SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Christine Dahl Arkiv: G19 Arkivsaksnr.: 17/879

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Christine Dahl Arkiv: G19 Arkivsaksnr.: 17/879 VIDERE SATSING PÅ FOLKEHELSE Rådmannens innstilling: Rådmannen bes om å legge fram en sak der det er utredes detaljert hvordan en frisklivssentral kan utvikles og etableres, herunder skisse for finansiering. Saken inngår i budsjettprosessen for Bakgrunn: Sammendrag: Rådmannen anbefaler at Dønna kommune utreder etablering av en frisklivssentral. Dette skal være et kommunalt kompetansesenter for opplæring, veiledning og oppfølging på følgende områder: Fysisk aktivitet Kostveiledning Røykeslutt Samhandlingsreformen, ved St.meld.nr 47 ( ), peker ut en ny retning for helsetjenesten; en bærekraftig helsetjeneste med god kvalitet. Det vil si; Befolkningen skal sikres rett behandling, til rett tid på rett sted, gjennom et helhetlig og koordinert helse og omsorgstjenestetilbud. Som en del av samhandlingsreformen ble ny helse- og omsorgstjenestelov vedtatt i Den skal sikre at pasienter og brukere får tidlig og god hjelp når de trenger det, nærmest mulig der de bor. Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen (Dokument 3:5, ) undersøkte om sentrale forutsetninger for å nå målene i samhandlingsreformen er oppnådd. Riksrevisjonen viser til at kommunene i liten grad har økt kapasiteten og styrket kompetansen etter innføringen av samhandlingsreformen. I følge Riksrevisjonen er blant annet ikke tilbudet innenfor rus- og psykiatriområdet i kommunene styrket i takt med nedbyggingen av døgnplasser i spesialisthelsetjenesten. Gjennom St.meld.nr 26 (2014/2015) er det forventet at Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet skal bidra til bedre

2 samhandling og samordning på tvers av deltjenester. Blant annet skal samlokalisering av tjenester, økt og endret bruk av team sikre bedre tjenester til brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Slike team kan være læringsnettverk, kompetansetiltak og faglig veiledning. Gjennom den nye folkehelseloven som trådte i kraft 1.januar 2012 fikk kommunene et større ansvar for styrking av forebyggende og helsefremmende arbeid. En frisklivssentral er eksempel på et ledd i kommunens styrking av forebyggende helsetjenester og individ og grupperettet folkehelsearbeid (folkehelseloven 5 og 7). Utfordringsbildet Dagens helsetilstand og morgendagens helseutfordringer er i stor grad knyttet til hvordan folk lever livene sine og hvordan samfunnet er organisert. Nedenfor gis kun en kortfattet, og ikke uttømmende, oversikt over helseutfordringene vi står overfor, basert på folkehelseprofil for Dønna kommune. Økning i kroniske sykdommer, som muskel- skjelettlidelser. Kroniske lidelser øker i forekomst med økende alder. Andelen kroniske syke vil øke blant annet fordi grunnlaget for kroniske lidelser i de neste årene allerede er lagt, gjennom levevanene for år siden, og dels gjennom dagens helseatferd. Helseutfordringer relatert til levevaner. Andelen med overvekt inkl. fedme er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter resultater fra nettbasert sesjon 1 for gutter og jenter (17 år). Dagens og fremtidens helseutfordringer er nært knyttet til levevaner. Levevaner påvirkes av det sosiale miljøet og henger derfor sammen med levekår, sosioøkonomisk status, normer og forventninger i ulike grupper og samfunnslag. Psykisk helse som folkehelseutfordring. Psykiske plager og lidelser er blant våre største folkehelseutfordringer. Angstlidelser, depressive lidelser og rusrelaterte lidelser er de tre vanligste gruppene av psykiske lidelser i Norge. Psykiske lidelser er anslått å koste det norske samfunnet store beløp hvert år i form av trygdeutgifter, behandlingsutgifter og sosialutgifter. Dønna kommune står ovenfor utfordringer innenfor tjenesteområdet helse omsorg i årene fremover. Det er i dag ikke mulig å identifisere alle, men nedenfor er de man er kjent med kommentert: Samhandlingsreformen har medført at stadig mer ansvar og flere oppgaver er overført fra staten ved sykehusene til kommunene, både innenfor somatikk, rus og psykisk helsevern. Pasientenes liggetid på sykehus er betraktelig kortere enn tidligere. Dette gjør at kommuner får ansvar for pasientenes behandlingstilbud på et tidligere stadie. Større etterspørsel etter tjenester på grunn av økt antall eldre i kommunen. Rekrutteringsutfordringer grunnet økte behov, og økt konkurranse om den kompetente arbeidskraften.

3 Økt samhandling mellom kommuner og sykehus, og økt interkommunalt samarbeid mellom kommunene (regionen) vil trolig bidra til å redusere utfordringene. Mulige løsninger Styrking av kommunens tilbud innenfor fysioterapitjenester Antall konsultasjoner pr. år fra 2011 til og med 2016 for Gaute Mathisen har ligget på et jevnt høyt nivå, med en signifikant økning de to siste årene (det er en svakhet ved denne oversikten at vi bare har tall fra den ene praksisen). Fysioterapeutene mener at dagens ventelister tilsier minst to driftsavtaler på 100 %. Dette gir et uttrykk for økt arbeidsmengde og økte ventelister, og det er et sterkt ønske fra kommunens to fysioterapeuter om en økning av driftsavtaler fra 80 % til 100 %. I dag har Dønna kommune 2 x 80 % driftstilskudd som utgjør kr ,- Driftstilskudd for 100 % tilskudd er kr ,- Driftstilskudd for 2 x100 % tilskudd vil utgjøre kr ,- Helårsvirkningen av å øke begge tilskuddene til 100 % vil være kr ,- Grafene viser årsverk av fysioterapeuter pr innbyggere (Dønna kommune - grønn graf). Denne indikatoren viser at dekningen av fysioterapitjenester i Dønna kommune er på et relativt høyt stabilt nivå sammenliknet med nabokommunene, spesielt etter 2012 da driftstilskuddene ble øket fra 2 ganger 50 % til 2 ganger 80 %. Frisklivssentral I 2011 kom Helsedirektoratet med anbefaling om at alle Norges kommuner burde opprette Frisklivssentraler. Den vil kunne oppfylle flere av de pålegg kommunene har i.h.h.t. Helse og omsorgstjenesteloven: Frisklivssentralen er et bidrag til å nå målene om å forebygge mer og bedre.

4 Frisklivssentralen skal gi tilbud til personer med behov for å endre levevaner, og bidra til mestring og fremming av fysisk og psykisk helse. Frisklivssentralen er en kommunal helse og omsorgstjeneste med tilbud om hjelp til endring av levevaner, primært innenfor fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Målgruppen er personer som har behov for støtte til å endre levevaner på grunn av økt risiko for eller begynnende utvikling av sykdommer eller lidelser som kan relateres til levevaneområdene. Det vil være store samfunnsøkonomiske gevinster knyttet til et frisklivstilbud. I helsedirektoratets veileder for kommunale frisklivssentraler framgår det at sykdommer knyttet til helseatferd både direkte og indirekte medfører et betydelig velferdstap gjennom tap av leveår og livskvalitet, tap av arbeidskraft og store kostnader til behandling i helsevesenet. Frisklivstilbudet vil bidra til at kommunene (og staten) sparer kostnader i helsevesenet, og vil sikre samfunnsmessige produksjonsgevinster ved lavere sykefravær og uføretrygd. Tilbudene i frisklivssentralen er åpne for alle innbyggere i kommunen som ønsker veiledning for å endre levevaner. Du kan ta kontakt selv, eller bli henvist av lege, annet helsepersonell eller NAV. Hva tilbys i våre nabokommuner? - Herøy: Frisklivssentral - Alstahaug: Frisklivssentral Anbefaling Administrasjonen anbefaler Dønna kommune å utvikle en frisklivssentral, som et nødvendig tilbud innenfor helse og omsorgstjenesten. Samhandlingsreformen setter krav til kommunene og de kommunale tjenesteområdene. For å møte disse kravene er det etter administrasjonens vurdering riktig å utvikle en frisklivssentral i Dønna kommune. Frisklivssentralens tilbud skal være en del av det forebyggende og helsefremmende arbeidet i kommunen. Lokale behov må være førende for utviklingen, og tilbudet skal bygge på lokal fagkompetanse, kompetanse på livsstilsykdommer, endring av levevaner og helsepedagogikk. Hensikten er å oppnå en positiv effekt av tilbudet, slik at behovet for oppfølging fra helsepersonell blir mindre. Brukere vil kunne mestre hverdagen sin bedre, noe som vil forebygge tilbakefall eller utvikling av sykdom. Det er bra både for det enkelte individ, for helsetjenesten og for kommuneøkonomien. Frisklivssentral blir viktigere i tida framover på grunn av endret helse - og sykdomsbilde med større innslag av kroniske sykdommer og livsstilssykdommer. Endring i demografien, der spesielt andelen eldre øker i befolkningen vil føre til større behov for kommunale tjenester, og det har derfor stor betydning for eldreomsorgen og kommuneøkonomien. Gjennom etablering av frisklivssentral sikres et godt kompetansemiljø, kompetanseflyt og tverrfaglighet. Videre vil dette styrke mulighet for å rekruttere og beholde viktig og nødvendig kompetanse. I kommunen bør det finnes fagpersoner med viktig kompetanse, som har gjennomført opplæring og veiledning, samt deltatt i ulike aktiviteter. Fremdrift

5 - Opprettelse av prosjektgruppe for å sikre helhetlig tankegang - Kommunal Frisklivssentral forankres i kommunehelsetjenesten og kommunens planverk, og underlegges relevante lovverk. - Søknad Fylkesmann/Fylkeskommune om midler til prosjekt - Søknad til Helsedirektoratet om økonomisk tilskudd for etablering av frisklivssentral. - Frisklivssentral tas med under behandling budsjett 2018 For å få frisklivssentralen politisk forankret i kommunen legges saken frem for sluttbehandling i formannskap og kommunestyret. Vedlegg: Ingen