinsk Kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes.

Detaljer

NASJONALT MEDISINSK KVALITETSREGISTER FOR BARNE- OG UNGDOMSDIABETES BARNEDIABETESREGISTERET

NASJONALT MEDISINSK KVALITETSREGISTER FOR BARNE- OG UNGDOMSDIABETES BARNEDIABETESREGISTERET NASJONALT MEDISINSK KVALITETSREGISTER FOR BARNE- OG UNGDOMSDIABETES BARNEDIABETESREGISTERET Årsrapport 27 1 Barnediabetesregisteret er et Nasjonalt Medisinsk Kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes.

Detaljer

Bedre diabetesomsorg med Barnediabetesregisteret

Bedre diabetesomsorg med Barnediabetesregisteret Bedre diabetesomsorg med Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Helsedirektoratet 11.01.2013 Torild Skrivarhaug, overlege, dr.med Leder, Nasjonalt medisinsk

Detaljer

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus HF, Arendal. Data innsamlet i 2014

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus HF, Arendal. Data innsamlet i 2014 Medisinsk ansvarlig lege: Oliver Scheck Ansvarlig diabetessykepleier: Hilde Moen mottatte årskontroller: 64 av 64 mulige. 100 % deltagelse Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret for

Detaljer

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus - Kristiansand. Data innsamlet i 2014

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus - Kristiansand. Data innsamlet i 2014 Medisinsk ansvarlig lege: Jorunn Ulriksen Ansvarlig diabetessykepleier: Ragnhild S. Pedersen / Åslaug Fjeld Halle mottatte årskontroller: 134 av 136 mulige. 99 % deltagelse. 08.06.2015 Noen resultater

Detaljer

BARNEDIABETESREGISTERET

BARNEDIABETESREGISTERET Utgitt desember 2012 ÅRSRAPPORT 2011 Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes BARNEDIABETESREGISTERET Innholdsfortegnelse Side nummer 2 Barnediabetesregisteret 3 Generelt om

Detaljer

Barnediabetesregisteret

Barnediabetesregisteret Forespørsel om deltakelse i Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes og forskningsprosjektet Studier av diabetes hos barn og unge: Betydning av arvemessige

Detaljer

Norsk Register for Barnediabetes

Norsk Register for Barnediabetes Norsk Register for Barnediabetes Dag Veimo, overlege, Barneavd., NLSH og Toril Skrivarhaug, overlege, Barneklinikken, OUS Ullevål sykehus Leder av Norsk Barnediabetesregister Barnediabetesregisteret -

Detaljer

Barnediabetesregisteret www.barnediabetes.no

Barnediabetesregisteret www.barnediabetes.no Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Barnediabetesregisteret www.barnediabetes.no Registerets navn Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes. Kortversjon:

Detaljer

BARNEDIABETESREGISTERET

BARNEDIABETESREGISTERET Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes BARNEDIABETESREGISTERET The Norwegian Childhood Diabetes Registry (NCDR) www.barnediabetes.no Årsrapport 2012 Torild Skrivarhaug, Siv

Detaljer

BARNEDIABETESREGISTERET. Årsrapport 2013 med plan for forbedringstiltak

BARNEDIABETESREGISTERET. Årsrapport 2013 med plan for forbedringstiltak Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes BARNEDIABETESREGISTERET The Norwegian Childhood Diabetes Registry (NCDR) www.barnediabetes.no Årsrapport 2013 med plan for forbedringstiltak

Detaljer

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER Veilederen følger ISPAD`s (International Society for Pediatric and Adolescents Diabetes) kliniske retningslinjer

Detaljer

BARNEDIABETESREGISTERET. Årsrapport 2014 med plan for forbedringstiltak

BARNEDIABETESREGISTERET. Årsrapport 2014 med plan for forbedringstiltak Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes BARNEDIABETESREGISTERET The Norwegian Childhood Diabetes Registry (NCDR) Annual Report 2014 www.barnediabetes.no Årsrapport 2014 med

Detaljer

BARNEDIABETESREGISTERET. Årsrapport 2013 med plan for forbedringstiltak

BARNEDIABETESREGISTERET. Årsrapport 2013 med plan for forbedringstiltak Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes BARNEDIABETESREGISTERET The Norwegian Childhood Diabetes Registry (NCDR) www.barnediabetes.no Årsrapport 2013 med plan for forbedringstiltak

Detaljer

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema - ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema - ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema - ÅRSKONTROLLER Statisk data data som ikke forandres All data som ikke forandres, er statisk data. De statiske data på årskontrollen

Detaljer

Kvalitetsforbedringsprosjekt ved bruk av data fra Norsk diabetesregister for voksne (NDV). Tone Vonheim Madsen og Karianne Fjeld Løvaas

Kvalitetsforbedringsprosjekt ved bruk av data fra Norsk diabetesregister for voksne (NDV). Tone Vonheim Madsen og Karianne Fjeld Løvaas Kvalitetsforbedringsprosjekt ved bruk av data fra Norsk diabetesregister for voksne (NDV). Tone Vonheim Madsen og Karianne Fjeld Løvaas Norsk diabetesregister for voksne (etbl. 2005) 32 000 pasienter i

Detaljer

Barkode/Navnelapp / / / / ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... BARNEDIABETES REGISTERET ÅRSKONTROLL. Diabetes. Familie anamnese.

Barkode/Navnelapp / / / / ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... BARNEDIABETES REGISTERET ÅRSKONTROLL. Diabetes. Familie anamnese. BARNEDIABETES REGISTERET ÅRSKONTROLL Pasientnummer Behandlende sykehus Barkode/Navnelapp Årskontroll dato Kjønn: Mann Kvinne Diabetes Type 1 Type 2 Mody type Annen type Hvis MODY spesifiser nr. Diagnose

Detaljer

Årsrapport 2015 med plan for forbedringstiltak

Årsrapport 2015 med plan for forbedringstiltak 1 Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes BARNEDIABETESREGISTERET The Norwegian Childhood Diabetes Registry (NCDR) Annual Report 2015 www.barnediabetes.no Årsrapport 2015 med

Detaljer

Norsk diabetesregister for voksne. Karianne Fjeld Løvaas

Norsk diabetesregister for voksne. Karianne Fjeld Løvaas Norsk diabetesregister for voksne Karianne Fjeld Løvaas Organisering og drift Registeret finansieres av Helse Vest. Haukeland universitetssykehus er eier og databehandlingsansvarlig Daglige drift er lagt

Detaljer

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus November 2012 Innledning Kardiovaskulære risikofaktoerer hos barn og ungdom med type 1 diabetes Tidlig åreforkalkning hos barn

Detaljer

Akershus universitetssykehus (Ahus) Helse Sør-Øst RHF (Ahus) (tomt felt) Avdeling for akuttmedisin

Akershus universitetssykehus (Ahus) Helse Sør-Øst RHF (Ahus) (tomt felt) Avdeling for akuttmedisin https://helseregister.no/index_main.html NIR-medlem "Region" "Organisasjon" "Klinikk" "Avdeling" Helse Sør-Øst Divisjon for Sykehuset Østfold HF Fredrikstad Helse Sør-Øst RHF Sykehuset Østfold HF akuttmedisin

Detaljer

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER Gjelder nye årskontrollskjema laget med utgangspunkt i elektronisk registering - ereg Veilederen følger ISPAD`s

Detaljer

Tillegg til Å rsrapport 2014

Tillegg til Å rsrapport 2014 Tillegg til Å rsrapport 2014 Innholdsfortegnelse Figur 1: Median alder og aldersfordeling for pasienter med akutt hjerteinfarkt... 2 Figur 2: Kjønnsfordeling for pasienter med akutt hjerteinfarkt... 3

Detaljer

Turnusrådet. Nasjonal evaluering av turnustjenesten for leger i sykehus 2007

Turnusrådet. Nasjonal evaluering av turnustjenesten for leger i sykehus 2007 Nasjonal evaluering av turnustjenesten for leger i sykehus 2007 Turnusrådet Legeforeningen har hittil gjennomført tre spørreskjemaundersøkelser blant alle turnuslegene som avsluttet tjenesten ved sykehus

Detaljer

REFERAT FRA BARNEDIABETESREGISTER (BDR) MØTE 2. JUNI 2014 Clarion Hotell - Gardermoen

REFERAT FRA BARNEDIABETESREGISTER (BDR) MØTE 2. JUNI 2014 Clarion Hotell - Gardermoen REFERAT FRA BARNEDIABETESREGISTER (BDR) MØTE 2. JUNI 2014 Clarion Hotell - Gardermoen Tilstede: Representanter fra 25 av 27 sykehus totalt 78 stk møtte av 88 påmeldte. Dette inkluderer 38 leger og 30 sykepleiere,

Detaljer

Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling

Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling April 2012 Perinatalmedisinsk nettverk????? Neonatalprogrammet Krise Stortinget Formål Strukturert, prospektiv innsamling av nasjonale data omkring nyfødte

Detaljer

Tidlige senkomplikasjoner hos barn med diabetes

Tidlige senkomplikasjoner hos barn med diabetes Tidlige senkomplikasjoner hos barn med diabetes Jakob Larsen, AHUS Barneavdelingen/HØKH Moderne behandling j.larsen, Bodø 24/10-06 2 Blodsukkermåling j.larsen, Bodø 24/10-06 3 Klare mål for behandlingen

Detaljer

Hvordan få tilgang til kvalitetsregisterdata for forskningsformål?

Hvordan få tilgang til kvalitetsregisterdata for forskningsformål? Hvordan få tilgang til kvalitetsregisterdata for forskningsformål? Helse- og kvalitetsregister konferansen 2014 Oslo 14. mars 2014 Torild Skrivarhaug overlege dr.med. barnelege, leder Barnediabetesregisteret

Detaljer

Årsrapport 2014. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2014. Et bedre liv med diabetes Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk nn Årsrapport 2014 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.

Detaljer

Årsrapport 2013. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2013. Et bedre liv med diabetes Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk nn Årsrapport 2013 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.

Detaljer

Martin Moe. Regional brukerkonsulent i diabetes

Martin Moe. Regional brukerkonsulent i diabetes Martin Moe Regional brukerkonsulent i diabetes Hvem er jeg? Martin Moe 38 år, Type 1 diabetes Utdanning økonomi og administrasjon Jobb 12,5 år innen kontor utstyrsbransjen Diagnostisert: 20 desember 2000

Detaljer

DNP Oversikt over forskning i 2009

DNP Oversikt over forskning i 2009 DNP Oversikt over forskning i 2009 Antall vitenskaplige Antall presentasjoner artikler med fagfellevurdering Antall doktorgrader som Prosentandel av budsjett med trykket abstract Kurs hvor en eller flere

Detaljer

Norsk diabetesregister for voksne. Sverre Sandberg. sverre.sandberg@isf.uib.no. Helse Bergen HF. Noklus, Boks 6165, 5892 Bergen. www.noklus.

Norsk diabetesregister for voksne. Sverre Sandberg. sverre.sandberg@isf.uib.no. Helse Bergen HF. Noklus, Boks 6165, 5892 Bergen. www.noklus. Rapportering nasjonale kvalitetsregistre 2012 1 KONTAKTINFORMASJON Registerets navn Norsk diabetesregister for voksne Registeransvarlig Sverre Sandberg Telefon 97092674 E-post sverre.sandberg@isf.uib.no

Detaljer

Hva er diabetes? Type-1 og type 2-diabetes. Trond Jenssen

Hva er diabetes? Type-1 og type 2-diabetes. Trond Jenssen Hva er diabetes? Type-1 og type 2-diabetes Trond Jenssen CHARAKA and SUSHRUTA Hindu physicians over 2000 years ago Honey urine is passed from one Honey urine is passed from one generation to the next in

Detaljer

Erfaring fra offentliggjøring av resultater fra Nasjonalt register for prostatakreft. Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 2014

Erfaring fra offentliggjøring av resultater fra Nasjonalt register for prostatakreft. Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 2014 Erfaring fra offentliggjøring av resultater fra Nasjonalt register for prostatakreft Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 2014 Nasjonalt register for prostatakreft Innhold Kliniske opplysninger om pasienter

Detaljer

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk nn Årsrapport 2015 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.

Detaljer

Førstegangsregistrering v/ nyoppdaget diabetes * Mor. Far. Mormor. Morfar. Farmor. Farfar. Mor. Far. Mormor. Morfar. Farmor.

Førstegangsregistrering v/ nyoppdaget diabetes * Mor. Far. Mormor. Morfar. Farmor. Farfar. Mor. Far. Mormor. Morfar. Farmor. BARNEDIABETESREGISTERET(BDR) Førstegangsregistrering v/ nyoppdaget diabetes * Pasientnummer Pasient Fødselsdato Fødselnummer Barkode/Navnelapp Registrerings dato Hvor er familien født? (land) Mor Far Kjønn:

Detaljer

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112 Nord Norge Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg 1 Barn og unge Diabetes, Helse og Livskvalitet 2 Hva vet vi? Insidens 32/100000 Alvorlige komplikasjoner kort sikt, lang sikt Psykososial belastning Vi oppnår

Detaljer

Kvalitetsregisterkonferansen 2010

Kvalitetsregisterkonferansen 2010 Kvalitetsregisterkonferansen 2010 Norsk hjerteinfarktregister og Norsk hjerneslagregister - en statusrapport Hild Fjærtoft Utviklingsleder Norsk hjerneslagregister Tema: Epidemiologi Historikk / problematikk

Detaljer

Prostatakre) Diagnos0kk og Screening. Giske Ursin Direktør Kre)registeret

Prostatakre) Diagnos0kk og Screening. Giske Ursin Direktør Kre)registeret Prostatakre) Diagnos0kk og Screening Giske Ursin Direktør Kre)registeret Enorm økning i prostatakre) forekomst de siste 20 år Noe nedgang i dødelighet siste 20 år Forekomst Dødelighet Forekomst, dødelighet

Detaljer

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes -en delstudie av Norsk Barnediabetesregister Line Wisting, Dag Helge Frøisland, Torild Skrivarhaug, Knut Dahl-Jørgensen & Øyvind Rø Regional

Detaljer

Kortkoder andre helseforetak - Sykehuset i Vestfold Kortkode HF Langnavn HF Langnavn (sykehus/klinikk)

Kortkoder andre helseforetak - Sykehuset i Vestfold Kortkode HF Langnavn HF Langnavn (sykehus/klinikk) Kortkoder andre helseforetak - Sykehuset i Vestfold Kortkode HF Langnavn HF Langnavn (sykehus/klinikk) SykehusapotekNord Finnmarkssykehuset HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF Nordlandssykehuset HF

Detaljer

Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU

Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU 1 The metabolically healthy but obese - 20 30% av fedmepopulasjonen? 2

Detaljer

Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012.

Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012. Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012. Norsk hjerneslagregister er det nasjonale kvalitetsregisteret for behandling av hjerneslag og skal registrere alle pasienter med akutt hjerneslag (diagnosekode

Detaljer

NYOPPDAGET DIABETES SJEKKLISTE FOR INFORMASJON TIL BARN OG PÅRØRENDE

NYOPPDAGET DIABETES SJEKKLISTE FOR INFORMASJON TIL BARN OG PÅRØRENDE NYOPPDAGET DIABETES SJEKKLISTE FOR INFORMASJON TIL BARN OG PÅRØRENDE Navn (id-lapp) ANSVARSTEAM Dato for innleggelse: PAL: PAS (2-3 stk): AVTALTE TIMER HOS TVERRFAGLIGE GRUPPER SOSIONOM: KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG

Detaljer

Årsrapport 2010. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2010. Et bedre liv med diabetes Til NN Årsrapport 2010 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 3-4 % av den norske befolkningen, og forekomsten er økende, særlig av diabetes type 2. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene

Detaljer

REFERAT FRA BARNEDIABETESREGISTER MØTE 4. JUNI 2012 Clarion Hotell - Gardermoen

REFERAT FRA BARNEDIABETESREGISTER MØTE 4. JUNI 2012 Clarion Hotell - Gardermoen REFERAT FRA BARNEDIABETESREGISTER MØTE 4. JUNI 2012 Clarion Hotell - Gardermoen Tilstede: Representanter fra 23 av 27 sykehus totalt 71 stk møtte av 77 påmeldte. Dette inkluderer 28 leger og 31 sykepleiere,

Detaljer

Insulin-pumpe hos barn

Insulin-pumpe hos barn Insulin-pumpe hos barn Dag Veimo Diabetesforum 2006 Mål for diabetes-behandlingen Her og nå: -Minst mulig hypoglykemi / føling -Unngå ketoacidose ( insulin-mangel ) -Minst mulig blodsukker-svingninger

Detaljer

Diabetes klassifikasjon og epidemiologi

Diabetes klassifikasjon og epidemiologi Diabetes klassifikasjon og epidemiologi Emnekurs i diabetes, 24.- 25. september 2014 Siri Carlsen, PhD stipendiat/overlege Diabetes Tilstand med hyperglykemi forårsaket av redusert insulinsekresjon og/eller

Detaljer

Intensivbehandling av barn i Norge. Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015

Intensivbehandling av barn i Norge. Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015 Intensivbehandling av barn i Norge Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015 Barneintensiv RH Akuttklinikken 6-(9) senger 54 sykepleierhjemler 2 overleger (9) 0-18 år CRRT,

Detaljer

REFERAT FRA NETTVERKSMØTE, Barnediabetesregistret (BDR) 7. sept 2015 Clarion Hotell - Gardermoen

REFERAT FRA NETTVERKSMØTE, Barnediabetesregistret (BDR) 7. sept 2015 Clarion Hotell - Gardermoen REFERAT FRA NETTVERKSMØTE, Barnediabetesregistret (BDR) 7. sept 2015 Clarion Hotell - Gardermoen Tilstede: Representanter fra alle 27 deltagende sykehus totalt 93 stk møtte av 89 påmeldte. Det er første

Detaljer

HbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening

HbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening HbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus Behovet for standardisering

Detaljer

Hva er diabetes? Diagnostisk bruk av HbA1c NKK-møtet 2011, Trondheim. Type 1 diabetes. Type 2 diabetes. Diabetiske senkomplikasjoner 08.03.

Hva er diabetes? Diagnostisk bruk av HbA1c NKK-møtet 2011, Trondheim. Type 1 diabetes. Type 2 diabetes. Diabetiske senkomplikasjoner 08.03. 08.03.2011 Diagnostisk bruk av HbA1c NKK-møtet 2011, Trondheim Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus Hva er diabetes? Kronisk sykdom

Detaljer

Laboratoriebasert overvåking av rotavirus: tidlig effekt av vaksinasjon

Laboratoriebasert overvåking av rotavirus: tidlig effekt av vaksinasjon Laboratoriebasert overvåking av rotavirus: tidlig effekt av vaksinasjon Årskonferansen for medisinsk mikrobiologi 02.12.2016 Ildri Haltbakk Moustafa Gibory Umaer Naseer Kirsti Vainio Elmira Flem Susanne

Detaljer

Norsk diabetesregister for voksne. Hvilken nytte kan vi ha av det? Tor Claudi Nordlandssykehuset Bodø

Norsk diabetesregister for voksne. Hvilken nytte kan vi ha av det? Tor Claudi Nordlandssykehuset Bodø Norsk diabetesregister for voksne. Hvilken nytte kan vi ha av det? Tor Claudi Nordlandssykehuset Bodø Organisering og drift Daglige drift lagt til Noklus (lokalisert på HDS) Registeret finansieres i sin

Detaljer

Årsrapport Norsk Intensivregister 2003 revidert utgave

Årsrapport Norsk Intensivregister 2003 revidert utgave NIR Årsrapport 2003 25-04-07 1 Årsrapport Norsk Intensivregister 2003 revidert utgave På vegne av styringsgruppen i NIR Hans Flaatten Leder Haukeland Universitetssykehus N-5021 Bergen hkfl@helse-bergen.no

Detaljer

Hypoglykemi. - hva er bakgrunnen? Oddvar Uleberg Overlege Akuttmedisinsk Fagavdeling St. Olavs Hospital

Hypoglykemi. - hva er bakgrunnen? Oddvar Uleberg Overlege Akuttmedisinsk Fagavdeling St. Olavs Hospital Hypoglykemi - hva er bakgrunnen? Oddvar Uleberg Overlege Akuttmedisinsk Fagavdeling St. Olavs Hospital Kasuistikk Bevisstløs 4 åring. Puster greit. Foreldre får ikke liv i ham. Tidligere frisk. Ambulanse:

Detaljer

PROGRAM Sykepleiersymposium NSF/FFD 22. - 23. mars 2012

PROGRAM Sykepleiersymposium NSF/FFD 22. - 23. mars 2012 PROGRAM Sykepleiersymposium NSF/FFD 22. - 23. mars 2012 Thon Hotell Ullevaal Stadion, Oslo Velkommen til Sykepleiersymposium NSF/FFD 22. og 23. mars 2012 Thon Hotel Ullevaal Stadion, Oslo Symposiet retter

Detaljer

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes -en delstudie av Norsk Barnediabetesregister Line Wisting, Dag Helge Frøisland, Torild Skrivarhaug, Knut Dahl-Jørgensen & Øyvind Rø Regional

Detaljer

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kompetansetjenesten for barnehabilitering med vekt på spising/ernæring, har gjennomført en kartlegging av behandlingstilbud rundt i

Detaljer

Diabetes behandlingsutfordringer. Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø

Diabetes behandlingsutfordringer. Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø Diabetes behandlingsutfordringer Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø Bare konger, redaktører og folk med bendelorm har rett til å bruke det redaksjonelle vi Mark Twain (1874-1891)

Detaljer

Pasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014

Pasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014 Til: Kopi: Helse og Omsorgsdepartementet, ved Kristin Lossius Olav Valen Slåttebrekk, Lars Rønningen Dato: 0.0.0 Saksnr: [Saksnr.] Fra: Avdeling Økonomi og analyse Saksbehandler: Birgitte Kalseth Ansvarlig:

Detaljer

Det Norske Nyrebiopsiregisteret Medisinsk Avdeling/Avdeling for patologi Haukeland universitetssjukehus ÅRSRAPPORT 2013

Det Norske Nyrebiopsiregisteret Medisinsk Avdeling/Avdeling for patologi Haukeland universitetssjukehus ÅRSRAPPORT 2013 Det Norske Nyrebiopsiregisteret Medisinsk Avdeling/Avdeling for patologi Haukeland universitetssjukehus ÅRSRAPPORT 2013 1 Innhold Innhold... 2 Antall nyrebiopsier... 3 Biopsier per helseregion... 4 Alder

Detaljer

NKK møtet 2011, Trondheim

NKK møtet 2011, Trondheim Diagnostisk bruk av HbA1c NKK møtet 2011, Trondheim Jens P Berg Avdeling dli for medisinsk i biokjemi i Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus Hva er diabetes? Kronisk sykdom karakterisert

Detaljer

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

REFERAT FRA BARNEDIABETESREGISTER (BDR) MØTE 3. JUNI 2013 Clarion Hotell - Gardermoen

REFERAT FRA BARNEDIABETESREGISTER (BDR) MØTE 3. JUNI 2013 Clarion Hotell - Gardermoen REFERAT FRA BARNEDIABETESREGISTER (BDR) MØTE 3. JUNI 2013 Clarion Hotell - Gardermoen Tilstede: Representanter fra 25 av 27 sykehus totalt 67 stk møtte av 70 påmeldte. Dette inkluderer 30 leger og 29 sykepleiere,

Detaljer

Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006

Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006 Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006 Rapport fra Kunnskapssenteret Nr 3-2007 (PasOpp-rapport) Tittel Institusjon Anlig Forfattere

Detaljer

NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister. Årsrapport 2013

NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister. Årsrapport 2013 NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister Årsrapport 2013 18.11.14 Fjernundervisning Forening for fysikalsk medisin og rehabilitering Overlege Annette Halvorsen, leder NorSCIR Agenda Ryggmargsskadeomsorgen

Detaljer

FEIL I RAPPORTERING AV PERSONSKADEDATA FOR 2012 OG 2013

FEIL I RAPPORTERING AV PERSONSKADEDATA FOR 2012 OG 2013 FEIL I RAPPORTERING AV PERSONSKADEDATA FOR 2012 OG 2013 Det er oppdaget feil i rapportering av skade og ulykkesstatistikken til Norsk pasientregister for 2012 og 2013. Feilen skyldes at enkelte helseforetak

Detaljer

Velkommen til CP fagdag 2015. i regi av: Cerebral pareseregisteret i Norge Cerebral Parese Oppfølgingsprogram

Velkommen til CP fagdag 2015. i regi av: Cerebral pareseregisteret i Norge Cerebral Parese Oppfølgingsprogram Velkommen til CP fagdag 2015 i regi av: Cerebral pareseregisteret i Norge Cerebral Parese Oppfølgingsprogram Cerebral pareseregisteret i Norge Guro L. Andersen, leder av CPRN Antall registrerte barn i

Detaljer

Kvalitet i behandling av KOLS?

Kvalitet i behandling av KOLS? Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom Kvalitet i behandling av KOLS? Agathe K Govertsen, Registerkontakt, Lungesykepleier Birger N. Lærum, Leder, overlege, PhD Kristin Mestad, Registerkontak,

Detaljer

Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor

Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor SG3 Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor Tabell 1 DRG-poeng, samlet antall, antall døgn og antall samlet antall og for døgn. Inklusiv friske nyfødte. 2006. Alle sykehus. DRG- Samlet Herav

Detaljer

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter Definisjon Klassifikasjon - diabetes type 1 - diabetes type 2 Utredning/diagnostikk

Detaljer

Spiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus

Spiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Spiseforstyrrelser ved diabetes Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Min bakgrunn ungdom unge voksne utarbeidelse av veileder for helsepersonell Bodø 2006 2 Bodø 2006

Detaljer

HINST INSTITUSJONSNAVN RHF HF 10501 Sykehuset Innlandet Gjøvik SØ Sykehuset Innlandet HF 10502 Sykehuset Innlandet Lillehammer SØ Sykehuset Innlandet

HINST INSTITUSJONSNAVN RHF HF 10501 Sykehuset Innlandet Gjøvik SØ Sykehuset Innlandet HF 10502 Sykehuset Innlandet Lillehammer SØ Sykehuset Innlandet HIST ISTITUSOSAV RHF HF 10501 Sykehuset Innlandet Gjøvik SØ Sykehuset Innlandet HF 10502 Sykehuset Innlandet Lillehammer SØ Sykehuset Innlandet HF 10504 Valdres Fødestogo SØ Sykehuset Innlandet HF 10503

Detaljer

Svekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning

Svekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning Svekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning Marit Rokne Bjørgaas Overlege dr. med. St Olavs Hospital Trondheim 1 Glukose og hjernen glukose er avgjørende for hjernens

Detaljer

- Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når helsepersonell er smittet med blodbårent virus

- Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når helsepersonell er smittet med blodbårent virus Se mottakertabell Deres ref.: Vår ref.: 12/10119-3 Saksbehandler: Sverre Harbo Dato: 17.12.2012 Høring - Helsepersonell smittet med blodbårent virus - Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når

Detaljer

Årsrapport. Nasjonalt Program for Prostatacancer

Årsrapport. Nasjonalt Program for Prostatacancer Årsrapport 2008 Inkludert nasjonale tall for 2004-2008 Nasjonalt Program for Prostatacancer Innhold Nasjonalt Program for Prostatacancer (NPPC) Registerrapport: Prostatakreft i Norge 2004-2008 Utvikling

Detaljer

Varsel mottatt.. aktivitetstall fra varselordningen

Varsel mottatt.. aktivitetstall fra varselordningen ARTIKKEL 13 Varsel mottatt.. aktivitetstall fra varselordningen Artikkelen presenterer statistikk for perioden 2010 2013 over alle varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Ålevemed diabetes et familieperspektiv. Etterutdanningskurs for barnesykepleiere. 2013 Anne Karin Måløy

Ålevemed diabetes et familieperspektiv. Etterutdanningskurs for barnesykepleiere. 2013 Anne Karin Måløy Ålevemed diabetes et familieperspektiv Etterutdanningskurs for barnesykepleiere. 2013 Anne Karin Måløy Insulinmangel sykdom Diabetesforekomst i Norge Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder forekomst

Detaljer

Barn med type 1 diabetes. - fra debut og 12 måneder fremover

Barn med type 1 diabetes. - fra debut og 12 måneder fremover Barn med type 1 diabetes. - fra debut og 12 måneder fremover Hans-Jacob Bangstad, seksjonsoverlege, professor II, Barneklinikken 1 Hvorfor diabetes? Største avdeling i landet (300 barn < 19 år), 40 nye

Detaljer

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Klinikk for diagnostikk og intervensjon Institutt for

Detaljer

NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005

NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005 NSHs konferanse om MAT OG HELSE Oslo 3 mars 2005 NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005 Tor Claudi, Rønvik Legesenter, Bodø Fordeling av diabetikere i Norge Personer > 20 år Type 2 (78,8%) 90 000-120

Detaljer

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? Data fra Tromsøundersøkelsen og Tromsø OGTT Studien Moira Strand Hutchinson 12. november 2012 Universitetet i Tromsø.

Detaljer

Årsrapport 2012. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2012. Et bedre liv med diabetes Til nn Årsrapport 2012 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 4 % av den norske befolkningen, og forekomsten av type 2-diabetes er økende. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene til drøyt

Detaljer

Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene

Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene Helse- og omsorgsdepartementet Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene Andreas Moan, spesialrådgiver dr. med. Bergen 11. november 2015 Helse- og omsorgsdepartementet Høst 2015:

Detaljer

Norsk Hjerneslagregister:

Norsk Hjerneslagregister: Norsk Hjerneslagregister: http://www.norskhjerneslagregister.no En kort presentasjon og utdrag fra Årsrapporten 2012 Bent Indredavik Faglig leder av Norsk hjerneslagregister Norsk hjerneslagregister- kort

Detaljer

Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis. Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø

Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis. Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø Basert på data fra: ROSA-undersøkelsene (1995 2000-2005) Norsk diabetesregister for voksne (2012)

Detaljer

Norsk diabetesregister for voksne. Ellen Renate Oord Diabetessykepleier

Norsk diabetesregister for voksne. Ellen Renate Oord Diabetessykepleier Norsk diabetesregister for voksne Ellen Renate Oord Diabetessykepleier Organisering og drift Registeret finansieres av Helse Vest. Haukeland universitetssykehus er eier og databehandlingsansvarlig Daglige

Detaljer

Minoritetshelse Type 2 Diabetes

Minoritetshelse Type 2 Diabetes Minoritetshelse Type 2 Diabetes Minoritetshelse - Lik rett til god helse og helsetjenester 6.- 7. mai 2010 Diabetes prevalens i verden 2000, ca 171 millioner (2,8%) av verdens befolkning. 2030, ca 366

Detaljer

Oversikt over institusjoner som tar imot pasienter på tvang etter Helse- og omsorgstjenesteloven (hot.) 10-2 og 10-3

Oversikt over institusjoner som tar imot pasienter på tvang etter Helse- og omsorgstjenesteloven (hot.) 10-2 og 10-3 Oversikt over institusjoner som tar imot pasienter på tvang etter Helse- og omsorgstjenesteloven (hot.) 10-2 og 10-3 Tidligere lov om sosiale tjenester 6-2 og 6-2a Oppdatert april 2015 Oversikten er ikke

Detaljer

Najonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi

Najonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi Om registereret Bakgrunn Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi (NKR) har som mål å sikre kvaliteten på ryggkirurgi som utføres ved norske sykehus. Målgruppen er pasienter som blir operert for degenerative

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 Birgitte Kalseth (red.) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport

Detaljer

Status investeringer

Status investeringer Status investeringer Medisinsk-teknisk utstyr Presentasjon av nøkkeltall for regionenes MTU-park Datagrunnlaget gjelder kun MTU, BHM (behandlingshjelpemidler) er ikke inkludert Helse Norge Øystein Jensen

Detaljer

Årsrapport 2007 inkludert nasjonale tall for Nasjonalt Program for Prostatacancer

Årsrapport 2007 inkludert nasjonale tall for Nasjonalt Program for Prostatacancer Årsrapport 2007 inkludert nasjonale tall for 2004-2007 Nasjonalt Program for Prostatacancer Innhold 1. Nasjonalt Program for Prostatacancer (NPPC) 2. Registerrapport: Prostatakreft i Norge 2004 2007 3.

Detaljer

Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1.

Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1. Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1. november 2012 Trine Magnus, SKDE Innhold? Noen innledende betraktninger Eksempler

Detaljer