Hvorfor vi anbefaler kommunene å etablere frisklivssentral

Transkript

1 Hvorfor vi anbefaler kommunene å etablere frisklivssentral Fagsamling for frisklivsentraler i Møre og Romsdal, november 2018 Turid K. Bigum Sundar, seniorrådgiver, Helsedirektoratet

2 Kort om Helsedirektoratet Hvorfor frisklivssentraler - forankring Basistilbudet Status nasjonalt Frisklivssatsingen fremover Helsedirektoratet 2

3 3 Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Helsedirektoratet

4 Organisasjon per 1. mars-18 HELSEDIREKTØR Ass. helsedirektør Stab til ledelsen Internrevisjon Virksomhetsstyring Økonomi og lønn HR og organisasjonsutvikling Lederstøtte og interne tjenester Folkehelse og forebygging Kvalitet og forløp Helseøkonomi og kompetanse Analyse og samfunn Digitalisering og helseregistre Miljø og helse Retningslinjer og fagutvikling Finansiering Global helse og dokumentasjon Prosjekt og tjenestedesign Barne- og ungdomshelse Velferdsteknologi og rehabilitering Helserefusjoner Komparativ statistikk og styringsinformasjon Utvikling og digitale kanaler Psykisk helse og rus Kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet Tilskudd Kommunikasjon Styring og forvaltning Løsningsutviklin g Folkesykdommer Legevakt og akuttmedisin Autorisasjon Beredskap Helseregistre Levekår Kommunale helse- og omsorgstjenester Personell og godkjenning Helserett og bioteknologi Leveranse Sekr. statens seniorråd Spesialisthelsetjenest er Registerkvalite t Datafangst og registerteknologi Arkiv og forvaltningsstøtte

5 WHO-målsettinger for NCD Skadelig alkoholbruk 10 % 9 VOLUNTARY GLOBAL TARGETS AGREED UPON FOR THE PREVENTION AND CONTROL OF NCDS 25% reduksjon i for tidlig død av de ikke-smittsomme sykdommene innen 2025 Kreft, hjerte- og karsykdom, kols, type 2 diabetes Tobakksbruk 30 % Fysisk inaktivitet 10 % Saltinntak 30 % Forhøyet blodtrykk 25 % Diabetes/fedme 0 % Misbrukbehandling og terapi 50 % Medisiner og teknologi 80 %

6 Infeksjonssykdommer Diabetes, rus, kols, overvekt/fedme, kreft, psykiske lidelser Hjerteinfarkt år KIM/NAKMI

7 Sykdomsbyrdeprosjektet

8 Muskel-skjelett, og psykiske plager representerer store helsetap i arbeidsfør Helsedirektoratet, 2016

9 Kostnader Fra reparasjon til forebygging- hva må til? I dag Diabetes, rus, kols, overvekt, psykiske lidelser Framtid Tid Forebygging Tidlig fase Diagnose Kronisk syk Komplikasjoner Samhandlingsreforme n

10 NOR-COR-studien

11

12 Enkle råd fra legen er ikke nok, mer oppfølging må til. Ref: Jølle A et al. BMJ open 2018

13 Forebygging bare ord og lite handling? Resept for et sunnere Norge (2002): Forebygge mer for å reparere mindre. Fra piller til grønn resept Samhandlingsreformen: Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Primærhelsemeldingen: Det legges ikke nok vekt på forebygging Nasjonal helse- og sykehusplan: Spesialisthelsetjenesten har ansvar for å forebygge sykdom og fremme helse for personer som kommer i kontakt med spesialisthelsetjenesten Leve hele livet: manglende oppmerksomhet om mestring og forebygging Mestre hele livet: Med denne strategien ønsker regjeringen å synliggjøre betydningen av det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Stor overdødeligheten som og tilskrives somatiske sykdommer med stort potensial for forebygging, men der oppfølgingen er mangelfull. Helsedirektoratet 13

14 sjonen 14 Forebyggende helsetjenester: Nasjonalt nettverk for implementering av samhandlingsreformen Nettverket har ikke fått rapporter om at spesialisthelsetjenesten har gått tungt inn i helsefremmende og forebyggende arbeid slik ny lovgivning fra 1/ la opp til. Nettverket opplever også at det gjenstår mye innenfor kommunehelsetjenesten når det gjelder satsing på forebyggende helsetjenester, spesielt når det gjelder tettere oppfølging av pasienter med kroniske lidelser. Kilde: Rapport fra nasjonalt nettverk for samhandlingsreformen

15 Helse- og omsorgstjenesteloven 3-3 Kommunen skal ved ytelse av helse- og omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning. Helse- og omsorgstjenestene skal bidra i kommunens folkehelsearbeid, herunder til oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven 5. Helse- og omsorgstjenesten skal arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmede og andre som har behov for det. Morten Slettmyr. jurist

16 Helse- og omsorgstjenesteloven 1-1: Formål Lovens formål er særlig å: 1. forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne, 2. fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, 3. sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, 4. sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud, 5. sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov, 6. sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet og 7. bidra til at ressursene utnyttes best mulig.

17 Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 For å oppfylle ansvaret etter 3-1 skal kommunen blant annet tilby følgende: 1.Helsefremmende og forebyggende tjenester ( ) 2.Svangerskaps- og barselomsorgstjenester 3.Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner 4.Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning 5.Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering 6.Andre helse- og omsorgstjenester, herunder: a. helsetjenester i hjemmet b. personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt, c. plass i institusjon, herunder sykehjem

18 Har noen rett til tjenester fra frisklivsentral? Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a annet ledd: «Pasient- og bruker har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen.»

19 Er hjemmesykepleie en lovpålagt oppgave? Hva med sykehjem? Hva med hjemmehjelp? Samtaler med psykiatrisk sykepleier? Snømåking?

20 Skal vi kutte ut tradisjonelle helse- og omsorgstjenester? Nei, men

21 Oppsummering Folks rett til tjenester avgjøres av hjelpebehovet. Forebyggende tjenester minsker hjelpebehovet. Folks rett til tjenester avgjøres av tjenestetilbudet. Mangel på enkle og forebyggende tjenester gir rett til tjenester på høyere nivå. Helsefremmende og forebyggende tjenester er lovpålagt.

22 22 Frisklivssentralen kan bidra til å løse lovpålagte kommunale oppgave Helsefremmende og forebyggende helsetjenester til hele befolkningen Utviklet i og av kommunene ut fra befolkningens behov. Godt utprøvd og evaluert modell Utfyllende tjenester for helhetlige, sammenhengende og koordinerte tjenester og forløp Gjensidig kompetanseutveksling innad i kommunen og med spesialisthelsetjenesten En del av de kommunale lærings- og mestringstilbudene Aktør i kommunens folkehelsearbeid Veilederen kapittel 4

23 23 Frisklivssentraler koster lite og hjelper mange En fysisk inaktiv 55åring som øker aktivitetsnivået slik at han tilfredsstiller de nasjonale anbefalingene for daglig fysisk aktivitet, vil vinne ca. 4 QALY. Det tilsvarer 4 millioner (2012) kroner. En 100 prosent stilling i frisklivssentralen koster ca ,- og hjelper i gjennomsnitt 110 personer pr år med å endre levevaner gjennom sitt oppfølgingstilbud. Endring fra inaktiv til moderat fysisk aktiv medfører: færre henvendelser til allmennpraksis, færre besøk hos fastlegen, redusert antall sykehusinnleggelser, færre fraværsdager og færre tilfeller av førtidspensjon Kost og mosjonsendringer kan forebygge utvikling av diabetes 2 hos risikopersoner, og være en billigere, men like effektiv behandling som insulin. SSB rapport konkluderer med at Frisklivssentralen ser ut til å koste lite, sammenliknet med andre helsetjenester Veilederen kapittel 4, SSB, 2018

24 24 Frisklivssentralens tilbud gir resultater Økt aktivitetsnivå Bedret fysisk form Redusert KMI, livvidde, fettprosent og fettmasse Forbedringer i kostholdet Bedre selvopplevd helse Kunnskap og ferdigheter til å opprettholde vaner Økt sosial støtte og fellesskap Funnet tilbud som passer for seg Veilederen kapittel 4

25 25 Veileder for kommunale frisklivssentraler Beskriver kvalitetskrav og anbefalinger for etablering, organisering og tilbud

26 26 Formålet med frisklivssentraler Fremme fysisk og psykisk helse og forebygge eller begrense utvikling av sykdom, bidra til helhetlige, koordinerte helsetjenester og til utjevning av sosiale ulikheter i helse Frisklivssentralen skal: Gi støtte til å endre levevaner og mestre helseutfordringer Gi veiledning som retter oppmerksomheten mot friskressurser for helse og livskvalitet Understøtte brukernes egen læringsprosess Gi tilbud så tidlig som mulig ved økt risiko for sykdom Gi hjelp til å finne frem til lokale tilbud og aktiviteter som passer for den enkelte bruker Styrke innbyggernes kunnskap om levevaner og helse Være en samarbeidspartner i kommunens folkehelsearbeid

27

28 Frisklivssentraler lokale tilbud Helsedirektoratet 28

29 Pasientsentrerte, helhetlige og koordinerte helsetjenester og forløp Spesialisthelsetjenester Frivillige organisasjoner Likemenn Private aktører Kommunale helsetjenester Frisklivssentraler Nav og Bedriftshelsetjeneste Andre kommunale tjenester og tilbud Koordinerende enhet i helseforetak og kommuner Lærings- og mestringssenter i Helseforetak Lokalmedisinske senter

30 Arbeidet i frisklivssentralen Dokumentasjon og rapportering til kommunens ledelse, jfr. anbefalte kvalitetsindikatorer for drift og tilbud. Individuell oppfølging Gruppebasert oppfølging Kurs Oversikts og planarbeid Tiltak for risikogrupper Frivillig, offentlig, privat sektor og på tvers av kommunale etater. Primær- og spesialisthelsetjenesten Samarbeid med andre sektorer og etater Informasjon, råd og veiledning Inn Kommunikasjon med innbyggere, beslutningstakere og samarbeidspartnere

31 31 Brukernes erfaringer 9 brukerhistorier

32 Status kommuner og bydeler i årsverk totalt i 2016 Tverrfaglig tjeneste Samarbeid med andre tjenester og sektorer Totalt litt mer enn deltakere i basistilbudet i 2016 Økning i antall ansatte og deltakere fra Regionale forskjeller Fortsatt sårbar tjeneste Kommuner uten frisklivssentral ser ikke ut til å ha tilsvarende helsetjenester Helsedirektoratet 32

33 a Friskslivssatsingen Kompetansebygging 2. Utviklingssentraler 3. Tilskudd 4. KOSTRA 5. Forskning 6. Veiledere, verktøy og materiell 7. Nettsider og Idebank 8. Kommunikasjon, kampanjer

34 Kompetansebygging Kurs og fagdager: Motiverende intervju Bra Mat for bedre helse Snus- og røykeslutt Fysisk aktivitet Sov godt Kurs i mestring av belastning Kurs i mestring av depresjon Kommunikasjon og sosiale medier Andre fagdager og konferanser Helsedirektoratet 34

35 Utviklingsarbeid Nytt materiell til samtaler og undervisning om fysisk aktivitet Bare Du: HUB felles inngang og oversikt Gå10 app BareDu app Hvordan har du det - test Hverdagsglede ved Rådet for psykisk helse Helsedirektoratet 35

36 Helsedirektoratet.no og Idebank.frisklivssentralen.no Tema for presentasjonen

37 Helsedirektoratet 37