Læring og mestring i Tromsø kommune; fra Prosjekt til Drift

Transkript

1 Læring og mestring i Tromsø kommune; fra Prosjekt til Drift Prosjektleder og koordinator: Cathrine Kristoffersen, Rehabiliteringstjenesten Bergen, april 2015

2 BAKGRUNN To- årig prosjekt; oppstart 1 mars-11 Vedtatt i økonomiplan desember forebygge Økonomisk ramme: kommunale midler ( ), (2011) tilskudd helsedirektoratet Sandefjord eneste kommunale LMS K- LMS; betegnelse i prosjektet

3 Formål med prosjektet; Utrednings og planleggingsarbeid -Beskrive behov: målgruppe, type kurs og metodikk (kommunens og frivillige) - Avklare samhandling med Helseforetakets LMS Arealbehov, personell, utstyr Etablere senteret, og komme i drift i prosjektperioden Starte kursaktivitet første år Leder tilsettes

4 Kommunalt LMS- Hva er det? Samhandlingsreformen (St.meld nr 47) Helhetlig og integrert, nær bruker, før, i stedet for og etter sykehus aktiv brukermedvirkning, tverrfaglig, tverrsektoriell Formål; Inspirasjon, motivasjon og konkret kunnskap gjennom læringstilbud for å håndtere hverdagen (st.meld nr 47) Økt innsikt i egen situasjon og styrke egenmestring; lengst mulig i eget liv

5 Fremdrift prosjekt K- LMS Tromsø kommune Ansatt prosjektleder; desember 2010 Prosjektleder tiltrådt 1 mars 2011 Kartlagt og beskrevet bakgrunn for K- LMS Møte; Fylkeskommunen, Fylkesmannen, Kommuneoverlegen, foreninger/ forbund, LMS UNN Hospitere LMS UNN: Planlegging av kurs Etablert kontakt Balsfjord og Karlsøy Kartlagt lag, foreninger og organisasjoner Beskrive kommunale tilbud Gjennomført brukerdialogkonferanse Hospitering Sandefjord LMS og frisklivssentral

6 Læring og mestring Læring: relativt varige endringer av kunnskaper, ferdigheter og holdninger: Handlingskompetanse Mestring: Opplevelse av å ha krefter til å møte utfordringer, og følelse av kontroll i eget liv

7 Samarbeidsmodellen: STANDARD METODE Grunntanke; Samspill mellom brukerkunnskap og fagkunnskap Brukere og fagpersoner utvikler sammen læringstilbud og kurs Planlegge, gjennomføre og evaluere Fokus; Høy brukerdelaktighet

8 Målgruppe Brukergrupper; Både store diagnosegrupper og diagnoseuavhengig Fagpersonell Likemenn og Frivillig Både primær og sekundær forebygging

9 Tilbud og oppgaver; kommunalt LMS Lavterskelaktivitet Kurstilbud; Ulike mestringskurs, innføringskurs/oppfølgingskurs, livstilskurs, friskere liv kurs og temadager Selvhjelpsgrupper og veiledning Helsepedagogikk; Hva som fremmer læring og mestring Koordinere samarbeid med frivillige organisasjoner; samarbeide kursaktiviteter Utlån av lokaler

10 Prosjektperioden; noen eks: Motiverende endringsprosess; overvekt Møteplass barn og unge som pårørende Livslystcafe for eldre Matkurs for ansatte i bolig/ institusjon Aktivitetsleder for diabetes/ KOLS/ hjerte Matkurs for diabetes, hjertekarlidelse Kurs for PU; PU og psykiske lidelser Arbeidsledige uføre; Motivasjon og ressurskurs Rus og psykiatri; KID Pårørende kurs til hjerneslagrammede Selvhjelpsgrupper for differensierte målgrupper Mindfulnes for foresatte til diabetesbarn

11 Behov i Tromsø kommune Ikke et LMS, men en koordinator for lærings- og mestrings tilbud Arenamodell LMT Ressurs- og kompetansesenter Møteplass og informasjonsbase Videreføre Frisklivssentral

12 Lærings- og mestring Oppsummering; Hovedfokus: Mestring av hverdagen Dekke hull i tiltakskjeden: Ikke ta over eller erstatte eksisterende tilbud; ses i forhold til andre tilbud Skape helhetlig pasientforløp; tenke samhandling BEON Forebygge; fremme helse og begrense forhold som skaper helseproblemer Standardmetode Forankring i kognitiv teori og salutogenese Fokus på ressurser og friskfaktorer

13 Koordinator for lærings- og mestringstilbud (LMT); Rolle og funksjon Utvikle tilbud og aktiviteter som fremmer læring og mestring hos ulike brukergrupper og nærpersoner/ pårørende, samt brukerrepresentanter. Drive aktiv informasjonsutveksling og samarbeid mht kurs og temaområder ut mot ulike organisasjoner og offentlige/ - og private aktører og enheter. Informasjonsutveksling kan skje både inn til koordinator fra samarbeidspartnere og ut fra koordinator til ulike målgrupper; både brukerorganisasjoner og offentlige/ private enheter. Være både motor/ initiativtaker for utvikling av nye tilbud og aktør i form av medspiller/ interessent i utvikling av helsefremmende og forebyggende aktivitet.

14 Fortsettelse; Rolle og funksjon Være pådriver og jobbe operativt for å fremme universell folkehelse ved å støtte ulike folkehelsearrangement og være initiativtaker overfor organisasjoner til å ha folkehelsekampanjer, for eks; verdensdagen for psykisk helse. Skape rammer for samarbeid mellom fagfolk og erfarne brukere ved utvikling, gjennomføring og evaluering av lærings og mestringstilbud. Fremstå som en ressurs- og kompetansfunksjon for forebyggende - og helsefremmende arbeid i kommunen, også i form av planarbeid. Ta initiativ til utvikling av ulike tilbud innen helsepedagogikk for ansatte og brukerrepresentanter, spesielt med fokus på det å lede gruppe.

15 Etablere Fagteam 2. Samarbeidsavtale med Balsfjord og Karlsøy 3. Læring og mestring som del av eksisterende tjenestetilbud; Markedsføre 4. Hverdagsrehabilitering/ rehabilitering 5. Videreføre arbeid med overvekt 6. Gruppeledelse; helsepedagogikk 7. Livslystcafe- arbeidsmåten 8. Pårørendearbeid 9. Koordinere frivillig arbeid

16 Frisklivssentral Helsedirektoratet anbefaler etablering av frisklivssentraler i alle kommuner jmf Veilederen Behov for å endre levevaner, og bidra til mestring og fremme fysisk og psykisk helse Frisklivssentralen tilbyr støtte til å komme i gang med regelmessig fysisk aktivitet, kostholdsendring og røykeslutt. Frisklivsresept: henvisning

17 Tilbudet FLS Fysisk aktivitet og undervisning: Hovedinnholdet i reseptperioden er fysisk aktivitet i gruppe på dagtid, to ganger i uka i 12 uker. Finner treningsgruppen som passer best for deg. Treningsgruppene ledes av fysioterapeut. Aktivitetene skal være motiverende og lystbetonte for deltakerne. Det tilbys også undervisning rundt aktuelle e tema bl.a kosthold og effekter av fysisk aktivitet. Samtale og testing: Ved oppstart og avslutning av reseptperioden vil det gjennomføres en helsesamtale. Her tas opp spørsmål knyttet til sykdom, helse og livskvalitet som er av betydning for den enkelte. Kan ved oppstart og avslutning gjøre en gangtest med pulsklokke for å måle effekten av treningen. Avslutningssamtalen brukes til å oppsummere erfaringer, og drøfte veien videre. Tilbakemelding og oppfølging: etter fullført reseptperioden vil legen som henviste motta en kort tilbakemelding med gjennomførte tiltak, eventuelle testresultater og en oppsummering av reseptperioden.

18 Forskjeller LM-tilbud og FLS Frisklivssentral Henvisning Individuell samtale Fysio utvikler tilbud Fastsatt struktur på tilbudet Ingen tilbud til organisasjoner og fagfolk STORT fokus på fysisk aktivitet Brukermedvirkning: komme med ønsker LM- Tilbud Lavterskel Ingen individuell samtale Tilbud utvikles av fagpersoner, bruker, koordinator Ulik struktur ut fra tilbudets innhold og mål Tilbud til organisasjoner og fagfolk STOR fokus på mestring i form av «å leve med» Brukermedvirkning: planlegge, gjennomføre og evaluering

19 Fagnettverk for lærings- og mestringstjenester ved UNN og samarbeidende kommuner Oppstart 7. september 2011

20 HENSIKTEN OG BAKGRUNN FOR FAGNETTVERKET: Med utgangspunkt i St. melding 47 Samhandlingsreformen og Lov om helse- og omsorgstjenester. Hensikten med å etablere et fagnettverk er ifølge Tjenesteavtale 6 side 5:...å skape en arena for kompetansebygging, erfaringsutveksling, fagutvikling og kvalitetsarbeid. Bakgrunn for etablering av fagnettverket er ønsket om godt samarbeid, helhetlig pasientforløp, informasjon- og kompetansedeling, samt arbeide for avklaring av funksjonsfordeling.

21 FORANKRING OG ORGANISERING Formelt forankret i OSO Partene forplikter seg til deltakelse i nettverk Hver part dekker utgifter til deltakelse for sine ansatte Ledelse av nettverkssamlingen rullerer etter avtale; organisere, innkalle, skrive referat Nettverkssamlinger fire ganger i året; to pr telestudio og to fysiske møtet

22 Hva er fagnettverket? Arena for samhandling, kompetansebygging og kompetanseutveksling. Deltakere er representanter for Lærings- og mestringssenteret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF og representanter i lærings- og mestringstjenester/-senter i de 31 kommuner i UNN s nedslagsfelt. Kommuner som etablerer lærings- og mestringstjenester oppfordres til å ta kontakt med og delta i fagnettverket. Tjenestene som inngår i nettverket arbeider etter Standardmetode slik den beskrives av Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring ( Målet er å sikre en god samhandling og koordinering av ulike lærings- og mestringstjenester i alle livsfaser.

23 Utfordringer og muligheter fremover for Koordinator Gjøre koordinatorrollen kjent Klare å engasjere kommunale enheter og organisasjoner Etablere faste tilbud Kobles nærmere inn mot FRISKLIV?