EPIDEMIOLOGI. Hva er det? Medisin for ikke-medisinere. onsdag 25. september Tom Ivar Lund Nilsen. Institutt for samfunnsmedisinske fag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EPIDEMIOLOGI. Hva er det? Medisin for ikke-medisinere. onsdag 25. september 2002. Tom Ivar Lund Nilsen. Institutt for samfunnsmedisinske fag"

Transkript

1 EPIDEMIOLOGI Hva er det? Medisin for ikke-medisinere onsdag 25. september 2002 Tom Ivar Lund Nilsen Institutt for samfunnsmedisinske fag TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 1

2 Medisinsk forskning Fire hovedområder årsaker til sykdom (epidemiologisk forskning) behandling av sykdom (klinisk forskning) molekylære og genetiske grunnlag for sykdom (basalforskning) helsevesenets effektivitet og kvalitet (helsetjenesteforskning) TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 2

3 Epidemiologi Epidemiologi er... systematisk leting etter årsaker til sykdom og hensikten er å innhente kunnskap som gjør at sykdommer kan forebygges TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 3

4 Epidemiologiens historie (1) Til alle tider har folk hatt en formening om sykdomsårsaker f.eks. gudenes vrede, planetenes stilling, gasser i luften, eller egne synder smitteteorier med sanksjoner mot de syke ble tidlig foreslått Begrepet epidemiologi var opprinnelig knyttet til studier av smittsomme sykdommer (epidemier) man prøvde å finne årsaken til epidemien og deretter forebygge mest kjent er kanskje John Snow og hans studier av koleraepidemien i London på 1850-tallet TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 4

5 John Snow ( ) Snow kartla forekomsten av kolera hvert sykdomstilfelle ble systematisk plottet på et kart over Londons gater fant en opphopning rundt én vannpumpe Snow konkluderte med at smitten kom med vannet pumpen ble stengt og antall nye tilfeller redusert TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 5

6 Epidemiologiens historie (2) Utover 1900-tallet har epidemiologien utviklet seg raskt: ikke bare smittsomme, men også kroniske sykdommer særlig fokus på å avdekke risikofaktorer for kreft hjerte/kar noen snakker også om epidemiologi i forhold til: trafikkskader trygdeytelser TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 6

7 Kunnskap om årsaker Viktigst i epidemiologien er altså å tilegne seg kunnskap om årsaker til sykdom TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 7

8 Hvordan få denne kunnskapen? Man kan studerer sykdommenes forekomst relatert til: Tid har det vært endringer i forekomsten over en viss periode Sted er det ulik forekomst mellom ulike geografiske områder Personer er forekomsten knyttet til spesielle egenskaper eller eksponeringer som personer har eller utsettes for TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 8

9 Tid Forekomst av kreft i Norge , alle lokalisasjoner (aldersjustert insidensrate) (www.kreftregisteret.no, 2002) TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 9

10 Sted Føflekk-kreft i Norge Relativ risiko etter fylke (www.kreftregisteret.no, 2002) TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 10

11 Personer demografi (alder, kjønn, rase) TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 11

12 Alder og kjønn Kreft i Norge De hyppigste kreftformer fordelt på kjønn og alder (www.kreftregisteret.no, 2002) TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 12

13 Personer demografi (alder, kjønn, rase) antropometri (høyde, vekt, fedme) TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 13

14 Fedme BMI og risiko for brystkreft Relativ risiko Brystkreft under 50 år Brystkreft over 50 år lav medium høy (TI Lund Nilsen, 2002 ( data fra HUNT I)) Kategorier av BMI TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 14

15 Personer demografi (alder, kjønn, rase) antropometri (høyde, vekt, fedme) sosioøkonomi (utdanning, yrke, inntekt) TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 15

16 Utdanning dårlig selvopplevd helse langvarig helseproblem kronisk sykdom (Krokstad et al., 2002) TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 16

17 Personer demografi (alder, kjønn, rase) antropometri (høyde, vekt, fedme) sosioøkonomi (utdanning, yrke, inntekt) livsstil (kosthold, røyk, alkohol, fysisk aktivitet) TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 17

18 Fysisk aktivitet Relativ risiko for brystkreft ved høy vs. lav fysisk aktivitet (Thune & Furberg, 2001) TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 18

19 Personer demografi (alder, kjønn, rase) antropometri (høyde, vekt, fedme) sosioøkonomi (utdanning, yrke, inntekt) livsstil (kost, røyk, alkohol, fysisk aktivitet) miljøfaktorer (fysiske og kjemiske faktorer, yrkeseksponering) TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 19

20 Yrkeseksponering Observert og forventet antall tilfeller av lungekreft blant ansatte i norske nikkelverk Antall lungekreft Forventet antall Observert antall (Romundstad, 2002) TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 20

21 Personer demografi (alder, kjønn, rase) antropometri (høyde, vekt, fedme) sosioøkonomi (utdanning, yrke, inntekt) livsstil (kost, røyk, alkohol, fysisk aktivitet) miljøfaktorer (fysiske og kjemiske faktorer, yrkeseksponering) biologi og genetikk (blodtrykk, kolesterol, hormoner, gener) TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 21

22 Blodtrykk Sammenheng mellom blodtrykk og hodepine i ulike aldersgrupper (Hagen et al., 2002) TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 22

23 Personer demografi (alder, kjønn, rase) antropometri (høyde, vekt, fedme) sosioøkonomi (utdanning, yrke, inntekt) livsstil (kost, røyk, alkohol, fysisk aktivitet) miljøfaktorer (fysiske og kjemiske faktorer, yrkeseksponering) biologi og genetikk (blodtrykk, kolesterol, hormoner, gener) Alle disse utgjør mulige årsaksfaktorer som vi i epidemiologien ofte omtaler som eksponeringer TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 23

24 Den sanne sammenheng I epidemiologien er vi opptatt av å finne den sanne sammenheng mellom eksponering og sykdom og for å finne en sammenheng som er nærmest mulig den sanne sammenheng er det spesielle elementer som er nødvendige i gjennomføringen av en studie TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 24

25 Nødvendige elementer gode og pålitelige mål på sykdom god og pålitelig informasjon om eksponeringsfaktorer det best egnede studiedesign TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 25

26 Mål på sykdom (og død) prevalens andel med sykdom i en spesifikk populasjon på et gitt tidspunkt insidens antall nye tilfeller av sykdom i en spesifikk populasjon i løpet av et gitt tidsrom mortalitet antall som dør av en gitt sykdom i en spesifikk populasjon i løpet av et gitt tidsrom TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 26

27 Prevalens Andel av en populasjon som har en sykdom på et gitt tidspunkt: eksempel: dersom prevalensen av diabetes er på 3% den 1. september 2002 så kan det f.eks. bety at 30 av 1000 personer hadde diabetes denne datoen et viktig sykdomsmål i helseplanlegging sier noe om ressursbehovet ikke velegnet for å finne årsaker til sykdom TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 27

28 Insidens Antall nye tilfeller av en sykdom som oppstår i en populasjon i løpet av et gitt tidsrom: eksempel: dersom insidensen av brystkreft er 7% per år så kan det f.eks. bety at dersom man følger 1000 kvinner i ett år så vil 70 få diagnosen brystkreft det beste og mest brukte sykdomsmål i årsaksstudier studerer sammenhengen mellom eksponering og antall nye tilfeller av en sykdom som oppstår etter at eksponeringen har inntruffet TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 28

29 Nødvendige elementer gode og pålitelige mål på sykdom god og pålitelig informasjon om eksponeringsfaktorer det best egnede studiedesign TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 29

30 Mål på eksponering Informasjon om pasienter/deltakere fremskaffes via: intervju kostbart og tidkrevende, mulig feilrapportering spørreskjema (selvutfylt) redusert deltakelse, mulig feilrapportering registre (kobling til folkeregister, fødselsregister, m.fl.) tillatelse fra datatilsynet kliniske undersøkelser/blodprøver kostbart og tidkrevende det er enkelte fallgruver når man skal velge ut deltakere og samle informasjon... TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 30

31 Bias og confounding ingen gode utrykk for disse begrepene på norsk, derfor bruker man ofte de engelske ordene: i ordboka: Bias = fordreining Confounding = å blande sammen TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 31

32 Bias Avvik fra den sanne sammenheng; en skjevhet i den målte sammenheng mellom eksponering og sykdom som kan oppstå pga.: Seleksjonsbias spesielle grupper deltar/deltar ikke i studien spesielle grupper unnlater å svare på spørsmål Informasjonsbias over- eller underdriver det sanne eksponeringsnivå spørreskjema klarer ikke å fange opp den virkelige eksponering Når informasjonen er samlet inn kan man ikke gjøre noe med bias, dette må man forebygge i studieplanleggingen TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 32

33 Eksempel på seleksjonsbias The healthy worker effect: dersom man sammenligner sykeligheten blant folk som jobber i et helseskadelig arbeidsmiljø med sykeligheten i resten av befolkningen vil man ofte finne at arbeiderne har lavere sykelighet dette er jo motsatt av hva man ville forventet et resultat av en seleksjonsprosess hvor de som fortsatt er i arbeid er de som er friskest, mens de som ble syke av arbeidsmiljøet allerede er sluttet TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 33

34 Eksempel på informasjonsbias I en studie er man interessert i å se på sammenhengen mellom medfødte misdannelser og eksponeringer i svangerskapet: informasjon om eksponering innhentes fra mødre til misdannede barn og sammenlignes med informasjon fra mødre til barn uten misdannelser man kan tenke seg at mødre til misdannede barn tenker nøyere igjennom hendelser i svangerskapet enn andre mødre dermed kan det oppstå en skjevhet i informasjonen om mulige risikofaktorer mellom de to gruppene av mødre dette betegnes i epidemiologien som recall bias, og er et aktuelt problem når syke og friske skal huske tilbake om mulige eksponeringsfaktorer TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 34

35 Confounding Også et avvik fra den sanne sammenheng; en skjevhet i den målte sammenheng mellom eksponering og sykdom som kan oppstå fordi: effekten av en utenforliggende faktor blander seg med effekten av den faktor man ønsker å studere kriterier for en konfunderende faktor: det må være en uavhengig sammenheng mellom confounderen og sykdommen og mellom confounderen og den opprinnelige eksponeringsfaktoren Dersom man har informasjon om mulige konfunderende faktorer kan man i statistiske analyser justere bort den sammenblandede effekten og finne den sanne sammenheng mellom eksponering og sykdom TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 35

36 Eksempel på confounding høyde er en risikofaktor for prostatakreft høye menn har litt større risiko enn lave menn alder er en risikofaktor for prostatakreft økt alder gir større risiko i tillegg er det en sammenheng mellom høyde og alder eldre menn er lavere enn yngre menn dersom man måler sammenhengen mellom høyde og prostatakreft uten å ta hensyn til alder vil det se ut som om lave menn har høyere risiko bare fordi lave menn er eldre dersom man justerer for effekten av alder ser man at sammenhengen er motsatt, høye menn har større risiko TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 36

37 Prostatakreft, høyde og alder Relativ risiko for prostatakreft blant menn som deltok i HUNT Høyde Ujustert relativ risiko Aldersjustert relativ risiko Lav Medium Høy TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 37

38 Nødvendige elementer gode og pålitelige mål på sykdom god og pålitelig informasjon om årsaksfaktorer det best egnede studiedesign TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 38

39 Studiedesign deskriptive studier tverrsnittsstudier analytiske studier eksperimentelle studier randomiserte kontrollerte studier (RCT) observasjonsstudier kohortstudier case-control studier TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 39

40 Deskriptive studier sier noe om forekomst og fordeling av sykdommer og mulige årsaksfaktorer i populasjonen kan indikere årsakssammenhenger (hypotesegenrerende) Tverrsnittsstudier gir et øyeblikksbilde av befolkningen prevalens av sykdom (andelen med en sykdom vs. andelen uten) samler informasjon om deltakernes sykdoms- og eksponeringsstatus samtidig kan ikke si med sikkerhet at eksponeringen inntraff før sykdommen ( hva kom først, høna eller egget? ) dermed ikke så velegnet til å studere mulige årsaksfaktorer men finner man en sammenheng mellom sykdom og eksponering kan dette danne grunnlag for videre studier i et analytisk design TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 40

41 Analytiske studier Eksperimentelle studier randomiserte kontrollerte studier Observasjonsstudier kohort case-control TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 41

42 Randomiserte kontrollerte studier Randomiserte studier er gullstandarden i årsaksforskning: brukes oftest for å evaluere effekt av en ny behandling eller et nytt medikament randomisering vil si at eksponering (behandling) og ikkeeksponering (placebo) fordeles tilfeldig blant deltakerne dersom det er mange nok deltakere vil randomiseringen føre til at gruppen av eksponerte og ikke-eksponerte er tilnærmet like når det gjelder faktorer som kan påvirke effekten av behandling (f.eks. alder, kjønn, røyking, sosial status, etc.) behandlings- og placebo-gruppen følges deretter over tid for å se hvilken effekt behandlingen har på sykdomshelbredelsen man kan trekke slutninger om behandlingens effektivitet basert på statistiske sammenhenger TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 42

43 Uetisk gullstandard? MEN de fleste epidemiologiske problemstillinger lar seg ikke studere i et slikt eksperimentelt design uetisk å påføre folk en eksponering som gir sykdom man må som oftest bruke alternative studiedesign, hvor obersvasjonsstudier er de mest vanlige: kohort studier case-control studier TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 43

44 Observasjonsstudier (1) Kohortstudier det som ligger nærmest gullstandarden RCT utgangspunktet er også her eksponert eller ikke-eksponert, men man har ikke fordelt eksponeringen tilfeldig, bare registrert hva den enkelte er utsatt for deretter registrerer man andelen som blir syke i fremtiden går fremover i tid, fra eksponering til sykdom ettersom eksponeringen ikke er randomisert kan gruppen av eksponerte og ikke-eksponerte være forskjellig m.t.p faktorer som alder, kjønn, røyking, mm. må samle informasjon om slike mulige konfoundere, og justere i statistiske analyser TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 44

45 Observasjonsstudier (2) Case-kontroll studier utgangspunktet er syk eller ikke-syk man registrerer en gruppe med syke, og velger en gruppe med friske kontroller som disse skal sammenlignes med her er det fare for seleksjonsbias både når det gjelder definering av syke og ved utvelgelse av kontroller registrerer andelen som var eksponert i fortiden her er det fare for informasjonsbias dersom deltakerne selv skal fortelle om sin eksponeringsstatus går bakover i tid, fra sykdom til eksponering også her er det viktig å ha informasjon om mulige confoundere for at gruppen av syke og friske skal være sammenlignbare TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 45

46 Eksempel på en kohort-studie Man vil studere sammenhengen mellom luftforurensning og astma: utgangspunktet er alle nyfødte barn i Trondheim i år 2001 (disse utgjør en kohort) fordeler barna i eksponeringsgrupper, f.eks. én gruppe med lav og én gruppe med høy luftforurensning i nærmiljøet etter en viss tid teller man opp antall astmatilfeller i de to gruppene etter å ha justert for effekten av andre faktorer (confoundere) som kan forstyrre sammenhengen kan man si noe om de som her mest eksponert for luftforurensning har større forekomst av astma enn de minst eksponerte TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 46

47 Eksempel på en case-control studie Temaet er det samme, luftforurensning og astma: men nå er utgangspunktet alle barn som utviklet astma i Trondheim i løpet av år 2001 (caser) så velger man et like stort antall barn uten astma fra den samme befolkningen (kontroller) deretter teller man opp antall barna i de to gruppene som har vært utsatt for lav eller høy luftforurensning i nærmiljøet etter å ha justert for effekten av andre faktorer (confoundere) som kan forstyrre sammenhengen kan man si noe om de som har astma har vært mer eksponert for luftforurensning enn de som ikke har astma TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 47

48 Fordeler og ulemper Kohort Fordeler direkte mål på sykdomsforekomst lite utsatt for bias flere sykdommer kan studeres fra den samme eksponeringsinformasjon Ulemper må samle informasjon om mange (kostbart/ressurskrevende) uegnet ved sjeldne sykdommer (må følge kohorten over laaang tid for å få nok syke) Case-control Fordeler effektiv ved sjeldne sykdommer trenger informasjon fra færre individ Ulemper utsatt for bias (både seleksjons- og informasjonsbias) kan bare studere én sykdom for hvert studie TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 48

49 Nødvendige elementer gode og pålitelige mål på sykdom god og pålitelig informasjon om årsaksfaktorer det best egnede studiedesign TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 49

50 I tillegg... må man utføre korrekte statistiske analyser, og... ha gode epidemiologiske mål på sammenhengen mellom eksponering og sykdom TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 50

51 Relativ risiko insidens ratio er et vanlig mål på sammenheng i epidemiologiske studier (kohortstudier) og omtales oftest som relativ risiko risiko for å få sykdom dersom du er eksponert, relativt til risiko for å få sykdom dersom du ikke er eksponert fra eksponering til sykdom odds ratio er også mye brukt (i case-control studier), og vil i mange tilfeller være lik relativ risiko odds for å være eksponert dersom du er syk, relativt til odds for å være eksponert dersom du ikke er syk fra sykdom til eksponering det kan være vanskelige å formidle slike relative mål på sammenheng på en forståelig måte til publikum... TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 51

52 Eksempel på relativ risiko følger 1000 høye kvinner og 1000 lave kvinner i ett år og finner at det oppstår 10 nye brystkrefttilfeller blant de laveste og 15 blant de høyste dette gir en relativ risiko (insidens ratio) på 1.5 eller 50% høye kvinner har 50% større risiko for brystkreft enn lave kvinner det er 50% flere brystkrefttilfeller blant høye sammenlignet med lave risikoforskjellen er på 5 brystkrefttilfeller dersom man fant 100 brystkreft blant lave og 150 blant høye relativ risiko er fortsatt 50% men risikoforskjellen er nå på 50 brystkrefttilfeller Det er derfor viktig å være oppmerksom på hyppigheten av sykdommen når man snakker om relativ risiko TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 52

53 Oppsummering epidemiologi er studiet av sykdommers årsaker studerer sykdomsforekomst i forhold til mulige årsaksfaktorer tid sted personer gode epidemiologiske studier krever gode mål på sykdomsforekomst insidens gode mål på mulige årsaksfaktorer ikke bias, og nok informasjon til å justere for mulig confounding det best egnede studiedesign gullstandarden er RCT, men oftest umulig å gjennomføre (etikk) da er kohortstudier eller case-control studier de mest vanlige korrekte statistiske analyser som gir gode assosiasjonsmål insidens ratio og odds ratio er mest vanlig (men ikke enkle å forstå) TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 53

04.01.2012. Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness

04.01.2012. Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness Epidemiologi The study of the occurrence of illness Hva brukes epidemiologi til? finne årsaker til sykdom Miljø (forbygging) genetikk samspill mellom faktorer vurdere effekt av intervensjoner (frukt, trening,

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi?

Epidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi? Epidemiologi - en oppfriskning En kort framstilling Dere kan finne en kort gjennomgang av epidemiologifaget i et kapittel som jeg skrev i en bok. Jacobsen BK. Epidemiologi. I: Kvantitativ forskningsmetodologi

Detaljer

KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM

KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM Oppgaven består av 18 spørsmål, hvorav de første 15 er flervalgsspørsmål (ett poeng per oppgave) - sett ring rundt riktig svar.

Detaljer

Kausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten

Kausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten Seniorforsker, professor Lise Lund Håheim Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Universitetet i Oslo Kausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Detaljer

Epidemiologi. Hva brukes epidemiologi til? Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. The study of the occurrence of illness

Epidemiologi. Hva brukes epidemiologi til? Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. The study of the occurrence of illness Epidemiologi The study of the occurrence of illness Hva brukes epidemiologi til? finne årsaker til sykdom Miljø (forbygging) genetikk samspill mellom faktorer vurdere effekt av intervensjoner (frukt, trening,

Detaljer

KLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012

KLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012 KLH3002 Epidemiologi Eksamen høsten 2012 1. Insidens andel (Eng. Incidence proportion)avhenger av A. oppfølgingstiden i studien (= follow up time) B. bortfall fra studien (= loss to follow up) C. Både

Detaljer

Innhold. Avgrensning... 17 De tre viktigste valgene i en epidemiologisk undersøkelse... 18 Deskriptiv og analytisk epidemiologi...

Innhold. Avgrensning... 17 De tre viktigste valgene i en epidemiologisk undersøkelse... 18 Deskriptiv og analytisk epidemiologi... Innhold FORORD... 5 DEL 1 GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER... 13 KAPITTEL 1 HVA ER EPIDEMIOLOGI?... 15 Avgrensning... 17 De tre viktigste valgene i en epidemiologisk undersøkelse... 18 Deskriptiv og analytisk

Detaljer

regresjonsmodeller multippel logistisk regresjon logistisk regresjon prediksjon vs assosiasjon den logistisk funksjonen (2)

regresjonsmodeller multippel logistisk regresjon logistisk regresjon prediksjon vs assosiasjon den logistisk funksjonen (2) Innføring i medisinsk statistikk del 2 regresjonsmodeller Hvorfor vil man bruke regresjonsmodeller? multippel logistisk regresjon. predikere et utfall (f.eks. sykdom, død, blodtrykk) basert på et sett

Detaljer

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis 16.mars 2007 Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Detaljer

EKSAMENSOPPGÅVE KLH3002 Epidemiologi 1 Torsdag timar

EKSAMENSOPPGÅVE KLH3002 Epidemiologi 1 Torsdag timar et medisinske fakultet Institutt for samfunnsmedisin EKSMENSOPPGÅVE KLH3002 Epidemiologi 1 Torsdag 9.6.2011 3 timar ntal studiepoeng: 7,5 Lovlege hjelpemiddel: Kalkulator ntal sider (inkludert framside):

Detaljer

Kohort studier. Den norske mor og barn studien

Kohort studier. Den norske mor og barn studien Kohort studier Den norske mor og barn studien Marte Handal Overlege, PhD, spesialist i klinisk farmakologi Leder for MoBa fagråd Avdeling for psykiske lidelser Folkehelseinstituttet Typer studier Epidemiologiske

Detaljer

Hvordan kvalitetsvurderer vi

Hvordan kvalitetsvurderer vi Hvordan kvalitetsvurderer vi forskningsartikler? Niels Gunnar Juel, seniorrådgiver/lege, Kunnskapssenteret Hva skal vi bruke tiden til? 1. time Ulike studiedesign - når bruker vi dem Vurdering av enkeltstudier

Detaljer

Inkontinens etter vaginalfødsel sammenlignet med keisersnitt

Inkontinens etter vaginalfødsel sammenlignet med keisersnitt Epidemiologi Inkontinens etter vaginalfødsel sammenlignet med keisersnitt KS Vag ARR NNT 16% 21% 5% 20 Stidiagram Forhold ved studien som vil påvirke resultatets relevans, fortolkning, overføringsverdi

Detaljer

Hva slags spørsmål er det?

Hva slags spørsmål er det? Spørsmål Design Grunnleggende epidemiologi -forsøksutforming (design) Kåre Birger Hagen Spørsmålet bestemmer hvilket design eller forskningsopplegg som bør benyttes Det er umulig å tenke klart om et uklart

Detaljer

Kritisk vurdering av forskningspublikasjoner

Kritisk vurdering av forskningspublikasjoner Hege Kornør 14.01.2010 Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Kritisk vurdering av forskningspublikasjoner Implementere Refleksjon i fagutøvelsen; Erkjenne og identifisere informasjonsbehov Formulere spørsmål

Detaljer

Formuler et. fokusert spørsmål. sammenstill resultatet. - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning?

Formuler et. fokusert spørsmål. sammenstill resultatet. - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning? et rsmål Tenk over: - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning? er det om? / hva skjer? ater Vurdér søkeresultatet og endre evt. søkestrategien sammenstill resultatet

Detaljer

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Bodø 6. desember 2012 Kvalitetsvurdering av forskningsartikler Kunnskapsesenterets nye PPT-mal - Det er ikke gull i alt som glitrer Elisabeth Jeppesen, forsker, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten,

Detaljer

Cancer in Norway 2015

Cancer in Norway 2015 Cancer in Norway 2015 Kreftinsidens, mortalitet, overlevelse og prevalens i Norge Norsk sammendrag CiN 2015 Image: Shutterstock Norsk sammendrag Kreft i Norge 2015 Hvordan forstå krefttall I vår årlige

Detaljer

Ukens tema. Ukens tema. Ukens tema og kritisk lesning

Ukens tema. Ukens tema. Ukens tema og kritisk lesning Ukens tema og kritisk lesning Johan Håkon Bjørngaard og Pål Romundstad, ISM Name, title of the presentation Ukens tema Faglig diskusjon av aktuelle tema i medisin Trening i å lese vitenskapelige artikler

Detaljer

Epidemiologien som arbeidsmedisinens og yrkeshygienens ektefødte barn

Epidemiologien som arbeidsmedisinens og yrkeshygienens ektefødte barn Epidemiologien som arbeidsmedisinens og yrkeshygienens ektefødte barn Pål Romundstad Epidemiologi Epi =blant Demos =mennesker Logos=vitenskap En definisjon: Science of the occurrence of diseases Hva brukes

Detaljer

Idédugnader om sosial ulikhet i helse samlet presentasjon Politisk rådgiver Arvid Libak, Helse- og omsorgsdepartementet

Idédugnader om sosial ulikhet i helse samlet presentasjon Politisk rådgiver Arvid Libak, Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal strategi mot sosial ulikhet i helse: Idédugnader om sosial ulikhet i helse samlet presentasjon Politisk rådgiver Arvid Libak, Helse- og omsorgsdepartementet Hva mener vi med sosial ulikhet i helse?

Detaljer

Tema Kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode. Forskningsmetode. Kausalitet. Reliabilitet og validitet. Usikkerhet. IA mandag 5/9-2014

Tema Kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode. Forskningsmetode. Kausalitet. Reliabilitet og validitet. Usikkerhet. IA mandag 5/9-2014 Kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode IA mandag 5/9-2014 Johan Håkon Bjørngaard, Professor Institutt for samfunnsmedisin johan.h.bjorngaard@ntnu.no Name, title of the presentation Forskningsmetode

Detaljer

Epidemiologi. Læringsmål. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness. Læren om sykdommers utbredelse og årsaker

Epidemiologi. Læringsmål. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness. Læren om sykdommers utbredelse og årsaker Epidemiologi The study of the occurrence of illness Læren om sykdommers utbredelse og årsaker Johan Håkon Bjørngaard Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Læringsmål Insidensrater og insidensandel

Detaljer

Forskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim

Forskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim Forskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim Gardermoen 30.11.2012 «No matter how beautiful the strategy, you should occasionally look at the results.» Winston

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Kreft på Mortensnes, Tromsø Rapport fra Kreftregisteret 27.02.2006

Kreft på Mortensnes, Tromsø Rapport fra Kreftregisteret 27.02.2006 Kreft på Mortensnes, Tromsø Rapport fra Kreftregisteret 27.02.2006 Beboere på Mortensnes i Tromsø har uttrykt uro for at tallet på krefttilfeller i boligområdet er høyt. Saken er tatt opp med kommuneoverlegen

Detaljer

Epidemiologi og risikovurdering. Disposisjon. Noen begreper. Epidemiologi klassifisert etter formål. Epidemiologi. Metoder epidemiologi.

Epidemiologi og risikovurdering. Disposisjon. Noen begreper. Epidemiologi klassifisert etter formål. Epidemiologi. Metoder epidemiologi. Metoder epidemiologi Epidemiologi og BIO 4530: Regulatorisk toksikologi UiO 29. april 2004 Formål Gi en kritisk vurdering av epidemiologi som et verktøy i Målgruppe Alle som er involvert i toksikologisk

Detaljer

Statistikk i klinikken. Arild Vaktskjold 2015

Statistikk i klinikken. Arild Vaktskjold 2015 Statistikk i klinikken Arild Vaktskjold 2015 Kvantitativ forskningsmetode Alt tallfestes, selv kvalitative iakttakelser Målenivå Tall kan klassifiseres forskjellig Målte tallverdier kan anvendes med nøyaktighet

Detaljer

Kunnskapshierarkiet- Hva betyr det for oss? Olav M. Linaker 2011

Kunnskapshierarkiet- Hva betyr det for oss? Olav M. Linaker 2011 Kunnskapshierarkiet- Hva betyr det for oss? Olav M. Linaker 2011 1 Hva er forskning og kunnskap Forskning er å finne ny kunnskap på en troverdig måte Vi ser stadig forskningsresultater som spriker. SSRI

Detaljer

Hvorfor og hvordan vi skal forebygge?

Hvorfor og hvordan vi skal forebygge? 1 Hvorfor og hvordan vi skal forebygge? Skal vi primært screene på risiko eller skal vi rette våre tiltak mot hele befolkningen? HUNT forskningssenter 29.10.2010 Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter,

Detaljer

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? Data fra Tromsøundersøkelsen og Tromsø OGTT Studien Moira Strand Hutchinson 12. november 2012 Universitetet i Tromsø.

Detaljer

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOLKEHELSE FRA VUGGE TIL GRAV EYSTEIN STORDAL Stiklestad 7 september 2007 HVA ER FOREBYGGING? Tiltak for å hindre at sykdom oppstår eller utvikler seg til det verre (mer

Detaljer

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Til konferanse «Jobbnærvær, mangfold og inkludering», Bodø, 27. oktober 2014 Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Sosial epidemiologi, arbeid og

Detaljer

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? Kommunens folkehelsearbeid Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? 1. Har kommunen noe å hente på en økt satsing på folkehelsearbeid? 2. Hva viser fylkesmennenes tilsyn i 2014? 3. Hvordan kan

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

kols et sykdomsbyrdeperspektiv DM Arena 20 november 2014: kols Diakonhjemmet sykehus, Oslo kols et sykdomsbyrdeperspektiv Professor Stein Emil Vollset, MD, DrPH Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet, Bergen/Oslo, Universitetet

Detaljer

Metaanalyse. Metaanalyse. Hvorfor metaanalyse. Metaanalyse. Kritikken har vært betydelig. Valg av aktuelle studier

Metaanalyse. Metaanalyse. Hvorfor metaanalyse. Metaanalyse. Kritikken har vært betydelig. Valg av aktuelle studier Metaanalyse Metaanalyse Statistisk analyse av resultater fra flere separate studier Statistisk analyse av resultater fra flere separate studier kombinere resultater fra ulike studier for om mulig identifisere

Detaljer

Hvorfor er designet så viktig?

Hvorfor er designet så viktig? Din e Idé Protokoll/ prosjektbeskrivelse Design Prosjekt Hvorfor er designet så viktig? Det skal være en beskrivelse som forklarer hvordan forskningsaktiviteten kan fremskaffe robust og interessant ny

Detaljer

Forskning og kvalitetsregistre -hvilke muligheter finnes

Forskning og kvalitetsregistre -hvilke muligheter finnes Forskning og kvalitetsregistre -hvilke muligheter finnes Hanne Ellekjær St Olavs hospital Gardermoen 26.11.14 Hva spekulerer vi på? 1. Hvordan er «ståa»? 2. Kan registerdata gi oss ny kunnskap om årsak

Detaljer

Innhold. Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft. Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft. Screening. Overlevelse.

Innhold. Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft. Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft. Screening. Overlevelse. Innhold Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft Inger Kristin Larsen, PhD, Forsker, Kreftregisteret Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft Screening Overlevelse Årsak Fertilitet

Detaljer

Introduction to the Practice of Statistics

Introduction to the Practice of Statistics David S. Moore George P. McCabe Introduction to the Practice of Statistics Fifth Edition Chapter 3: Producing Data Copyright 2005 by W. H. Freeman and Company Produsere data Kap 1: Utforske gitte data

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

Obesity, Lifestyle and Cardiovascular Risk in Down syndrome, Prader-Willi syndrome and Williams syndrome

Obesity, Lifestyle and Cardiovascular Risk in Down syndrome, Prader-Willi syndrome and Williams syndrome Obesity, Lifestyle and Cardiovascular Risk in Down e, Prader-Willi e and Williams e Marianne Nordstrøm, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnsoer Redusert helse og levealder

Detaljer

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Sammendrag. Innledning

Sammendrag. Innledning Sammendrag Innledning Omtrent 80 prosent av alle hjerneslag er iskemiske, et resultat av blokkering av oksygentilførselen til hjernen. Dersom det ikke blir påvist intrakraniell blødning og det ikke foreligger

Detaljer

Epidemiologi og risikovurdering. Disposisjon. Epidemiologi. Noen begreper. Metoder epidemiologi

Epidemiologi og risikovurdering. Disposisjon. Epidemiologi. Noen begreper. Metoder epidemiologi Metoder epidemiologi Epidemiologi og BIO 4530: Regulatorisk toksikologi UiO 28. april 2005 Formål Gi en kritisk vurdering av epidemiologi som et verktøy i Målgruppe Alle som er involvert i toksikologisk

Detaljer

Kvinner lever lenger, men er sykere

Kvinner lever lenger, men er sykere Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

11.05.2012. Mammografiscreening med fokus på Norge. Kreftscreening. Grunnlag for screening i en befolkningen. Mammografi screening

11.05.2012. Mammografiscreening med fokus på Norge. Kreftscreening. Grunnlag for screening i en befolkningen. Mammografi screening Kreftscreening Mammografiscreening med fokus på Norge Mette Kalager Lege og postdoc Tidlig deteksjon Prevensjon Blanding av de to 3 Grunnlag for screening i en befolkningen Vanlig sykdom Høy dødelighet

Detaljer

Helseutfordringene hvordan er de i din kommune? Geir Stene-Larsen Direktør, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Helseutfordringene hvordan er de i din kommune? Geir Stene-Larsen Direktør, Nasjonalt folkehelseinstitutt Helseutfordringene hvordan er de i din kommune? Geir Stene-Larsen Direktør, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hovedtrekk: Flere enn ellers i landet dør tidlig av hjertesykdom. Hovedtrekk: : Flere Forekomsten

Detaljer

Formuler et. fokusert spørsmål. sammenstill resultatet. - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning?

Formuler et. fokusert spørsmål. sammenstill resultatet. - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning? et rsmål Tenk over: - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning? er det om? / hva skjer? tater Vurdér søkeresultatet og endre evt. søkestrategien sammenstill resultatet

Detaljer

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Bakgrunnsinformasjon Oppdragsgiver Virke Kontaktperson Sophie C. Maartmann-Moe Hensikt Avdekke befolkningens syn på nye muligheter

Detaljer

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Helseskader ved aktiv og passiv røyking

Helseskader ved aktiv og passiv røyking Helseskader ved aktiv og passiv røyking Erik Dybing Nasjonalt folkehelseinstitutt NSH Dagskonferanse, 7. november 2002 Utvikling av tobakksprodukter Sigaretter er i løpet av det 20. århundre utviklet fra

Detaljer

Miljøet vi lever i påvirker helsa på godt og vondt

Miljøet vi lever i påvirker helsa på godt og vondt Side 1 av 6 Miljøet vi lever i påvirker helsa på godt og vondt - FHI ARTIKKEL Miljøet vi lever i påvirker helsa på godt og vondt Maten vi spiser, lufta vi puster inn, utformingen av boligområder og andre

Detaljer

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Lege Ying Wang Stipendiat ved Helse Sør-Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning (HØHK) Akershus universitetssykehus (Ahus) Oversikt Definisjoner

Detaljer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer a HOK 02.02.2016 Inger Njølstad Leder Tromsøundersøkelsen «Jeg tenker på framtiden til barna og barnebarna mine, ved å delta investerer jeg i helsen

Detaljer

Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker

Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker Trine Prescott Overlege Seksjon for klinisk genetikk Avdeling for medisinsk genetikk Oslo Universitetssykehus / Rikshospitalet 07.01.09 1 Huntington

Detaljer

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter.

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter. Helse og sykdom Behandlet i sykehus P sykisk lidelse behandlet i sykehus Kommune 106 F Ike 105 Kommune 84 Fylke 85 Psykisk lidelse Kommune 99 legemiddelbrukere Fylke 93 Hjerte-karsykdom Kommune 78 behandlet

Detaljer

Legemidler er et av de viktigste redskapene vi har i helsevesenet for å behandle, lindre og forebygge sykdom og plager. Men brukt feil kan de skade

Legemidler er et av de viktigste redskapene vi har i helsevesenet for å behandle, lindre og forebygge sykdom og plager. Men brukt feil kan de skade Kvinners legemiddelbruk med fokus på svangerskap kunnskapshull Hedvig Nordeng Professor Farmasøytisk institutt Universitetet i Oslo Legemidler er et av de viktigste redskapene vi har i helsevesenet for

Detaljer

Ukens tema. Ukens tema. Ukens tema og kritisk lesning

Ukens tema. Ukens tema. Ukens tema og kritisk lesning Ukens tema og kritisk lesning Johan Håkon Bjørngaard, ISM Name, title of the presentation Ukens tema Faglig diskusjon av aktuelle tema i medisin Trening i å lese vitenskapelige artikler (kritisk lesning)

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2013/2015 MASTER I IDRETTSFYSIOTERAPI 2013/2015. Utsatt individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2013/2015 MASTER I IDRETTSFYSIOTERAPI 2013/2015. Utsatt individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk MSTR I IRTTSVITNSKP 013/015 MSTR I IRTTSFYSIOTRPI 013/015 Utsatt individuell skriftlig eksamen i ST 400- Statistikk Mandag 5. august 014 kl. 10.00-1.00 Hjelpemidler: kalkulator ksamensoppgaven består av

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015.

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Over 30 000 personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli, PhD, Professor Kreftregisteret/ NTNU- ISM Litt

Detaljer

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen?

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen? Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen? Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Utviklingshemning Forsinket og ufullstendig utvikling

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

HUNT forskningssenter Neptunveien 1, 7650 Verdal Telefon: Faks: e-post:

HUNT forskningssenter Neptunveien 1, 7650 Verdal Telefon: Faks: e-post: Layout og produksjon: Fangst design, Steinkjer HUNT forskningssenter HUNT forskningssenter er en del av Det medisinske fakultet, NTNU. HUNT forskningssenter gjennomfører befolkningsundersøkelser i Nord-Trøndelag,

Detaljer

Til ungdom og foresatte

Til ungdom og foresatte Til ungdom og foresatte Mer kunnskap om helse I Nord-Trøndelag gjennomføres det fra 2006 til 2008 en stor helseundersøkelse, HUNT 3. Alle over 13 år blir invitert til å delta. Ungdom mellom 13 og 19 år

Detaljer

Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015

Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015 Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015 Erik Sagdahl erik.sagdahl@legemiddelverket.no Morten Aaserud morten.aaserud@legemiddelverket.no Legemidler. Finansiering/betaling Blåresept Sykehus Forhåndsgodkjent

Detaljer

KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI

KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI Orientering KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI Resultater fra en samlet undersøkelse av seks aluminiumverk Det Norske Nitridaktieselskap - Eydehavn Det Norske Nitridaktieselskap - Tyssedal Hydro

Detaljer

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012 Folkehelseprofiler Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Molde, 01.06.2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler og statistikkbank 2. Datagrunnlag

Detaljer

Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd.

Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd. Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd. Innhold 1) Historisk tilbakeblikk 2) Vår tids forståelse av kreft 3) Kreftutvikling 4) Årsaksforhold 5) Kreft i Norge kreft i verden 6) Strategier

Detaljer

Læringsmål. Epidemiologi. Insidensrater og insidensandel Relative og absolutte risikomål Statistisk slutning. P verdi versus konfidensintervall

Læringsmål. Epidemiologi. Insidensrater og insidensandel Relative og absolutte risikomål Statistisk slutning. P verdi versus konfidensintervall Epidemiologi The study of the occurrence of illness Læringsmål Insidensrater og insidensandel Relative og absolutte risikomål Statistisk slutning P verdi versus konfidensintervall Studier av sykdommers

Detaljer

Lesing og vurdering av forskningslitteratur og forskningsbasert kunnskap

Lesing og vurdering av forskningslitteratur og forskningsbasert kunnskap Lesing og vurdering av forskningslitteratur og forskningsbasert kunnskap Klinisk beslutningslære IIA/IIB Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin kristine.pape@ntnu.no «nytt»/utvidet tema fra i fjor

Detaljer

Etterforskning av utbrudd av matbårne infeksjoner. Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Smittevernseminar, 28.10.

Etterforskning av utbrudd av matbårne infeksjoner. Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Smittevernseminar, 28.10. Etterforskning av utbrudd av matbårne infeksjoner Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Smittevernseminar, 28.10.2005 Oppdaging av utbrudd Utbrudd = flere tilfeller enn forventet Overvåkingssystemer

Detaljer

Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn. Kasuistikk

Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn. Kasuistikk Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn Cathrine Ebbing Seksjon for fostermedisin, Kvinneklinikken Haukeland Universitetssykehus Kasuistikk 2. gangs fødende Assistert befruktning, tvillingsvangerskap

Detaljer

Kapittel 3. Datainnsamling Dataproduksjon

Kapittel 3. Datainnsamling Dataproduksjon Kapittel 3 Datainnsamling Dataproduksjon Produsere/samle data Kap 1: Utforske og analysere gitte data for en variabel ved hjelp av grafer og tall Kap 2: Analysere sammenhenger mellom gitte data for to

Detaljer

Støy og hjerte-og karsykdom. Marit Skogstad Forskningssjef dr. med STAMI

Støy og hjerte-og karsykdom. Marit Skogstad Forskningssjef dr. med STAMI Støy og hjerte-og karsykdom Marit Skogstad Forskningssjef dr. med STAMI Forebygging av hjertesykdom Støy Hjertekarsykdom Nedsatt hørsel Årsaker til hørselstap Størst betydning Alder, (kjønn, arv) Middels

Detaljer

Studiedesign. Rigmor C Berg Kurs H november 2016

Studiedesign. Rigmor C Berg Kurs H november 2016 Studiedesign Rigmor C Berg Kurs H 14.-18. november 2016 Kjernespørsmål i helsetjenesten Hvor mange har et problem? (forekomst) Hvorfor får noen dehe problemet, mens andre holder seg friske? (e)ologi/årsak)

Detaljer

DISPOSISJON FORMÅL PARITET HVA VI VET DEL 1 KVINNER OG KREFT RISIKO FOR KREFT ETTER PRØVERØRSBEHANDLIN G KVINNER OG BARN. Bakgrunn

DISPOSISJON FORMÅL PARITET HVA VI VET DEL 1 KVINNER OG KREFT RISIKO FOR KREFT ETTER PRØVERØRSBEHANDLIN G KVINNER OG BARN. Bakgrunn RISIKO FOR KREFT ETTER PRØVERØRSBEHANDLIN G KVINNER OG BARN Kurs i Infertilitet Bergen, mai 2016 FORMÅL DISPOSISJON Del 1 Har kvinner behandlet med assistert befruktning i Norge høyere risiko for kreft

Detaljer

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging MPH-oppgave, november 2014 NHV, Gøteborg Arnold Måsøval-Jensen, MPH Seniorrådgiver Helse Møre og Romsdal, Ålesund, Norge Veileder: Max Petzold, Professor

Detaljer

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin, Fevik, 4.9.2012 Twitter: @Epidemino E-post: preben@epidemi.no Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske

Detaljer

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

Kjemisk helsefare offshore Petromaks Norges forskningsråd 2006 Bente E. Moen, Magne Bråtveit Jorunn Kirkeleit, Kjersti Steinsvåg

Kjemisk helsefare offshore Petromaks Norges forskningsråd 2006 Bente E. Moen, Magne Bråtveit Jorunn Kirkeleit, Kjersti Steinsvåg Kjemisk helsefare offshore Petromaks Norges forskningsråd 2006 Bente E. Moen, Magne Bråtveit Jorunn Kirkeleit, Kjersti Steinsvåg Moen, Universitetet i Bergen, 2006 1 Oppgave for K4: Å etablere forskningsaktivitet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: STK1000 Innføring i anvendt statistikk Eksamensdag: Onsdag 12. oktober 2016 Tid for eksamen: 10.00 12.00 Oppgavesettet er på

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05. Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.2012 Disposisjon Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI

Detaljer

Ulikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo

Ulikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo Ulikheter i helse Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo Hva er ulikheter i helse? Hvor store er ulikhetene i Norge og andre land

Detaljer

Jan Jacobsen, Yrkestrafikkforbundet (YTF)

Jan Jacobsen, Yrkestrafikkforbundet (YTF) Sluttrapport Sjåførsjekken Forebyggende helsearbeid blant yrkessjåfører Prosjektnr Helse og Rehabilitering: 2007/1/0035 Prosjektnavn: Prosjektleder: Prosjekteier: Prosjektgruppe: Sjåførsjekken Jan Jacobsen,

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Metode Resultater Artl nr. Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi 1 2005 Saudi Arabia Retrospektiv kohort singel

Detaljer

Hva bør pasienten teste selv?

Hva bør pasienten teste selv? Hva bør pasienten teste selv? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk Optimisme I år 2000 vil de sykdommene som tar livet av flest mennesker slik som hjertesykdom, slag, lungesykdom

Detaljer

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie Frode Endresen Manuellterapeut Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie forskningsprosjekter som finner sted ved flere virksomheter samtidig og

Detaljer

Genetisk testing. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer

Genetisk testing. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU Genetisk testing 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer 2 Genetisk testing Formålet med genetisk testing er: finne den genetiske årsaken til tilstanden

Detaljer

Kan vi gjøre noe med økende sosiale helseforskjeller?

Kan vi gjøre noe med økende sosiale helseforskjeller? Karl Evang-seminaret 2005 Oslo Kongressenter 19. oktober 2005 Kan vi gjøre noe med økende sosiale helseforskjeller? Steinar Westin Institutt for samfunnsmedisin Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Detaljer

Personentydig NPR og forskning

Personentydig NPR og forskning Personentydig NPR og forskning Camilla Stoltenberg Divisjon for epidemiologi Folkehelseinstituttet NPR-dagen 2004-10-18 Personentydige NPR-data som nasjonal forskningsressurs Beskrive helsetilstanden i

Detaljer

Folkehelseutfordringer. Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot

Folkehelseutfordringer. Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot Folkehelseutfordringer Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot Oversikt Folkehelsemålene Folkehelserapporten i korte trekk Sosial ulikhet Befolkningsendringer Ytterligere

Detaljer