Spis for livet - spis for hjertet
|
|
- Haakon Lennart Finstad
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Spis for livet - spis for hjertet Av klinisk ernæringsfysiolog Ragnhild Lekven Fimreite Avdeling for klinisk ernæring Haukeland Universitetssykehus 1 Oversikt: 1. Ernæring og helse: Hvorfor og hvordan? Hva er sunn mat? Hvilke anbefalinger er det som gjelder? 2. Livsstilssykdommer / folkesykdommer 3. Om risikofaktorer i kosten 4. Hjertevennlig kost diett eller vanlig mat? hvilke helsemessige fordeler er det mulig å oppnå? 5. Livsstilsendringer med gevinst 6. Det nytter : Resultat fra en stor Norsk undersøkelse Ragnhild Lekven Fimreite 2 Hva er sunn mat? Mat som holder deg frisk og i form innenfra: Motvirker utvikling av livsstilssykdommer Hjerte- og karsykdommer Diabetes (type-2) Overvekt Andre Forebygger ernæringsrelaterte mangler, plager eller feilernæring Passer for alle med god allmenntilstand Ragnhild Lekven Fimreite 3
2 Anbefalingene fra Sosial- og helsedirektoratet avdeling for ernæring Protein: E% Fett: maks. 30 E% Karbohydrat: E% Natrium (salt): maks 5 g koksalt pr/dag Fra St. melding nr.16 folkehelsepolitikk (D.Høybråten: Resept for et sunnere liv ): Skal gjøre det enklere for den enkelte å ta ansvar for egen helse. Større vekt på forebygging Tiltakene skal bli mer kunnskapsbaserte (vite bakgrunnen for de ulike tiltakene) Ragnhild Lekven Fimreite 5 Sentrale risikofaktorer i kosten 1) Fett: Fettkvalitet 2) Karbohydrater: Type og mengde KH 3) Energi-inntak: Ubalanse mellom inntak og forbruk (Overvekt, undervekt) 4) Andre: Kolesterolholdig mat Salt Alkohol Ragnhild Lekven Fimreite 6
3 Hjerte- og karsykdommer - utviklingen starter i tidlig alder Kilde: Ernæringslære Nes, Müller, Pedersen Hva er høyt kolesterol? Grenseverdier for å vurdere tiltak (kan variere): 1. Total kolesterol > 6,0 mmol/l 2. LDL-kolesterol ( det dårlige kolesterolet ) > 4,0 mmol/l 3. HDL-kolesterol ( det gode kolesterolet ) < 1,0 mmol/l (1,2 hos kvinner) 4. Andre verdier: Total-/HDL-kolesterol > 5,0 mmol/l LDL-/HDL-kolesterol > 5,0 mmol/l TG > 2,0 mmol/l Ragnhild Lekven Fimreite 8 Sammenheng mellom fettinntak og kolesterol Dårlig fettkvalitet (og/eller mye fett i kosten) dvs: Mye hardt fett og Lite umettet fett Mulige konsekvenser: økt dårlig kolesterol (LDL- kolesterol) redusert HDLkolesterol (det gode kolesterolet Ragnhild Lekven Fimreite 9
4 Hva påvirker risikoen for hjerte- og karsykdommer? Upåvirkelige: Alder: Risikoen øker med alderen Kjønn: menn er mer utsatt Arv: Både kolesterolnivå og blodtrykk kan påvirkes av arv Påvirkelige: Kostfaktorer: Fettkvalitet Fiberinntak salt, kolesterol med mer Fysiologiske forhold: Økte blodlipider (kolesterol) Overvekt, Diabetes type-2 Hypertensjon Andre: Røyking, psykisk stress, inaktivitet mm Ragnhild Lekven Fimreite 10 FETT METTET ENUMETTET FLERUMETTET Fete meieriprodukter ost, smør, fløte,rømme Olivenolje Solsikkeolje Soyaolje Pølser og farsemat Fete kjøttpålegg Rapsolje Myke plantemargariner Vita, soft o.l. Kjeks og kaker: te-brød, terter kremkaker Avokado Nøtter Laks,Makrell,Sild, ørret, kveite Sjokolade Iskrem Potetgull Kylling Kalkun Ragnhild Lekven Fimreite 11 Ingen forskjell på energiinnholdet i mettet og umettet fett Ragnhild Lekven Fimreite 12
5 Hvor stammer fettet fra? (Forbruksundersøkelser, tidl. Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet) Spisefett (smør, margarin, matolje): 34 % Kjøtt og kjøttprodukter: 21 % Melk og melkeprodukter: 24 % Andre matvarer (eksempelvis kaker, sjokolade, poteter, egg, fisk, kornvarer,med mer): 21 % Ragnhild Lekven Fimreite 13 Fettinnhold i et utvalg påleggsvarianter (pr 100 g vare) Vanlig leverpostei 21 g (mager: 3-15 g) Vanlig servelat 17 g (lett: 2-11 g) Salami 39 g Fårepølse 25 g Vanlig ost (hvit/hvit) g (lett: 16 g) Kokt skinke/ bankekjøtt 3-6 g Kalkunpålegg 1 g 5 brødskiver med henholdsvis: Salami: ca 39 g fett Hvit ost: ca 27 g fett (lett ost: ca 16 g) Kokt skinke: ca 3-6 g fett Kalkun: 1 g Ragnhild Lekven Fimreite 14 Fettinnhold i kjøttmiddager (pr 100 g vare) Kjøttpølse g (Lettpølse:3-11 g) Kjøttdeig g (Karbonadedeig 4-6 g) Nakkekoteletter 16 g Svinekotelett u/fettrand 5 g Biff 2-5 g Kylling m/ skinn 15 g Kylling u/ skinn (filet) 1 g Elg (vilt) 2 g En porsjon (200 g) med: Kjøttpølse: g fett Kjøttdeig: ca 30 g fett Biff: 2-10 g fett Kylling filet: 1-2 g fett (umettet) Elg/vilt: 2-4 g Ragnhild Lekven Fimreite 15
6 Les varedeklarasjonen! Ragnhild Lekven Fimreite 16 Hovedprinsipper ved sunn og hjertevennlig kost: 1. Fettkvaliteten (for å motvirke høyt kolesterol / aterosklerose): a) Mindre fett,- særlig hardt fett (mettet + trans fett) b) Erstatte noe av det mettede fettet med umettet 2. Sparsom med kolesterolrike matvarer (ved høyt kolesterol) 3. Mer fiberrike matvarer 4. Andre: Sparsom med saltinntaket Minst mulig sukker og alkohol (ved forhøyede triglycerider) Ragnhild Lekven Fimreite 17 Mindre hardt fett,- mettet fett og transfett Kilder til hardt fett: Fete meieriprodukter (Hmelk, fløte, rømme, smør, ost) Harde margariner Oppblandede kjøttprodukter (kjøttdeig, kjøttkaker, pølser) Bakerevarer med mye fett/krem (wienerbrød, kjeks, fylte kaker og lignende) Sjokolade Iskrem Potetgull Heller velge: Magert/Rent kjøtt og skjære bort alt synlig fett Karbonadedeig fremfor kjøttdeig Velg skummet melk Olje /lett plantemargarin Bakervarer med lite fett (gjærbakst, vafler, og lignende) Ragnhild Lekven Fimreite 18
7 Lettprodukter 30 % mindre energi (kalorier) enn ordinær vare dvs. 30 % mindre fett eller karbohydrater Seterrømme 35 % fett Lettrømme 20 % Rømmekolle 10 % Tine Fruktyoghurt 3,2 % Tine Lettyoghyurt 0,1 % Yoplait 0,1 % 0,1 % Helmelk 3,9 % Lettmelk 1,5 % Skummet melk 0,1 % Ekte majones 80 % Lettmajones 41 % 19 Mer umettet fett (erstatte mettet- med umettet fett) Kilder til umettet fett: Vegetabilske oljer (eksempelvis oliven- og rapsolje) Myke plantemargariner (Vita/Vitalett, Brelett m/oliven) Majones og majonesprodukter Fet fisk: laks, ørret, makrell, sild Nøtter Kylling og kalkun Tran og fiskeolje Ragnhild Lekven Fimreite 20 Ragnhild Lekven Fimreite 21
8 Flerumettet fett Omega - 6 Omega - 3 -Soyaolje -Soyamargarin -Maisolje -Kornprodukter - Fet fisk og tran -Soyaolje - Rapsolje -Valnøtter -Valnøttolje Omega-3 fra fet fisk og fiskeolje Reduserer blodtrykk Øker HDL Senker Tg Ragnhild Lekven Fimreite 22 De gunstige omega-3 fettsyrene: Flere studier viser gunstig effekt av omega-3, fortrinnsvis lange n-3 fettsyrer fra fet fisk: TG, blodtrykk, HDL-kolesterol (det gode kolesterolet) trombogenisitet (reduserer risikoen for blodpropp) Anbefalt inntak av omega-3 fettsyrer 0,5-1E% tilsvarer minst 1-2 g/dag Ragnhild Lekven Fimreite 23 Hvordan sikre 1g omega-3 fettsyrer gjennom kosten? Laks: Makrell: Makrell i tomat: Sild: Ørret: Torsk: Tran: 50 g g (vår/høst makrell) 35 g g (vår/høst sild) 200 g 500 g 5 ml (eller 4 trankapsler) 1 brødskive m/ fet fisk 1 g omega-3 1 middagsporsjon m/fet fisk 4-5 g omega-3 Ragnhild Lekven Fimreite 24
9 Tilbereding har også betydning: Stek i ovn (alu-folie) Koke/dampe Bruk leirgryte/ teflonpanne Sparsom med stekefettet Skjær bort synlig fett på kjøttvarer Bruk mikrobølgeovn Unngå frityrsteking Ragnhild Lekven Fimreite 25 Hva med kolesterol i maten? Kilder til kolesterol: Egg (plommen) Innmat (lever, leverpostei, kaviar) Alle animalske matvarer (kjøtt, melk, ost med mer) Verdt å ta hensyn til kolesterolinntaket ved høye blodkolesterol verdier, men minst like viktig med mengde og type fett. Ragnhild Lekven Fimreite 26 Ragnhild Lekven Fimreite 27
10 Mer fiberrike matvarer Fiber, har i tillegg til tarmfunksjonen en gunstig effekt i forhold til kolesterol- og blodsukkernivå (særlig løselig fiber). Anbefalt å spise minst g fiber per dag Kilder til fiber: Frukt og grønnsaker (inneholder dessuten viktige antioksidanter) Grovt brød/knekkebrød Kornblandinger Frø Hvordan sikre fiberinntaket? (kommer senere) Ragnhild Lekven Fimreite 28 Hva med salt? Forsiktig ved hypertensjon eller fare for hjertesvikt. Gjennomsnittinntak i Norge: ca 10 g pr pers pr dag Anbefalt å redusere til 5 g pr pers (pr dag) Hvor kommer alt saltet fra? 50 % av Natriumet i kosten kommer fra hel- og halvfabrikata varer Ca 40 % kommer fra salt tilsatt ved tilbereding og ved spising. Ragnhild Lekven Fimreite 29 Måter å redusere saltinnholdet i maten: 1. Minst mulig salt under tilbereding 2. Unngå å salte maten etter servering 3. Velg rene kjøtt- og fiskeprodukter 4. Minst mulig industrifremstilte matvarer og blandingsprodukter (suppeposer, hermetikk) 5. Minst mulig saltet og røkt mat 6. Bruk urtekrydder fremfor saltholdige blandingskrydder Ragnhild Lekven Fimreite 30
11 Oppsummering av hjertevennlig kosthold - for dem som handler, lager eller spiser mat: 1. Grovere brød og kornvarer 2. Mer grønnsaker, rotfrukter, belgfrukter, linser og nøtter 3. Mer fisk 4. Daglig frisk frukt og/eller bær 5. Mindre kjøtt, spesielt opplaget kjøttmat. 6. Erstatt noe av kjøttet med fjærkre 7. Erstatt smør og harde margariner med vegetabilske oljer og bløte margariner 8. Magre melkeprodukter 9. Mindre sukker og salt 10. Vann - den beste tørstedrikken Ragnhild Lekven Fimreite 31 Hva kan forventes ved kostendringer (v/høyt kolesterol)? 1. Avhenger blant annet av: 1. Hvilke kosttiltak som faktisk gjennomføres 2. Årsaken til det høye kolesterolet 3. Utgangsverdier 2. Kan oppnå en reduksjon i total kolesterol mellom 5-30 %, men ligger vanligvis omkring 10 % 3. Kan slippe/utsette medikamentell behandling Ragnhild Lekven Fimreite 32 Andre nyttige livsstilsendringer: 1. Vektreduksjon ved overvekt 2. Røykekutt 3. Fysisk aktivitet Regelmessig mosjon er gunstig for flere forhold, eks: HDL-kolesterol TG Risiko for blodpropp - Vektregulerende Ragnhild Lekven Fimreite 33
12 Det nytter - resultat fra Oslo-undersøkelsen Intervensjonsstudie,- virkning av kostholds råd/anti røyk hos høyrisikoindivider Deltakere: Menn ml år med forhøyet risiko for hjerte- og karsykdommer (forhøyt kolesterol, 80 % var daglige røykere) deltakerne delt i to grupper: 1) Behandlingsgruppe (m/ kostveiledning to ganger i året over 5 år, inkl oppfordring til røykeslutt) 2) Kontrollgruppe Gruppene ble sammenlignet med hensyn på sykelighet og dødelighet Ragnhild Lekven Fimreite 34 Resultater Oslo-undersøkelsen Sammenlignet med kontrollgruppen hadde behandlingsgruppen 47 % lavere forekomst av hjerteinfarkt og plutselig hjertedød. Siden bare 25 % i behandlingsgruppen sluttet å røyke, skyldtes størsteparten av nedgangen i infarkthyppighet endrede kostvaner og reduksjon i serumkolesterol Konklusjon fra undersøkelsen: Det er mulig å få friske middelaldrende menn med høyt kolesterol og høyt tobakksforbruk til å redusere disse risikofaktorene. Den største effekten ble oppnådd vha endringer i kosten. Ragnhild Lekven Fimreite 36
13 For å gjøre riktige valg: Kunnskap ikke nok, like viktig med: 1. Bevisstgjøring av eget kosthold 2. Mulighet (tilgjengelighet) 3. Vilje / motivasjon Ragnhild Lekven Fimreite 37
Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen
Kurstreff 3 Fettkvalitet Energikilde Fettets funksjon Beskytte indre organer Viktig for cellene i kroppen Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Gir smak til maten Ofte stilte spørsmål på
DetaljerRÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell
RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser
DetaljerFettstoffer og kolesterol
Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er
DetaljerHjertevennlig mat. Klinisk Ernæringsfysiolog Christina Huse Jøssund
Hjertevennlig mat Klinisk Ernæringsfysiolog Christina Huse Jøssund Sunn og god mat Grove kornprodukter med høy fiberandel Grønnsaker og frukt (spis fargerikt) Fisk (både som pålegg og til middag) Olje
DetaljerHjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring
Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll
Detaljer19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:
Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok
DetaljerTannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten
Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR
DetaljerErnæring og matrutiner ved Rubinstein-Taybis syndrom
Ernæring og matrutiner ved Rubinstein-Taybis syndrom Gro Trae Klinisk ernæringsfysiolog Frambu, 26.03.14 Mat og vekt ved RTS Sped- og småbarnsalder Spiseproblemer hos opptil 80 % Dårlig suge- og svelgeevne
DetaljerSMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold
SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder
DetaljerForebyggende helsearbeid; kosthold og helse
1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
DetaljerKosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling
1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
DetaljerNokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no
Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter
DetaljerHELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD
HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,
DetaljerNÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner
NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-
DetaljerMAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre
Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever
Detaljerfor bedre helse FAKTAARK
FAKTAARK 5 om dagen Hva er 5 om dagen? Tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt Anbefalt inntak er om lag 750 gram per dag En porsjon frukt og grønnsaker tilsvarer: 1 stor frukt, 2 plommer, 2 kiwi,
DetaljerFotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,
DetaljerBra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet
Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av
DetaljerHovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken
Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Den 31. januar i år ble de nye norske kostrådene lansert i lokalene til Helsedirektoratet i Oslo.
DetaljerNye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet
Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Hva er nytt med de nye kostrådene?
DetaljerET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell
ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede
DetaljerKosthold ved overvekt
Samtale 2 Kosthold ved overvekt Smarte matvarevalg Passe porsjoner Regelmessige måltider Smarte matvarevalg Kort oppsummert Vann som tørstedrikk Forsiktig bruk av fett (både på brødskiva og i matlaging)
DetaljerMengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov
Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon
DetaljerFysisk aktivitet og kosthold
Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske
DetaljerKosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog
Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og
DetaljerOvervekt og livsstilsendring. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Elverum, 10.02.1011
Overvekt og livsstilsendring Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Elverum, 10.02.1011 Overvekt i ung alder Britisk studie har sett på KMI fra 2 års alder relatert til dødelighet i alderen 26-60 år KMI
DetaljerKlinisk Ernæringsfysiolog Sissel Urke Olsen. Kost ved hjerte-kar sykdom
Klinisk Ernæringsfysiolog Sissel Urke Olsen Kost ved hjerte-kar sykdom 1 2 Men hvem er personen med Hjerte-Karsykdom? Undervektig, normalvektig, overvektig? Høringsdokument under revidering: Nasjonal faglig
DetaljerVelge gode kilder til karbohydrater
Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du
DetaljerNasjonale retningslinjer/råd
Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge
DetaljerKosthold - fysisk aktivitet/trening
Kosthold - fysisk aktivitet/trening Kirsti Bjerkan Kosthold og helse Disposisjon Hvilken mat bør vi velge kosthold og helse kosthold og fysisk aktivitet/trening Hvilke kostråd bør/kan vi gi? (Kosthold
DetaljerNæringsstoffer i mat
Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein
DetaljerHjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no
Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Veiledere: Kjetil Retterstøl, Professor i ernæring, UiO Vibeke Telle-Hansen, Ernæringsfysiolog, PhD,
DetaljerFagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag
Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid
DetaljerMat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1
Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000
DetaljerMAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET
MAT for aktive ved Therese Fostervold Mathisen - Ernæringsfysiolog - SUNN HVERDAG! HELSE FOR LIVET VEKT! 1 Sunn hverdag er: Overskudd og humør Mage som fungerer Forstoppelse, hemorider Løs mage Oppblåsthet
DetaljerKosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring
Kosthold Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring Agenda Nok og riktig mat - kostrådene - viktige næringsstoffer - måltidsrytme - fordøyelse - beriking Hvordan mat påvirker kropp og helse Hjerte/kar-sykdom
DetaljerFigurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold
Side 120 06 7 8 05 Frokost 9 04 10 03 Mellommåltid 11 02 Natt, ingen måltider Lunsj 12 01 13 24 14 23 22 Kveldsmat Middag Mellommåltid 16 15 21 17 20 19 18 Hovedmåltidene frokost, lunsj og middag har fått
DetaljerMat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes
Mat og diabetes Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog Kostveiledning til personer med diabetes Kost ved diabetes Anbefales samme kost som den øvrige befolkningen: - skal forebygge overvekt
DetaljerVekt og overvekt. Vekten øker. Overvekt. Menn: 9,1 kg økning i gj.snittsvekten (fra 76.9-86 kg)
Vekt og overvekt Av Overvekt 1. Overvekt; forekomst og utbredelse 6. Spørsmål/ Oppsummering 2. Årsaker til overvekt 3. Hvordan måle overvekt? 4. Helsemessige konsekvenser 5. Varig vekttap og realistiske
DetaljerFor deg med høyt kolesterol eller høye triglyserider. Kostholdsråd. ved høye blodlipider
For deg med høyt kolesterol eller høye triglyserider Kostholdsråd ved høye blodlipider Nasjonal kompetansetjeneste for familiær hyperkolesterolemi, Lipidklinikken, Oslo universitetssykehus, 2016. Linn
DetaljerHjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth
Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Vaneendring over tid
DetaljerKostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Professor Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft og
DetaljerSunn og økologisk idrettsmat
Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål
DetaljerKostholdets betydning
Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse
DetaljerKostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth
Kostveiledning Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Bevisstgjøring/nysjerrighet 450 kcal/26 g fett 450 kcal/10 g fett Myte: Frukt har
DetaljerMAT OG DIABETES. Kari Hege Mortensen Klinisk ernæringsfysiolog Nordlandssykehuset
MAT OG DIABETES Kari Hege Mortensen Klinisk ernæringsfysiolog Nordlandssykehuset UNDERVISNINGSMATERIELL www.shdir.no Ernæring, Kostholdsråd, Grønn resept, Presentasjon kurslederkurs DIABETES TYPE 1 ER
DetaljerMat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås
Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum
DetaljerKostrådene i praksis
Kostrådene i praksis HVA, HVOR MYE, HVORFOR OG NÅR? Foto: Brød og korn / Nadin Martinuzzi Et godt kosthold for eldre Et godt kosthold for eldre SEPTEMBER 2019 2 Nok mat, nok energi UTEN MAT OG DRIKKE,
DetaljerKosthold etter transplantasjonen Utarbeidet av Aslaug Sødal Myrseth og Liv Førli, Rikshospitalet 2003
Kosthold etter transplantasjonen Utarbeidet av Aslaug Sødal Myrseth og Liv Førli, Rikshospitalet 2003 Hvor mye næring og energi vi trenger er individuelt og avgjøres av sammenhengen mellom den enkeltes
DetaljerForebyggende helsearbeid; kosthold og helse
1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
DetaljerKostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Oppsummering av kostrådene Kostrådene er hovedsakelig rettet mot primærforebygging av kroniske kostrelaterte sykdommer hos voksne
DetaljerKosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen
Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har
DetaljerSunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening
Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Ernæringsfysiolog Kari H. Bugge GRETE ROEDE AS Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Hovedprinsippene bak Roede-metoden Hvordan motivere
DetaljerRETTET VERSJON AV DEN STORE MATVARETABELLEN 2001, PR 15.10.03
RETTET VERSJON AV DEN STORE MATVARETABELLEN 2001, PR 15.10.03 Fettsyrer Fettsyrer Fettsyrer Fettsyrer Spiselig Sum Sum transumettedenumettedflerumettede Karbohydrat Kost- del Vann Energi Energi Protein
Detaljerfor Idrettsbarnehagen
Utarbeidet av ernæringfysiolog cand. scient. Gunn Helene Arsky Ernæringsretningslinjer for Idrettsbarnehagen Bakgrunn Myndighetenes krav til et sunt kosthold På nettsidene til Idrettsbarnehagene kan vi
DetaljerET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE
ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE verktøy for deg som jobber i hjemmetjenesten Laget i samarbeid med hjemmetjenesten i Vestvågøy kommune ERNÆRINGSTRAPP Intravanøs ernæring Sondeernæring Næringsdrikker Mellommåltider
DetaljerERNÆRING STAVANGER HOCKEY
ERNÆRING STAVANGER HOCKEY Hvilke faktorer er det som skaper en god idrettsutøver? Først og fremst kreves det trening! Skal man nå langt i sin respektive idrett må man sørge for å trene variert, og med
DetaljerKVosthold eileder Frampå 2013 2016
Kosthold Veileder Frampå 2013 2016 Forord Foreldrene har det grunnleggende ansvaret for at barna holder seg sunne og friske. Gjennom Barnehageloven, Rammeplan for barnehager og Forskrift om miljørettet
DetaljerHvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver
Kosthold Rebekka og Martin - for unge idrettsutøvere Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2006 Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har mange spørsmål
DetaljerLevevaner (kosthold) ved diabetes. Kirsti Bjerkan
Levevaner (kosthold) ved diabetes Kirsti Bjerkan Diabetesforum Oslo og Akershus 16.11.2016 Revisjon av norsk retningslinje: Gruppesammensetning levevaner ved diabetes Anne-Marie Aas gruppeleder, Kosthold
DetaljerOm energi. De energigivende næringsstoffene. Energi er kroppens drivstoff. Energi i balanse gir en stabil og fornøyd kropp
FAKTAARK UNGDOMSTRINNET 1 (2) Om energi De energigivende næringsstoffene Energi er kroppens drivstoff Energi gir kapasitet til å gjøre arbeid. For at kroppen din skal utføre alt det arbeidet du ønsker
DetaljerIdrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse
Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening
Detaljerwww.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no
www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Guro B. Smedshaug Seniorrådgiver Folkehelsedivisjonen Stavanger(gsm@helsedir.no) 9.Januar 2012 13.01.2012 1 Disposisjon Litt om Helsedirektoratet Litt om den
DetaljerFett, karbohydrater og proteiner
FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer
DetaljerLa din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.
La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.
DetaljerKosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no
Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva
DetaljerMat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet
Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus
DetaljerErnæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1
Ernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1 = 29.10.2012 2 GL = 56 820 kcal 1,9 gr fiber 29.10.2012 3 En God Start 4 29.10.2012 4 De viktigeste utfordringene Redusere saltinntaket Fettkvalitet
DetaljerKjøttbransjen er under press
Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og
DetaljerMange hjertebarn har økt behov for energi.
Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse
DetaljerKost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes
Diabetesforum213-FS3-Kirsti Bjerkan Norsk kosthold for behandling av diabetes Anne-Marie Aas, kl. ernæringsfysiolog og phd Kirsti Bjerkan, kl. ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus
DetaljerGruppesamling 2. Hovedfokus: Kosthold
Gruppesamling 2 Hovedfokus: Kosthold Forrige samling Har dere hatt nytte av det vi snakket om sist? Hva kan du gjøre for å unngå å få diabetes og for å ha kontroll på sykdommen? Er det nødvendig for deg
DetaljerSpis for livet Om karbohydrater
Spis for livet Om karbohydrater Avdeling for klinisk ernæring, Haukeland sykehus 1 Mer om : 1. Måltidsfordeling og blodsukker. På topp hele dagen? 2. Skiftarbeid og arbeidsytelse 3. Om karbohydrater og
DetaljerEnergibehov barn og unge
Dagens tema Energibehov: Barn og unge Hva består kostholdet vårt av? Proteiner Karbohydrater Fett Mikronæringsstoffer Praktisk gjennomføring Fysisk aktivitet Oppsummering Energibehov barn og unge Hva belager
DetaljerEr det rom for spekemat i et sunt kosthold?
Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske
DetaljerLitt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien. Hvorfor er ikke disse samsvarende?
Melk og hjerte/karsykdom Anne Sofie Biong Leder ernæring TINE BA 1 Hva er hjerte/karsykdom? Etablerte sannheter t h t Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien Observasjonsstudier
DetaljerKosthold ved diabetes - bra mat for alle
Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?
DetaljerFør du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.
OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst
DetaljerVanlig mat som holder deg frisk
Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning
DetaljerSTUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Tirsdag 26. februar 2013 kl. 10.00-14.
STUDIEÅRET 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Tirsdag 26. februar 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert
DetaljerEn sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll
En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil Sunn vekt - Kostråd for bedre vektkontroll Forord Pasienter med psykiske lidelser kan oppleve vekt forandringer i løpet av sykdomsperioden. Dette kan skyldes
DetaljerMåltidets mange funksjoner
Måltidets mange funksjoner Måltider er viktige både til hverdags og fest Mat er mer enn næringsstoffer Variasjon er viktig og riktig «Måltidet er en øvelse i å vise omsorg for hverandre» Måltidsrytmen
DetaljerNasjonale kostholdsanbefalinger. Guro.smedshaug@helsedir.no
Nasjonale kostholdsanbefalinger Guro.smedshaug@helsedir.no Hva betyr mat for deg? Hvorfor spiser vi? - Biologisk betydning - Fokus på matens innhold - Fremme helse/forebygge sykdom - Kulturell betydning
DetaljerKostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft og kirurgiklinikken,
DetaljerKosthold: Fotballspillere. Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge
Kosthold: Fotballspillere Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge Hvorfor fokusere på kosten? Gir blant annet: Økt fysisk arbeidskapasitet -Trene lenger, mer og hardere -Sterkere og mer utholdende Bedre
DetaljerMat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff
Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer
DetaljerUtviklingen i norsk kosthold
Utviklingen i norsk kosthold Lars Johansson Helsedirektoratet HOD 22.11.11 Disposisjon 1. Matvareforbruk 2. Næringsinnhold 3. Hva er særlig viktig? 4. Konklusjon Korn og ris. Matforsyning. Kg/person/år.
DetaljerRoede-Karboredusert. Fra lavkarbo til karboredusert. Copyright Grete Roede AS
Roede-Karboredusert Fra lavkarbo til karboredusert Lavkarbokrangel - Hvis du skal gå ned i vekt, må du bruke det hormonelle grepet, nemlig det at du blir en fettforbrenner. For å få ned insulin, må du
DetaljerIngredienslister for beregnete produkter og retter
Matvaretabellen 2006: Oppskrifter Side 1 av 7 Ingredienslister for beregnete produkter og retter Egg: Retter av egg Eggerøre, stekt i fett (02.008) 220 g egg, 50 g vann, 3 g gressløk, 22 g uspesifisert
DetaljerMat før og etter trening
Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1
DetaljerNasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver
Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger
DetaljerGrunnleggende ernæringskunnskap
Grunnleggende ernæringskunnskap Natasha Lervaag Welland Klinisk ernæringsfysiolog Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser 5 650 000 treff på google om ernæring 29 000 treff på nyheter om ernæring
DetaljerMat på Data, versjon 5.0
Tips: - Lagre og eventuelt skriv ut resultater for hver oppgave og beregnet inntak for valgt referansegruppe. Da er det lettere å gjøre oppgavene uten å ha programmet åpent og hente fram registreringene
DetaljerSjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no
Sjømat er sunt og trygt å spise Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Riktig kosthold kan forebygge livsstilsykdommer WHO har anslått at: 80% av hjerteinfarkt
DetaljerGrunnleggende ernæringskunnskap
Grunnleggende ernæringskunnskap Natasha Lervaag Welland Klinisk ernæringsfysiolog Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser 5 650 000 treff på google om ernæring 29 000 treff på nyheter om ernæring
DetaljerHuntington Det lille ekstra
Huntington Det lille ekstra 7.11.18 Hva er energi? Mat gir energi i form av brennstoffer det må ikke forveksles med å kjenne seg oppkvikket. Energien fra mat holder kroppsmotoren i gang Energien fra mat
DetaljerUndervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING
FETTSKOLEN Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING Undervisningsheftet Fettskolen og nettstedet www.fettskolen.no er utarbeidet for bruk i undervisningen i faget
DetaljerKosthold og restitusjon - for idrettsutøvere. Kostholdets betydning. Utfordringer for idrettsutøvere. Trening øker behovet for: Viktige næringsstoffer
Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere Kostholdets betydning Det er viktig å ha et godt kosthold for å optimalisere ferdigheter og prestasjon. Restitusjon er vesentlig for å prestere bra både på
DetaljerNorsk kosthold 1950-2011
Norsk kosthold 1950-2011 Lars Johansson Helsedirektoratet Avdeling for nasjonalt folkehelsearbeid HOD 12.12.12 Statistikkgrunnlag? Matforsyningsstatistikk, NILF 1975-2011 Forbruk i privathusholdninger,
DetaljerUtvalgte resultater fra 2007
Utvalgte resultater fra Sped- og Småbarnskost 26-27 27 Landsomfattende kostholdsundersøkelser blant 6, 12 og 24 måneder gamle barn Anne Lene Kristiansen Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i
Detaljer