Innhold. Avgrensning De tre viktigste valgene i en epidemiologisk undersøkelse Deskriptiv og analytisk epidemiologi...

Transkript

1 Innhold FORORD... 5 DEL 1 GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER KAPITTEL 1 HVA ER EPIDEMIOLOGI? Avgrensning De tre viktigste valgene i en epidemiologisk undersøkelse Deskriptiv og analytisk epidemiologi KAPITTEL 2 HVA ER EN ÅRSAK? Tilstrekkelig og nødvendig årsak Assosiasjoner og årsaker KAPITTEL 3 PROBLEMSTILLINGER OG DESIGN Sammenhengen mellom design og problemstilling De vanligste forskningsdesignene Den eksperimentelle design Den prospektive observasjonelle design (kohortstudien) Den retrospektive, observasjonelle design (case-kontroll-undersøkelsen) Tverrsnittsundersøkelser Økologiske design Familiedesign KAPITTEL 4 HVEM SKAL VI STUDERE? Målpopulasjon og utgangspopulasjon Utvalg Hvor mange personer skal vi undersøke?

2 KAPITTEL 5 HVA SKAL VI MÅLE? Kvalitativ eller kvantitativ forskning? Variabler Latente variabler KAPITTEL 6 KAN VI STOLE PÅ MÅLINGENE? Presisjon og nøyaktighet Repeterbarhet Validitet KAPITTEL 7 HVORDAN KAN VI BESKRIVE HELSE? Måling av sykelighet Hva er andel, rate, risiko og ratio? Andeler: prevalens, kumulativ insidens og letalitet Rater: insidens og mortalitet Forholdet mellom prevalens og insidens Levetid Hvordan sammenlikner vi sykdomshyppighet eller dødelighet i ulike befolkninger? KAPITTEL 8 MÅL FOR SAMMENHENGER Hva er en sammenheng? Nullverdien Relativ risiko i kohortstudier Odds ratio i case-kontroll-studier Andre mål for sammenhenger Tilskrivbar risiko KAPITTEL 9 HVORDAN BRUKES STATISTISKE METODER? Hva er statistikk? Håndtering av data Beregning av parametre Stratifisert analyse Multivariable metoder KAPITTEL 10 KAN VI STOLE PÅ RESULTATENE? Tilfeldige og systematiske feil Seleksjonsskjevhet Informasjonsskjevhet Confounding DEL 2 NOEN VIKTIGE EPIDEMIOLOGISKE OMRÅDER

3 KAPITTEL 11 INFEKSJONSEPIDEMIOLOGI Epidemier og sykdomsutbrudd Infeksjoner KAPITTEL 12 GENETISK EPIDEMIOLOGI Bakgrunn Mer om genetiske begreper Problemstillinger Er det familiær opphopning? Er sykdommen arvelig? Hvor mange gener er involverte? Er de recessive eller dominante? Hvor i genomet er sykdomsgenene? Relativ risiko og tilskrivbar risiko for enkeltgener KAPITTEL 13 MILJØEPIDEMIOLOGI Hva menes med miljøepidemiologi? Luftforurensning og helse KAPITTEL 14 PERINATAL EPIDEMIOLOGI Begreper knyttet til svangerskap, fødsel og første leveår Eksempler på studier KAPITTEL 15 LIVSSTILSEPIDEMIOLOGI Hva er en livsstil? Er moderat alkoholinntak sunt? Moderat alkoholinntak og hjerteinfarkt Alkohol i svangerskapet KAPITTEL 16 KLINISK EPIDEMIOLOGI Hva er klinisk epidemiologi? Diagnostikk Prognose Behandling Bivirkninger Medisinsk teknologivurdering

4 DEL 3 EPIDEMIOLOGI I PRAKSIS KAPITTEL 17 HVORDAN GJENNOMFØRE ET EPIDEMIOLOGISK FORSKNINGSPROSJEKT? Forberedende arbeid Protokollen Utarbeiding av måleinstrumenter Pilotundersøkelse Datainnsamling Dataanalyse og tolkning Rapportskriving KAPITTEL 18 KAN VI STOLE PÅ FORSKERNE? Er forskerne hederlige personer? Kan deltakere i forskningsprosjekter stole på forskerne? Avveining KAPITTEL 19 HVORDAN BRUKE EPIDEMIOLOGI I PRAKSIS? Bruk av kunnskapen Hva er samfunnsmedisin og forebyggende helsearbeid? Sykdomsbyrdeanalyser Lokalt forebyggende helsearbeid «Føre var»-prinsippet KAPITTEL 20 RISIKOANALYSE Hva er risikoanalyse? Risikovurderingen Risikohåndteringen Tobakksrøyking som eksempel Kan risikovurdering og risikohåndtering holdes atskilt? KAPITTEL 21 HAR HELSEKONTROLLER NOE FOR SEG? En inndeling av befolkningen Hva er formålet med slike helsekontroller? Hvilke krav må man stille for å innføre et screeningprogram? Evaluering av et screeningprogram Har helsekontroller noen betydning? KAPITTEL 22 HVORDAN FORMIDLE KUNNSKAP OM SYKDOMSRISIKO? Hva er risikokommunikasjon? Hvilke faktorer påvirker kommunikasjonen?

5 Sammenhengen mellom resultater fra befolkningsstudier og individuell veiledning Åpenhet om usikkerheten Kommer vi noen vei med risikokommunikasjon? KAPITTEL 23 EPIDEMIOLOGI I HISTORISK PERSPEKTIV Miasmene Bakterienes inntog Andre sykdommer LITTERATUR STIKKORD