Lav-karbokost og diabetes;

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lav-karbokost og diabetes;"

Transkript

1 Lav-karbokost og diabetes; Hva vet vi og hva trenger vi å vite mer om? Diabetesforskningskonferansen 15.november 2012 Anne-Marie Aas Klinisk ernæringsfysiolog, Oslo Universitetssykehus, Aker Førsteamanuensis, Universitetet i Oslo Ernæringsfaglig medarbeider, Diabetesforbundet

2 Hva er lav-karbokost?

3 Europeiske 2005 (DNSG) Norske 2009 Vanlig inntak Lav-karbo målgruppe diabetes I Norge, hele befolkningen (Norkost 2011) Diabetes, overvekt og andre Karbohydrater E% - tilsatt sukker -fiber < g/d g/d 5-40 (Lav GI /GB) Fett (E%) - mettet/ transfett - enumettet - flerumettet <35 < < ??? (n-3) + fet fisk, planter? Kolesterol < 300 mg/d? Proteiner * 18 >20 Alkohol (øvre grense g/d) Kvinner/ menn 10 / 20 6 / 10?

4 ADAs inndeling av koster etter karbohydratinnholdr very-low-carbohydrate: grams per day moderately low-carbohydrate: E% CHO moderate-carbohydrate: E% CHO high-carbohydrate diet: >65 E% CHO ML Wheeler et al, Diabetes Care 2012

5 Hvorfor er dette så kontroversielt? Lav karbo = høy fett og/eller høy protein Konsekvenser for Blodfettstoffer og hjerte- og kar-risiko Energiinntak Insulinfølsomhet? Konsekvenser for nyrefunksjon og beinhelse Karbohydratrike matvarer er viktige (og til dels eneste) kilde til Fiber Vitaminer Mineraler Antioksidanter som er viktige bestanddeler i en kost som skal forebygge videre sykdom og seinkomplikasjoner

6 Karbohydrater og karbohydrater Bilder: Shdir/NDF, Fotograf Sveinung Bråthen

7 Hvorfor er dette så kontroversielt? (2) Et viktig prinsipp ved kostanbefalingene er at den anbefalte kosten skal være til å leve med og at man ikke skal innføre unødvendige restriksjoner. Et kosthold i samsvar med gjeldende anbefalinger + fysisk aktivitet har vist seg å kunne forebygge diabetes type 2 og være like effektiv som insulinbehandling til å senke blodsukker og blodfettstoffer Karbohydrater er det kroppens foretrukne drivstoff under fysisk aktivitet

8 Hva vet vi om effekt av lav-karbokost? Vektreduksjon på linje med lav-fettkost Mindre insulin? Effekt av ketose? Økt forbrenning? Kvalme? Mindre kcalorier? Større metthet (pga økt porteininntak)?

9 % Energy Vektreduksjon - hvilken kostsammensetning virker best? (Sacks FM et al. NEJM 2009) 811 overvektige, 40% menn Oppfølging i 2 år 4 ulike dietter Negativt energiinntak (- 750 kcal) Lik oppfølging (gruppe (2-4 x mnd) + individuell oppfølging (hver 8. uke) Daglige matplaner 90 min moderat FA/uke Fett Protein Karbohydrat 20 0 Høy karbo Høy protein Høy fett Høy fett/ høy protein

10 Vektreduksjon etter 2 år (kg) Høy-fett/lav-karbo/høy proteindietter og kroppsvekt Høy protein, fett eller karbohydrat Lav/moderat protein, fett eller karbohydrat 0,0-0,5-1,0-1,5-2,0-2,5-3,0-3,5-4,0 Protein 25% vs. 15% Fett 40% vs. 20% Karbohydrat 35% vs. 65% Sacks FM et al. NEJM 2009

11 Å følge dietten er viktigere for vekttapet enn hvilken sammensetning dietten har Dietary adherence and weight loss success. Alhassan et al, I J Obesity 2008

12 Lav-karbo-kost i forhold til vektreduksjon Kan gi ytterligere forbedringer i blodsukkerkontroll, TG og HDL-kolesterol sammenlignet med lav-fettstrategi men kan øke LDL-kolesterol (mens lav-fett senker LDL) Reduserer behovet for insulin => Kan gjøre det lettere å gå ned i vekt hos insulin-behandlede diabetespasienter Men Få studier som går utover 1 år Vektreduksjonsresultat ved 1 år er det samme som ved høy-karbo kost

13 Er alle kostsammensetninger like bra så lenge de fører til vektreduksjon? Enhver kost som medfører vektreduksjon vil ha en gunstig virkning i forebygging og behandling av type 2 diabetes. Moderat lav-karbokost har vist like god vektreduserende effekt som lav-fett/energireduserte koster Er det gunstige eller negative effekter utover vektreduksjon som gjør at vi bør anbefale en kostsammensetning framfor en annen ved diabetes?

14 Det finnes ingen enkle svar! Vanskelig å skille effekten av vektreduksjonen og endring i medisinering fra effekten av ulike kostsammensetninger Blir reduksjonen i karbohydrater erstattet av fett eller proteiner? Hva er kontroll-kost? Bakgrunnskost?

15 Shai et al: Weight Loss with a Low-Carbohydrate, Mediteranean, or Low-Fat Diet, N Eng J Med vektreduksjonsstrategier: Lavkarbokost uten energirestriksjon Middelhavskost med energirestriksjon Lavfettkost med energirestriksjon 2 års intervensjon Israel 322 overvektige (BMI 31), 86% menn, 12-17% hadde diabetes

16 Shai I et al. NEJM 2008

17 Endringer i fastende blodglukose og insulin blant deltager med og uten DM2

18 Conclusion Shai et al Weight reduction with a Mediteranean or low-carb diet can be useful alternatives to low-fat diet Mediteranean diet better for blood glucose control in people with diabetes Personal preferences and medical conditions should be emphasised when recommending a weight reduction strategy

19 Hva vet vi om lav-karbo og diabetes? Få studier blant personer med diabetes En del vektreduksjons-studier inkluderer personer med type 2 diabetes Ingen studier på lavkarbo-kost og type 1 diabetes

20 1 year low-carb vs low-fat, type 2 diabetes N=105 overvektige pasienter med type 2 diabetes Months ,4% weight reduction at 12 months in both groups 0,13 % reduction in HbA1c Davis N et al., Diabetes Care 2009;32:1147

21 Endring i blodlipider i Davis Signifikant større øking HDL blant de som fulgte lav-karbokost Tendens til større reduksjon i LDL ved lav-fettkost

22 Hva vet vi om lav-karbo/ høy-fett og diabetes uavhengig av vektreduksjon? Diabetes type 1: De som hadde et kosthold med høyt innhold av fett og mettet fett og lavt inntak av karbohydrater, hadde dårligere blodsukkerkontroll uavhengig av trening og BMI (Delahhanty et al (DCCT/EDIC) Am J Clin Nutr 2009) Diabetes type 2: Fett og fiber i kostholdet er avgjørende for utvikling av diabetes type 2 og vektendring hos folk med nedsatt glukosetolleranse, selv etter justering for andre faktorer (FDPS) (Lindström et al, Diabetologia 2006)

23 Type 1 diabetes og svingende blodsukker Noen erfarer at det er lettere å få til et jevnere blodsukker ved å gå over til lav-karbokost En rapport fra Sverige (Nielsen JV, 2012) 48 personer med type 1 diabetes og svingende blodsukker Opplæring i hvordan de kunne redusere karbohydratinntaket til <75 g dag og tilpasse insulindosene (ca halvert) Mer proteiner og fett Resultat etter 3 mnd og 4 år Mindre hypoglykemi Lavere HbA1c 7,7 6,3 6,9 høyere HDL-kolesterol

24 Lav-karbo kan være løsning ved type 2 diabetes med stor insulinresistens en midlertidig drastisk reduksjon i karbohydratinntaket, senker blodsukker og insulinbehov mer normale blodsukkernivå gjør at man blir mer insulinfølsom mindre insulinbehov -> lettere å gå ned i vekt vektnedgang -> økt insulinfølsomhet

25 Hvis du ønsker å følge lav-karbokost Viktig å fortsatt spise grønnsaker, belgvekster og noe fullkorn/frukt/bær Fortrinnsvis bruke umettet fett og velge magre meieriprodukter og kjøttprodukter. Over lang tid: behov for å kvalitetssikre kosten NB! Kostsammensetning etter vektreduksjonsfasen Måle blodsukker og justere diabetesmedisin Sjekk Kolesterol med blodprøve nyrene med urinprøve Nasjonale retningslinjer for forebygging, diagnostikk og behandling av diabetes (2009)

26 Systematic reviews and guidelines 2012 ADA: BDA: although reducing total CHO intake reduces markers of glycemic control and improves insulin sensitivity, studies are very small, of short duration and in some cases were not randomized or had high drop-out rates The contribution of weight loss to the results was not clear in some of these studies Wheeler ML et al, DC 2012 there is no evidence for the most effective dietary approach over another to acheive weight loss Focus should be on total energy intake rather than the macronutrient composition Dyson PA et al Diabetic Medicine 2011

27 .og hva trenger vi å vite mer om? Flere studier med personer med type 1 og type 2 diabetes Langtidseffekt av lav-karbokost ved vektstabilitet? Personer som ikke er overvektige Personer som ikke går ned i vekt Personer som har gått ned i vekt og vil stabilisere vekten Høyt proteininntak og nyrefunksjon Ved nyresvikt anbefales reduksjon i proteininntak Lite kunnskap om effekt av høyt proteininntak ved lettere nyreskade og diabetes Høyt fettinntak og hjerte- og karsykdom Lav-fett kost med lav GI-karbohydrater

28 Hva behøver vi mer kunnskap om? Kan et kosthold med høyt karbohydrat-innhold slite ut β-cellene? Hvordan opplever personer med diabetes det å leve på denne kosten? Hvordan få til kostanbefalingene i praksis (fra kunnskap til handling)? Økologisk/ økonomisk konsekvens av å endre anbefalinger?

29 Konklusjon Det er mange veier til Rom En moderat lav-karbokost kan anbefales på lik linje med lav-fettkost for vektreduksjon Vi mangler dokumentasjon både av fordeler og ulemper ved å følge mer ekstreme former for lav-karbokost (<150 g/d) over lengre tid. Ved vektstabilitet og diabetes har vi ikke kunskap nok til å kunne anbefale lavkarbokost

Lav-karbokost og diabetes;

Lav-karbokost og diabetes; Lav-karbokost og diabetes; Hva vet vi og hva trenger vi å vite mer om? Diabeteskonferansen 15.oktober 2011 Anne-Marie Aas PhD/ Klinisk ernæringsfysiolog Oslo Universitetssykehus, Aker Ernæringsfaglig medarbeider,

Detaljer

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Mange går pådiett -lavkarboer populært 17 % har gått (siste år) eller går pådiett 640 000 nordmenn 280 000 går eller har gått pålavkarbo, 100 000 følger myndighetenes

Detaljer

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer?

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Erik Hexeberg, lege dr. med., spes indremedisin, Leder av fagrådet, Kostreform for bedre helse VG 30. oktober: Over 1000 nordmenn

Detaljer

Har kostholdet betydning for type 2 diabetes?

Har kostholdet betydning for type 2 diabetes? Har kostholdet betydning for type 2 diabetes? Solstrandkurs 20.05.2014 Anne-Marie Aas Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Oslo universitetssykehus, Aker Førsteamanuensis, Med. Fak., Universitetet i Oslo Kost

Detaljer

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?

Detaljer

Roede-Karboredusert. Fra lavkarbo til karboredusert. Copyright Grete Roede AS

Roede-Karboredusert. Fra lavkarbo til karboredusert. Copyright Grete Roede AS Roede-Karboredusert Fra lavkarbo til karboredusert Lavkarbokrangel - Hvis du skal gå ned i vekt, må du bruke det hormonelle grepet, nemlig det at du blir en fettforbrenner. For å få ned insulin, må du

Detaljer

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes Diabetesforum213-FS3-Kirsti Bjerkan Norsk kosthold for behandling av diabetes Anne-Marie Aas, kl. ernæringsfysiolog og phd Kirsti Bjerkan, kl. ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus

Detaljer

Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2

Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2 Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2 Erik Hexeberg, lege dr. med., spes indremed. Livsstilskurs i Spania www.drhexeberg.no Solstrand Hotel mai 2014 Hvordan vil blodsukkeret

Detaljer

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

Kosthold ved diabetes

Kosthold ved diabetes Kosthold ved diabetes Lokalsjukehuskonferanse i rehabilitering 2010 Ernæringsfysiolog Hanne Rosendahl Gjessing Voss sjukehus/haukeland Universitetssykehus Nasjonale faglige retningslinjer for diabetes

Detaljer

Ernæring ring i forebygging og behandling av diabetes og høyt h blodtrykk

Ernæring ring i forebygging og behandling av diabetes og høyt h blodtrykk Ernæring ring i forebygging og behandling av diabetes og høyt h blodtrykk Klinisk ernæringsfysiolog/ ringsfysiolog/ stipendiat Anne-Marie Aas Livsstil påp resept Hamar 9. november 2006 Hvorfor kostråd

Detaljer

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Ernæringsfysiolog Kari H. Bugge GRETE ROEDE AS Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Hovedprinsippene bak Roede-metoden Hvordan motivere

Detaljer

Livsstilsendring en endring for livet

Livsstilsendring en endring for livet Livsstilsendring en endring for livet Klinisk ernæringsfysiolog Randi Vassbotn Norheim www.matfordeg.no Livsstilsendring en endring for livet For faktisk å leve Mer overskudd Mindre sykdom Lengere levetid

Detaljer

Lavkarbo eller høykarbo er det spørsmålet?

Lavkarbo eller høykarbo er det spørsmålet? Lavkarbo eller høykarbo er det spørsmålet? Vegard Nilsen Overlege Avdeling for Fysikalsk medisin og Rehabilitering Sørlandet Sykehus Kristiansand Spesialist i indremedisin Mitt oppdrag Hva er forskjellene

Detaljer

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja)

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Birger Svihus, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norwegian University of Life Sciences 1 Det sunne kostholdets to generelle bud: Spis variert Sørg for energibalanse

Detaljer

Målgruppe. Karbohydrater (E%) -fiber. Fett (E%) - mettet/transfett - enumettet - flerumettet - n-3 - kolesterol. Proteiner (E%)

Målgruppe. Karbohydrater (E%) -fiber. Fett (E%) - mettet/transfett - enumettet - flerumettet - n-3 - kolesterol. Proteiner (E%) Motedietter og populære teorier Motedietter virkning på helse og prestasjon Tove Drilen Klinisk ernæringsfysiolog Motedietter er gjerne basert på populære, ikkeautoriserte teorier om kosthold De markedsføres

Detaljer

Levevaner (kosthold) ved diabetes. Kirsti Bjerkan

Levevaner (kosthold) ved diabetes. Kirsti Bjerkan Levevaner (kosthold) ved diabetes Kirsti Bjerkan Diabetesforum Oslo og Akershus 16.11.2016 Revisjon av norsk retningslinje: Gruppesammensetning levevaner ved diabetes Anne-Marie Aas gruppeleder, Kosthold

Detaljer

Insulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog

Insulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog Insulinpumpe og karbohydratvurdering Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog Diabetes poliklinikk Registrert i Noklusdiabetes 930 pasienter

Detaljer

Kosthold og diabetes type 2. Avdeling for klinisk ernæring og logopedi, Klinikk for kliniske fellesfunksjoner

Kosthold og diabetes type 2. Avdeling for klinisk ernæring og logopedi, Klinikk for kliniske fellesfunksjoner Kosthold og diabetes type 2 Avdeling for klinisk ernæring og logopedi, Klinikk for kliniske fellesfunksjoner Disposisjon Diabetes type 2 Sykdomsmekanisme Behandling Kosthold Nøkkelrådskost Karbohydrater

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Nasjonale retningslinjer/råd

Nasjonale retningslinjer/råd Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge

Detaljer

Effekten av Grete Roede kurs på. karsykdom. Kine Tangen

Effekten av Grete Roede kurs på. karsykdom. Kine Tangen Effekten av Grete Roede kurs på risikofaktorer iikfk for hjerte og karsykdom Kine Tangen Bakgrunn for studien Overvekt er et økende problem. Overvekt ektgir økt risiko for hjerte og karsykdom. kdom Vektreduksjon

Detaljer

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Kostveiledning Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Bevisstgjøring/nysjerrighet 450 kcal/26 g fett 450 kcal/10 g fett Myte: Frukt har

Detaljer

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Seksjonsoverlege, dr. med. Medisinsk avdeling Franklin BA et al. Best Pract Res Clin Endocrinol Metab 2014 Hvilke hjerte- og karsykdommer

Detaljer

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS. Kursdag 1

Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS. Kursdag 1 Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS Kursdag 1 Innhold i kurset 5 kursdager: Karbohydrater og påvirkning på blodsukkeret Fett i sammenheng

Detaljer

3omDAGEN er en konkretisering av myndighetenes kostråd om melk og meieriprodukter. Dagens kostråd om melk og meieriprodukter:

3omDAGEN er en konkretisering av myndighetenes kostråd om melk og meieriprodukter. Dagens kostråd om melk og meieriprodukter: Hva er 3 om dagen? 3omDAGEN er en konkretisering av myndighetenes kostråd om melk og meieriprodukter Dagens kostråd om melk og meieriprodukter: «La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet»

Detaljer

Kosthold og diabetes type 2: Hva er nytt om kosten og vektreduksjon i de nye behandlingsretningslinjene?

Kosthold og diabetes type 2: Hva er nytt om kosten og vektreduksjon i de nye behandlingsretningslinjene? Kosthold og diabetes type 2: Hva er nytt om kosten og vektreduksjon i de nye behandlingsretningslinjene? Diabetesforum 2017 Anne-Marie Aas og Jøran Hjelmesæth Nasjonal faglig retningslinje for diabetes

Detaljer

Pulver og ketose Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog

Pulver og ketose Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog Pulver og ketose 1 KJAPT NED OG SÅ OPP IGJEN, ELLER EN GOD LØSNING FOR NOEN? LISE VON KROGH, ERNÆRINGSFYSIOLOG Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog Cand.scient human ernæringsbiologi, NIFES (1996) Høgskolelektor

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2011/2012 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 8 sider inkludert forsiden

Detaljer

Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring

Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av Birger Svihus, professor i ernæring Zhang et al., 2006 Daglig minimumsbehov for næringsstoff (unntatt energi) Næringsstoff Minimumsbehov Vann, liter

Detaljer

Kosthold ved Diabetes

Kosthold ved Diabetes Fastlegemøte 6 oktober 2016 Kosthold ved Diabetes Sissel Urke Olsen Klinisk Ernæringsfysiolog Diabetesforbundet- www.kosthold.diabetes.no MÅL: Den som har diabetes skal ikke få sitt liv forkortet eller

Detaljer

Hvor ille er egentlig dagens kosthold?

Hvor ille er egentlig dagens kosthold? Gir et kosthold med mye fett og lite karbohydrater hjertesykdom? Solstrandkurset 19.05.14 v Tor Ole Klemsdal, Seksjonsleder, OUS, medisinsk klinikk seksjon for preventiv kardiologi Litt epidemiologi; -

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Helseeffekter av styrketrening

Helseeffekter av styrketrening trening og helse Helseeffekter av styrketrening Truls Raastad Forebygging og behandling av overvekt Forebygging av diabetes Forebygging av hjerte- og karsykdom Opptrening etter sykdom Opprettholdelse av

Detaljer

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 01 KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 4 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).

Detaljer

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus November 2012 Innledning Kardiovaskulære risikofaktoerer hos barn og ungdom med type 1 diabetes Tidlig åreforkalkning hos barn

Detaljer

Trening ALENE er ikke nok. Ina Garthe 2009

Trening ALENE er ikke nok. Ina Garthe 2009 Trening ALENE er ikke nok Ina Garthe 2009 Agenda Vektreduksjon Energiforbruk Energiinntak Kombinasjon Fysisk aktivitet og appetittregulering Styrketrening vs kondisjonstrening Energiinntak i forbindelse

Detaljer

Kost ved revmatisk sykdom - hva vet vi? Tverrfaglig kurs Heidi Hatledal Henanger Klinisk ernæringsfysiolog Diakonhjemmet sykehus

Kost ved revmatisk sykdom - hva vet vi? Tverrfaglig kurs Heidi Hatledal Henanger Klinisk ernæringsfysiolog Diakonhjemmet sykehus Kost ved revmatisk sykdom - hva vet vi? Tverrfaglig kurs 22.11.16 Heidi Hatledal Henanger Klinisk ernæringsfysiolog Diakonhjemmet sykehus DISPOSISJON Evidens: kost og revmatoid artritt (RA) Ernæringsmessige

Detaljer

Spis for livet - spis for hjertet

Spis for livet - spis for hjertet Spis for livet - spis for hjertet Av klinisk ernæringsfysiolog Ragnhild Lekven Fimreite Avdeling for klinisk ernæring Haukeland Universitetssykehus 1 Oversikt: 1. Ernæring og helse: Hvorfor og hvordan?

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Hva er nytt med de nye kostrådene?

Detaljer

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og Trening Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og trening Hvordan virker trening? Hvilken treningstype er best? Utfordringer ved trening og diabetes Er det for sent å

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Tirsdag 26. februar 2013 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Tirsdag 26. februar 2013 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Tirsdag 26. februar 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert

Detaljer

Livsstilsbehandling: bedre enn insulin i

Livsstilsbehandling: bedre enn insulin i Livsstilsbehandling: bedre enn insulin i behandling av type 2 diabetes Grete Roede-kongressen 24.okotber 2009 Anne Marie Aas PhD/ klinisk ernæringsfysiolog Type 2 diabetes Høyt blodsukkernivå pga at insulin

Detaljer

Fagseminar idrettsernæring 22.10.2008

Fagseminar idrettsernæring 22.10.2008 Kostholdets betydning for lagspill? hva spiser norske ballspillere? Innhold Utfordringer i lagspill Kan kostholdet påvirke prestasjonen? Kostholdssammensetning hos norske ballspillere Menn (fotball) Kvinner

Detaljer

Kosten er fortsatt basisbehandlingen. Er det flere veier til målet? Ny nasjonal faglig behandlingsretningslinje for diabetes

Kosten er fortsatt basisbehandlingen. Er det flere veier til målet? Ny nasjonal faglig behandlingsretningslinje for diabetes Kosten er fortsatt basisbehandlingen. Er det flere veier til målet? Ny nasjonal faglig behandlingsretningslinje for diabetes PMU 25.oktober 2016 Anne-Marie Aas, klinisk ernæringsfysiolog og førsteamanuensis

Detaljer

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Riktig ernæring for optimal rehabilitering Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer

Detaljer

Din diabetes ditt matvalg Fra vitenskap til kunnskap

Din diabetes ditt matvalg Fra vitenskap til kunnskap Din diabetes ditt matvalg Fra vitenskap til kunnskap Diabetesforbundets arbeid med nettbasert kostinformasjon Anne-Marie Aas, ernæringsfaglig medarbeider Hensikt Fra råd til solid bakgrunn for egne valg

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2010/2011 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert

Detaljer

Vekt og overvekt. Vekten øker. Overvekt. Menn: 9,1 kg økning i gj.snittsvekten (fra 76.9-86 kg)

Vekt og overvekt. Vekten øker. Overvekt. Menn: 9,1 kg økning i gj.snittsvekten (fra 76.9-86 kg) Vekt og overvekt Av Overvekt 1. Overvekt; forekomst og utbredelse 6. Spørsmål/ Oppsummering 2. Årsaker til overvekt 3. Hvordan måle overvekt? 4. Helsemessige konsekvenser 5. Varig vekttap og realistiske

Detaljer

Hvordan motivere til endring av levevaner? Erfaringsbasert kunnskap fra 22 års praksis. Mette Svendsen, klinisk ernæringsfysiolog, PhD.

Hvordan motivere til endring av levevaner? Erfaringsbasert kunnskap fra 22 års praksis. Mette Svendsen, klinisk ernæringsfysiolog, PhD. Hvordan motivere til endring av levevaner? Erfaringsbasert kunnskap fra 22 års praksis. Mette Svendsen, klinisk ernæringsfysiolog, PhD. Hvem er jeg? Utdannelse 2009 Universitet i Oslo, Philosophicum doctor

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Professor Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft og

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Sjømat og helse hos eldre

Sjømat og helse hos eldre Sjømat og helse hos eldre SJØMATKONFERANSEN 2012 Alfred Halstensen professor, overlege Universitetet i Bergen Haukeland Universitetssjukehus Randi J Tangvik klinisk ernæringsfysiolog, stipendiat Universitetet

Detaljer

Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien. Hvorfor er ikke disse samsvarende?

Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien. Hvorfor er ikke disse samsvarende? Melk og hjerte/karsykdom Anne Sofie Biong Leder ernæring TINE BA 1 Hva er hjerte/karsykdom? Etablerte sannheter t h t Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien Observasjonsstudier

Detaljer

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Veiledere: Kjetil Retterstøl, Professor i ernæring, UiO Vibeke Telle-Hansen, Ernæringsfysiolog, PhD,

Detaljer

Kosthold og ernæring

Kosthold og ernæring Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De

Detaljer

Fysisk aktivitet ved diabetes type 1

Fysisk aktivitet ved diabetes type 1 Fysisk aktivitet ved diabetes type 1 insulinbehandling med pumpe eller penn Spesialistlege Torun Torbjörnsdotter, Astrid Lindgrens barnesykehus Karolinska universitetssykehus i Solna og Huddinge Det er

Detaljer

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1 Ernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1 = 29.10.2012 2 GL = 56 820 kcal 1,9 gr fiber 29.10.2012 3 En God Start 4 29.10.2012 4 De viktigeste utfordringene Redusere saltinntaket Fettkvalitet

Detaljer

Klinisk Ernæringsfysiolog Sissel Urke Olsen. Kost ved hjerte-kar sykdom

Klinisk Ernæringsfysiolog Sissel Urke Olsen. Kost ved hjerte-kar sykdom Klinisk Ernæringsfysiolog Sissel Urke Olsen Kost ved hjerte-kar sykdom 1 2 Men hvem er personen med Hjerte-Karsykdom? Undervektig, normalvektig, overvektig? Høringsdokument under revidering: Nasjonal faglig

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

Viten på lørdag: Diabetes kan forebygges!

Viten på lørdag: Diabetes kan forebygges! Viten på lørdag: Diabetes kan forebygges! Kåre I. Birkeland Avdelingsleder, professor Avd. for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin Min pasient Mohammed, 60 år Diabetes siden han var

Detaljer

Markedsføring av Sjømat «hva er viktigst?» Sjømatkonferansen 2012

Markedsføring av Sjømat «hva er viktigst?» Sjømatkonferansen 2012 Markedsføring av Sjømat «hva er viktigst?» Sjømatkonferansen 2012 Først; Hvordan står det til med helsa vår? - Er god helse det samme som fravær av sykdommer? - Hva med psykisk helse? - Tidsklemme? - Mosjon?

Detaljer

Kost - fysisk aktivitet og helse. Sigmund A Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo

Kost - fysisk aktivitet og helse. Sigmund A Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo Kost - fysisk aktivitet og helse Sigmund A Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo Disposisjon Kost og helse Fysisk aktivitet og helse Kombinert kost og fysisk aktivitet

Detaljer

Profetene versus professorene. Om motedietter fra en ernæringsfaglig vinkel.

Profetene versus professorene. Om motedietter fra en ernæringsfaglig vinkel. Profetene versus professorene. Om motedietter fra en ernæringsfaglig vinkel. Ernæringskonferanse i Bergen 3. november 2010 Helle Margrete Meltzer Nasjonalt folkehelseinstitutt Profet, rebell eller outsider?

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og

Detaljer

Type 2-diabetes og fedmekirurgi. Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg

Type 2-diabetes og fedmekirurgi. Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg Type 2-diabetes og fedmekirurgi Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg Bør pasienter med type 2-diabetes opereres? Disposisjon Forekomst av fedme og

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 10. desember 2012 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 10. desember 2012 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2012/2013 Individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Mandag 10. desember 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert forsiden

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Hvordan påvirker livsstilsintervensjon med fokus på kosthold og fysisk aktivitet risikofaktorer for type 2- diabetes hos en gruppe risikoindivider? Cand.Scient. oppgave i klinisk ernæring Camilla Movik

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Gruppesamling 4 Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Forrige samling Hvorfor er det viktig å være fysisk aktiv? Hvor viktig er det for hele kroppen å være aktiv? Har du tro på

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

IDUN OG UIO I SAMARBEID OM FIBER. Marianne Sylvana Haug Lunde

IDUN OG UIO I SAMARBEID OM FIBER. Marianne Sylvana Haug Lunde IDUN OG UIO I SAMARBEID OM FIBER Marianne Sylvana Haug Lunde 1 Idun/UMB fiberprodukt svært høyt fiberinnhold i brød UiO ønsket å definere enkle gjennomførbare livsstilsendringer for grupper med høy risiko

Detaljer

Trinn-for-trinn GUIDE. Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise. Utarbeidet av Thomas Edvardsen, Kostholdsveileder TMS

Trinn-for-trinn GUIDE. Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise. Utarbeidet av Thomas Edvardsen, Kostholdsveileder TMS Trinn-for-trinn GUIDE Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise Utarbeidet av, BedreKosthold.no 2016 Om Vinteren 2010 gikk jeg ned 15 kg ved hjelp av et kosthold med mindre karbohydrater, og

Detaljer

Nytt om fett hva er sunt nå?

Nytt om fett hva er sunt nå? Nytt om fett hva er sunt nå? Linda Granlund, PhD Direktør Helse & ernæring, Mills DA Agenda Er vi fettforvirret? Kort om hjerte- og karsykdommer og fett De nyeste anbefalingene Hvordan spise med fettvett?

Detaljer

STUDIEÅRET 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2011/2012 Individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert forsiden

Detaljer

Glykemisk indeks. ny nøkkel til god helse? av Anne-Marie Aas. Hva er Glykemisk indeks?

Glykemisk indeks. ny nøkkel til god helse? av Anne-Marie Aas. Hva er Glykemisk indeks? Glykemisk indeks ny nøkkel til god helse? av Anne-Marie Aas Født 1969 Klinisk ernæringsfysiolog ved Avdeling for klinisk ernæring, Aker universitetssykehus siden 1995 Utdannet ved Ernæringsinstituttet

Detaljer

Vektdiagnose, helsescore og hvilestoffskifte

Vektdiagnose, helsescore og hvilestoffskifte Vektdiagnose, helsescore og hvilestoffskifte En oppsummering av sluttresultatene i analysen Vektdiagnose Vektdiagnose er tilbudt som en optimalisering av testpersonens kroppssammensetning i motsetning

Detaljer

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Kurstreff 3 Fettkvalitet Energikilde Fettets funksjon Beskytte indre organer Viktig for cellene i kroppen Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Gir smak til maten Ofte stilte spørsmål på

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

Barn/unge T1D slanking Sundvolden-symposiet 2013 06.11.2013. Kirsti Bjerkan

Barn/unge T1D slanking Sundvolden-symposiet 2013 06.11.2013. Kirsti Bjerkan Slanking av barn og unge med diabetes type 1 Kirsti Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus Aker Vektutvikling hos barn/unge i Norge 1970-2012 Andelen tunge

Detaljer

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes Mat og diabetes Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog Kostveiledning til personer med diabetes Kost ved diabetes Anbefales samme kost som den øvrige befolkningen: - skal forebygge overvekt

Detaljer

Marin tilnærming til tarmplager. Oddrun Anita Gudbrandsen Klinisk institutt 1, UiB nkjgu@k1.uib.no

Marin tilnærming til tarmplager. Oddrun Anita Gudbrandsen Klinisk institutt 1, UiB nkjgu@k1.uib.no Marin tilnærming til tarmplager Oddrun Anita Gudbrandsen Klinisk institutt 1, UiB nkjgu@k1.uib.no 1 Fisk mer enn omega-3 fettsyrer Fiskeproteiner er interessante som tilskudd men også i kombinasjon med

Detaljer

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012. Siri Carlsen

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012. Siri Carlsen Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012 Siri Carlsen Rolf, f. -57 Gift, 2 voksne barn. Stillesittende arbeid. Type 2 DM fra 2010 BMI 30 Ingen

Detaljer

Lavkarbodietten. Langtidsvirkninger og -effekter. Daniel Dydland Medisinerstudent ved Universitetet i Oslo Februar 2013

Lavkarbodietten. Langtidsvirkninger og -effekter. Daniel Dydland Medisinerstudent ved Universitetet i Oslo Februar 2013 Lavkarbodietten Langtidsvirkninger og -effekter Daniel Dydland Medisinerstudent ved Universitetet i Oslo Februar 2013 ABSTRACT Objective: To evaluate the long term efficacy and implications of the low

Detaljer

Individual written reexam. IBI 217- Nutrition and Physical Activity. Allowed supplementary equipment during the exam: none

Individual written reexam. IBI 217- Nutrition and Physical Activity. Allowed supplementary equipment during the exam: none BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I FYSISK AKTIVITET OG HELSE 2014/2016 Individual written reexam in IBI 217- Nutrition and Physical Activity Wednesday the 25 th of February 2015 10 am-14

Detaljer

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus

Detaljer

FOREDRAG 25.10.2014 Overvekt, gener og tarmflora. Stig Bruset Fastlege og spesialist i allmennmedisin Regnbuen Helsesenter

FOREDRAG 25.10.2014 Overvekt, gener og tarmflora. Stig Bruset Fastlege og spesialist i allmennmedisin Regnbuen Helsesenter FOREDRAG 25.10.2014 Overvekt, gener og tarmflora Stig Bruset Fastlege og spesialist i allmennmedisin Regnbuen Helsesenter TRENDER SISTE 15 ÅR HVA BLIR FASTLEGENS ROLLE? DEN IDEELLE SLANKEKUR 1. DU KAN

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold to sider av samme sak

Fysisk aktivitet og kosthold to sider av samme sak Fysisk aktivitet og kosthold to sider av samme sak Haakon E. Meyer Leder, Nasjonalt råd for ernæring forskjellige Professor, dr.med. Universitetet i Oslo & Nasjonalt folkehelseinstitutt Rådslederne (fysisk

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger

Detaljer

Effekt av et organisert vektreduksjonsprogram på risikofaktorer for hjerte- og karsykdom

Effekt av et organisert vektreduksjonsprogram på risikofaktorer for hjerte- og karsykdom Effekt av et organisert vektreduksjonsprogram på risikofaktorer for hjerte- og karsykdom Veiledere: Kjetil Retterstøl, Kirsten Holven, Ellen C. Strøm, Inger Ottestad Kine Tangen Masteroppgave, Avdeling

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Spiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus

Spiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Spiseforstyrrelser ved diabetes Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Min bakgrunn ungdom unge voksne utarbeidelse av veileder for helsepersonell Bodø 2006 2 Bodø 2006

Detaljer