AKUTTPSYKIATRI OG SUICIDALITETSVURDERING
|
|
- Leo Gorm Helgesen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 AKUTTPSYKIATRI OG SUICIDALITETSVURDERING Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Psykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet sykehus, Oslo
2 Disposisjon: Kort om begreper Risikofaktorer Risikoperioden Vurdering av selvmordsfare Indikasjoner for innleggelse
3 Tre daglige kliniske utfordringer: Pas. i PHV er den største risikogruppa for selvmord og annen suicidal atferd Selvmord kan ikke predikeres There has not been any research which has indicatet that suicide can be predicted or preventet in any individual (Goldney 2000) Selvmordsfare skal kartlegges / vurderes ved kontakt med PHV (Nasjonale retningslinjer 2008)
4
5 Selvmord; rate / innbyggere
6 Selvmord; kjønn ( )
7 Selvmord / aldersgrupper ( )
8 Suicidal atferd Tanker om selvmord Selvmord Snakker om selvmord Selvmordsforsøk Villet egenskade
9 Selvmord Selvmordsforsøk Selvmord Menn Alder?? Mer letale metoder Skyting / henging > 50 % dør i første forsøk hjelpsøkeratferd? Selvmordsforsøk Kvinner Yngre Mindre letale metoder Forgiftning Mange repeterer hjelpsøkeratferd?
10 RISIKOFAKTORER
11 Selvrapportert mental helse som prediktor for selvmord i befolkningen. Bramness J.G, Walby F.A., Hjellvik V., Selmer R., Tverdal AA.
12 Metode & Utvalg Utvalg av 40-åringer invitert til flere ulike Helseundersøkelser. Hovedfokus på somatiske parametre 7 items mål på depresjon /angst Koblet til Dødsårsaksregisteret personer (68%) møtte og besvarte år (ved inklusjon) Fulgt opp 10.4 år (snitt)
13 Table 2. Risk estimates and hazard ratios for suicide associated with gender and mental health CONOR-MHI Risk estimate a Hazard ratios (95 % CI) N (suicides) group (95 % CI b ) Unadjusted Adjusted c All informants ( ) referent referent (40) ( ) 1.8 ( ) 1.8 ( ) (30) ( ) 3.6 ( ) 3.4 ( ) (24) ( ) 8.5 ( ) 7.6 ( ) 2986 (13) ( ) 10.3 ( ) 8.9 ( ) 1928 (10) Females ( ) referent referent (13) ( ) 2.1 ( ) 2.1 ( ) (12) ( ) 4.1 ( ) 3.7 ( ) 7459 (10) ( ) 6.9 ( ) 5.7 ( ) 1789 (4) ( ) 7.9 ( ) 6.5 ( ) 1179 (3) Males ( ) referent referent (27) ( ) 1.7 ( ) 1.7 ( ) (18) ( ) 3.7 ( ) 3.3 ( ) 5356 (14) ( ) 10.7 ( ) 8.9 ( ) 1197 (9) ( ) 13.6 ( ) 10.8 ( ) 749 (7) a Number of suicides per person years b Calculated using Byar s formula (51) c Adjusted for age, marital status, education level, alcohol consumption, smoking habits, income, and, for all informants, for gender
14 Cumulative hazard of suicide stratified on gender and CONOR-MHI score 1994/ Cumulative hazard Men Men Men Women Women Women Time since screening (years) Populasjonsatribuerbar risiko: Kvinner: 41% Menn: 41%
15 Konklusjon Ikke-kliniske symptomer på angst og depresjon predikerersuicid i den generelle befolkningen Økte symptomer økt risiko Høy populasjonsattribuerbar risiko Prospektive data. Identifikasjon og behandling av depressive plager som selvmordsforebyggende tiltak.
16 Psykisk lidelse som risikofaktor for selvmord Psykisk lidelse > 90 % av alle suicid Betydelig øking fra 1950-tallet i Norge (Hansen et.al 2001, Hytten & Mehlum 1993) 25 % av alle selvmord i Oslo skjer hos pasienter innlagt psyk. avdeling siste 3 år Walby, Ødegaard & Mehlum 2006 Populasjonsattribuerbar risiko = 40 % Qin et al 2003 Suicidalitet involvert i 50 70% av alle innleggelser Walby et al 2005, Mellesdal et al 2005, Ruud et al 2006
17 Selvmordsforsøk Selvmord Mange ulike studier: 3 7 % selvmord blant selvmordsforsøkere Alvorlige forsøk, repeterte forsøk, hospitaliserte forsøkere høyere risiko Økt risiko i flere 10-år etter forsøket Paris 2006 Selvmordsforsøk / selvskade kan være viktige behandlingsmål i seg selv
18
19 Risikofaktorer, justerte analyser (Walby et al 2006) Risikofaktor P OR 95% CI Øvrige diagnoser 0,004 1,00 Ref. Depresjon 0,001 3,91 1,71 8,93 Bipolar lidelse 0,037 3,13 1,07 9,11 Skilsmisse 0,626 0,83 0,38 1,78 Tidligere selvmordsforsøk 0,001 3,06 1,56 6,00 Tvangsinnlagt 0,477 0,77 0,37 1,59 Psyk. symptomer <1 year 0,170 1,81 0,77 4,24 Personlighetsforstyrrelse 0,965 1,02 0,51 2,01
20 Time from discharge to death Suicides < 3 years after discharge, n=99 1 week 9 2 weeks 12 3 weeks 15 4 weeks 16 2 months 3 months 4 months 1 year years 92 3 years Cumulative percent of suicides
21 Risikoperioder; psyk. pas Rundt sykdomsdebut Schizofreni Depressiv psykose (!??!) Sent i forløpet Alkoholavhengighet ( nb: komorbid depresjon) Ustabil pf. (behandlingsresistente) Første tiden under innleggelse Permisjoner inkludert Første tiden etter utskrivelse
22 Risikofaktorer oppsummet Psykisk lidelse Særlig depresjon (+ håpløshet) Tidligere selvmordsforsøk Antall, alvorsgrad Aktuell suicidal atferd (tanker / planer/ forsøk) Alvorsgrad Aktuell belastning Nylig innlagt / utskrevet
23 PREDIKSJON
24 Prediksjon av selvmord er umulig! Suicid første 28 dager etter utskrivelse = 1 / 500 pasienter utskrivelser = 40 suicid Tenkt instrument med 80 % sensitivitet og spesifisitet Instrumentet ville plukke ut predikert riktig (sanne positive) 3992 predikert feil (falske positive) (Geddes BMJ 1999)
25 VURDERINGEN
26
27 Hvorfor vurdere suicidalitet? Identifisere økt risiko Avklare type Akutt / overhengende vskronisk mv Monitorere AVKLARE BEHANDLINGSBEHOV OG NIVÅ
28 SUICIDALITET (anamnese /aktuell) SITUASJON (aktuell / fremtidig) PSYKIATRISK STATUS
29 Kartlegg tanker / planer! Har du noen gang hatt tanker om å skade deg, dø,.? Har du slike tanker nå? Hva slags plan.? Hvorfor..? Hva har hindret deg? Hvor lenge? Tilgjengelig metode? (Våpen)
30 Ved selvmordsforsøk FÅ FREM: Hvor alvorlig?; nå / tidligere Hvor mange? Hva utløste? Omstendigheter Brev / forberedelser Gjort noe for å få hjelp?
31 Kartlegg intensjon SUICIDOLOGIENS 3 A er: Affekt Ambivalens Appell NB: Se etter forsterkningsbetingelser!
32 Form Vennlig Matter of fact Effektiv Krevende Legge til rette for kontakt Modellere at dette er noe man kan snakker om Stimulere problemløsningsevne og håp Ansvarliggjøre, ikke krisemaksimere
33 Rekkefølge! DATA VURDERING KONKLUSJON Gjør selvmordsrisikovurdering før diskusjon av tiltak + revurder
34 SUICIDALITET (anamnese /aktuell) SITUASJON (aktuell / fremtidig) PSYKIATRISK STATUS
35 Sammenfatning basert på: Status Aktuell og tidligere suicidal atferd Aktuell belastning Sperrer Situasjon (intravsekstramural, skjermet avsnitt, mulige nye tap / krenkelser osv.) IKKE BARE PAS. UTSAGN OG LØFTER VURDERING AV SELVMORDSFARE
36 SUICIDALITET KAN BÅDE FLAGGES OG IKKE-FLAGGES Ikke -flaggere Vanskeligheter med å avdekke Brå endringer Tidligere friske BEKYMRING, BESKYTTELSE Flaggere Identifiser funksjon Ansvarliggjøring Langsiktig perspektiv Isi magen
37 Sykehusinnleggelse ved suicidalitet Vurder først innleggelse p.g.a. tilstand Alvorlige episoder av schizofreni, mani, depresjon Selvmordsforebygging som bonus Innleggelse p.g.a. suicidalitet Hva kan sykehusopphold gjøre med pas. grunnleggende problemer? Hvilke alternativer finnes? Må av sikkerhetshensyn?
38 Psykiatrisk behandling av selvskading på legevakt (Walby F.A. & Ness E., TDNLF 2009) Hensikt: bringe pasienten ut av den akutte krisen og å legge til rette for videre behandling. Momenter: Validering Utredning Problemløsning Unngå innleggelse Kontinuere / etablere behandling Tid: 60 minutter.
39
Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner
Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Voksenpsykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet
DetaljerKort om begreper Risikofaktorer Risikoperioden Vurdering av selvmordsfare Indikasjoner for innleggelse psyk. avd
Kort om begreper Risikofaktorer Risikoperioden Vurdering av selvmordsfare Indikasjoner for innleggelse psyk. avd Fredrik A. Walby Forsker: nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog;
DetaljerKan vi forebygge flere selvmord i psykisk helsevern?
Kan vi forebygge flere selvmord i psykisk helsevern? Fredrik A. Walby Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging og Psykiatrisk avdeling Vinderen, Diakonhjemmet Sykehus Det er mye vi ikke vet.
DetaljerSelvmordsrisikovurdering Erlend Mork, PhD
Selvmordsrisikovurdering Erlend Mork, PhD Spesialist i klinisk psykologi TIPS Sør-Øst, Oslo Universitetssykehus Agenda Begreper og noen tall Risikofaktorer Selvmordsrisikovurdering Bakgrunn Selvmordsatferd
DetaljerKunnskapsgrunnlag for forebygging av selvmord (i akuttpsykiatriske sengeposter)
Kunnskapsgrunnlag for forebygging av selvmord (i akuttpsykiatriske sengeposter) Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Voksenpsyk. Avd., Diahonhjemmet
DetaljerHvordan oppdage, vurdere og agere ved selvmordsfare
Hvordan oppdage, vurdere og agere ved selvmordsfare Nora Vaag Miller Overlege i Psykiatri 18.04.18 Definisjon Risiko faktorer Beskyttelses faktorer Prevalense Selvmordsvurdering Tiltak Nasjonal pasientsikkerhetskampanje
DetaljerKliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt
Kliniske selvmordsrisikovurderinger Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt ewa.ness@ous-hf.no Læringsmål i dag Dette er de vanskeligste vurderingene vi gjør Kunne føre en samtale med pasienter om selvmordsproblematikk
DetaljerHva vet vi om selvmord under behandling i psykisk helsevern i Norge?
Hva vet vi om selvmord under behandling i psykisk helsevern i Norge? Fredrik A. Walby Forsker: Nasjonalt Senter for Selvmordsforebygging, UiO Sjefpsykolog; Psykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet Sh Suicidal
DetaljerSelvmordsrisikovurdering
Selvmordsrisikovurdering Et undervisningsopplegg for ansatte i Psykisk helsevern Rita Småvik Fagutvikler St.Olavs Hospital avd. Østmarka Bakgrunn Sterk økning i selvmordstallene fra 1950-tallet 1994 Vedtatt
DetaljerPersoner som begår selvmord behandlingskontakt med spesialisthelsetjenesten. 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og - forebygging
Personer som begår selvmord behandlingskontakt med spesialisthelsetjenesten 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og - forebygging Kristiansand, 18.11.2015 Forskergruppen - Selvmord på Agder Anne
DetaljerKliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet
Kliniske selvmordsrisikovurderinger Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet 2 2 Læringsmål Dette er de vanskeligste vurderingene vi gjør Kunne føre en samtale med pasienter
DetaljerSelvmordsrisikovurdering er det så vanskelig?
Akuttpsykiatrikonferansen 2018 Selvmordsrisikovurdering er det så vanskelig? Fredrik A. Walby Forsker / Psykologspesialist Prosjektleder: Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og
DetaljerP r o g r a m. KURS I KLINISK SUICIDOLOGI Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet
P r o g r a m KURS I KLINISK SUICIDOLOGI Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet tre-dagers kurs 15. 17. oktober 2018 i Oslo Foreleserne på kurset: Spesialist i klinisk psykologi
DetaljerSelvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt
Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Midt (RVTS-Midt) Faggruppe Flyktninger
DetaljerSUICIDALPROBLEMATIKK
SUICIDALPROBLEMATIKK Fredrik A. Walby Forsker; Seksjon for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Psykiatrisk avd., Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon: 09.00 Introduksjon: omfang av
DetaljerP R O G R A M KURS I KLINISK SUICIDOLOGI
P R O G R A M KURS I KLINISK SUICIDOLOGI FRA SELVMORDSRISIKOVURDERING TIL BEHANDLING AV KRONISK SUICIDALITET TRE-DAGERS KURS 16. 18. OKTOBER 2017 CLARION COLLECTION HOTEL GABELSHUS I OSLO Foreleserne på
DetaljerSelvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger?
Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger? Lars Mehlum Professor dr med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Selvmordsrisiko
DetaljerDepresjon, selvmord og selvmordsforebygging
Depresjon, selvmord og selvmordsforebygging Jørgen G. Bramness Senter for Rus og Avhengighetsforskning, UiO Divisjon for Epidemiologi, FHI Interessekonflikter og samarbeidspartnere Interessekonflikter
DetaljerFakta om selvmordsatferd og selvskading
Fakta om selvmordsatferd og selvskading 1 2 Selvmord etter kjønn og alder, 2016 Alder Menn Kvinner Totalt 0-19 19 16 35 20-29 62 27 89 30-39 78 30 108 40-49 86 33 119 50-59 81 42 123 60-69 47 23 70 70-79
DetaljerFagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold
Fagdag om selvmordsforebygging Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold Klinikk Psykisk Helse og Rusbehandling (KPR) DPS Vestfold Målsetting for AAT Gi nødvendig
DetaljerPasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?
Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv
DetaljerP r o g r a m. KURS I KLINISK SUICIDOLOGI Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet
P r o g r a m KURS I KLINISK SUICIDOLOGI Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet tre-dagers kurs 11-13. NOVEMBER 2019 Clarion Collection Hotel Gabelshus i Oslo Foreleserne på
DetaljerSelvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon
Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon Den 8. Nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging Kristiansand 18-19 november 2015 Tine K. Grimholt
DetaljerSelvmordsfare ved schizofreni
Selvmordsfare ved schizofreni sammenhengen med hallusinasjoner og andre risikofaktorer Bergen psykoseprosjekt 2/BestIntro-study Eirik Kjelby Akuttpsykiatrikonferansen 3. februar 2017 Oslo Selvmordsrisiko
DetaljerJubileumskonferanse 01.06.2007 Salten Psykiatriske Senter 2007
Hvem er de tvangsinnlagte? Resultater fra FINN-studien Tony Bakkejord Assistentlege, SPS FINN-studien Samarbeid mellom Nordlandssykehuset og UNN. Førstegangsinnlagte pasienter i psykiatrisk sykehusavdeling
DetaljerP r o g r a m KURS I KLINISK SUICIDOLOGI
P r o g r a m KURS I KLINISK SUICIDOLOGI FOR LEGER OG PSYKOLOGER SOM ARBEIDER MED BARN OG UNGDOM Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet to-dagers kurs 11. og 12. juni 2018
DetaljerKorleis kan vi møte sjølvmordsproblematikk?
Korleis kan vi møte sjølvmordsproblematikk? Forum for rus og psykisk helse Loen Gudrun Austad RVTS Vest Plan Litt om forebygging Kunnskapsgrunnlaget Hvordan møte? Hva vil det si å forebygge selvmord? Trygve
DetaljerAlkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag
Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag Jens Christoffer Skogen HEMIL senteret, UiB Bakgrunn Alkoholrelaterte lidelser utgjør en betydelig byrde verden over. (WHO, 2001; 2003). Sammenhengen
DetaljerKan skalaer og strukturerte instrumenter øke kvaliteten på kliniske selvmordsrisikovurdering?
Kan skalaer og strukturerte instrumenter øke kvaliteten på kliniske selvmordsrisikovurdering? Erlend Mork, Ph.D. Spesialist i klinisk psykologi, førsteamanuensis Nasjonalt senter for selvmordsforskning
DetaljerDEPRESJON selvmord. TK Larsen professor dr med seksjonsoverlege EPS Stavanger Universitets-sykehus/UiB
DEPRESJON selvmord TK Larsen professor dr med seksjonsoverlege EPS Stavanger Universitets-sykehus/UiB plan for foredraget hva er depresjon? forekomst av selvmord litt om behandling oppsummering min bakgrunn
DetaljerUndervisning 2014 personnivå
Undervisning 2014 personnivå Amundsen, K. Forelesning på masterprogrammet i psykososialt arbeid selvmord, rus, vold og traumer, Litteratursøk 3. april Litteratursøk til hjemmeoppgaven, 19. september Veiledning
DetaljerVold, traumer og forebygging av selvmord. 5.Nasjonale konferanse om selvmordsforebygging. Lillehammer 10 11 mai 2007
Vold, traumer og forebygging av selvmord 5.Nasjonale konferanse om selvmordsforebygging. Lillehammer 10 11 mai 2007 Erfaringer med behandlingskjeden i Bærum Gudrun Dieserud Forsker, dr.psychol. Nasjonalt
DetaljerForebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon
Forebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon Kristin Jørstad Fredriksen Overlege, PhD student Psykiatrisk Divisjon Stavanger Universitetssykehus Bakgrunn; Depresjon
DetaljerNasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO
Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt Senter for Selvmordsforebygging, UiO Sjefpsykolog; Psykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet
DetaljerPsykiske lidelser hos eldre mer enn demens
Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon
DetaljerBasiskurs om kartlegging og vurdering av sjølvmordsfare. Velkommen v/ klinikkdirektør Jan Inge Gauperaa
Basiskurs om kartlegging og vurdering av sjølvmordsfare Velkommen v/ klinikkdirektør Jan Inge Gauperaa 1 24.01.2014 Basiskurs som vert arrangert av RVTS Vest v/ Fagteam sjølvmordsførebygging. RVTS Vest
DetaljerHvordan kan dette gjøre psykisk helse bedre?
Hvordan kan dette gjøre psykisk helse bedre? 1. Forebygging av selvmord 2. Forebygging og tidlig behandling av psykose 3. Forebygge bruk av tvangsmidler 4. Forebygge overdose 1. Forebygging av selvmord
DetaljerAlkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Alkohol og psykisk uhelse Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Avgrensning Problemet samtidig sykelighet er sett fra TSB Fokus på alkoholavhengighet, ikke skadelig
DetaljerForekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling
Forekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling Jon Mordal, lege (jon.mordal@piv.no) Hvorfor være opptatt av rusmiddelbruk blant psykiatriske pasienter? 1) Vanlig 2) Implikasjoner 3)
Detaljerv. Ruth-Kari Ramleth, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, overlege OUS og stipendiat NSSF,
Depressive symptomer hos selvskadende ungdommer med og uten ustabil personlighetsforstyrrelse (EUPF) - En studie av selv-rapportert og kliniker-vurdert depresjon før og etter behandling v. Ruth-Kari Ramleth,
DetaljerAmbulant Akuttenhet DPS Gjøvik
Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef
Detaljer550 selvmord i Norge pr. år Stabilt siden 1994 Menn / kvinner = 3:1 Økning blant unge menn i 1970/1980-årene synes brutt
Selvmord Selvmord som globalt folkehelseproblem: Verdens helseorganisasjon (WHO) 2000: 815.000 ( 1,5% av alle dødsfall) Tilsvarer sum dødsfall som følge av vold, drap og krigshandlinger For oppdatert informasjon,
DetaljerKronisk suicidalitet. retningslinjer og realiteter. Psykologspesialist Anette Berglund
Kronisk suicidalitet retningslinjer og realiteter Psykologspesialist Anette Berglund Stjernetegn skorpion Dette er en stor kommunikasjonsperiode. Her dreier det seg om alt fra reiser, kurs og undervisning
DetaljerRusmiddelforgiftninger 2003. Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå
Oslo kommune Legevakten Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå Odd Martin Vallersnes Legeskiftleder/Stipendiat Spesialist i allmennmedisin Allmennlegevakten
Detaljer03.05.2014. Pasientsikkerhetskampanjen i Norge. Forebygging av selvmord i psykisk helsevern: Erfaringer fra den Norske pasientsikkerhetskampanjen
Forebygging av selvmord i psykisk helsevern: Erfaringer fra den Norske pasientsikkerhetskampanjen Dansk pasientsikkerhetskonferanse 29.04.14 Ewa Ness Psykiater, fag- og kvalitetsleder; Oslo Universitetssykehus
DetaljerForebygging av selvskading og selvmord i kommunene. Dagskonferanse Mo i Rana
Forebygging av selvskading og selvmord i kommunene Presentasjon av veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord Dagskonferanse Mo i Rana 21.03 19 Ola Robertsen spesialkonsulent
DetaljerSelvmord og selvskading Kultur og migrasjon, radikalisering Selvmord og selvskading Bydel Vestre Aker 20./21.
Kultur og migrasjon, radikalisering Selvmord og selvskading Bydel Vestre Aker 20./21. mars 2018 dag 3 Traume- og selvmordsforebyggende kompetanse, bydel Vestre Aker Plenum 3: Selvmord og selvskading, kultur,
DetaljerPrioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne
Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for
DetaljerHoldning til psykisk helsevern og tvangsbehandling. Landsomfattende undersøkelse 2009 og 2011, 2000 respondenter
Holdning til psykisk helsevern og tvangsbehandling Landsomfattende undersøkelse 2009 og 2011, 2000 respondenter Method Data were collected from a representative sample of the population in Norway aged
DetaljerHvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd
Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd Workshop, 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging Line I. Stänicke, Anita J. Tørmoen, Ruth-Kari Ramleth Nasjonalt Senter
Detaljerfra forskning til klinikk
fra forskning til klinikk ENDELIG PROGRAM Påmeldingsfrist: 30. mars Arrangert av RESSURSSENTER OM VOLD, TRAUMATISK STRESS OG SELVMORDSFOREBYGGING, REGION MIDT og NASJONALT SENTER FOR SELVMORDSFORSKNING
DetaljerOm veiledende materiell, en innføring. Synøve Magnussen Wiig (RVTS Øst) Åse Lundegaard Mattson (RVTS Vest) Wenche Øiestad (Helsedirektoratet)
Om veiledende materiell, en innføring Synøve Magnussen Wiig (RVTS Øst) Åse Lundegaard Mattson (RVTS Vest) Wenche Øiestad (Helsedirektoratet) Om oss 3 Helsedirektoratet, 2017; Luoma, Martin & Pearson, 2002
DetaljerPårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling.
Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling. Forfatter: Grete Høghaug, intensivsykepleier, Master i sykepleievitenskap
DetaljerSelvskading, selvmordstanker og selvmordshandlinger. Hvordan forstå, hvordan møte? Ung og Innafor
Selvskading, selvmordstanker og selvmordshandlinger Hvordan forstå, hvordan møte? Ung og Innafor 04.11.16 Seniorrådgiver Torstein Garcia de Presno Rvts Sør 7 av disse jentene er lite fornøyd med seg
DetaljerNasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten
Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Hvorfor arbeidet er igangsatt Nasjonale retningslinjer for forebygging
DetaljerKjønn og mental helse - Pubmed
Kjønnsspesifikke forhold ved mental helse Brit Haver, professor dr. med. Universitetet i Bergen Er kjønn en relevant faktor ved studier av mental helse? Kjønn og mental helse - Pubmed 17.029 artikler
DetaljerVurdering av selvmordsrisiko 21. mars 2017
Vurdering av selvmordsrisiko 21. mars 2017 Åse Lyngstad Avdelingsoverlege, Kongsberg DPS, Vestre Viken Hva er sannsynligheten for å komme borti selvmordsproblematikk? Gjennomførte selvmord i Norge: Ett
DetaljerDen skarpeste kniven i skuffen
Den skarpeste kniven i skuffen Møte med mennesker som skader seg selv Dagens tekst Hva er selvskading? Hvem skader seg selv? Hvorfor skader noen seg selv? Hvordan kan møtet med mennesker som selvskader
DetaljerForebygging av selvskading og selvmord i kommunene
Forebygging av selvskading og selvmord i kommunene Presentasjon av veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord Bodø 06.12.18 Ola Robertsen og Anja Kolbu Moe RVTS Nord Regionalt
DetaljerHva jeg skal snakke om
Berit Grøholt Professor i barnepsykiatri Universitetet i oslo Hva jeg skal snakke om Jeg vil hente fram ny kunnskap fra nye oversiktsartikler publisert internasjonalt Disposisjon Epidemiologi Risikofaktorer
DetaljerSelvskading og selvmordsatferd hos barn og unge
Behandling av Selvskading og selvmordsatferd hos barn og unge Kurs: 5. og 6. februar 2018 RVTS Øst, Auditoriet i Gullhaugveien 1-3, Oslo rvtsost.no facebook.com/rvtsost/ Målgruppe: Ansatte i BUP. Kurset
DetaljerSuicidalitet Selvskading Kronisk suicidalitet Half in love with death. Emnekurs i psykiatri 9. februar V/psykologspesialist Annika Hagerman
Suicidalitet Selvskading Kronisk suicidalitet Half in love with death Emnekurs i psykiatri 9. februar V/psykologspesialist Annika Hagerman Selvmord Det er flere som dør i selvmord i verden i året (800000-1
DetaljerDin rolle som veileder
Veileder-rollen Din rolle som veileder Velge ut rett gruppe av pasienter Oppmuntre/støtte pasienter til å bruke ifightdepression Hjelpe pasienter med å håndtere utfordringer med bruken av verktøyet Hjelpe
DetaljerDødelighet og prognose. Mari Asphjell Bjørnaas Lege, PhD Aku:medisinsk avdeling
Dødelighet og prognose Mari Asphjell Bjørnaas Lege, PhD Aku:medisinsk avdeling Prognose på kort sikt Fatale forgianinger RepeCsjonsrate Prognose på lang sikt Prediktorer for dårlig prognose? Oppfølging
DetaljerMeldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten Hendelser om selvmord og selvmordsforsøk
Meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten Hendelser om selvmord og selvmordsforsøk Seniorrådgiver Asbjørn Kolseth, 2. februar 2017 Eksempel på meldinger Eksempel på meldinger Metode
DetaljerDepresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben
Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Arnstein Mykletun Prof dr psychol Seniorforsker Nasjonalt folkehelseinstitutt, Bergen & Oslo Antall individer Hva er en psykisk lidelse? Symptomer
DetaljerStatistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries
Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,
DetaljerBarn som pårørende ved selvmordsatferd
Barn som pårørende ved selvmordsatferd Barn som pa rørende ved selvmordsatferd Det har vært lite fokus på hvordan vi skal fange opp og hjelpe barna når foreldre forsøker å ta livet sitt eller begår selvmord.
DetaljerHvem er de alvorligste syke og hvor mange er de?
Hvem er de alvorligste syke og hvor mange er de? Gunnar Morken Professor Inst for Nevromedisisin, Med Fak, NTNU Overlege, leder Avd for forskning og utvikling, Psykisk Helsevern, St Olavs Hospital Hvem
DetaljerDødelighet blant stoffmisbrukere i en 8-års periode etter inntak i døgnbehandling en prospektiv studie. Edle Ravndal, SERAF og Ellen Amundsen, SIRUS
Dødelighet blant stoffmisbrukere i en 8-års periode etter inntak i døgnbehandling en prospektiv studie Edle Ravndal, SERAF og Ellen Amundsen, SIRUS 1 Bakgrunn Overdosehyppigheten i Norge er fortsatt betydelig
DetaljerMindfulness og tenåringer -triks for å få dem med
Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Hva er mindfulness? Mindfulness skills: emphasizing
DetaljerPsykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold
Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM Innhold Innledning grunnlaget for en kunnskapsbasert psykiatri.... 13 Hva er psykiatri?.........................................................
DetaljerHelse Sør-Øst RHF. 6. RVBP Selvmord - Risiko for RHF/13/03/ Innhold FO NANDA Sykepleiediagnoser Risiko for selvmord
Helse Sør-Øst RHF Teknologi og ehelse/regionale standarder, prosedyrer, brukerveiledninger og opplæring for DIPS/Regionale Standardområder DIPS Utgave: 2.00 Utarbeidet/revidert av: Sykehuset Østfold HF
DetaljerForekomst av selvmordsatferd blant samisk ungdom
Forekomst av selvmordsatferd blant samisk ungdom Trenger vi kultursensitive selvmordsforebyggende tiltak i samiske områder? Anne Silviken Psykolog/forsker Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern
DetaljerForekomst og forebygging av selvmord hos eldre. SESAM-konferansen 2015
Forekomst og forebygging av selvmord hos eldre. SESAM-konferansen 2015 Ved Kristin Aas Nordin Spesialsykepleier innen geriatri og demens Fag og Administrativ koordinator SESAM, Stavanger universitetssykehus.
DetaljerSammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør
Sammen om mestring Tverrfaglig samarbeid Reidar Pettersen Vibeto Korus Sør 3 HOVEDFORLØP Hoved forløp 1; Milde og kortvarige problemer. Hovedforløp 1 Nyoppstått angst eller depresjon mild til moderat Selvskading
DetaljerKliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt
Kliniske selvmordsrisikovurderinger Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt ewa.ness@ous-hf.no Læringsmål i dag Dette er de vanskeligste vurderingene vi gjør Kunne føre en samtale med pasienter om selvmordsproblematikk
DetaljerHvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?
Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt
DetaljerGranskning av selvmord i det psykiske helsevernet
Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, UiO Granskning av selvmord i det psykiske helsevernet Pilotprosjekt Forord Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging har fått i oppdrag
DetaljerFolkehelsen i Norge er generelt god
Hvordan kan lokale myndigheter bidra til god psykisk helse? Ernæring og andre strategier Arnstein Mykletun Professor og psykolog Folkehelsen i Norge er generelt god Forventet levealder 84 og 80 år for
DetaljerPårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade
Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Omsorgsbelastning og livstilfredshet hos pårørende etter alvorlig traumatisk hjerneskade. En norsk multisenterstudie Unn Sollid Manskow, spesialsykepleier,
DetaljerKontakt med primærhelsetjenesten forut for selvmord
Kontakt med primærhelsetjenesten forut for selvmord Avdelingsdirektør Anne Reneflot Oslo, november 2017 Selvmord vanligste dødsårsaken i aldersgruppen 15-49 år Selvmordsforebygging i Norge 1993: Nasjonalt
DetaljerSelvskading og selvmordstanker
Selvskading og selvmordstanker Hvordan forstå hvordan møte? Ung i Telemark 21.11.2018 Torstein Garcia de Presno Spesialrådgiver Rvts Sør FREDRIK og LENE FREDRIK og LENE Ungdom i Telemark 2018 Selvskading
Detaljernssfinfo.no. Kor kan ein få hjelp? Kva veit ein om sjølvmord i Noreg? Korleis kan ein førebygge sjølvmord? Litteratur Veiledende materiale
Kva veit ein om sjølvmord i Noreg? Korleis kan ein førebygge sjølvmord? Åse Lundegaard Mattson (RVTS-Vest) Kor kan ein få hjelp? Hjelpetelefonar Fastlege Bergen legevakt (116 117) Livskrisehjelpen (55568754)
DetaljerScreening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 4. September 2018
Screening, metoder og instrumententer Rune Tore Strøm 4. September 2018 Hva er screening? Screening er en test for å avdekke om det er ett bestemt problem for en gruppe. screening P O P U L A S J O n problem
DetaljerUngdomssmerte kan gi mentale problemer
Ungdomssmerte kan gi mentale problemer Lars Lien Leder Nasjonalt kompetansesenter for rus og psykisk lidelse. Professor II Høgskolen i Hedmark, Avdeling for Folkehelse Hva er spesielt med den psykiske
DetaljerDagskonferanse Veiledende materiell om forebygging av selvmord og selvskading Tromsø
Dagskonferanse Veiledende materiell om forebygging av selvmord og selvskading Tromsø 27.08.19 V E L K O M M E N A G E N D A RVTS - en tjeneste for tjenestene Ressurssenter om vold, traumatisk stress og
DetaljerSkien Kommune - Forståelsen av oppdraget og veileder
Skien Kommune - Forståelsen av oppdraget og veileder Forståelsen av oppdraget HDIR veileder - Ref para 3.5 i Helse og Omsorgstjenesteloven ift kommunens ansvar - Gjeldende fra 1 jan 2017 - Likeverdig tilbud
DetaljerPersonlighetforstyrrelse. Kronisk suicidalitet
Personlighetforstyrrelse Kronisk suicidalitet Psykisk helse i fengsel (Cramer, 2014) Et landsdekkende og representativt utvalg av innsatte i fengsler ble undersøkt i perioden 2011 2013. Personer i varetekt,
DetaljerSelvmordsatferd og Rusmiddelmisbruk Steinkjer 14.5.14
Selvmordsatferd og Rusmiddelmisbruk Steinkjer 14.5.14 Bente Espeland Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging i Midt Norge (RVTS-Midt) St.Olavs Hospital avd. AFFU www.rvtsmidt.no
DetaljerVårt samspill med fastleger! Erfaringer fra arbeidet i Akutt-Teamet Psykiatrisk Senter for Tromsø og Omegn
Vårt samspill med fastleger! Erfaringer fra arbeidet i Akutt-Teamet Psykiatrisk Senter for Tromsø og Omegn Disponering av innlegget: Hvorfor Akutt-team? Spesialisthelsetjenesten i Universitets sykehuset
DetaljerHvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?
Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Disposisjon Introduksjon Bakgrunnstall Behandling teori og erfaring 3 Forskningen Det er gjort lite forskning
DetaljerPsykofarmaka og bivirkninger hos eldre psykiatriske pasienter
Psykofarmaka og bivirkninger hos eldre psykiatriske pasienter Psykiatriveka 11.03.15 Overlege, phd- kandidat Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Bakgrunn Eldre pasienter bruker
DetaljerKartleggingsundersøkelse
Kartleggingsundersøkelse Prosjektgruppe initiert av Nasjonal Kompetansetjeneste Personlighetspsykiatri Prosjektleder Elfrida Kvarstein Prosjektmedarbeider Fredrik Holth Prosjektgruppen forøvrig Screening
DetaljerForebygging av selvmord i Norge Oppdatert 16.12.2004
Forebygging av selvmord i Norge Oppdatert 16.12.2004 Selvmordsforebygging er ikke helsevesenets ansvar alene, skriver Gudrun Dieserud og Øivind Ekeberg i denne artikkelen om selvmordsforebygging. Men de
DetaljerInngang til lungekreft utredning. Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert
Inngang til lungekreft utredning Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert «Målgrupper for retningslinjene er spesialister innen medisin, kirurgi, onkologi, radiologi og patologi og allmennleger.
DetaljerHoNOS. Presentasjon fra Akutt Heimebehandlingsteam, Ålesund sjukehus. Okt. 2011. Psyk. sykepl. Kari J.Langen
HoNOS Presentasjon fra Akutt Heimebehandlingsteam, Ålesund sjukehus. Okt. 2011 Psyk. sykepl. Kari J.Langen HoNOS? Health of the Nation Outcome Scales Skåringsverktøy utarbeidet av psykiaterforeningen i
DetaljerAlderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no
Alderspsykiatri arvid.rongve@helse-fonna.no Oversikt Historie Bakgrunn Definisjon og Avgrensning Organisering Alderspsykiatriske lidelser Depresjon Suicidalitet Angst Mani Psykose Søvn Historie 1973 Interessegruppe
DetaljerStrukturerte kliniske risikovurderinger. Hvordan bruke dem i en travel klinisk hverdag?
Strukturerte kliniske risikovurderinger. Hvordan bruke dem i en travel klinisk hverdag? Randi Rosenqvist og Karl Heinrik Melle Veka 12. mars 2019 Hva er risiko? Risiko er en trussel eller fare som man
DetaljerFOREBYGGING OG HÅNDTERING AV SELVSKADING, SELVMORDSFORSØK OG SELVMORD I FENGSEL
Retningslinjer til straffegjennomføringsloven Utarbeidet 5. november 2018 FOREBYGGING OG HÅNDTERING AV SELVSKADING, SELVMORDSFORSØK OG SELVMORD I FENGSEL 1 Innledning Innsatte i fengsel har høyere forekomst
Detaljer