Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet
|
|
- Peter Hermansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet Thomas Hansen Britt Slagsvold & Reidun Ingebretsen
2 Definisjoner Omsorgsgiving = gi jevnlig hjelp med pleie (påkledning, spising, vask, etc.) til partner eller foreldre (inkl. svigerforeldre) Livskvalitet = opplevelse av å ha det godt, både slik man føler det og slik man vurderer det Kognitivt velvære (tilfredshet, positive vurderinger) Affektivt velvære (gode følelser, fravær av lidelse) Overlappende begrep: Mental helse, mestring, selvfølelse, ensomhet
3 Bakgrunn Økt behov for uformell omsorg fremover (?) Ulike tiltak drøftes for å øke deltakelsen fra familien i omsorg for skrøpelige familiemedlemmer Men hvilke konsekvenser har omsorgsgiving for omsorgsgiver? Her ser vi på de psykologiske konsekvensene
4 Mye forskning, men lite fokus på Andre land enn USA Andre målvariabler enn psykisk stress Positive aspekt Menn og yngre Modererende faktorer trekk ved omsorgsgiveren trekk ved omsorgsmottaker trekk ved relasjonen
5 Negative aspekt og positive? Negative sider ved omsorgsgiving Belastning og forsakelse Usikker fremtid Bred empirisk støtte (depresjon og stress) Positive? Nærhet, tilfredsstillende å være til nytte Mestring, selvfølelse, mening, tilfredshet? Noe empirisk støtte fra USA
6 Denne studien Hvilken sammenheng er det mellom å gi pleie til (i) partner og (ii) foreldre og ulike aspekt ved livskvaliteten? Varierer sammenhenger etter: Kjønn Alder Utdanning I jobb Hjemmeboende barn Hyppighet/hjelpebehov (inkl. demens) Hjelp fra offentlige tjenester
7 Metode Data fra den norske studien om livsløp, generasjon og kjønn (LOGG) > 15,000 respondenter år Omsorgsgiving: Har du i løpet av det siste året gitt jevnlig hjelp til personlig pleie til noen du (ikke) bor sammen med, slik som å spise, stå opp, påkledning, eller gå på toalettet? Partner: 1,4% (119 menn og 88 kvinner) Foreldre en bor med: 0,7 % (34 menn og 63 kvinner) Foreldre en ikke bor med: 2,4% (121 menn og 242 kvinner)
8 Mål på livskvalitet Tilfredshet med livet (5-ledd SWLS) Tilfredshet med parforholdet (enkeltspm.) Positive og negative følelser (12-ledd PANAS) Depressive symptomer (20-ledd CES-D) Angst (5-ledd HSCL) Ensomhet (enkeltspm.) Mestring/kontroll (7-ledd Mastery Scale) Selvaktelse (10-ledd Self-Esteem Scale)
9 Resultater Er det å gi pleie til partner forbundet med lavere livskvalitet?
10 Resultater Er det å gi pleie til partner forbundet med livskvalitet?
11 Effekten av å gi pleie til partner
12 Effekten av å gi pleie til partner 0,2 ** ** 0,1 0-0,1 * ** ** -0,2 Tilfredshet Tilfr. med forholdet Selvfølelse Mestring Positiv affekt Negativ affekt Depresjon Ensomhet * p<.05 ** p<.01. Referansegruppe = ikke-omsorgsgivere. Kontroll for alder, utdanning, barn i husholdet Alle variabler går fra 1-5, unntatt depresjon og ensomhet (1-4)
13 Har det å gi pleie til partner større effekt på livskvalitet for noen enn for andre? p<.10, * p<.05, ** p<.01. Interaksjonseffekter fra multippel regresjonsanalyser med kontroll for kjønn, alder, utdanning og barn. a Utvalget her er kun personer som gir omsorg til partner, samt oppgir at partneren har et hjelpebehov (regresjon av livskvalitet på hjelpebehov (1-4), justert for kjønn, alder, utdanning og barn).
14 Har det å gi pleie til partner større effekt på livskvalitet for noen enn for andre? Å gi pleie har mest negative konsekvenser for/ved. Kjønn Alder Utdanning Barn Arbeid Hjelpebehov a p<.10, * p<.05, ** p<.01. Interaksjonseffekter fra multippel regresjonsanalyser med kontroll for kjønn, alder, utdanning og barn. a Utvalget her er kun personer som gir omsorg til partner, samt oppgir at partneren har et hjelpebehov (regresjon av livskvalitet på hjelpebehov (1-4), justert for kjønn, alder, utdanning og barn).
15 Har det å gi pleie til partner større effekt på livskvalitet for noen enn for andre? Å gi pleie har mest negative konsekvenser for/ved. Kjønn Alder Utdanning Barn Arbeid Hjelpebehov a p<.10, * p<.05, ** p<.01. Interaksjonseffekter fra multippel regresjonsanalyser med kontroll for kjønn, alder, utdanning og barn. a Utvalget her er kun personer som gir omsorg til partner, samt oppgir at partneren har et hjelpebehov (regresjon av livskvalitet på hjelpebehov (1-4), justert for kjønn, alder, utdanning og barn).
16 Har det å gi pleie til partner større effekt på livskvalitet for noen enn for andre? Å gi pleie har mest negative konsekvenser for/ved. Kjønn Alder Utdanning Barn Arbeid Hjelpebehov a Tilfredshet med livet Tilfredshet med forholdet Selvfølelse Mestring Positiv affekt Negativ affekt Depresjon Ensomhet p<.10, * p<.05, ** p<.01. Interaksjonseffekter fra multippel regresjonsanalyser med kontroll for kjønn, alder, utdanning og barn. a Utvalget her er kun personer som gir omsorg til partner, samt oppgir at partneren har et hjelpebehov (regresjon av livskvalitet på hjelpebehov (1-4), justert for kjønn, alder, utdanning og barn).
17 Har det å gi pleie til partner større effekt på livskvalitet for noen enn for andre? Å gi pleie har mest negative konsekvenser for/ved. Kjønn Alder Utdanning Barn Arbeid Hjelpebehov a Tilfredshet med livet Tilfredshet med forholdet Selvfølelse Mestring Positiv affekt Negativ affekt Depresjon kvinner Ensomhet kvinner p<.10, * p<.05, ** p<.01. Interaksjonseffekter fra multippel regresjonsanalyser med kontroll for kjønn, alder, utdanning og barn. a Utvalget her er kun personer som gir omsorg til partner, samt oppgir at partneren har et hjelpebehov (regresjon av livskvalitet på hjelpebehov (1-4), justert for kjønn, alder, utdanning og barn).
18 Har det å gi pleie til partner større effekt på livskvalitet for noen enn for andre? Å gi pleie har mest negative konsekvenser for/ved. Kjønn Alder Utdanning Barn Arbeid Hjelpebehov a Tilfredshet med livet Tilfredshet med forholdet Selvfølelse Mestring Positiv affekt Negativ affekt Depresjon kvinner yngre ** Ensomhet kvinner eldre * p<.10, * p<.05, ** p<.01. Interaksjonseffekter fra multippel regresjonsanalyser med kontroll for kjønn, alder, utdanning og barn. a Utvalget her er kun personer som gir omsorg til partner, samt oppgir at partneren har et hjelpebehov (regresjon av livskvalitet på hjelpebehov (1-4), justert for kjønn, alder, utdanning og barn).
19 Har det å gi pleie til partner større effekt på livskvalitet for noen enn for andre? Å gi pleie har mest negative konsekvenser for/ved. Kjønn Alder Utdanning Barn Arbeid Hjelpebehov a Tilfredshet med livet Tilfredshet med forholdet Selvfølelse Mestring Positiv affekt Negativ affekt Depresjon kvinner yngre ** Ensomhet kvinner eldre * p<.10, * p<.05, ** p<.01. Interaksjonseffekter fra multippel regresjonsanalyser med kontroll for kjønn, alder, utdanning og barn. a Utvalget her er kun personer som gir omsorg til partner, samt oppgir at partneren har et hjelpebehov (regresjon av livskvalitet på hjelpebehov (1-4), justert for kjønn, alder, utdanning og barn).
20 Har det å gi pleie til partner større effekt på livskvalitet for noen enn for andre? Å gi pleie har mest negative konsekvenser for/ved. Kjønn Alder Utdanning Barn Arbeid Hjelpebehov a Tilfredshet med livet Tilfredshet med forholdet Selvfølelse Mestring Positiv affekt Negativ affekt Depresjon kvinner yngre ** har barn Ensomhet kvinner eldre * p<.10, * p<.05, ** p<.01. Interaksjonseffekter fra multippel regresjonsanalyser med kontroll for kjønn, alder, utdanning og barn. a Utvalget her er kun personer som gir omsorg til partner, samt oppgir at partneren har et hjelpebehov (regresjon av livskvalitet på hjelpebehov (1-4), justert for kjønn, alder, utdanning og barn).
21 Har det å gi pleie til partner større effekt på livskvalitet for noen enn for andre? Å gi pleie har mest negative konsekvenser for/ved. Kjønn Alder Utdanning Barn Arbeid Hjelpebehov a Tilfredshet med livet Tilfredshet med forholdet Selvfølelse Mestring Positiv affekt Negativ affekt Depresjon kvinner yngre ** har barn Ensomhet kvinner eldre * p<.10, * p<.05, ** p<.01. Interaksjonseffekter fra multippel regresjonsanalyser med kontroll for kjønn, alder, utdanning og barn. a Utvalget her er kun personer som gir omsorg til partner, samt oppgir at partneren har et hjelpebehov (regresjon av livskvalitet på hjelpebehov (1-4), justert for kjønn, alder, utdanning og barn).
22 Har det å gi pleie til partner større effekt på livskvalitet for noen enn for andre? Å gi pleie har mest negative konsekvenser for/ved. Kjønn Alder Utdanning Barn Arbeid Hjelpebehov a Tilfredshet med livet Tilfredshet med forholdet Selvfølelse Mestring Positiv affekt Negativ affekt Depresjon kvinner yngre ** har barn stort Ensomhet kvinner eldre * p<.10, * p<.05, ** p<.01. Interaksjonseffekter fra multippel regresjonsanalyser med kontroll for kjønn, alder, utdanning og barn. a Utvalget her er kun personer som gir omsorg til partner, samt oppgir at partneren har et hjelpebehov (regresjon av livskvalitet på hjelpebehov (1-4), justert for kjønn, alder, utdanning og barn).
23 Resultater Er det å gi pleie til foreldre forbundet med livskvalitet?
24 Å gi pleie til foreldre Ingen effekt blant menn Blant kvinner, ulike sammenhenger etter om man bor med foreldre eller ikke
25 Effekten av å gi pleie til foreldre en bor med
26 Effekten av å gi pleie til foreldre en bor med 0,3 ** 0,2 0,1 0-0,1-0,2-0,3 ** -0,4 Tilfredshet Tilfr. med parforholdet Selvfølelse Mestring Positiv affekt Negativ affekt Depresjon Ensomhet * p<.05 ** p<.01. Referansegruppe = ikke-omsorgsgivere. Kontroll for alder, utdanning, barn i husholdet
27 Effekten av å gi pleie til foreldre en ikke bor med
28 Effekten av å gi pleie til foreldre en ikke bor med 0,3 0,2 0,1 * 0-0,1-0,2 * -0,3 Tilfredshet Tilfr. med parforholdet Selvfølelse Mestring Positiv affekt Negativ affekt Depresjon Ensomhet * p<.05 ** p<.01. Referansegruppe = ikke-omsorgsgivere. Kontroll for alder, utdanning, barn i husholdet
29 Har det å gi pleie til foreldre større effekt på livskvalitet for noen enn for andre? På tvers av livskvalitetsmål (konsekvent) For noen mål (inkonsekvent) Lavere livskvalitet for: Lavt utdannede Kvinner, mottar ikke offentlig hjelp Spiller liten/ingen rolle Alder, barn, arbeid, hyppig omsorg, demens p<.10, * p<.05, ** p<.01. Interaksjonseffekter fra multippel regresjonsanalyser med kontroll for kjønn, alder, utdanning og barn. a Utvalget her er kun personer som gir omsorg til partner, samt oppgir at partneren har et hjelpebehov (regresjon av livskvalitet på hjelpebehov (1-4), justert for kjønn, alder, utdanning og barn).
30 Oppsummering Å gi pleie til partner/foreldre i husholdet er knyttet til lavere livskvalitet for menn og kvinner, men mer så for kvinner Mer depressive symptomer, ensomhet og lavere tilfredshet Partneromsorg ingen effekt på tilfredshet med parforholdet Foreldreomsorg ingen sammenheng med livskvalitet blant menn Også blant kvinner har det å gi pleie til foreldre man ikke bor med få konsekvenser for velværet. Positiv sammenheng med opplevelse av kontroll NB: Foreldreomsorg mer belastende for lavt utdannede
31 Oppsummering (forts.) Er det nærpersoners sykdom mer enn selve omsorgen som er belastende? Indikasjoner på samlet mengde forpliktelser/omsorgsbyrde (barn, arbeid, grad av hjelpebehov, omsorgsmengde) synes å spille liten rolle Funnene skiller seg ikke særlig fra de i andre land, hvor omsorgsbyrden generelt er større Eller, for få omsorgspersoner til at funn blir statistisk sikre? Og, kan være at enkeltelementene ikke er så viktige, men kombinasjoner av dem?
Alderdommen bedre enn sitt rykte?
Alderdommen bedre enn sitt rykte? Livskvalitet i andre halvdel av livet Thomas Hansen, NOVA Både yngre og eldre antar av lykken reduseres fra 20-årene Lacey et al. (2006). Hope I die before I get old:
DetaljerDen norske studien av Livsløp, aldring og generasjon NorLAG
Den norske studien av Livsløp, aldring og generasjon NorLAG Konferanse Aldring Omsorg - Samfunn Oslo, 30. november 2009 Britt Slagsvold, forskningsleder NOVA NorLAG Bygge opp en bred database for å studere
DetaljerHope I die before I get old
Hope I die before I get old Ensomhet og livskvalitet i andre halvdel av livet Thomas Hansen, forsker (PhD) Seksjon for aldersforskning og boligstudier, NOVA/OsloMet Både yngre og eldre antar av lykken
DetaljerLikestilling hjemme. Tre innlegg
Likestilling hjemme. Tre innlegg 1. Deling av husarbeid og omsorgsoppgaver for barn Ragnhild Steen Jensen, ISF, og Ivar Lima, NOVA 2. Holdninger til likestilling, Tale Hellevik, NOVA 3. Deling av husholdsoppgaver
DetaljerFormell og uformell omsorg
Formell og uformell omsorg Samspillet mellom familien og velferdsstaten Thea Berge, Henning Øien & Niklas Jakobsson Notat nr 3/14 VELFERDSFORSKNINGSINSTITUTTET nova Formell og uformell omsorg Samspillet
DetaljerEndres alkoholvanene i siste halvdel av
Endres alkoholvanene i siste halvdel av livet? Britt Slagsvold & Gøril Løset NOVA- HiOA. NSHs nasjonale konferanse om helsetjenester til eldre Oslo 25. september 2014 Hva sier data? NorLAG den norske studien
Detaljer3. Psykisk helse. På like vilkår? Psykisk helse
3. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Sinnsstemning. I løpet av de siste fire ukene, hvor ofte har du følt deg glad? Hele tiden, nesten hele tiden, mye av tiden, en del av tiden,
DetaljerIngen risiko å bli gammel uten barn
Ingen risiko å bli gammel uten barn Det er godt dokumentert at barn ikke øker lykkefølelsen blant yngre voksne. Selv om barn gir mange gleder, så har ansvaret en rekke kostnader for ekteskapet, karriere
DetaljerBarn eller ikke barn har det betydning for livskvalitet i siste halvdel av
Barn eller ikke barn har det betydning for livskvalitet i siste halvdel av livet? Det å ha barn ses på som en velsignelse og som en sentral kilde til mening, kjærlighet og tilhørighet, og til støtte og
DetaljerPårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade
Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Omsorgsbelastning og livstilfredshet hos pårørende etter alvorlig traumatisk hjerneskade. En norsk multisenterstudie Unn Sollid Manskow, spesialsykepleier,
Detaljer9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme
Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det
DetaljerForeldrenes situasjon og erfaringer
Foreldrenes situasjon og erfaringer Bente Weimand, Bente Birkeland, Kristine Amlund Hagen, Torleif Ruud epost: bente.weimand@ahus.no Bente Weimand, forsker, fou-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
DetaljerPÅRØRENDE SOM MEDSPILLER OG RESSURS
PÅRØRENDE SOM MEDSPILLER OG RESSURS Hvem er de pårørende? HVA SIER FORSKNINGEN? FORELDRE TIL BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Mange foreldre tar ansvar for pedagogiske og fysikalsk trening for barna (Tøssebro
Detaljerhttp://www.youtube.com/watch?v=u_tce4rwovi SKOLEHELSETJENESTEN FØRSTELEKTOR OG HELSESØSTER NINA MISVÆR INSTITUTT FOR SYKEPLEIE FAKULTET FOR HELSEFAG HELSEFREMMENDE STRATEGIER tar sikte på å utvikle tiltak
DetaljerLOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE
LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,
DetaljerHva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest
Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er lindrende behandling? Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med
DetaljerForekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?
Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som
DetaljerSamarbeide med pårørende...?
Samarbeide med pårørende...? Hvorfor det? Hvordan da? Sykdom rammer hele familien Hvorfor er det så vanskelig å snakke med med pårørende? Hvem er pårørende? Hva tenker dere om pårørende? Hvilke rettigheter
Detaljer-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et
-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et Tidlig intervensjon ved psykoser, behandling og organisering. Den 6.nasjonale TIPS arbeidskonferanse, Bergen behandlingstilbud 9.-10
DetaljerE N L A N D B R U K S P S Y K O L O G S B E T R A K T N I N G E R O M D E N M O D E R N E B O N D E N S S I T U A S J O N
Bonden som menneske EN LANDBRUKSPSYKOLOGS BETRAKTNINGER OM DEN MODERNE BONDENS SITUASJON .nå er det endelig lov for bønder å ha en psykisk helse også.! Hvorfor Landbrukspsykolog? Kanskje er det blitt lov
DetaljerHva kan lette omsorgsbelastning for pårørende - kjønnsforskjeller
Hva kan lette omsorgsbelastning for pårørende - kjønnsforskjeller Bente Nordtug, PhD, MA, RN Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, Nord Universitet Framtids scenario Antall eldre > 65 år øker Kroniske
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende
DetaljerAntall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)
Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig
DetaljerKognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst
Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Torkil Berge og Jan Fredrik Andresen Kveldspoliklinikken Raskere tilbake, Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Diakonhjemmet Sykehus, Oslo Kostnader
DetaljerFolkehelseprofil Helse- og omsorgskomite
Folkehelseprofil 2018 Helse- og omsorgskomite 16.1.19 heidi.rustand@asker.kommune.no Sammen for bedre: LEVEKÅR INKLUDERING NÆRMILJØ PSYKISK HELSE AKTIVE ELDRE Muskel og skjelett (unntatt brudd/skader)
DetaljerV E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G
Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R
DetaljerEldre med omfattende helseog omsorgstjenester. Øyvind Kirkevold
Eldre med omfattende helseog omsorgstjenester Øyvind Kirkevold N = 1001 70 år N = 696 65 år Alder 83,7 (5,7) 84,7 (7,5) Andel kvinner 68,2 % 63,9 % Generelt god helse 54,7 % 47,6 % (ikke demens 36,6 %)
DetaljerBarns omsorg for syke foreldre. Ellen Katrine Kallander, PhD-stipendiat, FOU-avdeling psykisk helsevern
Barns omsorg for syke foreldre Ellen Katrine Kallander, PhD-stipendiat, FOU-avdeling psykisk helsevern Hva tilfører denne studien det internasjonale og norske forskningsfeltet om barns omsorgsarbeid i
DetaljerPårørende som ressurs
Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige
DetaljerNytt: Skala for pleie i hjemmet (BSFC: Burden Scale for Family Caregivers) på 20 europeiske språk
Nytt: Skala for pleie i hjemmet (BSFC: Burden Scale for Family Caregivers) på 20 europeiske språk Den valide forståelsen av belastningen til pleieytende pårørende er med dette mulig gjennom den samme spørreundersøkelsen
DetaljerLast ned Grunnbok i barnepalliasjon. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Grunnbok i barnepalliasjon Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Grunnbok i barnepalliasjon Last ned ISBN: 9788244622752 Antall sider: 503 Format: PDF Filstørrelse:20.49 Mb Barn med livstruende og livsbegrensende sykdommer og deres familier har mange og sammensatte
DetaljerLast ned Grunnbok i barnepalliasjon. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Grunnbok i barnepalliasjon Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Grunnbok i barnepalliasjon Last ned ISBN: 9788244622752 Antall sider: 503 Format: PDF Filstørrelse: 19.10 Mb Barn med livstruende og livsbegrensende sykdommer og deres familier har mange og sammensatte
DetaljerPårørende til personer med demens. Avslutningsseminar Demensomsorgens ABC
Pårørende til personer med demens Avslutningsseminar Demensomsorgens ABC Statped, Gjøvik, 4. juni 2019 Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett,
DetaljerIkke så mye, selv om tallene tydelig viser at vi burde forebygge mer: Andelen tenåringsjenter med psykiske lidelser har økt 40 prosent de siste
Folkehelsearbeidet i Norge sett fra Stortinget Kan ABC bli en nasjonal satsning? Å se folkehelsearbeidet i Norge fra Stortinget kan være en vanskelig øvelse. Av de over 300 milliardene vi bruker på helse
DetaljerVeileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Film om pårørende 2 minutter (Youtube) 11.03.2019 2 Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer
DetaljerEllen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film
Marit Hilsen, Post Doc, Region senteret for barn og unge psykiske helse Øst og Sør Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Har du følt deg: Frisk, sprek eller
DetaljerTre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985
Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger
DetaljerPårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling.
Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling. Forfatter: Grete Høghaug, intensivsykepleier, Master i sykepleievitenskap
DetaljerNotater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater
2009/42 Notater Marit Lorentzen og Trude Lappegård Notater Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn Forskningsavdelingen/Gruppe for demografi og levekårsforskning Innhold 1 Innledning... 2 2
DetaljerBoligens betydning for barn og unges oppvekst. Hans Christian Sandlie
Boligens betydning for barn og unges oppvekst Hans Christian Sandlie Økt oppmerksomhet omkring sosial ulikhet Bekymringer også til norske forhold «En oppvekst i fattigdom i Norge innebærer færre valgmuligheter
DetaljerFROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE
BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT FROSTA KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning
DetaljerPromoting psychosocial well-being following stroke. En randomisert, kontrollert, singel blindet multisenter studie
Promoting psychosocial well-being following stroke En randomisert, kontrollert, singel blindet multisenter studie Psychosocial well-being «en grunnleggende tilfredshet med livet, å kunne delta og engasjere
DetaljerHjemmeboende personer med demens og deres pårørende livskvalitet, mestring og psykososial støtte
WWW.HARALDSPLASS.NO Hjemmeboende personer med demens og deres pårørende livskvalitet, mestring og psykososial støtte Frøydis Bruvik Haraldsplass Diakonale Sykehus Kavli senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus
DetaljerEldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser?
Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser? Ellinor F. Major divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Tema for dagen Hva var bakgrunnen for rapporten? Hvilke metodiske
DetaljerFolkehelsemeldingen Hva nå?
Folkehelsemeldingen Hva nå? Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet emc@helsedir.no 1 Film http://www.youtube.com/watch?v=rq-7pc29mww 2 Morgendagens eldre 11.10 Sundvollen Hva nå? Hva
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerPsykisk helse og kognisjon
Psykisk helse og kognisjon Christine Demmo Farris Bad 19.01 2019 Bakgrunn Psykisk helse En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide
DetaljerHVA VET VI- HVA HAR VI GJORT- HVA PLANLEGGER VI? HVA VET VI HVA TRENGER VI KUNNSKAP OM?
HVA VET VI- HVA HAR VI GJORT- HVA PLANLEGGER VI? HVA VET VI HVA TRENGER VI KUNNSKAP OM? Frøydis Bruvik, spl. førsteamanuensis Institutt for global helse og samfunnsmedisin Universitet i Bergen Olaviken
DetaljerPersoner med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.
Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,
DetaljerPsykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim
Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former
DetaljerKorleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017
Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Laila Horpestad og Agathe Svela Depresjon, hva er det Depresjon hos voksne En depresjon er ikke det samme som å
DetaljerPsykisk helse i folkehelsearbeidet- hva er det og hvordan jobbe med det?
Psykisk helse i folkehelsearbeidet- hva er det og hvordan jobbe med det? 12.05.2017 1 Litt historikk 12.05.2017 2 Folkehelsearbeidets vridning 3 12.05.2017 4 Barn og unges psykiske helse i Norge 2016 Ca
DetaljerStiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO
Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester
Detaljer«Tankens Kraft» Samling 2. Rask Psykisk Helsehjelp
«Tankens Kraft» Samling 2 Rask Psykisk Helsehjelp Depresjon Kjennetegn Forekomst Årsaker 2 Panikkangst 3 Forekomst Depresjon er i ferd med å bli den ledende årsak til sykdom i den vestlige verden En hovedårsak
DetaljerPsykisk helse hos eldre
Psykisk helse hos eldre Ser vi den eldre pasienten? Fagseminar Norsk psykologforening Oslo 15. oktober 2010 IH Nordhus Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Kavli forskningssenter for aldring
DetaljerDet gode liv i den trygge favn? Barnefamiliers ressursbruk og hverdagsopplevelser Kjersti Melberg, forskningssjef, IRIS.
Det gode liv i den trygge favn? Barnefamiliers ressursbruk og hverdagsopplevelser Kjersti Melberg, forskningssjef, IRIS Prosjektet Livskvalitet i familien Hva er det med familien? Krise? Oppløsning? Unødvendig?
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Innhold i presentasjonen Hvorfor en ny pårørendeveileder? Mål og målgrupper Prosess med å lage veilederen Voksne pårørendes behov Barn som pårørende
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden " Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Diagnosehovedgruppe.
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden " Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Diagnosehovedgruppe.
DetaljerOm tabellene. Periode: Mars mars 2017
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden " Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Diagnosehovedgruppe.
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Diagnose og kjønn. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden " Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Diagnosehovedgruppe.
DetaljerLEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE
BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT LEVANGER KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning
DetaljerTilværelsens uutholdelige tretthet
Tilværelsens uutholdelige tretthet Om ensomhet og stress i verdens beste land Svein Gran, Psykologspesialist Noe «mystisk» holder på å skje. Kilde : «Sykefravær med diagnose innen psykiske lidelser 2000-2011»
DetaljerSamarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015
Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Alice Kjellevold Professor, Institutt for helsefag Universitetet i Stavanger uis.no 07.12.2015 Samarbeid med pårørende rettslig regulering Hovedpunkter
DetaljerSe mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse. Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5.
Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5. november 2014 Selvhjelp Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring
DetaljerEgen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)
Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:
DetaljerGlimt av lykke. Ragnhild Bang Nes. Folkehelseinstituttet
Glimt av lykke Ragnhild Bang Nes Folkehelseinstituttet oversikt Hva er lykke? Hvorfor lykke? Tre studier av lykke Grep for glimt av lykke Hva er lykke? Hva er lykke? Eudaimonisk lykke Utvikle ens potensiale,
DetaljerHva er livskvalitet og hvordan måler vi det?
Hva er livskvalitet og hvordan måler vi det? BYLIV-Seminar, 28.08.18 Janne Strandrud, Seniorrådgiver, Helsedirektoratet Meld. St. 19 (2014-2015) Regjeringen vil inkludere psykisk helse som en likeverdig
DetaljerHvordan jobber dagens demensteam? Kan de utvikles? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH
Hvordan jobber dagens demensteam? Kan de utvikles? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH DemiNor Prosjekt for å øke kunnskapen om og i demensteam, 2 mål: 1. Samler data fra alle kommuner
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden " Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Diagnosehovedgruppe.
DetaljerOm tabellene. Periode: September September 2015
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden " Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Diagnosehovedgruppe.
DetaljerLivskvalitet og lykke
Livskvalitet og lykke Er livskvalitet og lykke det samme? Bruker norske samfunnsforskere de to ordene på samme måte? TEKST Siri Næss PUBLISERT 1. april 2006 For noen definisjoner av «livskvalitet» og for
DetaljerPsykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi
Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014 Jobbfokusert terapi Arbeid for alle! Alle moderne reformer bygger opp under Arbeidslinja Oppretthold en høy arbeidsstyrke og hjelp grupper som
DetaljerINFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE
INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne
DetaljerMobilitet blant yngre, eldre og funksjonshemmede bilens rolle
Mobilitet blant yngre, eldre og funksjonshemmede bilens rolle En kunnskapsoversikt Presentasjon på Transportforum, 11. januar 2007 Susanne Nordbakke (tøi) Side 1 Studiens fokus definisjon av yngre, eldre
DetaljerTverrfaglig og tverretatlig samarbeid om barn og unge. Velkommen v/anita Rolland F. Fuglesang
Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid om barn og unge Velkommen v/anita Rolland F. Fuglesang KOMMUNE FYLKE REGION STAT «Samarbeid om bedre koordinerte tjenester for utsatte barn og unge 0 24 år» Justis-
DetaljerBarns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019
Barns rettigheter som pårørende Kristin Håland, 2019 Følg oss på nett: www.korus-sor.no Facebook.com/Korussor Tidlig inn http://tidliginnsats.forebygging.no/aktuelle-innsater/opplaringsprogrammet-tidlig-inn/
DetaljerTema i undersøkelsen:
Om undersøkelsen: - Norges største undersøkelse om studenters helse og trivsel - Formål: kartlegging av helse og trivsel blant norske studenter. Oppfølging av SHoT 2010 som er mye brukt og referert til.
DetaljerOm tabellene. Periode:
Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Diagnose og kjønn. uar 2017 Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon
DetaljerAkademikere logger ikke av
Akademikere logger ikke av De er akademikere eller ledere, er midt i yrkeslivet, bor i større byer og logger ikke av selv om de går hjem. De blir oppringt, sjekker og svarer på e-post eller holder seg
DetaljerDemensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF
Demensteam Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Hva skal dere få vite i dag? Hvordan er dagens demensteam organisert og hva gjør de? Hvordan ønsker vi at det skal være?
DetaljerUngdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune
Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert
DetaljerPsykiske lidelser hos eldre mer enn demens
Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon
DetaljerNår livet blekner om depresjonens dynamikk
Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Diagnosehovedgruppe.
DetaljerIvaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet
Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens
DetaljerKropp og følelser. - Et forebyggende prosjekt i skolen for å fremme helse både fysisk og mentalt. Ved Marit N Albertsen
Kropp og følelser - Et forebyggende prosjekt i skolen for å fremme helse både fysisk og mentalt Ved Marit N Albertsen Bakgrunn I følge Verdens Helseorganisasjon er Norge et av de landene som ligger på
DetaljerALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS
ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS Psykologspesialist/førsteamanuensis Linn-Heidi Lunde Avdeling for rusmedisin/uib 2015 Hvorfor fokusere på eldre og alkohol? «DET SKJULTE
DetaljerPsykiske sykdommer i eldre år
Psykiske sykdommer i eldre år Håkon Holvik Torgunrud Overlege Alderspsykiatrisk enhet, SSHF, Arendal September 2016 Psykiatri det er fa li det!! Depresjon Angst Rus Psykose Forvirring Føle seg nedfor Ikke
DetaljerHoldningsstudie for Reform 2017
Holdningsstudie for Reform 2017 Marthe Wisløff Kantar TNS Januar 2017 Om studien Studien er gjennomført i et landsrepresentativt utvalg (hentet fra Galluppanelet) for å få innsikt i Nordmenns holdninger
DetaljerAFF FRA 1952 TIL 2012
AFF FRA 1952 TIL 2012 AFFS LEDERUNDERSØKELSER TEMA Hva er ledere i dag opptatt av og hva utfordres de på? noen myter om ledere AFFs LEDERUNDERSØKELSE 2011 Utgangspunktet for et representativt utvalg av
DetaljerPSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST
PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST Hvorfor og hvordan? Minna Hynninen Psykolog, PhD NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Det psykologiske fakultet, UiB 05.06.2013 Agenda Hvorfor psykoterapi
DetaljerDet døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.
Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no
DetaljerOmsorgsbelastning, mental helse og sosial støtte til pårørende partnere til personer med kronisk obstruktiv lungesykdom - KOLS
Omsorgsbelastning, mental helse og sosial støtte til pårørende partnere til personer med kronisk obstruktiv lungesykdom - KOLS Bente Nordtug, PhD, MA, RN Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, Nord
Detaljerden usynlige smerte Utvikling av selvinnsikt, indre trygghet og livsglede
den usynlige smerte Utvikling av selvinnsikt, indre trygghet og livsglede psykisk helse en viktig del av vår velvære Når vi snakker om helse, tenker vi ofte først og fremst på vår fysiske helsetilstand.
DetaljerSamarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer
Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.
DetaljerForutsetninger for vitalitet og livskvalitet i eldre år Resultater fra NorLAG
Forutsetninger for vitalitet og livskvalitet i eldre år Resultater fra NorLAG Skadeforebyggende forum 27. November Oslo Marijke Veenstra NOVA, HiOA Seksjon for Aldersforskning og boligstudier Antall personer
Detaljer