Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid

Transkript

1 Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid

2 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Fagorgan Regelverksforvalter Iverksetter av politikk på helse- og omsorgsområdet Helsedirektoratet 2

3 folkehelse/frisklivssentral er

4 Årsak til revidering Nytt lovverk av 2012 Frisklivssentralen en forebyggende helsetjeneste Ny dokumentasjon Nytt regelverk for tilskudd til frisklivssentraler Utvikling av frisklivssentraler

5 Frisklivssentralene er en forebyggende helsetjenesteog har tilbud om hjelp til endring og mestring av levevaner Strukturert oppfølging: helsesamtale fysisk aktivitetstilbud tilbud om kostholdsendring røykeslutt

6 Frisklivsresept Strukturert, tidsavgrenset oppfølging Fremme helse og mestring Bygge på individets ressurser Målgruppe Henvisere Frisklivssentralen Lokale lavterskeltilbud Egenmestring Helsepersonell NAV Frisklivssamtale 1 Reseptperiode Aktiviteter/ kurs Egenaktivitet Frisklivssamtale 2 Lokale tilbud Idrettslag Frivillige organisasjoner Pasient- og brukerorganisasjoner Private aktører, for eksempel treningssentre, kostholdskurs Selvhjelpsgrupper For personer som ut fra en helsemessig vurdering har behov for hjelp til å endre helseadferd

7 En samarbeidspartner for det helsefremmende arbeidet i kommunen

8 Tilbud for barn og unge Oppfølging av risikokonsum av alkohol Kurs i mestring av depresjon (KID) Søvnveiledning Tilpassede tilbud for innvandrergrupper Lærings-og mestringstilbud Samarbeid med NAV Utviklingsområder

9 Kvalitetssikring av Kommunen har ansvar for at de tjenestene som ytes er faglig forsvarlige, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 4-1 helsepersonelloven

10 Nytt regelverk for tilskuddsmidler Tilskuddsmidlene tildeles av Fylkesmannen Videreutvikling Kriterier for måloppnåelse Tilbudet skal være gratis

11 Egenandeler Regler for å kreve vederlag fra brukere følger av 11-2 i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Kommunen kan kun kreve vederlag når dette følger av lov eller forskrift.

12 Hvorfor frisklivssentraler?

13

14 Mandag 8.okt 2012 «.. vi står altså foran en epidemi av livsstilssykdommer som kreft, diabetes, kols og skjelett og muskelsykdommer. Sykehusene er ikke løsningen, den ligger på forebygging.»

15 Fedmeepidemi i Norge Cahalvparten av alle 40 år gamle menn er overvektige Ytterligere 17-22% har fedme 17-22% av 8 åringer er overvektige

16 Status for risikofaktorer i Norge 17% dagligrøykere 80% av voksne tilfredsstiller ikke anbefalingene for fysisk aktivitet 50% av 15åringene tilfredsstiller ikke anbefalingene for fysisk aktivitet Kun 15% av voksne får i seg nok grønnsaker

17 Inaktivitet i ulike aldersgrupper Helsedirektoratet (2012) Nøkkeltall for helsesektoren. Rapport IS-1964

18 Behov for tiltak på alle nivå og i mange sektorer (Modifisert etter Dahlgren og Whitehead 1991)

19 Det nytter å forebygge!

20 Effektene av endrede levevaner WHO (2010): o Tre viktige risikofaktorer for kroniske sykdommer: røyking, fysisk inaktivitet og usunt kosthold o Eliminering av disse vil redusere prematur sykelighet og dødelighet med 80% for hjerte/karsykdommer og diabetes type % for kreft o Forskjell i forventet levealder og antall friske leveår mellom de med dårlige og gode levevaner er år World Health Report, WHO, 2002 Khaw et al. et al. PLoS Medicine,2008 Kvaavik et al. Arch. Inter Med, 2010

21 The Finnish Diabetes Prevention Study Subjekter: 522 subjekter; overvektige, gj.snitt 55 år, BMI 31 Intervensjons gruppe: Rådgivning, oppfølging og målsetting relatert til vekt, fysisk aktivitet og kosthold (redusert inntak av fett, økt inntak av fiber) Kontroll gruppe: Generelle muntlig og skriftlig informasjon om trening og kosthol ved baseline og etterfølgende årlige møter. Ingen spesifikke individuelle program. Cumulative 4-yr incidence of diabetes (%) Control Endurance 58% reduksjon i diabetes prevalens (Tuomilehto, 2001)

22 Dokumenterte effekter av frisklivssentraler Frisklivssentralenegir økt fysisk form, redusert vekt og økt selvopplevd helse, og framgangen vedlikeholdes delvis også ett år etter oppfølging (Helgerud og Eithun 2010). Livsstilsintervensjon(kosthold og fysisk aktivitet) for risikogrupper med tett oppfølging i tre måneder og en viss oppfølging i tre år er kostnadseffektivt, gir redusert antall legebesøk og gir flere kvalitetsjusterte leveår enn å ikke gi oppfølging. (Eriksson, Arch Intern Med. 2010) Kunnskapssenteret: Oppfølgingstiltak som ligner tilbud i frisklivssentralen gir økt fysisk aktivitet (upubl. 2012)

23 Helseeffekter av fysisk aktivitet VUNNE LEVEÅR OG VUNNE KAVLITETSJUSTERTE LEVEÅR - med et aktivitetsnivå ihht. myndighetenes anbefalinger Aldersgruppe Vunne leveår Inaktiv - Aktiv 0-9 år 3,25 8, år 3,23 8, år 3,15 8, år 3,07 7, år 2,97 6, ,78 4, ,47 3, ,02 2, ,44 1, ,93 1,26 Vunne QALYs Inaktiv - aktiv Helsedirektoratet (2010). Rapport IS-1794

24 Nasjonal helse- og omsorgsplan om frisklivssentraler Frisklivssentraler er viktig for å nå målene om å forebygge mer og bedre. Forslag til helse- og omsorgstjenestelov og folkehelselov gir kommunene nye insentiver til å etablere frisklivssentraler Det er ønskelig at flere kommuner skal etablere slike tilbud (frisklivssentraler)

25 Sentrale paragrafer for utvikling av frisklivssentraler Ny folkehelselov: 5 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer 7 Folkehelsetiltak..skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer.. Ny helse- og omsorgstjenestelov: 3-2 Kommunen har ansvar for å bl.a. tilby helsefremmende og forebyggende tjenester 3-3 Helsefremmende og forebyggende arbeid 3-4 Plikt til samhandling

26 145 kommuner 18 fylker De fleste har under 100% stilling

27 Frisklivssentralen styrker broen mellom helsetjenesten og folkehelsearbeidet Helsehjelp Egenmestring

28 God helse gode liv!