-en forebyggende helsetjeneste for endringer av levevaner

Transkript

1 -en forebyggende helsetjeneste for endringer av levevaner Ellen Eimhjellen Blom Fysioterapeut, PhD-stipendiat HiSF/NTNU 1

2 Jeg skal snakke om: Frisklivssentral hva er det? Bakgrunn for kommunale frisklivssentraler Utvikling og status Målgrupper og forskningsresultater Eksempler på FLS Hva kan dere bruke frisklivssentralene til? 2

3 FRISKLIVSSENTRAL- HVA ER DET? 3

4 En kommunal helsefremmende og forebyggende helsetjeneste Målgruppe: Personer som har økt risiko for eller allerede har utfordringer eller sykdom som kan knyttes til livsstil innenfor levevaneområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Formål: «Styrke individets motivasjon til endring.. øke individets mestringsfølelse, kapasitet og funksjon..» Helsedirektoratet. Veileder for kommunale frisklivssentraler

5 SYSTEMATISK OPPFØLGINGSTILBUD Henvisning: Fastlege, andre helsetjenester, Nav Fysisk aktivitet, Kost, Tobakk Søvn, KiD/KiB, Annet Epikrise til henviser og fastlege Målgruppe: Personer i alle aldre som ut fra en helsemessig vurdering har behov for støtte til å endre levevaner Helsesamtale Plan for oppfølging Gjennomføring 12 uker Helsesamtale Ta kontakt selv Fastlege Lokale lavterskel tilbud Andre tjenester Kurs og grupper Temasamlinger Individuell veiledning Introduksjon til og utprøving av andre tilbud Selvhjelpsmateriell Egenaktivitet Egenaktivitet Deltakelse i lokale tilbud Likemannsarbeid Selvhjelpsmateriell Selvhjelpsgrupper Arbeid Fastlege Lokale lavterskel tilbud Andre tjenester Frivillige og private aktører BHT, Nav, Helseforetak 20/04/2016 5

6 Frisklivsresept Henvisere: o Fastleger o Fysioterapeuter o Helsestasjon o Spesialisthelsetjeneste Helseforetak Rehabiliteringssenter Psykiatri o Nav o Andre

7 Ekornrud og Thonstad. Frisklivssentralar i kommunane. Kartlegging og analyse av førebyggande og helsefremjande arbeid og tilbod. Statistisk Sentralbyrå

8 Helsesamtale Motiverende intervju Endringsprosessen Ambivalens og motivasjon Kartlegging Målsetting Planlegge tiltak

9 Veileder for kommunale frisklivssentraler Tom Rune organisering- Kongelf 9

10 BAKGRUNN FOR FRISKLIVSSENTRALER

11 Dagens helseutfordringer Helsedirektoratet 2013

12 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2.Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester For å oppfylle ansvaret etter 3-1 skal kommunen blant annet tilby følgende: 1. Helsefremmende og forebyggende tjenester

13 -En måte å organisere en kommunal helse- og omsorgstjeneste på som kan ivareta flere av kommunens lovpålagte plikter i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven Helsedirektoratet anbefaler etablering av kommunale frisklivssentraler i alle landets kommuner/interkommunalt samarbeid Helsedirektoratet. Veileder for kommunale frisklivssentraler. 2013

14 Kunnskapsgrunnlag Fysisk aktivitet, kosthold og tobakk de største risikofaktorer for tidlig død (WHO, 2011) Fysisk aktivitet på resept i Sverige og Danmark - økt aktivitetsnivå, helserelatert livskvalitet og forbedring av metabolske blodverdier (Kallings, 2008; Leijon, 2009; Sørensen, 2010) To systematiske kunnskapsoppsummeringer (Kunnskapssenteret) - tre måneders oppfølging av fysisk aktivitet kan gi en viss positiv effekt - oppfølging mer enn ett år ser ikke ut til å gi bedre effekt enn oppfølging inntil ett år - Oppfølging av tobakk kan gi økt avholdenhet - Manglende dokumentasjon for kosthold (Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten 2012, 2014) 14

15 Folkehelseloven 4.Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Det systematiske folkehelsearbeidet

16 UTVIKLING OG STATUS 17

17 Antall frisklivssentraler øker 2015: 258 kommuner/bydeler med frisklivssentral Ekornrud og Thonstad. Frisklivssentralar i kommunane. Kartlegging og analyse av førebyggande og helsefremjande arbeid og tilbod. Statistisk Sentralbyrå

18 Regionale forskjeller Ekornrud og Thonstad.SSB

19 Kompetanse ved frisklivssentralene Ekornrud og Thonstad. SSB

20 MÅLGRUPPER OG FORSKNINGSRESULTATER 21

21 Hvem er deltakerne ved FLS? Gjennomsnitt 51 år (45-59 år), 61-80% kvinner Hyppigste henvisningsårsaker: Muskel- og skjelettplager Overvekt Fysisk inaktivitet Psykiske plager Lav utdanning: 67-74% Andel helt/delvis sykemeldt/ annen trygdeordning: 49-78% Gjennomsnitt KMI: 30 kg/m 2 Fysisk form dårligere enn gjennomsnitt i den norske befolkning 65% tilfredsstiller anbefalingene for fysisk aktivitet (subjektivt registrert) Blom, E. Friskliv* Læring* Mestring* Konferansen. Oslo

22 Endring i fysisk aktivitet, fysisk form og selvopplevd helse? fysisk aktivitetsnivå, fysisk form og selvopplevd helse etter oppfølging Forbedringene har vedvart over tid (6 mnd 4 år etter) Bratland-Sanda m.fl., 2014; Båtevik m.fl., 2008; Bjørnerud, 2014; Bjurholt, 2014; Blom, 2008; Tom Rune Lerdal, Kongelf 2013; Loland,

23 Deltakernes opplevelser av å delta ved FLS 1. Økt motivasjon gjennom å oppleve mestring av nye vaner og endring i helse 2. Sosial støtte og sosialt fellesskap fra deltakere og ansatte 3. Økt kunnskap og økt bevissthet om aktuelle levevaner 4. Trygghet gjennom faglig kompetanse hos ansatte. 5. Faste avtaler, struktur på treningen og positiv forpliktelse Dahl, 2013; Selø, 2013; Andersen, 2014; Sand, 2013; Anderberg, 2014; Hauge, 2014; Lauvang, 2014; 24 Tom Rune Eliassen, Kongelf 2014; Kaurstad, 2013 Båtevik, 2008; Bratland-Sanda, 2014

24 EKSEMPLER 25

25 26

26 27

27 Ellen Eimhjellen Blom - PhD-stipendiat ellen.blom@hisf.no 28

28 Nyttige nettsider

29 HVA KAN DERE BRUKE FRISKLIVSSENTRALENE TIL? 30

30 Hva kan dere bruke FLSene til? Jobbe der! Henvise pasienter! Samarbeid om lavterskel treningsgrupper Tilbud for familier med overvekt/fysisk inaktivitets-problematikk Lærings- og mestringstilbud («Pasientog pårørendeopplæring») Andre helsefremmende tiltak 31

31 Lykke til! og takk for meg! Ellen Eimhjellen Blom 32