Fra lønningspils til en alkoholsmurt arbeidskultur? ved Kristin Tømmervik, fagsjef Lade Behandlingssenter

Transkript

1 Fra lønningspils til en alkoholsmurt arbeidskultur? ved Kristin Tømmervik, fagsjef Lade Behandlingssenter

2 Nye ministere 20. juni 2008 Nye ministere 20. juni 2008

3 Bjarne Håkon flytter inn.. Bjarne Håkon flytter inn..

4 ..men det er nabokontoret som kommer på Dagsrevyen.. Lørdagsrevyen

5 Brev fra Helseministeren 4 måneder etter.

6

7 Alkohol i arbeidslivet: To motstridende bevegelser Bred enighet: Arbeidsliv = rusmiddelfri sone! Forskning: Arbeid + rus = sant! Tendens: Økende konsum i relasjon til arbeidsfellesskapet, uten at det har direkte med utføring av arbeidsoppgaver å gjøre Alkohol sniker seg inn i arbeidslivet, uten at vi tenker nevneverdig over det

8 Flere anledninger til å drikke, anledning skaper forbruk Endring i arbeidsliv mer tid knyttet til arbeidsrelatert aktivitet Arbeidsliver åpner for mer bruk av alkohol Et drikkes mindre direkte i arbeidssituasjoner Det drikkes mer i situasjoner relatert til arbeidsfellesskapet

9 I gråsone mellom arbeid og fritid øker alkoholkonsumet Gråsonen består av sosiale situasjonen som kan knyttes til arbeidsfelleskap, men som samtidig har preg av å være fritid Gråsone: Sosiale arrangement i kollega og arbeidsplassregi. Sosial del av seminar, kurs, møter og reiser, representasjon. Arbeidsplassen sine regler for bruk av rusmidler, om en har noen, har uklar status i denne gråsonen

10 Buisiness or pleasure? Lønningspils Fredagspils After-work Feiringer Kulturarrangementer Bedriftsidrett Fagforeningsvirksomhet Kundepleie Arbeidsreiser, utenlandsreiser Kurs, seminarer, møter Teambuilding Kick-off Representasjon Hjemmekontor Firmafest Julebord

11 Hvordan forklare arbeidsrelatert alkoholbruk Forhold utenfor arbeidsmiljøet (det generelle konsumet, kjøpekraft, demografiske variabler, kvinners endrede rolle) Arbeidslivsutviklingen (intensitet, reisevirksomhet, fleksibilisering, arbeids kontraktens grenser (gråsoner)) Forhold i arbeidsmiljøet (alkoholpolicy, tilgjengelighet, sosial/strukturell kontroll, arbeidsplass kultur/subkultur)

12 Hvor mye drikkes det i arbeidsrelaterte sammenhenger i Norge? Lie og Nesvåg (2001): Privat næringsliv 30% hadde drukket arbeidsrelatert siste 14 dager I denne gruppa var 57% av alkoholkonsumet arbeidsrelatert Konsum/uke a.relaterte situasjoner: 10 AE Konsum/uke privat/a.relatert: 8 AE Konsum/uke - privat/ikke drikker a.relatert: 8 AE Arbeidsrelatert forbruk kommer på toppen av ikke-arbeidsrelatert konsum

13 Hvor mange drikker risikabelt? Norsk privat næringsliv Risikabelt konsum: 4% av kv. og 5% av menn Bekymringsfullt konsum : 7% kv. og 6% av menn Totalt: 11% av arbeidstakere drikker over WHO s anbefalte grenseverdier (Lie og Nesvåg, 2001)

14 Risikobrukere, privat næringsliv Screeningverktøy blant 1500 ansatte 1% alvorlige alkoholproblemer 16% risikodrikkere (AKAN, juni 2008)

15 Positive effekter av arbeidsrelatert konsum? Dempe jobbstress Slappe av Etablere og vedlikeholde relasjoner til kolleger Bedre relasjoner mellom ansatte og ledelse Til hjelp i teambuildings-prosesser Tilhørighet/identitetshåndtering alkoholbrukens mening Shdir, 2006; Nesvåg 2005; Moore m.fl. 2000; Kjærheim m.fl. 1995

16 Alkoholens negative konsekvenser for arbeidslivet Fravær Arbeidsulykker Yteevne Kvalitet på utført arbeid Sikkerhet Sysselsetting

17 Fravær og redusert arbeidskapasitet Risikodrikkerne i privat næringsliv (16%): 13% har hatt dagen-derpå fravær siste år 41% har hatt nedsatt yteevne på jobb dagenderpå 54% har hatt nedsatt konsentrasjon dagen derpå (AKAN, juni 2008)

18 Fravær og redusert arbeidsfunksjon 4% rapporterer dagen-derpå fravær siste år 40% har hatt problemer med å fungere på jobb grunnet bakrus; 7% ofte/av og til De yngste arbeidstakerne (20-29) mest utsatt Menn mer utsatt enn kvinner (Shdir 2006 ; spørreundersøkelse i befolkningen)

19 Forebyggingsparadokset i folkehelsetenkningen De som drikker moderat/lite er så mange flere enn de som drikke mye De som drikker moderat/lite vil som gruppe forårsake en større andel av skadene enn de som drikker mye Selv om de negative effektene er små for de som drikker moderat/lite på individnivå, vil disse som gruppe kunne skape hovedtyngden av de negative effektene for arbeidsplassen (nedsatt kvalitet mm)

20 Arbeidsfravær - ulike gruppers bidrag til alle tilfellende (Hauge R. m.fl.1984) M høy Høy Moderat Lav

21 Kostnad ved tapt arbeidsproduktivitet Alkoholrelatert fravær Alkoholrelatert reduksjon i kvalitet Alkoholrelatert arbeidsledighet Alkoholrelatert for tidlig død Laveste estimat av årlige kostnader, Norge: 11,5 milliarder (Gjelsvik, 2004)

22 Arbeidslivet som en viktig rusmiddelforebyggende arena Totalkonsumteorien: Jo mer det drikkes i befolkningen, jo flere utvikler alkoholproblemer Høykonsumenter høy individuell risiko, mens moderate bidrar til størst andel av neg. effekter Tradisjonell forebygging: Individfokusert Bedriftens alkoholkultur er undervurdert Utfordring: Å forstå arenaer, ikke individer som enheter for forbygging Flytte fokus fra tertiær- til primærforebygging

23 Rusmiddelforebygging i norsk arbeidsliv Landsomfattende undersøkelse i ulike bedrifter 60 % er uten organisert forebyggende arbeid 40 % er med; opptatt av systemetablering, individrettet arbeid og beredskap 9 % driver forebygging i en viss utstrekning 89% av bedriftene mener selv de ikke driver forebygging Hvorfor dette bildet? Frøyland/Grimsmo, 2006

24 Ufordringer med primærforbygging tiltak rettet mot alle ansatte er upopulært Robin Room: Populære tiltak er ineffektive og effektive er politisk umulige Fellesskapsetikk: Regler for bruk og begrensinger i tilgjengelighet av hensyn til bedriften og dens ansatte. What can I do? Virker, ikke populært Det-gode-livs etikk: Ikke legitimt å begrense den ansattes individuelle valg. What do I want? What makes me feel good? Individualisering av ansvar. Virker ikke, populært Ufordring: Skape felles moralsk plattform for regler

25 Primærforbyggings strategier Implementering av rusmiddelpolicy Informasjons- og opplæringstiltak Kulturorientert og psykososial tilnærming Bevisstgjøringsprosesser Forskningsbasert skreddersøm for bedriften

26 Skreddersøm av forebyggingsstrategi I mellom Grønt Og Rødt Alle ansatte involveres i skaping av et felles normgrunnlag Kartlegg ruskulturen i bedriften, når drikkes det? Beskriv positive og negative sider av bruk for ansatte, ledelse og bedriften, hvordan vil vi ha det? Når er det absolutt ikke OK å drikke (rød sone) Når er det ikke helt OK (gul sone) Når helt OK (grønn sone) Er det behov for å endre bedriftens ruskultur (risikoområder) Ruspolicy Rogalandsforskning

27