Saksfremlegg. Saksnr.: 11/811-8 Arkiv: G10 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: FRISKLIVSENTRAL I ALTA

Transkript

1 Saksfremlegg Saksnr.: 11/811-8 Arkiv: G10 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: FRISKLIVSENTRAL I ALTA Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& Det opprettes frisklivssentral i Alta med oppstart Frisklivssentralen lokaliseres ved Alta Helsesenter og organiseres som et tilbud ved Rehabiliteringstjenesten ved Helseavdelingen i Alta kommune. Det opprettes en ny 100 % stilling som frisklivsleder. Frisklivssentralen finansieres i 2012 via eksterne midler fra Finnmark fylkeskommune på kr ,- og Tilskudd til samhandlingstiltak fra Helsedirektoratet på kr ,-. Oppstart forutsetter at Alta kommune mottar slike midler. Fra 2013 finansieres frisklivssentralen via eksterne midler fra Finnmark fylkeskommune på kr ,- samt midler tilført fra staten i forbindelse med opptrapping av samhandlingsreformen med kr ,-. Dette forutsetter at det økte rammetilskuddet i forbindelse med samhandlingsreformen ikke inkluderer dagens finansiering av sykestua. Fra 2014 finansieres tiltaket i sin helhet med midler tilført fra staten i forbindelse med opptrappingen av samhandlingsreformen med kr ,-. ::: &&& Sett inn innstillingen over IKKE RØR LINJA&&& Saksopplysninger:... &&& Sett inn saksopplysninger under IKKE RØR LINJA&&& Vedlegg: Utredning Frisklivssentral i Alta Andre saksdok.: Høringsbrev av med adresseliste Innkomne høringssvar Veileder for kommunale frisklivssentraler Bakgrunn:

2 08. april i år la regjeringen frem to proposisjoner til Stortinget: Prop. 90 L Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) og Prop. 91 L Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). Helse- og omsorgsdepartementet sendte samtidig ut en pressemelding med tittelen Helse i alt vi gjør. Her presiseres det at forebygging og utjevning av helseforskjeller er en viktig del av samhandlingsreformen, og et av de viktigste målene med den nye loven om folkehelse. Ansvaret for forebygging og folkehelse skal være tverrsektorielt og tverrfaglig. I innledningen til Prop. 90 L om folkehelseloven skriver Helse- og omsorgsdepartementet om endringer i befolkningens helsetilstand: Befolkningens helse er bedre enn noen gang. De siste 20 årene har alle grupper her i landet uavhengig av utdanningslengde og inntekt - fått bedre helse, og levealderen har økt. Men bedringene har ikke gått like raskt i alle grupper. Det eksisterer store sosiale helseforskjeller. Forskning viser at kosthold, fysisk aktivitet og tobakksbruk henger sammen med sosioøkonomisk status. Jo høyere inntekt og utdanning, desto sunnere levevaner. Mens infeksjonssykdommer tidligere utgjorde en stor del av sykdomsbyrden, er nå sykdommer som påvirkes av sosialt miljø og levevaner våre største helseutfordringer. Hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2, kreft og KOLS preger sykdomsbildet sammen med psykiske lidelser og muskel- og skjelettsmerter. Dette følges opp i Prop. 91 L om den nye helse- og omsorgsloven. I kapittel 17 om Helsefremmende og forbyggende arbeid er det et eget avsnitt som omhandler Lærings- og mestringsaktiviter frisklivstilbud. Her omtaler Helse- og omsorgsdepartementet hvordan kommunene kan løse utfordringene knyttet opp mot levevaner: Det er overbevisende dokumentasjon for at uheldige levevaner som røyking, fysisk inaktivitet, høyt alkoholbruk og usunt kosthold fører til kronisk sykdom og for tidlig død. Verdens helseorganisasjon anslår at 80 % av forekomsten av hjerteinfarkt og type 2-diabetes kan forebygges eller utsettes med endringer i kosthold, fysisk aktivitet og røykevaner, og World Cancer Research Fund konkluderer med at 50 % av forekomsten av kreft kan forebygges ved slike endringer i levevaner. Nødvendig rådgivning og veiledning for å oppnå varige endringer av levevaner er omfattende og tidkrevende, og fastlegen kan ikke ivareta dette alene. Kommunene kan som en del av sitt forebyggende arbeid tilby tverrfaglig kompetanse som kan følge opp risikogrupper, pasienter og pårørende. Dette kan skje for eksempel gjennom oppbygging av lokale tilbud med hjelp til endring og mestring av levevaner, samt oppfølging over tid. For å sikre tilbud med strukturert og kvalitetssikret oppfølging over tid, er det nødvendig med en organisatorisk forankring i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Frisklivstilbud må ses i sammenheng med etablering av lokalmedisinske sentre og kommunale/interkommunale lærings- og mestringstilbud. Dette er viktig av hensyn til både kompetansebehov og samhandlingen mellom tjenestenivåene i helsetjenesten. Departementet inndeler grovt sett det forebyggende arbeidet i helse- og omsorgstjenestene i tre roller:

3 Forebygging som en integrert del av helse- og omsorgstjenestene, slik som forebygging i legetjenesten, i omsorgstjenesten mv. Ansvar for egne arenaer for forebyggende helse- og omsorgstjenester og aktiviteter, slik som helsekontroller, helseopplysning, livsstilveiledning mv. Ansvar for å bidra til det tverrsektorielle folkehelsearbeidet slik som oversikter og kunnskap om helseutfordringer, årsakssammenhenger og tiltak. I februar 2011 lanserte Helsedirektoratet Veileder for kommunale frisklivssentraler. Etablering og organisering. En frisklivssentral skal være et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Frisklivssentralen skal ha et strukturert henvisnings- og oppfølgingssystem. En viktig oppgave for frisklivssentralen er å veilede deltakerne videre til lokale lavterskeltilbud og egenmestring. I utredningen av frisklivssentral i Alta foreslås det å lokalisere frisklivssentralen til Alta helsesenter, og organisere tiltaket som et tilbud ved rehabiliteringstjenesten i Alta kommune. Alta kommune inngikk i 2010 partnerskap om folkehelse med Finnmark fylkeskommune, og fikk dermed mulighet til å søke stimuleringsmidler for folkehelsearbeidet, deriblant midler til etablering og drift av frisklivssentral. Vi mottok kr ,- til etablering og drift av frisklivssentral i Alta for Inntil halvparten av dette beløpet ble avsatt til forprosjekt Utredning av frisklivssentral i Alta. Utredningen er nå ferdigstilt og den har vært på offentlig høring jmfr adresseliste. Høringen har vært annonsert på kommunens hjemmeside, i Altaposten og Finnmark Dagblad. Utredningen har vært til orientering i HUHS 7.mars -11 og i Allmennlegerådet 11.april -11. Høring/merknader: Det er mottatt 5 høringsuttalelser til Utredning Frisklivssentral i Alta. Under følger en oppsummering av de innkomne uttalelsene. Administrasjonens kommentarer til innspillene står uthevet. Finnmark fylkeskommune, kultur- og idrettsavdelinga har i sitt høringsbrev av gitt følgende innspill til utredningen: De mener kommunen har gjort et grundig arbeid der man har involvert ulike virksomheter og avdelinger i prosessen, noe som er viktig for å få en tverrsektoriell forankring av satsingen. På bakgrunn av prosessen og utredningens sluttprodukt mener de at kommunen har de nødvendige faglige og kompetansemessige ressurser for å iverksette tiltaket som beskrevet i dokumentet. De har også innspill på faktorer som kan utdypes nærmere i dokumentet: Side 5 i dokumentet: I tillegg til dokumentets beskrivelse av at individet må ta bevisste valg vedrørende fysisk aktivitet (3.avsnitt) ønsker de en tilføyning som omhandler sammenhengen mellom årsakene til mindre fysisk aktivitet og samfunnsmessige endringer som har medført at hverdagsaktiviteten har gått ned. De mener dokumentet bør synliggjøre samfunnets ansvar for å tilrettelegge for denne endringen ved bla å lage et tilbud om tidlig intervensjon/frisklivssentral. Innspillet anses ivaretatt i kapittel 1.0 Bakgrunn. I tilknytning til behovet for kommunale oppfølgingstilbud (4.avsnitt) ønsker de at det presiseres at tiltaket er et ledd i kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid. Innspillet er innarbeidet i kapittel 1.2 Helseutfordringene i Norge.

4 De foreslår at satsingen kan knyttes opp mot samhandlingsreformens formål tiltaket skal bidra til forebygging og tidlig intervensjon og bedre ressursutnyttelse av samlet innsats i helsetjensten. Innspillet anses ivaretatt i kapittel 1.1 Lover og nasjonale føringer som omhandler samhandlingsreformen og ny lovgivning. Side 12 i dokumentet: Kommunen bør vurdere om tiltaket skal være åpent for andre enn de som er definert med livsstilsrelatert risiko, eks alle som er inaktiv, og personer med livsstilsrelaterte symptomer som skyldes andre faktorer enn livsstil, eks belastning knyttet til arbeidsforhold. Innspillet vil bli vurdert ved etablering av frisklivssentral. Side 13 i dokumentet: Det bør komme tydeligere fram i utredningen at aktiviteten skal tilpasses brukeren, eks egen tilrettelagt trening for menn og aktivitet inntil 3 ganger per uke. Innspillet anses som ivaretatt i utredningens kapittel Reseptaktivitet og i vedlegg 2 Forslag til aktivitet i frisklivssentralen. Detaljert tilbud ved frisklivssentralen vil bli utarbeidet ved etableringen. Side 17 og 18 i dokumentet: Budsjett for lønn til aktivitet er satt til kr.50 tusen årlig, det bør synliggjøres hvor mange aktiviteter dette utgjør per uke. Det er vanskelig å fastslå hvor mange aktiviteter kr ,- vil utgjøre per uke. I budsjettet utgjør kostnadene til instruktører på timebasis og leie av treningstimer samlet kr ,-. Kostnadene er stipulerte og vil avhenge av hvilket tilbud frisklivssentralen benytter seg av. Eks kan kommunen forhandle god avtale med Nordlysbadet om leie av basseng eller gunstig leie for bruk av gymsaler ved skolene. I en oppstartsperiode vil frisklivssleder stå for brorparten av aktivitetene. Rehabiliteringstjenesten, Alta kommune, har i sitt høringsbrev datert 29.mars kommet med følgende innspill: De ser fordelen av at leder for Frisklivssentralen har sin faste tilknytning til Rehabiliteringstjenesten, da de allerede gir sekundærforebyggende tilbud til mindre grupper, samt at leder vil bli tilknyttet et fagmiljø. De har liten kapasitet til flere grupper i gymsalen, og anbefaler at frisklivssentralen benytter nærliggende skoler. Innspillet vil bli vurdert ved etablering av frisklivssentral. Eldrerådet og rådet for funksjonshemmede uttrykker i sitt innspill datert at intensjonene med prosjektet ser interessante ut, men at de stiller seg spørrende til om prosjektet er gjennomførbart. Kultur og landbruk sektoren, Alta kommune, har i sitt høringsbrev datert kommet med følgende innspill: Frisklivssentralen vil være et tilbud til de som ikke kan benytte seg av generelle aktivitetstilbud, eks tiltak i regi av FYSAK og Partnerskap for folkehelse. Det er behov for et kompetansesenter på folkehelse som følger med nasjonale retningslinjer, regional satsning og har oversikt og kunnskap på lokale tilbud og utfordringer. Innspillet er ivaretatt i kapittel 2.0 Er det behov for frisklivssentral i Alta kommune? Det er viktig å innlemme barn i satsningen, eks tidlig innsats for å forebygge fedme blant barn. Innspillet er tatt til følge, og barn med overvekt er synliggjort som en målgruppe i kapittel 5. I første omgang er det viktig å få en start på en frisklivssentral. De støtter forslaget om lokaliseringen, og nevner andre aktuelle lokaliseringer på sikt. Innspillet om lokalisering er ivaretatt i kapittel Lokalisering og i vedlegg 3.

5 Barn og unge sektoren, Alta kommune, klargjør i sitt høringsbrev datert at de uttaler seg i forhold til sitt hovedansvarsområde som er aldersgruppen 0-18 år. De har følgende innspill til utredningen: Behov: BU-sektoren ser på en frisklivssentral som et viktig tiltak for å få en del mennesker på rett vei i forhold til å få hjelp til å ta ansvar for egen helse. Ut fra kartlegginger gjennomført på landsbasis anslår BU-sektoren at det er over 100 barn/ungdommer i Alta som har utviklet fedme, og står uten et reelt tilbud i dag. De har tro på at Frisklivssentralen vil være et godt tiltak for å gi oppfølging til denne gruppen, og det er viktig at dette foregår i nært samarbeid med helsesøstertjenesten. Innspillet er tatt til følge, og barn med overvekt er synliggjort som en målgruppe i kapittel 5. Økonomi: BU-sektoren kan ikke bidra til finansieringen av Frisklivssentral. De mener kommunestyret må ta ansvar for at det blir en fulltidsansatt som leder på frisklivssentralen. Innspillet er ivaretatt i saksfremlegget. Organisering: BU-sektoren støtter utredningens forslag om at kommunen bør drifte frisklivssentralen. Lokalisering: BU-sektoren støtter utredningens forslag til lokalisering. I forslag til ny lov og samhandlingsreform gis kommunene økt ansvar for helsetjenester og spesielt forbyggende helsearbeid. Her er frisklivssentralen et viktig tiltak Økonomiske konsekvenser: Det anbefales å ansette en fysioterapeut som leder ved Frisklivssentralen. Dette vil utløse fastlønnstilskudd på kr ,- så lenge minst 50 % av arbeidstiden benyttes til kurativ virksomhet. Det vil også tilkomme egenandeler fra brukerne av tjenesten, dette er beregnet til ca kr ,- i oppstartsåret. Alta kommune mottok i 2010 kr ,- i tilskudd fra Finnmark fylkeskommune til etablering og drift av frisklivssentral. Kr ,- har vært satt av til forprosjektet Utredning av frisklivssentral i Alta. Resterende midler tenkes brukt til oppstart av frisklivssentralen. Finnmark fylkeskommune vil yte tilskudd også for 2011 og 2012 med henholdsvis kr ,- og kr ,-. Etter dette kan vi ikke påregne ytterligere tilskudd fra fylkeskommunen til dette formålet. Hvis vi ser fjorårets bevilgning i sammenheng med årets tilskudd har kommunen kr ,- til første driftsår. Dette vil dekke deler av driftsutgiftene samt oppstartskostnader. Netto kostnad første driftsår vil være kr ,-. Andre driftsår reduseres tilskuddet fra fylkeskommunen til kr ,- og netto driftskostnad for kommunen vil være kr ,-. I et normalt driftsår uten tilskudd fra fylkeskommunen vil netto driftskostnad utgjøre kr ,-. Kommuneproposisjonen for 2012 ble lagt fram 13.mai i år. Beregningen antyder at Alta kommune i 2012 vil få overført 15,9 millioner kroner over rammetilskuddet til samhandling. Endelige rammer fastsettes i statsbudsjettet til høsten. Det er stor usikkerhet knyttet til om dagens finansiering av sykestua er innlemmet i dette tilskuddet. Hvis dagens sykestuedrift er inkludert i de økte midlene til samhandling vil det ikke være rom for å drifte en frisklivssentral innenfor denne rammen.

6 Kommunen kan søke om Tilskudd til samhandlingstiltak og lokalmedisinske sentra m.m. utlyst av Helsedirektoratet med søknadsfrist 01.august Tilskuddsordningen skal stimulere til utvikling av samhandlingstiltak og lokalmedisinske sentra som del av kommunale helse- og omsorgstjenester, og bidra til å understøtte lokale initiativ for gjennomføring av Samhandlingsreformen. Ordningen skal bl.a. fremme utvikling av tilbud som bidrar til forebygging og tidlig intervensjon. Etablering av frisklivssentral vil være et aktuelt tiltak innen dette området. Alta kommune har i år søkt om samhandlingsmidler til to prosjekter: Altamodellen og Omsorgsteknologi. Som nevnt innledningsvis anbefaler helse- og omsorgsdepartementet at kommunene vurderer frisklivstilbud som en del av tjenestene ved lokalmedisinske sentra. Kommunen bør derfor vurdere om en skal søke egne midler til etablering av frisklivssentral, eller om dette kan ses i sammenheng med prosjekt Altamodellen. Vurdering: I samhandlingsreformen og i nylig fremlagte proposisjoner til ny folkehelselov og ny helse- og omsorgslov tillegges kommunene økt ansvar for helsetjenester og spesielt forebyggende helsearbeid. I tillegg konkluderer en rekke rapporter og veiledere fra Helsedirektoratet med å anbefale styrking av forebyggende helsetjenester og individ- og grupperettet folkehelsearbeid. I arbeid med folkehelse iverksettes tiltak som når store deler av befolkningen. Tiltak som når mange, vil gi større utslag for den totale samfunnshelsen. Alta kommune har iverksatt mange gode tiltak som når store deler av befolkningen. Figuren under viser eksempler på folkehelsearbeidet i Alta. I tillegg er alle lag og foreninger, frivillige organisasjoner, næringslivet etc. viktige aktører i folkehelsearbeidet i Alta. I folkehelsearbeid er det viktig å ha et koordinerende ledd. Sirkelen i midten kan på sikt endres til ressurssenter for folkehelse i Alta kommune. En frisklivskoordinator vil være en viktig bidragsyter i folkehelsearbeidet i kommunen.... &&& Sett inn saksopplysninger over IKKE RØR LINJA&&& Bjørn-Atle Hansen Rådmann Per Prebensen Leder Helse og sosialsektoren Ingunn Torbergsen saksbehandler