Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter"

Transkript

1 Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus

2 Hva bør kreftpasienter spise? - Omfattende forskning bak rådene for å forebygge kreft - Etter en kreftdiagnose: Mer begrenset forskning - Metastase, dattersvulst. Løsrevne kreftceller gir opphav til nye kolonier - Kreft er en kontinuerlig prosess, samme underliggende mekanismer - Kostrådene er derfor grunnpilaren også for kreftpasienter

3 Under aktiv kreftbehandling - Mye kreftbehandling (cellegift, kirurgi, strålebehandling, hormonbehandling) gir plager som påvirker matinntaket - Dårlig appetitt, kvalme, smaksforandringer, plager i svelg, tørr munn, sår munn, svelgvansker, diaré, forstoppelse - Vekttap og underernæring er vanlig - Individuell oppfølging av kliniske ernæringsfysiologer (symptomlindring, berikning, spesialdietter, tilskudd, næringsdrikker,sondeernæring, intravenør ernæring)

4 KREFTFORENINGEN

5 Hva er et sunt kosthold som forebygger kreft? - De norske kostrådene - Stor faglig enighet om råd som forebygger kreft - Sammenfallende med råd i de fleste land og WHO - Den norske, engelske, amerikanske krefforeningen etc. - Media er en dårlig kilde til kostråd

6

7 De norske kostrådene 1. Det anbefales et kosthold som hovedsakelig er plantebasert, og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer. 2. Det anbefales at man opprettholder balanse mellom energiinntak og energiforbruk

8 Frukt og grønnsaker - anbefalt mengde pr dag 1. Spis minst 500 gram grønnsaker, frukt og bær hver dag 2. Minst 250 gram frukt og bær, og 250 gram grønnsaker 3. Spis variert Totalt 500 g

9 Fisk anbefalt mengde pr uke 1. Spis gram ren fisk i uken. 2. Minst 200 g bør være fet fisk. Totalt 450 g

10 Kornprodukter - anbefalt mengde pr dag 1. Spis gram fullkorn (sammalt mel) per dag Tre eksempler

11 Nøtter 1. Det anbefales at et moderat inntak av nøtter (omkring 140 g/uke eller 20 g/dag) inngår i et variert kosthold. 2. Nøttene bør være usaltet. 3. Nøtter har et høyt energiinnhold, og et høyt inntak kan bidra til vektoppgang Tre eksempler på 20 g

12 Kjøttprodukter 1. Spis fortrinnsvis magre kjøttprodukter 2. Begrens inntaket av rødt kjøtt (storfe, svin, sau, geit) til 500 g pr uke (f.eks. 2 middager samt en begrenset mengde kjøttpålegg) 3. Begrens inntaket bearbeidet kjøtt

13 Antioksidanter og kreft 1. Oksidativt stress er den vanligste årsak til at DNA skades 2. Antioksidanter demper oksidativt stress 3. Stråling, røyking, alkohol, fedme, inflammasjon øker oksidativt stress og skader DNA 4. Kroppen produserer et robust antioksidantforsvar som beskytter mot DNA skade 5. Frukt og grønnsaker kan også reduserer DNA skade (antagelig pga antioksidantene)

14 Antioksidanter og kreft 1. Tilskudd anbefales ikke 2. Flere store kliniske studier Ingen effekt Økt risiko for kreft 3. For høye doser, ikke riktig kombinasjon Dårlige kilder Gode kilder

15 Antioksidanter og kreftbehandling 1. Stråling og mange cellegifter dreper kreftceller vha oksidativ skade 2. Spesielt viktig: ikke antioksidant tilskudd under aktiv kreftbehandling 3. Et variert plantebasert kosthold med mye frukt og grønnsaker er gunstig Dårlige kilder Gode kilder

16 Faste og kreftbehandling 1. Flere dyreforsøk viser at «faste» eller kalorirestriksjon vil forlenge livslengde. 2. Er dette relevant for mennesker? Normal aldring hos mus Walford, 2000

17 Brystkreft-67NR Faste og kreftbehandling 1. Noen dyreforsøk og celleforsøk viser at faste og kalorirestriksjon vil bedre effekten av cellegift og strålebehandling 2. Er dette relevant for mennesker? 3. NB: Vekttap og underernæring er et alvorlig problem ved kreft 4. Fastekurer og kalorirestriksjon anbefales ikke under aktiv kreftbehandling Brystkreft-67NR Brystkreft-4T1 Saleh et al. Cell Cycle 2013

18 Sukker og kreft 1. Kreftceller bruker i større grad glukose som energikilde enn friske celler 2. Brukes til PET undersøkelse av kreftpasienter 3. «Kreftceller elsker sukker. Legene bør advare pasienter om at kreftceller elsker sukker, og man bør holde seg unna sukker» 4. Mange kreftpasientene har dårlig matlyst pga behandlingen og kommer i ernæringsmessig risiko. Da er det viktigere å få i seg næring og kalorier i det hele tatt, enn kvaliteten på maten 5. Kostrådene: Tilsatt sukker bør begrenses til mindre enn 10 prosent av energiinntaket. Man bør begrense bruk av saft, brus, leskedrikker, nektar, søte kjeks, søte bakevarer og godteri, som for mange er de største kildene til tilsatt sukker.

19 Hvem skal du høre på? 1. Etablerte forskere innen forskningsfeltet Ikke lett for enkeltpersjoner å vudere forskernes kvalitet 2. Klinisk ernæringsfysiologer 3. Helsemyndighetene 4. Kreftforeningen Hvem bør du ikke høre på? 1. Medieoppslag uten at du sjekker bakgrunn 2. Reklame uten at du sjekker bakgrunn 3. Terapeuter utenfor helsevesenet 4. Selvoppnevnte ernæringseksperter

20 Oppsummering Hva bør kreftpasienter spise? 1. Det anbefales et kosthold som hovedsakelig er plantebasert, og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer. 2. Det anbefales at man opprettholder balanse mellom energiinntak og energiforbruk

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Hva er nytt med de nye kostrådene?

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 Hva er ernæring? Sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og helse. Omfatter behovet for energi og hvordan næringsstoffene

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft og kirurgiklinikken,

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Nasjonale retningslinjer/råd

Nasjonale retningslinjer/råd Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

KOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017

KOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017 KOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017 Kostholdsrådene. Spis mer av Spis og drikk mindre av Foto: div. stockphotos

Detaljer

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og

Detaljer

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Den 31. januar i år ble de nye norske kostrådene lansert i lokalene til Helsedirektoratet i Oslo.

Detaljer

Hvordan kan vi si at noe er sunt? Ole Berg, seniorrådgiver avd. ernæring og forebygging i helsetjenesten

Hvordan kan vi si at noe er sunt? Ole Berg, seniorrådgiver avd. ernæring og forebygging i helsetjenesten Hvordan kan vi si at noe er sunt? Ole Berg, seniorrådgiver avd. ernæring og forebygging i helsetjenesten 19.11.17 Agenda Hvorfor Hvordan Hva Følg Helsedirektoratet på FB; @smaagrep Helsedirektoratets visjon:

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Oppsummering av kostrådene Kostrådene er hovedsakelig rettet mot primærforebygging av kroniske kostrelaterte sykdommer hos voksne

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Kostrådene i praksis

Kostrådene i praksis Kostrådene i praksis HVA, HVOR MYE, HVORFOR OG NÅR? Foto: Brød og korn / Nadin Martinuzzi Et godt kosthold for eldre Et godt kosthold for eldre SEPTEMBER 2019 2 Nok mat, nok energi UTEN MAT OG DRIKKE,

Detaljer

Kosthold ved overvekt

Kosthold ved overvekt Samtale 2 Kosthold ved overvekt Smarte matvarevalg Passe porsjoner Regelmessige måltider Smarte matvarevalg Kort oppsummert Vann som tørstedrikk Forsiktig bruk av fett (både på brødskiva og i matlaging)

Detaljer

En jungel av kostholdsråd veier, snarveier og blindveier

En jungel av kostholdsråd veier, snarveier og blindveier En jungel av kostholdsråd veier, snarveier og blindveier Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft, kirurgi og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus Kostråd

Detaljer

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1 Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000

Detaljer

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Riktig ernæring for optimal rehabilitering Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer

Detaljer

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes Diabetesforum213-FS3-Kirsti Bjerkan Norsk kosthold for behandling av diabetes Anne-Marie Aas, kl. ernæringsfysiolog og phd Kirsti Bjerkan, kl. ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Professor Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft og

Detaljer

BETYDNINGEN AV ERNÆRING I BEHANDLING AV KREFTPASIENTER

BETYDNINGEN AV ERNÆRING I BEHANDLING AV KREFTPASIENTER BETYDNINGEN AV ERNÆRING I BEHANDLING AV KREFTPASIENTER HENRIETTE WALAAS KROGH SPESIALRÅDGIVER/KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG KREFTFORENINGEN 2. FEBRUAR 2017 Agenda Introduksjon Ernæringsutfordringer hos kreftpasienter

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Kosthold Hva er det? Middelhavskost

Kosthold Hva er det? Middelhavskost Kosthold Hva er det? Et godt kosthold er viktig for helsen og kan ha positiv innvirkning på livskvaliteten. Vi vet nå en hel del om ernæring og revmatiske sykdommer. Det er viktig å ha et sunt kosthold,

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft- og kirurgiklinikken,

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Antioksidanter: mat eller tilskudd?

Antioksidanter: mat eller tilskudd? Antioksidanter: mat eller tilskudd? Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft, kirurgi og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus Oksygen et tveegget sverd

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske

Detaljer

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Ernæringsfysiolog Kari H. Bugge GRETE ROEDE AS Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Hovedprinsippene bak Roede-metoden Hvordan motivere

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsoppsummering Professor Rune Blomhoff Avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag,

Detaljer

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Kosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring

Kosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring Kosthold Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring Agenda Nok og riktig mat - kostrådene - viktige næringsstoffer - måltidsrytme - fordøyelse - beriking Hvordan mat påvirker kropp og helse Hjerte/kar-sykdom

Detaljer

Nye nasjonale kostråd: Bakgrunn, prosess og foreløpige konklusjoner

Nye nasjonale kostråd: Bakgrunn, prosess og foreløpige konklusjoner Nye nasjonale kostråd: Bakgrunn, prosess og foreløpige konklusjoner Haakon E. Meyer Leder, Nasjonalt råd for ernæring Professor, dr.med. Universitetet i Oslo & Nasjonalt folkehelseinstitutt Oversikt Bakgrunn

Detaljer

Norsk kosthold 1950-2011

Norsk kosthold 1950-2011 Norsk kosthold 1950-2011 Lars Johansson Helsedirektoratet Avdeling for nasjonalt folkehelsearbeid HOD 12.12.12 Statistikkgrunnlag? Matforsyningsstatistikk, NILF 1975-2011 Forbruk i privathusholdninger,

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Mat og måltider i barnehagen

Mat og måltider i barnehagen Mat og måltider i barnehagen Nasjonal faglig retningslinje Eva Rustad de Brisis, Seniorrådgiver Foto: Ole Walter Jacobsen Innledning Helsedirektoratet 2 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig?

Detaljer

Hva du skal spise og hvorfor

Hva du skal spise og hvorfor Hva du skal spise og hvorfor Erik Slinde Norges miljø og biovitenskaplige universitet NMBU Problem Jo mer jeg kan/vet, jo mindre kan/vet jeg. 1 Levealder, genetikk eller noe annet Det er omfattende sosiale

Detaljer

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Palliativ fase Nøkkelråd for et sunt kosthold - primærforebyggende - sekundærforebyggende Etter behandling

Detaljer

Nyere forskning om kosthold og kreft

Nyere forskning om kosthold og kreft Nyere frskning m ksthld g kreft Rune Blmhff Institutt fr medisinske basalfag, Universitetet i Osl, Kreftklinikken, Osl Universitetssykehus Gegrafisk variasjn av kreftrisik Bryst Blære Magesekk Livmrhals

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Utviklingen i norsk kosthold

Utviklingen i norsk kosthold Utviklingen i norsk kosthold Lars Johansson Helsedirektoratet HOD 22.11.11 Disposisjon 1. Matvareforbruk 2. Næringsinnhold 3. Hva er særlig viktig? 4. Konklusjon Korn og ris. Matforsyning. Kg/person/år.

Detaljer

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Temaer Overvekt Oppstart rullestol Sår Tarmfunksjon Kognitive vansker praktiske utfordringer

Detaljer

29. Råd om kosthold og fysisk aktivitet

29. Råd om kosthold og fysisk aktivitet Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer 29. Råd om kosthold og fysisk aktivitet Basert på dokumentasjonsgrunnlaget (kap. 3-28) er det utarbeidet 13 råd om kosthold og fysisk aktivitet.

Detaljer

LUNGEDAGENE 2013 Oslo 2.november 2013. Knut Weisser Lind. Primærforebygging av. hjertekarsykdom - eller kort om noen av vår tids livsstilsproblemer

LUNGEDAGENE 2013 Oslo 2.november 2013. Knut Weisser Lind. Primærforebygging av. hjertekarsykdom - eller kort om noen av vår tids livsstilsproblemer LUNGEDAGENE 2013 Oslo 2.november 2013 Primærforebygging av Knut Weisser Lind hjertekarsykdom - eller Lunger i praksis kort om noen av vår tids Kanebogen legesenter, livsstilsproblemer Har vi livsstilsproblemer

Detaljer

ESPEN retningslinjer 2015. Ernæringsbehandling til kreftpasienter

ESPEN retningslinjer 2015. Ernæringsbehandling til kreftpasienter ESPEN retningslinjer 2015 Ernæringsbehandling til kreftpasienter Klinisk ernæringsfysiolog Malene Slott Kreftsenteret - Ullevål Oslo universitetssykehus ESPEN retningslinjer Hensikten med retningslinjene

Detaljer

Folkehelse Fysisk aktivitet, kosthold, psykisk helse. Johanne Opheim Folkehelsekoordinator

Folkehelse Fysisk aktivitet, kosthold, psykisk helse. Johanne Opheim Folkehelsekoordinator Folkehelse Fysisk aktivitet, kosthold, psykisk helse Johanne Opheim Folkehelsekoordinator 2 Norske anbefalinger for kosthold og fysisk aktivitet 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær,

Detaljer

NYTTIG INFORMASJON OM. Svangerskapsdiabetes

NYTTIG INFORMASJON OM. Svangerskapsdiabetes NYTTIG INFORMASJON OM Svangerskapsdiabetes Hva er svangerskapsdiabetes? Når du er gravid har du behov for mer insulin. Svangerskapsdiabetes oppstår hvis kroppen ikke klarer å produsere nok insulin og blodsukkeret

Detaljer

VOF-kurs i ernæring. Del VI

VOF-kurs i ernæring. Del VI VOF-kurs i ernæring. Del VI Akinon, La Nucia / Alicante 30. mars 2. april 2011. Dag Viljen Poleszynski Ansvarlig redaktør Helsemagasinet VOF Hvis budskapet gjentas ofte nok, vil de fleste tro på det. De

Detaljer

God ernæring til barn med spisevansker. Barnehabilitering

God ernæring til barn med spisevansker. Barnehabilitering God ernæring til barn med spisevansker Klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Strand Barnehabiliteringen Spiseteamet Barnehabilitering SPISEVANSKER Store motoriske vansker hos barn med alvorlig CP. Vegring p.g.a.

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no

www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Guro B. Smedshaug Seniorrådgiver Folkehelsedivisjonen Stavanger(gsm@helsedir.no) 9.Januar 2012 13.01.2012 1 Disposisjon Litt om Helsedirektoratet Litt om den

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen

Detaljer

Utvalgte resultater fra 2007

Utvalgte resultater fra 2007 Utvalgte resultater fra Sped- og Småbarnskost 26-27 27 Landsomfattende kostholdsundersøkelser blant 6, 12 og 24 måneder gamle barn Anne Lene Kristiansen Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019 MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019 Veien til god helse et sundt kosthold. Gjelder alle i samfunnet, fra null -100 år. Personer med funksjonsnedsettelse særskilt utsatte for mangelfullt

Detaljer

ERNÆRING STAVANGER HOCKEY

ERNÆRING STAVANGER HOCKEY ERNÆRING STAVANGER HOCKEY Hvilke faktorer er det som skaper en god idrettsutøver? Først og fremst kreves det trening! Skal man nå langt i sin respektive idrett må man sørge for å trene variert, og med

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Hva er sykdomsrelatert underernæring?

Hva er sykdomsrelatert underernæring? Hva er sykdomsrelatert underernæring? Ingvild Paur Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring Seksjon for klinisk ernæring Kreftklinikken Oslo Universitetssykehus Hvem er underernært?

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Kosthold og ernæring

Kosthold og ernæring Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De

Detaljer

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus

Detaljer

Trinn-for-trinn GUIDE. Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise. Utarbeidet av Thomas Edvardsen, Kostholdsveileder TMS

Trinn-for-trinn GUIDE. Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise. Utarbeidet av Thomas Edvardsen, Kostholdsveileder TMS Trinn-for-trinn GUIDE Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise Utarbeidet av, BedreKosthold.no 2016 Om Vinteren 2010 gikk jeg ned 15 kg ved hjelp av et kosthold med mindre karbohydrater, og

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING Eliminasjon omhandler det som kroppen kvitter seg med. Dette kan være urin, avføring, oppkast, svette og tårer. Konsentrasjonen av avfallsstoffer er høyest det første

Detaljer

God ernæringspraksis i boliger for voksne med utviklingshemming FAGDAG 24. JANUAR 2019, VENNESLA

God ernæringspraksis i boliger for voksne med utviklingshemming FAGDAG 24. JANUAR 2019, VENNESLA God ernæringspraksis i boliger for voksne med utviklingshemming ERFARINGER FRA PROSJEKT I OSLO KOMMUNE 2016-2017 KRISTIN SOLHEIM HUSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG /TIDL. PROSJEKTLEDER FAGDAG 24. JANUAR

Detaljer

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 01 KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 4 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).

Detaljer

Norske anbefalinger om kosthold og ernæring og kunnskapsgrunnlaget for disse. Solstrand 19.mai 2014 Avd.direktør Henriette Øien

Norske anbefalinger om kosthold og ernæring og kunnskapsgrunnlaget for disse. Solstrand 19.mai 2014 Avd.direktør Henriette Øien Norske anbefalinger om kosthold og ernæring og kunnskapsgrunnlaget for disse Solstrand 19.mai 2014 Avd.direktør Henriette Øien Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og

Detaljer

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Interessen for sunn mat har aldri vært større og hvordan påvirker dette vår mat- og handlevaner? Kjøttfagdagen 2009 Vibeke Bugge vibeke.bugge@ofk.no Opplysningskontoret

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold to sider av samme sak

Fysisk aktivitet og kosthold to sider av samme sak Fysisk aktivitet og kosthold to sider av samme sak Haakon E. Meyer Leder, Nasjonalt råd for ernæring forskjellige Professor, dr.med. Universitetet i Oslo & Nasjonalt folkehelseinstitutt Rådslederne (fysisk

Detaljer

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG I dette heftet lærer du om trygg og sunn mat. For å vite hva som er trygt og hva som er sunt må vi vite hva maten inneholder og hvor mye vi spiser av ulike typer mat. Vitenskapskomiteen

Detaljer

Nasjonale kostholdsanbefalinger. Guro.smedshaug@helsedir.no

Nasjonale kostholdsanbefalinger. Guro.smedshaug@helsedir.no Nasjonale kostholdsanbefalinger Guro.smedshaug@helsedir.no Hva betyr mat for deg? Hvorfor spiser vi? - Biologisk betydning - Fokus på matens innhold - Fremme helse/forebygge sykdom - Kulturell betydning

Detaljer

Ernæring til den palliative pasienten

Ernæring til den palliative pasienten Ernæring til den palliative pasienten Kristine Møller Klinisk ernæringsfysiolog Lovisenberg Diakonale Sykehus April, 2015 Ernæring i palliasjon u Hjelpe pasienten der han eller hun er u Fokus på livskvalitet

Detaljer

God ernæring god helse Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder seksjon klinisk ernæring, Akershus universitetssykehus

God ernæring god helse Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder seksjon klinisk ernæring, Akershus universitetssykehus God ernæring god helse Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder seksjon klinisk ernæring, Akershus universitetssykehus Agenda Aldring, fysiologiske endringer og ernæringssvikt Hva er god ernæringspraksis Helsedirektoratet

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Joakim Lystad, Administrerende direktør, Mattilsynet Knut Inge Klepp, Divisjonsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet Pressekonferanse

Detaljer

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?

Detaljer

Et verktøy for sunnere valg. Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet

Et verktøy for sunnere valg. Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet Et verktøy for sunnere valg Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet Nøkkelhullet enklere å velge sunt Disposisjon Bakgrunn Utkast til forskrift om frivillig merking av matvarer med Nøkkelhullet Status i

Detaljer

Hvorfor. Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer?

Hvorfor. Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer? Hvorfor Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer? Vil jeg få kreft eller hjerte/kar sykdom? Hvordan vil jeg se ut og hvordan vil jeg føle meg 10 år fra nå? Årsaken til sykdom Dette kan kanskje være vanskelig

Detaljer

Eldre, helse og ernæring, hva vektlegger Helsedirektoratet

Eldre, helse og ernæring, hva vektlegger Helsedirektoratet Eldre, helse og ernæring, hva vektlegger Helsedirektoratet Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver, klinisk ernæringsfysiolog 9.November 2017 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt

Detaljer

Velkommen til erfaringskonferanse Kari Hege Mortensen, seksjonsleder folkehelse. 18.november 2017

Velkommen til erfaringskonferanse Kari Hege Mortensen, seksjonsleder folkehelse. 18.november 2017 Velkommen til erfaringskonferanse 2018 Kari Hege Mortensen, seksjonsleder folkehelse 18.november 2017 Lov om folkehelsearbeid av 1.1.12 «Folkehelseloven» Kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter

Detaljer

Mat og rehabilitering

Mat og rehabilitering Mat og rehabilitering HVORDAN FOREBYGGE UNDERERNÆRING SLIK AT DU FÅR BEST MULIG EFFEKT AV REHABILITERING? Et informasjonshefte om mat og ernæring Et informasjonshefte om mat og ernæring SEPTEMBER 2019

Detaljer

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell

MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell MMMATPAKKE Små grep, stor forskjell 1 HVORFOR MATPAKKE? For at du skal klare deg gjennom skoledagen trenger kroppen din påfyll av sunn mat og drikke. Et måltid midt på dagen hjelper deg å holde konsentrasjon

Detaljer

Ned i vekt uten å trene? Da avgjør disse to tingene, ifølge professor

Ned i vekt uten å trene? Da avgjør disse to tingene, ifølge professor MENY DETTE AVGJØR: Når tiden ikke strekker til, og treningen uteblir, er det heldigvis smarte grep du kan gjøre om du vil ned noen kilo. Foto: Yuriy Maksymiv / Shutterstock / NTB ScanpixVis mer Ned i vekt

Detaljer

Hjertevennlig mat. Klinisk Ernæringsfysiolog Christina Huse Jøssund

Hjertevennlig mat. Klinisk Ernæringsfysiolog Christina Huse Jøssund Hjertevennlig mat Klinisk Ernæringsfysiolog Christina Huse Jøssund Sunn og god mat Grove kornprodukter med høy fiberandel Grønnsaker og frukt (spis fargerikt) Fisk (både som pålegg og til middag) Olje

Detaljer

Kosthold ved diabetes

Kosthold ved diabetes Kosthold ved diabetes Lokalsjukehuskonferanse i rehabilitering 2010 Ernæringsfysiolog Hanne Rosendahl Gjessing Voss sjukehus/haukeland Universitetssykehus Nasjonale faglige retningslinjer for diabetes

Detaljer

Matstrategi for Indre Fosen kommune. Velkommen til et felles løft for mat og måltider!

Matstrategi for Indre Fosen kommune. Velkommen til et felles løft for mat og måltider! Matstrategi for Indre Fosen kommune Velkommen til et felles løft for mat og måltider! Matstrategi Riktig mat, gode måltider og matkultur skal være i fokus både i barnehage, skole, hos eldre og ellers i

Detaljer

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-

Detaljer

Lærerveiledning 4. Måltidene

Lærerveiledning 4. Måltidene Lærerveiledning 4. Måltidene Om modulen Modulen tar for seg måltidet og betydningen av en god måltidsrytme for å holde blodsukkeret jevnt gjennom dagen. Frokost, skolemat, middag, mellommåltider og turmat

Detaljer