IQ-Norge. Rundbordskonferanse

Transkript

1 IQ-Norge Sammen om bedre diabetesbehandling for barn og ungdom i Norge Rundbordskonferanse Torild Skrivarhaug, overlege, dr.med. Leder Barnediabetesregisteret Barne- og ungdomsklinikken, OUS torild.skrivarhaug@medisin.uio.no

2 Litt bakgrunn for prosjektet Prosjektledelse, prosjektgruppe, veiledere Ledelsesforankret Deltagende avdelinger Hva skal måles?

3 Bakgrunn Barnediabetesregisteret (BDR) har vist at en liten del av barn og ungdom i Norge når behandlingsmålet på HbA1c < 7,5 % HbA1c viktigste kvalitetsvariabel i Barnediabetesregisteret

4 Det er disse senkomplikasjonene vi må forebygge! Tidlig død

5 HbA 1c (mmol/mol) HbA 1c (%) 100 Sweden Germany Austria Denmark Norway England USA Wales Centre variation National mean Diabetes Care 2018 Årskontroll data fra 2013

6 Bakgrunn Det Svenske barnediabetesregisteret (SWEADIABKIDS) rapporterte i flere år de samme resultatene som BDR. I 2011 startet SWEADIABKIDS et kvalitetsforbedringskurs, IQ (Improvment Quality). Allerede i 2013 hadde andelen barn som nådde HbA1c < 7,5 % økt fra 33 % (2011) til 46 %. Forbedringen har fortsatt og i 2016 oppnådde 55 % av barna målet.

7 HbA1c < 7,4 % 32 %

8 7,5 % 7,4 % 7,3 %

9 HbA1c (%) HbA1c fordelt på kjønn i perioden ,8 8,6 8,4 8,2 8 8,2 % 8,1 % 8,1 % 7,8 7, År Gutt Jente gj.snitt 2016: Signifikant forskjell mellom kjønnene (P=0,002). BDR 2016

10 HbA1c (%) HbA1c fordelt på kjønn i perioden ,8 8,6 8,4 8,2 8 8,2 % 7,5 % 8,1 % 7,4 % 8,0 % 7,3 % 7,8 7, År Gutt Jente gj.snitt 2016: Signifikant forskjell mellom kjønnene (P=0,002). BDR 2016

11 62 = 7,8 % 60 = 7,6 % 58 = 7,5 % 56 = 7,3 % 54 = 7,1 % 52 = 6,9 %

12 HbA1c (%) HbA1c inndelt i aldersgrupper i perioden ,5 8 7,5 7 6,5 6 5, Alder Barnediabetesregisteret 2016

13 Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre lyser ut midler til kvalitetsforbedringsprosjekter SKDE SKDE oppfordrer medisinske kvalitetsregistre til å søke om finansiering til gjennomføring av kvalitetsforbedringsprosjekter. Den norske legeforening - Økonomisk støtte - Tilgang på veiledere - Støttebrev fra Barnelegeforeningen

14 Prosjektledelse - prosjektleder Torild Skrivarhaug, barnelege, BDR - ass. prosjektleder Siv Janne Kummernes, diabetesspl.,bdr Prosjektgruppe - Hans-Jakob Bangstad, barnelege, OUS - Hanna Dis Margeirsdottir, barnelege, AHUS - Heiko Bratke, barnelege, Haugesund - Bjørnar Allgot, generalsekretær Diabetesforbundet, brukerrepresentant Veiledere - Marit Frogner, OUS - Nina Karlsen, AHUS - Ada Schreiner - Øyvind Antonsen, AHUS

15 Ledelsesforankret / Deltagende avdelinger Brev til alle fagsjefer ved HF ( ) Brev til leder av alle barneavdelingene ( ) + mail til våre kontaktpersoner 15 avdelinger sendte skriftlig søknad Kun 9 avdelinger kan delta. Avgjort ved loddtrekning Arendal Bodø Drammen Elverum Førde Haugesund OUS St. Olavs Hospital Ålesund

16 Deltakelse årskontroller 2016, antall (n= 2745) Alle typer diabetes Akershus Bergen Oslo Drammen Trondheim Fredrikstad Stavanger Kristiansand Bodø Ålesund Haugesund Tønsberg Skien Førde Elverum Lillehammer Tromsø Arendal Levanger Gjøvik Kristiansund Hammerfest Harstad Namsos NDS Molde Deltakelse årskontroller Antall 7 sykehus < 50 pas. 12 sykehus > 100 pas. 6 sykehus > 150 pas. 4 sykehus > 200 pas. BDR 2016

17 Gjennombruddsprosjekt metoden I «The Breakthrough Series» Metoden er utviklet av Institute for Healthcare Improvement (IHI) i Boston Metoden er utviklet for å gjennomføre endringsarbeid i klinisk praksis Dnlf ble tilfeldig kjent med metoden midt på 90 tallet. Hans Asbjørn Holm har æren for at metoden har blitt benyttet i mange nasjonale forbedringsprosjekter på ulike medisinske områder under ledelse av Dnlf. Navnet på metoden er fritt oversatt fra den amerikanske betegnelsen «The Breakthrough Series». Flere utviklingsmiljøer i helsesektoren har benyttet denne metoden fordi det er en arbeidsmodell som er basert på viten om arbeidspsykologi, endringsarbeid og kvalitetstenkning (Juan Robbie Mathisen).

18 Gjennombruddsprosjekt metoden II «The Breakthrough Series» Forbedringsprosjektet IQ i Sverige, som dette prosjektet har hentet inspirasjon fra, ble fulgt opp av Jønkøping og forbedringsmiljøet på Qulturum. Gjennombruddsprosjektmetoden (GBP) ble benyttet. Metoden bygger på PDSA sirkelen og har en systematisk fremgangsmetode for å oppnå forbedringer. Målformulering er viktig og det samme er utarbeidelse av detaljert fremdrifts-/handlingsplan. Det er et krav om at måloppnåelse skal dokumenteres. Statistisk prosesskontroll (SPC) benyttes da det er en velkjent og dokumentert god metode for å monitorere prosesser som skal følges i tidsserie og hvor mengden data er relativt lav.

19 Gjennombruddsprosjekt metoden III «The Breakthrough Series» Betegnelse «Gjennombrudd» benyttes fordi man skal sette seg radikale mål, som krever endring av struktur og som ikke kan oppnås bare ved at alle «løper litt raskere». Mennesker arbeider best - når det vi gjør oppleves meningsfullt - når vi ser konkrete resultater og får annerkjennelse for det vi gjør Det er utvilsomt viktig å arbeide i team som utfyller hverandre og det å ha tidspress kan hjelpe på for at alle skal være motivert. I GBP er dette satt inn i en ramme; hvor flere grupper med dedikerte mennesker har tilnærmet like problemstillinger og hvor man kan dele og lære av hverandre.

20 Gjennombruddsprosjekt metoden IV «The Breakthrough Series» I GBP har man en ekspertgruppe som er ledende fagpersoner innen fagområdet. Denne gruppen skal identifisere forhold med faget som har forbedringspotensial. Dvs. at det er erkjent gap mellom det man vet og hva man faktisk gjør i praksis. Hva sier forskning og hva viser praksis? I den amerikanske beskrivelsen av GBP (IHI) er dette beskrevet som ABNA «achieveble benifit not achieved». På bakgrunn av de områder ekspertgruppen har beskrevet, velger forbedringsteamene sine forbedringstiltak, fortrinnsvis innenfor disse. Ekspertgruppen har valgt to hovedmål som alle deltagende avdelinger skal måle på i prosjektperioden. I tillegg har de skissert flere mulige mål for teamene. Teamene kan i tillegg velge egne mål som de finner hensiktsmessig for å forbedre sine egne prosesser og som i tillegg påvirker hovedmålet. Prosjektgruppen fungerer som ekspertgruppe i dette prosjektet.

21

22 Tidskjema inkludert tid for telefonmøter Tidslinje Type aktivitet Uke Dato 2 uker før start Opplæring. Heldagsseminar. Kun 1 medlem fra hvert team (teamets prosjektleder) Uke Møte og planlegging i eget diabetesteam. Uke Etter 1 mnd. 1.heldagsmøte Læringsseminar Uke Etter 2 mnd. 2.heldagsseminar Læringsseminar Uke Telefonmøte Uke Etter 4 mnd. 3.heldagsseminar Læringsseminar Uke Telefonmøte Uke Etter 6 mnd. 4.heldagsseminar Læringsseminar Uke Telefonmøte Uke Etter 12 mnd. 5. heldagsseminar Avslutningsseminar Uke Telefonmøte Uke Etter 18 mnd. 6.heldagsseminar Oppfølgingsseminar Uke

23 Modell for forbedring (Tom Nolan) 3 kjernespørsmål: 1) Hva er det vi ønsker å måle/oppnå? (MÅL) 2) Hvordan kan vi vite at en endring er et fremskritt (en forbedring)? (MÅLING) 3) Hvilke endringer må vi gjøre for å oppnå ønsket forbedring? (TILTAK /ENDRINGER)

24 Langley, G.J.; Nolan, K.M; Nolan,, T.W; C.L..-Provost L.P: «The Improvement Guide». IHI, MÅL MÅLINGER ENDRINGER Shewart., W.A.; /Deming, W.E.

25 Hva skal måles? 2 hovedmål: 1) Å bedre nasjonal HbA1c og bedre HbA1c ved alle barneavdelinger Måles på tre måter - Mean HbA1c - Andel pasienter < 7,5 % - Andel pasienter > 9,0 % 2) Lavest mulig forekomst av akutte komplikasjoner Måles: - Forekomst av insulinsjokk - Forekomst av innleggelse med DKA

26 Andre forslag til måling kan være LDL < 2,6 mmol/l Fysisk aktivitet Livskvalitet og tilfredshet med diabetesbehandlingen hos pasient og foreldre

27 Hva har skjedd så langt? Bedring nasjonalt i planleggingsfasen. Veldig ivrig entusiastisk gjeng Vi har gjennomført 5 heldagsseminarer og 3 telefonmøter Avslutningsseminar 8/11-18 og oppfølgingsseminar 9/5-19

28 Tidskjema inkludert tid for telefonmøter Tidslinje Type aktivitet Uke Dato 2 uker før start Opplæring. Heldagsseminar. Kun 1 medlem fra hvert team (teamets prosjektleder) Uke Møte og planlegging i eget diabetesteam. Uke Etter 1 mnd. 1.heldagsmøte Læringsseminar Uke Etter 2 mnd. 2.heldagsseminar Læringsseminar Uke Telefonmøte Uke Etter 4 mnd. 3.heldagsseminar Læringsseminar Uke Telefonmøte Uke Etter 6 mnd. 4.heldagsseminar Læringsseminar Uke Telefonmøte Uke Etter 12 mnd. 5. heldagsseminar Avslutningsseminar Uke Telefonmøte Uke Etter 18 mnd. 6.heldagsseminar Oppfølgingsseminar Uke

29 Endring i HbA1c siden oppstart Ett deltagende sykehus 8,3 HbA1c 8,2 8,1 8 7,9 HbA1c 7,8 7,7 7,6 7,5 Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli August

30 Et stykke igjen til vi har >50% under 7,5% Ett deltagende sykehus 120,0 20,3 % 9,6 % 15,7 % 100,0 80,0 60,0 HbA1c >9 HbA1c 7,5-9 HbA1c < ,0 20,0 0,0 Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli August

31 Bolus og sensorbruk En deltagende avdeling Boluskalk. (%) Sensor (%) Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli August

32 Hårete mål = f.eks. 30% forbedring!!

33

34 Takk for oppmerksomheten!