Alkoholloven og folkehelsearbeidet Tromsø, 21. oktober 2014

Transkript

1 Alkoholloven og folkehelsearbeidet Tromsø, 21. oktober 2014 Anders Aasheim Seniorrådgiver Tlf E-post

2 Fylkesmannens oppdrag i 2014 For å øke kunnskapen om og bruken av alkohollovens virkemidler, skal det gjennom satsingen «ansvarlig alkoholhåndtering» utvikles og tilbys gode verktøy og opplæring til kommunene. Det er et mål at kommunene i større grad tar ut potensialet alkohollovgivningen gir i arbeidet med å begrense skader. I 2014 skal fylkesmannen særlig prioritere: Å videreføre arbeidet med å formidle og forklare folkehelseloven til kommunene og fylkeskommunen. Å medvirke til at kommunene og fylkeskommunen ivaretar helsehensyn i samfunnsplanlegging. Å styrke kommunenes kompetanse på forvaltning av alkoholloven, med vektlegging av folkehelsehensyn

3 Folkehelsearbeidet - er ikke lenger en helsesektor-virksomhet Kommunestyret / rådmannen Skole Teknisk Barnehage Næring Bolig Kultur Miljø Landbruk Samferdsel Helsesektor Hvilke sektorer bidrar til økt eller redusert forbruk og skadevirkninger av alkohol?

4 Folkehelseloven noen hovedlinjer 1. Kommunen må finne ut hva som er de viktigste utfordringene som gjelder befolkningens helse 2. Kommunen må bruke sine ordinære planprosesser - lage mål og strategier for å møte utfordringene 3. På grunnlag av det må kommunen iverksette relevante tiltak

5 Folkehelseloven noen viktige paragrafer 1. 5: Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. 2. 6: Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor. 3. 7: Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. 5

6 Viktige og ferske kilder til kunnskap Folkehelseinstituttet: «Kommunehelseprofiler» Folkehelseinstituttet: «Folkehelserapporten 2014» Main_6157=7239:0:25,8904 Helsedirektoratet: «Samfunnsutvikling for god folkehelse. Rapport om status og råd for videreutvikling av folkehelsearbeidet i Norge»

7 Sykdom: Det nasjonale utfordringsbildet Astma og allergi Demens Diabetes Hjerte- og karsykdommer Infeksjoner Kreft KOLS Langvarige smertetilstander Mat- og vannbårne infeksjoner (matforgiftninger) Muskel- og skjelettlidelser Psykisk helse hos barn og unge Psykisk helse hos voksne Ruslidelser Selvmord og selvmordsforsøk Skader og ulykker Søvnvansker Alkohol og andre rusmidler Overvekt og fedme Røyking og snusbruk

8 To spørsmål for å møte sykdomsutfordringene «Helsesektorspørsmålet»: Hvordan kan vi behandle disse sykdommene når de har oppstått? «Folkehelsespørsmålet»: Hvordan kan vi hindre at disse sykdommene oppstår? Overgang fra rødt til grønt spørsmål = venstreforskyvning av innsatsen.

9

10 Godt nettverktøy om helse og kommuneplanlegging Hva og hvorfor folkehelsearbeid? Hvordan forankre folkehelsearbeidet i planleggingen? Nytt om folkehelsearbeidet

11 Fra Ny stortingsmelding om folkehelsearbeidet i 2015 «I arbeidet med meldingen ønsker regjeringen spesielt å løfte frem tre innsatsområder: Psykisk helse i folkehelsearbeidet, aktive eldre og helsevennlige valg. I tillegg vil forebyggende arbeid mot barn og unge være prioritert. På nettsiden kan du gi dine innspill.»

12 Folkehelsearbeidet etter folkehelseloven nytt for kommunene «Kommunene kjenner til bredden i folkehelsearbeidet og folkehelsepolitikken. Imidlertid er organiseringen og systematikken i liten grad på plass.» «Kommunene kjemper med mangfoldet og bredden som kjennetegner folkehelsearbeidet slik det er definert. Det betyr ikke at det er feil at det er bredt definert. Men det brede perspektivet på folkehelsearbeid krever omstilling. Status nå er at folkehelsearbeidet lokalt er fragmentert. Hege Hofstad, NIBR, 2014

13