ÅPNING PAKKEFORLØP Somatisk helse og levevaner. Hdir

Transkript

1 ÅPNING PAKKEFORLØP Somatisk helse og levevaner Hdir

2 Pasienter med schizofreni SMR fordelt på årsak N SCZ-pas, Medicaid= 1.1 million The Lancet. Volume 382, Issue 9904, Pages (November 2013) Olfson M et al. JAMA Psychiatry 2015

3 Alvorlig psykisk lidelse: Tapte leveår pga «naturlige» årsaker Svenske kohortstudier med 8000 personer med schizofreni og 6500 personer med bipolar lidelse Schizofreni Bipolar lidelse (Crump et al. AJP 2013, Crump et al. JAMA Psychiatry 2013)

4 Overdødelighet av somatiske årsaker psykiske lidelser og ruslidelser 21-year cohort ( ) of 4.1 million Danish adults with linkage to national psychiatric and mortality registers Hiroeh U et al. J Psychosom Res 2008

5 Ruslidelse: Dødelighet Opioidbrukere har 10 ganger så høy sannsynlighet for å dø som kjønn i samme aldersgruppe 50% narkotikainduserte (overdoser) 50% narkotikarelaterte (somatisk sykdom inkl HIV/AIDS, hjerte-/karlidelser, lungesykdommer) European Drug report 2015, EMCDDA

6 Økt risiko for somatisk sykdom: Årsaksforhold Lav fysisk aktivitet Mer stillesittende (Stubbs B et al Schizophr Res 2016) Dårlig kosthold (McCreadie RG, BMJ 2003, Srassnig M et al. Schizophrenia Research 2003) Røyking Tobakk-relatert tilstand dødsårsak ved ca 53% av schizofreni-dødsfall (Callaghan RC et al. J Psychiatr Res 2014) Medikamentbivirkninger Genetikk Overlappende gener mellom HKS-risiko og schizofreni (Andreassen OA et al. Am J Hum Genet 2013)

7 Dårligere tilgang på helsetjenester Gir økt risiko for at alvorlige forhold forblir udiagnostisert eller utilstrekkelig behandlet Dårligere tilgang til primærhelsetjenesten (Bradford DW et al. Psychiatr Serv 2008) Dårligere kvalitet av somatiske spesialisthelsetjenester (Kilbourne AM et al. J Nerv Ment Dis 2006, Mitchell AJ et al. Br J Psychiatry 2012) Noen grupper får spesielt dårlig tilbud (Roberts L. Fam Pract 2007) Nedsatt egenaktivitet

8 Økt dødsrisiko pga: Lidelsen i seg selv Usunn livsstil Antipsykotika Interaksjon mellom disse Risko for for tidlig død ytterligere økt pga: Dårligere tilgang på helsetjenester Dårligere egenomsorg

9 Hva er behovet? Identifisere risikoområder Kartlegging/oppdagelse Definere intervensjonsgrense Beskrive intervensjon Beskrive mål for intervensjon Definere ansvarsforhold Langsiktig oppfølging Primærforebygging

10 Viktigste årsaker til for tidlig død og riskofaktorer 1. Sirkulasjonssykdom Ischemi/AMI Slag 2. KOLS/pneumoni 3. GI-tractus Leversvikt Ulcus 4. Infeksjon 5. Nyresvikt 6. Cancer Røyking Dyslipidemi Overvekt Inaktivitet Dårlig ernæring Høyt BT Høyt blodsukker Injiserende bruk Kronisk hepatitt Stort alkoholinntak

11 Tiltak Starte tidlig! (God behandling av grunnlidelsen) Røykestopp Bedret fysisk form/02-opptak Kontroll på energiomsetningen/godt kosthold Korrekt psykofarmakabruk Bedre egenomsorg Klinisk overvåking og oppfølging

12

13 Evaluering av innføringen av «Lester tool» i England Fullstendig screening økte fra 46 % til 83 % Intervensjoner (indiserte) økte fra 79 % til 94 %

14

15 Oppfølging ved bruk av AP Start av behandling Ukentlig første 6 uker 12 uker Årlig Bakgrunn og sykehistorie Gjennomgang av livsstil 1 Vekt Livvidde BT FPG/HbA1c Lipider 2

16 Hvem gjør hva/ansvarsforhold? Psykisk helsevern/tsb Fastlegen Sykehusavdeling DPS/RUPO Somatisk sykehusavdeling Bydel/kommune

17 Differensialdiagnostikk psykiske lidelser Delirium Endokrine lidelser Lever og nyrelidelser Infeksjonssykdommer Inflammatoriske eller demyeliniserende lidelser Metabolske sykdommer elller akutte prosesser Neurodegenerative lidelser Nevrologiske lidelser/tilstander Vitaminmangel Annen hjerneaffeksjon Medikamentbivirkning Rus-/stoff

18 Prosjektdirektør Prosjektgruppe Delprosjekt 1 Pakkeforløp for psykisk helse Delprosjekt 2 Pakkeforløp for rus Pakkeforløp for utredning, voksne Pakkeforløp for utredning, barn og unge Pakkeforløp for behandling i TSB Somatisk helse og levevaner 18