Alkohol i arbeidslivet

Transkript

1 Alkohol i arbeidslivet -NOTAT 4:2015

2 SIDE 2 Innhold Introduksjon...3 Alkohol og arbeidsliv...4 Økt alkoholkonsum...4 Mangel på kunnskap og forskning...5 «Arbeidslivet er blitt alkoholavhengig»...6 Sjefen drikker mest...7 Vinlotteri, vin som gave, drikkebonger Har jobben skylda?...8 Avinor nå uten vinlotteri...9 Ikke bare hyggelig...9 Farris eller øl?...10 Vanskelig å si nei av 5 kvinner har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet...12 Arbeidsmiljøloven...12 Eksempelet Belgia: Obligatorisk rusforebygging...13 Uten retningslinjer for alkoholbruk...13 IA-avtalen: Hvordan og når?...14 Festvettregler for ledere...14 HMS-kurs for ledere...15 SAS Ground Handling vinner av Akan-prisen Alkoholforebygging i det små: ABC-bakken barnehage prosent av sykefraværet er alkoholrelatert...16 Høyere forbruk = høyere fravær...17 Klare holdninger mot «bakfyllfravær»...18 men mange møter på jobb dagen derpå...18 «Ingen alkoholrelaterte ulykker»...19 Statens vegvesen i front for alkolås...19 Høy alkoholregning...20 Kompetanseheving og tidlig intervensjon...21 Alkolås på fly og tog...21 Actis mener...22 Litteraturliste...24

3 SIDE 3 Introduksjon Å samles sosialt med kollegaer til julebord, feiring av en ny kontrakt eller sommerfest er i utgangspunktet en hyggelig og positiv ting. Det kan bidra til godt felleskap og styrke arbeidsmiljøet. Men sosiale opplegg med alkohol kan også skape utfordringer. Det kan ekskludere de som av ulike grunner ikke drikker, det kan skape et drikkepress og det kan føre til uønskede hendelser, som uønsket seksuell oppmerksomhet, trakassering og vold. Tidligere beregninger viser at om lag 40 prosent av alkoholkonsumet vårt skjer i jobbsammenheng. Ifølge en undersøkelse gjennomført av TNS Gallup på vegne av Actis Rusfeltets samarbeidsorgan synes én av tre at det drikkes for mye i sosiale jobbsammenhenger. Det bør være et sterkt signal til arbeidslivet om å se på hvordan vi organiserer den sosiale delen av jobblivet og de gråsonene som finnes her knyttet til alkoholbruk. Målet må være at det som er ment som hyggelige sosiale aktiviteter, faktisk blir hyggelig for alle. Alkoholbruken er ikke en privatsak. Alkoholbruk og alkoholskader gir økte helseutgifter, tapte skatteinntekter og tap for næringslivet. Arbeidsgivere bør derfor ha mange motiver for å løfte fram alkohol som tema og for å legge gode strategier for å begrense skadevirkningene. Nordmenn drikker mer enn før og våre drikke vaner er i endring. Arbeidslivet har fått flere gråsoner der skillet mellom jobbliv og sosialt liv ikke alltid er like klart. Regjeringen, med helseminister og arbeidsminister i spissen, har sagt at rus og arbeidsliv er et tema regjeringen vil løfte i tiden framover. Det er bra. Regjeringen la fram stortingsmelding nr. 19, Folke helse meldingen, våren 2015, der arbeidsliv var et viktig tema. Krav om retningslinjer for alkoholbruk på alle arbeidsplasser var et av målene som ble omtalt. I Opp trappingsplanen for rusfeltet som kom høsten 2015, følges dette opp. Arbeidsplassen spiller en viktig rolle i ansattes alkoholkonsum, og det er viktig at ledelsen forstår betydningen av å legge gode rammer rundt ansattes alkoholbruk, spesielt under sesonger som er preget av mye feiringer, som sommer- og jule avslutninger. Å skape gode rammer rundt det sosiale livet kan handle om å tilby andre alternativer til fredagspilsen og vinlotteriet. Arbeidsgivere bør legge til rette for et godt og inkluderende arbeidsmiljø. Bevisste holdninger til alkohol er en viktig del. Dette notatet er ment som et bidrag til økt kunnskap og innspill til tiltak. En større undersøkelse om alkohol og arbeidsliv ble utført av TNS Gallup på vegne av Actis i Resultatene presenteres i dette notatet. Oslo, november 2015 Actis Rusfeltets samarbeidsorgan

4 SIDE 4 «Alkoholforbruket i dag er cirka 40 prosent høyere enn for 20 år siden.» Alkohol og arbeidsliv Historier om alkoholbruk i arbeidslivet er forskjellige. Noen kan handle om enkeltpersoner med et problematisk alkoholforbruk. Andre kan handle om jobbfesten som ble en dårlig opplevelse på grunn av egen eller andres alkoholbruk. Når vi snakker om alkohol i jobbsammenheng i dette notatet, handler det ikke bare om hvordan arbeidslivet skal håndtere enkeltansatte med alkoholproblemer, men om hvordan man på den enkelte arbeidsplass kan og bør legge til rette for å forebygge problemer og sørge for et godt arbeidsmiljø for alle. Målet er å få et bilde av arbeidslivet som arena for alkohol bruk. Hvor mye og hvordan drikker vi på jobbfesten, når vi samles etter jobb, er på seminar eller skal representere bedriften i møter med kunder eller samarbeidspartnere? Hvilke rutiner har virksomheten for alkoholbruk: Gis alkohol som gave? Har man vinlotteri eller fredagsbar i sofa kroken i resepsjonen? Hva betyr dette for arbeidsmiljøet på godt og vondt? Og hvordan møter vi utfordringene dette kan gi? Økt alkoholkonsum FIGUR 1: Årlig omsetning av alkohol per innbygger over 15 år. * Data for 1998 foreligger ikke KILDE: SIRUS 2015 Alkoholkonsumet i Norge har økt over tid: Folkehelserapporten 2014 slår fast at alkoholforbruket i dag er cirka 40 prosent høyere enn for 20 år siden. Uregistrert forbruk fra blant annet grensehandel og avgiftsfri handel på flyplasser og ferjer kommer i tillegg, og har i perioden sannsynligvis økt mer enn det registrerte forbruket (Folkehelseinstituttet 2014). Anslag om

5 Mangel på kunnskap og forskning Økningen i alkoholforbruk i Norge siden starten på 1990-tallet påvirker også arbeidslivet. Vi vet at alkoholbruk generelt medfører negative konsekvenser for arbeidslivet, blant annet i form av sykefravær og nedsatt produktivitet. Det er et stort behov for ny forskning, da mye av den norske forskningen på feltet er gammel og tallene er utdaterte. Derfor er også satt i gang flere nye prosjekter: Helsedirektoratet har gitt SIRUS oppdrag med å lage en større studie av alkohol og arbeidslivet for å oppdatere kunnskapsgrunnlaget på dette området. Denne studien skal være en bred kartlegging som skal gjentas regelmessig for å kunne spore utviklinger og trender. Universitetet i Stavanger gjennomfører samtidig prosjektet WIRUS, som skal samle tilgjengelig forskning og teste effekten av tiltak som skal implementeres gjennom bedriftshelsetjenesten. To ulike intervensjonsmodeller skal testes. De skal bidra til å redusere sykefravær og sykenærvær grunnet risikofylt alkoholbruk. I forslag til statsbudsjettet 2016 (Prop. 1S ( ) er det også bestemt at Akan kompetansesenter skal evalueres. Formålet med evalueringen er å se hvordan Akan kan utvikle seg for å møte utfordringene i et arbeidsliv i stadig endring. SIDE 5 nedgang fra offisiell statistikk demmes sannsynligvis opp av økningen i uregistrert salg. Totalt anslår Folkehelseinstituttet at nordmenn over 15 år i gjennomsnitt drikker om lag åtte liter ren alkohol i året, det vil si i snitt nær 90 vinflasker eller 350 halvlitere med øl på et år per person. Ved siden av høyt totalkonsum har vi også en kultur med et drikkemønster der det drikkes mye når det først drikkes, noe som også kan ha negative konsekvenser når dette skjer i sosial jobbsammenheng. Forskningen er entydig og klar på at når det totale alkoholforbruket i befolkningen øker, vil det føre til en økning i andelen personer med et risikofylt alkoholkonsum, samt en økning av enkeltepisoder med beruselse. Økningen i alkoholforbruk i den voksne aldersgruppen vil derfor etter all sannsynlighet også påvirke hvilke konsekvenser alkoholbruken har i - og for arbeidslivet. Noen utviklingstrekk som særlig vil påvirke arbeidslivet: Innføring av «kontinentale drikkevaner» En gruppe av befolkningen, oftest i høyinntektsgrupper, har tatt til seg s åkalt kontinentale drikkevaner, det vil si at alkohol inntas flere hverdager i uka som «et glass til maten». Men de nye drikkevanene har ikke fjernet den mer tradisjonelle helgefylla (Hoverak og Bye 2007). En del nordmenn sier altså som Ole Brumm: «Ja, takk» til begge deler. Halvparten av studentene har et risikofylt drikkemønster Studenter er morgendagens arbeidstakere, derfor er det interessant å følge med på trendene hos denne gruppa. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (2014) viser at til tross for en svakt synkende tendens, har nesten halvparten av (40 prosent) av studentene et risikofylt alkohol forbruk. Andelen med et risikofylt alkoholkonsum øker med studieansiennitet fram «Vi har en kultur der det drikkes mye når det først drikkes.»

6 SIDE 6 «Kvinner i ledende posisjoner har et høyere alkoholforbruk enn andre kvinner.» til midten av 20-årene, noe som indikerer at studenter tillegger seg et nytt drikkemønster i løpet av studietiden. Studentenes drikkemønster er også preget av beruselsesdrikking («binge drinking»). De drikker ikke nødvendigvis så ofte, men de drikker mye per drikkesituasjon. Dette medfører økt risiko for uønskede hendelser. Tallene sier noe om hvilke alkoholvaner studentene tar med seg ut i arbeidslivet, og hvordan arbeidslivet bør møte unge ansatte/studenter når det gjelder forebygging på arbeidsplassen. Kvinner drikker mer Kvinners økende alkoholforbruk kobles blant annet til kvinners deltakelse i arbeidslivet (Skutle m. fl. 2009). Kvinner er oftere yrkesaktive enn før, har sin egen økonomi og enkelte ferdes i miljø hvor alkoholbruk forekommer hyppig. Dette har bidratt til å øke kvinners alkoholbruk. Studier av kvinner i ledende posisjoner viser at disse har et høyere alkoholforbruk enn andre kvinner, men likevel ikke så mye som mannlige ledere. Årsaken disse kvinnene selv oppgir er at de føler seg som synlige rollemodeller. De ønsker ikke å fremstå som berusede, og de har behov for å ha kontroll også over alkoholforbruket. «Arbeidslivet er blitt alkoholavhengig» Konferanse Julebord Seminar Gaver Kundepleie Avslutning Vinlotteri Lønningspils Sommerfest Teambuilding KILDE: LARS KITTILSEN En stor andel av alkoholinntaket vårt skjer i jobbsammenheng, på fredagspils og bursdagsfeiringer eller på seminarer og kundemiddager. Arbeidslivs forsker Sverre Nesvåg (Lie og Nesvåg 2001) har tidligere beregnet at om lag 43 prosent av det totale alkoholforbruket forekommer i arbeids-

7 relaterte situasjoner, det vil si i fritiden sammen med kolleger, ved sosiale arrangement i regi av ledelsen, under arbeidsreiser, og i forbindelse med kurs, seminarer og representasjon. Noe av det høye forbruket i arbeidsrelaterte situasjoner, skyldes at det drikkes mer i slike situasjoner (ibid:9). Arbeidslivet er i endring. Økt fleksibilitet gir og mer uklarhet om hva som defineres som arbeidstid og arbeidsarena. I tillegg er økt forekomst av teambuilding og seminarvirksomhet koblet til økt forbruk av alkohol i flere norske studier (Nesvåg 2005; Skutle mfl. 2009; Sagvaag 2010; Buvik mfl. 2011). Alle grupper i den voksne norske befolkningen drikker mer enn før, og alkohol benyttes i stadig flere anledninger, også i arbeidslivet. Nesvåg har tidligere uttalt at «arbeidslivet har blitt alkoholavhengig» og at «sosiale arrangementer i bedrifter er nesten ikke mulig uten alkohol.» (Hegnar.no 2012) SIDE 7 Sjefen drikker mest «Det er et tankekors når ledere legger ut bilder av vinglass på Facebook hver gang de skal vise at de koser seg. Det bidrar til en romantisering og normalisering av alkohol. Lederne har et spesielt ansvar.» Forfatter og tidligere redaktør Lars Kittilsen (Frelsesarmeen 2014) I Actis egen undersøkelse om alkohol og arbeidsliv (2015) oppga 40 prosent å ha sett sjefen beruset. Dette er utfordrende av flere grunner, både fordi ledere har et forbildeansvar og fordi ansvaret deres som ledere også gjelder når det er sosiale samlinger utenfor kontor og kontortid. «Det er nemlig arbeidsgiver som er ansvarlig for at arbeidsmiljøet er fullt ut forsvarlig. Å legge opp til at folk skal bli overstadig beruset, er uforsvarlig,» heter det i den aktuelle boken «Arbeidsrett for ledere» (Ørjasæter, Kravik og Stang 2015:141). Ipsos MMI gjennomførte i 2012 en undersøkelse av arbeidstakere og alkohol på vegne av Helsedirektoratet (E24.no 2012), og fant at: De som jobber mye overtid drikker oftere enn dem med normal arbeidstid. Ledere og mellomledere drikker mest. De som jobber mye opplever flest negative konsekvenser av alkoholforbruk. 12 prosent av dem som jobber mer enn 45 timer i uken oppgir at de har hatt problemer med å utføre arbeidsoppgaver på jobb, fordi de har drukket alkohol kvelden før. Bare fem prosent av dem med normale arbeidstider har opplevd det samme. Ansatte i privat sektor drikker oftere enn offentlige ansatte. Ansatte i Oslo-området drikker oftere enn ansatte i andre regioner. «Ansvaret som leder gjelder også når det er sosiale samlinger utenfor kontor og kontortid.» Skutle m.fl. (2009) fant at ledere deltar i flere gråsoneaktiviteter enn øvrige ansatte og at mange kvinner oppgir å ha behov for debrifing etter stressede jobbhverdager, gjerne i form av «et glass vin etter jobben». Dette er forhold som også beskrives i flere andre norske rapporter og publikasjoner (Frøyland mfl. 2005, Nesvåg 2005, Frøyland og Grimsmo 2006, Buvik og Frøyland 2010, Sagvaag 2010, Buvik mfl. 2011, Andreassen og Johannessen 2012, Kahlbom 2012).

8 SIDE 8 Vinlotteri, vin som gave, drikkebonger «Dere vet ikke hva slags forhold jeg har til alkohol», sa den nye læreren da det var tid for vinlotteriet på lærerværelset på fredagen. Det ble helt stille, og alle så for seg at det var en tidligere alkoholiker som satt foran dem. Læreren var selv avholds, men dette startet en god diskusjon på lærerværelset om ordningen med vinlotteri. «Selv om vi jobber sammen, vet vi ikke hvordan den enkelte har det med alkohol, eller om det er greit å ha med en flaske vin hjem på fredagen», sa hun. Historien over er fortalt av en lærer som ønsket å bevisstgjøre kollegene på praksisen med alkohol i arbeidslivet. Hva som er vanlig praksis for bruk av alkohol ved feiringer og sosiale hendelser varierer fra arbeidsplass til arbeidsplass. Ulikheter i kultur, økonomi og virksomhetens natur kan spille inn. I Actis-undersøkelsen om alkohol og arbeidsliv (2015) er folk spurt om hva som er vanlig praksis på deres arbeidsplass: prosent oppgir at det er vanlig med vinlotteri på egen arbeidsplass. prosent oppgir at det er vanlig med vin/alkohol som gave. prosent oppgir at det er vanlig med begresninger på antall vin/øl jobben dekker ved middager i bedriftens regi. prosent oppgir at det er vanlig med fri bar på egen arbeidsplass. prosent oppgir at det er vanlig med lønningspils på egen arbeidsplass. KILDE: -UNDERSØKELSE UTFØRT AV TNS GALLUP 2015 «Selv om vi jobber sammen, vet vi ikke hvordan den enkelte har det med alkohol.» Har jobben skylda? En stor mengde forskning har vist at høye nivåer av opplevde psykiske belastninger er assosiert med økt forbruk av ulike rusmidler, spesielt alkohol. En ofte benyttet teori er at alkohol benyttes for å redusere opplevelsen av press, som en slags form for selvmedisinering. Er det trekk ved arbeidslivet, som stress, økte jobbkrav og mer dobbeltarbeid, som gjør at alkoholkonsumet øker? Ifølge en studie utført av forskere ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Nielsen, Finne, Christensen, Knardahl 2015), er svaret nei. Forskerne bak studien fant at opplevde jobbkrav eller psykiske plager ikke er relatert til framtidig alkoholforbruk. Man kunne heller ikke finne at grad av jobbkontroll, det vil si opplevelse av å ha inn virkning på egen arbeidsdag, hadde modererende effekt på framtidig alkoholforbruk. Studien ble gjennomført over en toårsperiode, hvor den samme gruppen ansatte ble fulgt opp. Bakgrunnen for at forskerne ikke fant en sammenheng mellom opplevde jobbkrav og alkoholforbruk, kan ifølge deres egen analyse være mange. Det kan være at jobbkrav helt enkelt ikke har en sterk påvirkning på senere alkoholforbruk, noe som ifølge Nielsen støttes av annen empirisk data. Det

9 Avinor nå uten vinlotteri Ingen konjakk til kaffen, grenser for servering og ingen vinlotteri. Det er noen av de håndfaste resultatene av et langvarig arbeid hos Avinor for å dempe alkoholpresset på jobb. Avinor fikk Akan-prisen 2010, og har jobbet med forebygging av alkoholproblemer etter «bygge stein-for-stein»-prinsippet. Akanarbeidet er forankret både helt opp i toppledelsen og hos ansatte. Akan-håndboken er blitt en del av Avinors styrende dokumenter, personalpolitikk og HMS-arbeid. Forankring er et nøkkelord for å lykkes med Akan-arbeid, forteller Akan-kontakt i Avinor Tormod Gilje: - Alt som er gjort innenfor Akan-arbeidet har ført til mer åpenhet om temaet rus. Antallet Akan-kontrakter og bekymringsmeldinger er langt høyere nå, noe som gir mulighet for å yte hjelp tidlig. Samtidig er det viktig at den som mottar en bekymringsmelding tar meldingen på alvor. Vi tror også at det systematiske arbeidet er med på å holde sykefraværet lavt i Avinor, sier Gilje. Hva gjør Avinor: 90 prosent av de ansatte har tatt selvtesten i programmet Balance. Bruker internmagasinet og Intranettet til å få ut informasjon om Akan. Drikkepress settes på dagsorden i medarbeiderundersøkelsen. Temaet rus er inkludert i livsfaseprosjekt med fokus på livstil, kosthold og mosjon. Akan er fast tema på AMU-møter, samlinger og HMS-grunnkurs. Akan er blitt en del av lederopplæringen i Avinor. SIDE 9 «Én av tre mener det drikkes for mye i jobbsammenheng.» KILDE: AKAN KOMPETANSESENTER. kan også være at funnene kan forklares av variabler som forskerne ikke hadde med i undersøkelsen. Dessuten kan det tenkes at ulike mestrings strategier vil kunne påvirke sammenhengen mellom arbeidsrelatert eksponering og forbruk av alkohol. Men andre trekk ved arbeidsorganiseringen har likevel sammenheng med alkoholforbruket. I Lie og Nesvågs studie av alkoholbruk og arbeidsliv (2001) påvises en klar sammenheng mellom et høyt alkoholforbruk og de mer ustrukturerte arbeidstidsordningene som rotasjon mellom intensive arbeidsperioder og lange friperioder og ordninger med sterkt varierende arbeidstid. Sammenhengen er ekstra sterk mellom slike arbeidstids ordninger og et høyt arbeidsrelatert forbruk, og da særlig drikking med kolleger. Ikke bare hyggelig Flere undersøkelser, og senest Actis egen undersøkelse om arbeidsliv og alkohol (2015), har vist at én av tre mener det drikkes for mye i jobbsammenheng. Det er mange. Tar vi for eksempel noen norske virksomheter, betyr at det nær 4000 av DNBs over ansatte, over 400 av Biltemas 1275 ansatte eller litt over 80 av de 250 frisørene hos Adam og Eva i snitt mener at det drikkes for mye. Det er så mange at det bør tas hensyn til.

10 Selv om de sosiale situasjonene med kollegaer eller kunder er tenkt som noe hyggelig, kan det likevel få negative utslag, som ekskludering, drikkepress eller føre til uønskede hendelser. SIDE 10 Farris eller øl? «Bør jeg skåle med kundene slik at salget går i boks framfor å drikke Farris og risikere å bli stående å diskutere hijabspørsmål?» «Forskning viser at mellom 5 og 15 prosent av oss har et problematisk alkoholforbruk.» I en sosialantropologisk studie der forskere så på sosial inkludering og alkoholbruk i det etnisk mangfoldige arbeidslivet, rapporterte en norskirakisk selger at han opplevde å ha valget mellom å drikke og få gjort jobben, eller stå for sitt avholdsvalg og bli plassert som representant for verdens muslimer i stedet (Kahlbom 2012:50). Måten vi definerer folk utfra deres valg om å drikke eller ikke drikke alkohol, setter også arbeidstakere i en krevende situasjon. Mange opplever en underliggende forventning om at de ikke bare skal være med på de sosiale arrangementene, men også at de skal drikke alkohol. Forventningen om drikking i jobbsammenheng påvirker de som av ulike grunner ikke drikker. Det kan være mange grunner til at folk takker nei, som religion, helse, graviditet eller en forhistorie med problemer, grunner man ikke nødvendigvis ønsker å dele med alle. Da blir lønningspilsen og vin lotteriet ekskluderende, i stedet for å være et positivt tiltak på jobben. For en del minoritetsgrupper er det nettopp i arbeidslivet de eksponeres for alkohol. I Akans studie (Kahlbom 2012) oppgir flere at de drikker på jobb selv om de ikke drikker ellers, for å møte det norske arbeidslivets forventninger og unngå ubehaget ved å bryte de norske fest forventningene. «Enkelte beskriver frykt for tap av norsk nettverk og karriereressurser ved avhold fra alkohol», skriver Kahlbom i rapporten (ibid:7). Forskning viser at mellom 5 og 15 prosent av oss har et problematisk alkoholforbruk. En evaluering gjort for Akan av Arbeidsforskningsinstituttet viser at rundt 5 prosent av norske bedrifter selv mener de har ansatte med et rusmiddelproblem. Nesten alle sakene dreide seg om alkohol (Frøyland mfl. 2005). Akan kompetansesenter gjennomførte i perioden juni-august 2015 en webbasert undersøkelse der det ble spurt om alkohol, spill og andre rusmidler. Her ble det blant annet avdekket at én av fire i offentlig sektor i løpet av siste år har opplevd at en kollega har hatt et problem knyttet til alkohol (Akan). Også disse deltar i arbeidslivet, og blir satt på stadige prøver. Lars Kittilsen, tidligere redaktør i avisa Varden i Telemark, fortalte i 2014 om sine alkoholproblemer på lederplass i egen avis og ga senere ut en bok om temaet. Han beskriver i boka hvordan han gjennom jobb fant anledninger til å drikke: «Konferanser og møter ga meg mulighet til å bo på hotell. Jeg traktet etter disse turene mer enn jeg skjønte, og jeg hadde alltid med meg noe å drikke i kofferten. Å drikke på et hotellrom så jeg som helt legitimt. Det var også en plass jeg var sikker på å få være i fred.» (Kittilsen 2015:52) Kittilsen beskriver hvor krevende det kan være å være tørrlagt alkoholiker i Norge i dag, fordi alkohol er tilgjengelig overalt, inkludert i arbeids livet.

11 Den tidligere redaktøren forteller hvordan han, etter å ha sluttet med drikkingen, gruet seg til å dra på seminar, fordi det er en arena der det forventes at det skal drikkes alkohol. «Hvorfor skal arbeidslivet legge til rette for alkoholbruk?», spør han. Vanskelig å si nei «Drikker du ikke? Det burde vi spurt deg om på intervjuet!» var kommentaren samfunnskontakten i en større organisasjon fikk da hun tok opp at hun egentlig ikke ville drikke så mye midt i uka som jobben la opp til med klientmiddager og kontaktpleie i baren. SIDE 11 Drikkepress i arbeidslivet finnes i mange former. Oftest ikke så tydelig som i tilfellet over, men mange opplever en underliggende forventning om at de ikke bare skal være med på de sosiale arrangementene, men også at de skal drikke alkohol. Festbrems vil jo ingen være. Så når jobben skal samles etter arbeidstid eller på sommerfest, eller man skal pleie kontakter og kunder, bør det være med alkohol, og alle bør delta. Det er en sterk teori i vår kultur om at relasjonsbygging skjer best med promille, og det er en utfordring. I Actis-undersøkelsen om alkohol og arbeidsliv (2015) sa 14 prosent at de synes det kan være vanskelig å takke nei til alkohol i ulike jobb relaterte situasjoner. I tillegg kom følgende fram om erfaringer: 7 av10 4 av10 5 av10 har opplevd at kolleger drikker seg beruset i jobbrelaterte situasjoner. har opplevd at egen leder drikker seg beruset i slike sammenhenger. har selv drukket seg beruset i jobbrelaterte situasjoner. «14 prosent sa de synes det kan være vanskelig å takke nei til alkohol i ulike jobbrelaterte situasjoner.» Gjennomgående rapporterer flere menn enn kvinner at de opplever at det er vanskelig å si nei til alkohol i jobbsammenhenger. En større andel har opplevd at kolleger drikker seg fulle og flere har sett sjefen sin beruset. I en undersøkelse Akan kompetansesenter har gjennomført høsten 2015 (Aftenposten 2015), oppgir én av to ledere med personalansvar at de synes noen blir i overkant beruset når jobben inviterer til sosiale sammenkomster. Én av to ansatte mener det samme. Og mange drikker betydelige mengder. I alkovettorganisasjonen AV-OG- TILs undersøkelse i forkant av julebordsesongen 2015 (NRK 2015), gjennomført av Ipsos, oppgir 23 prosent av de spurte at de drikker seks alkoholenheter eller mer på julebordet. Det gir utslag i hvordan festen utvikler seg. 13 prosent av de spurte i undersøkelsen oppgir at de har overhørt at andre har røpet taushetsbelagt informasjon på julebordet. Nær én av tre (27 prosent) har opplevd ubehageligheter knyttet til kollegers fyll på julebordet.

12 LEDER side 4 SIDE 12 Hellas: Kreditorene stoler ikke på Tsipras VERDEN side Hylles med jazz KULTUR side Petter Northug jr. Utslipp kan ikke avgjøres lokalt Bård Vegar Solhjell (SV) SAMFUNN side Kjøttkonsumet handler ikke om grillfest, men om altfor mange hverdager der kjøtt står på bordet. LARS WEST JOHNSEN side 4 5 Vi hadde ikke tenketanker og Twitter-aksjoner på 80-tallet. Vi hadde Bob Geldof. REIDAR SPIGSETH side MANDAG 13. JULI 2015 ÅRGANG 130 UKE 29 NR. 158 LØSSALG KR 30,- DAGENS MENING: Skandalen i USA understreker viktigheten av å sikre sensitive personopplysninger også her hjemme. Klås på av fulle kolleger NORSKE KVINNER PÅ JOBBFESTER: Nær én av fem kvinner har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet i forbindelse med alkoholbruk SAMFUNN side 8 9 JOBBFEST: Mange kvinner har ubehagelige opplevelser i sosiale sammenhenger med kolleger. Faksimile: Dagsavisen ILLUSTRASJONSFOTO: ISTOCKPHOTO 1 av 5 kvinner har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet Nær én av fem kvinner har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet fra kollegaer i forbindelse med sosiale samlinger på jobben (Dagsavisen 2015), som sommerfest og lønningspils. Det viser Actis-undersøkelsen om alkohol og arbeidsliv. I underkant av én av ti, 7 prosent, har opplevd utrygghet, trakassering, trusler og vold i jobbsammenheng der det har vært drukket alkohol. Det er alvorlige funn. I alkovettorganisasjonen AV-OG-TILs undersøkelse i forkant av julebordsesongen 2015 (NRK 2015), gjennomført av Ipsos, oppgir 23 prosent av kvinnene at de opplevd uønskede seksuelle tilnærmelser fra berusede menn i forbindelse med julebord. 14 prosent av menn har opplevd det samme fra kvinner. På jobben skal man gjerne jobbe sammen med de samme menneskene over lang tid. Hvis en kollega har gått over streken i en sosial sammenheng slik at det ble litt ukom fortabelt, kan det være ubehagelig nok å møtes i kantina dagen etterpå. Hvis det har skjedd noe mer alvorlig, kan det være krevende å daglig skulle møte et menneske som har krenket deg eller gjort deg redd. «Det bør presiseres at bedriften skal ha ledelsesforankrede retningslinjer for rusmiddelbruk.» Arbeidsmiljøloven Ifølge Arbeidsmiljøloven 4-3. heter det: «Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden». Og: «Arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre». Arbeidsgiver har ansvaret for at dette også gjelder i sosiale sammenhenger i arbeidsplassens regi. Arbeidsmiljøloven er en viktig del av det juridiske rammeverket for arbeidslivet i Norge, og skal sikre et godt arbeidsmiljø, trygge og rett ferdige ansettelsesforhold, et inkluderende arbeidsliv og samarbeid mellom arbeidstakerne og arbeidsgiverne. Actis mener det er mulig å bygge inn et punkt om rusmiddelretningslinjer i denne loven. Paragraf 3-1 inneholder for eksempel krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. I 3-1 punkt 2 f) heter det i dag at arbeidsgiver plikter «å sørge for systematisk arbeid med forebygging og oppfølging av sykefravær.» Her bør det for eksempel presiseres at bedriften skal ha ledelsesforankrede retningslinjer for rusmiddelbruk. Arbeidsmiljøloven revideres jevnlig, og må i likhet med annen lov revisjon følge fastlagte prosesser. Ofte er endringer forbundet med støy som følge av motstridene interesser fra partene i arbeidslivet. En innlemming av krav om retningslinjer for alkoholbruk bør i utgangspunktet være i begge parters interesse, særlig om man tydeliggjør gevinsten det innebærer for arbeidsgiver (tydelighet og klarere prosess knyttet til reaksjon ved brudd) og for arbeidstaker (klarere vern og større forutsigbarhet). Det vil være naturlig at Helsedirektoratet, i samarbeid med partene i arbeidslivet, utvikler en veileder for slike retningslinjer. I lovteksten for

13 Eksempelet Belgia: Obligatorisk rusforebygging Belgia har gjort rusforebygging i arbeidslivet obligatorisk så langt i privat sektor1. Belgia har en ulik alkoholkultur i arbeidslivet enn den norske. Inntil 2010 var det for eksempel tillatt å drikke alkohol (under 6 prosentvolum) på jobb. I 2009 ble dette endret av en ny kollektivavtale mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene i privat sektor. Alle private selskap ble med denne avtalen pålagt å ha en forebyggingsplan for alkohol og narkotika innen april Forebygging av alkohol- og narkotikaproblemer skal være del av et selskaps overordnede helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, og alle virksomheter plikter å ha egen handlingsplan for dette området. Forebyggingen skal være basert på følgende: Fokuset skal være på hvorvidt ansatte gjør jobben skikkelig. Ledere har rett og plikt til å gripe inn når medarbeideren ikke oppfyller sine plikter da skal det gis klare advarsler og tilbys hjelp. Alkohol- og narkotikapolitikken skal gjelde alle ansatte. Reglene på den enkelte arbeidsplass skal være gjort kjent for den enkelte ansatte, slik at forventninger til atferd og reaksjoner ved brudd er avklart. Avklarte prosedyrer for å undersøke ved mistanke om rusproblem, og reaksjon som skal iverksettes dersom en arbeidstaker ikke er i stand til å utføre arbeidsoppgaver på grunn av av bruk av alkohol eller narkotika. KILDE: BRÛSSELKONTOR SIDE 13 «Actis mener alle arbeidsplasser bør ha godt forankrede retningslinjer for alkoholbruk i jobbrelaterte sammenhenger.» arbeidsmiljøloven heter det dessuten at Arbeids- og sosial departementet «i forskrift kan gi nærmere bestemmelser for gjennomføringen av paragrafen». Behov for utarbeidelse eller oppdatering av en slik forskrift må også vurderes. Uten retningslinjer for alkoholbruk Det er et lederansvar å legge til rette for et arbeidsmiljø som er trygt og inkluderende. Lederen bør sette en positiv standard og sørge for at arbeidsplassen har klare retningslinjer for alkoholbruk i jobbsammenheng. I dag mangler seks av ti bedrifter slike retnings linjer, ifølge Akan kompetansesenter (NTB 2013). Actis mener alle arbeidsplasser bør ha godt forankrede retningslinjer for alkoholbruk i jobbrelaterte sammenhenger. Det vil gi tydeliggjøre for de ansatte hva som er akseptabelt eller ikke, og det vil gi en forutsigbarhet i hva slags reaksjon ugrei alkoholbruk vil medføre. Det bør i tillegg fastlegges en klar plan for hvordan ansatte som har et problematisk alkoholbruk skal følges opp og hjelpes. For arbeidsgivere vil tydelige, forankrede retningslinjer og gode rutiner for oppfølging forhåpentligvis redusere problemene med nedsatt yteevne og alkoholrelaterte skader på jobb og et redusert sykefravær. I tillegg vil det 1 Collective agreement No Tilgjengelig på:

14 være tydeligere hva som kan gjøres hvis den ansatte får et problem. Klare regler og gode rutiner for oppfølging vil også gi arbeidsgiver mulighet til å avslutte arbeidsforholdet dersom retningslinjene brytes gjentatte ganger og alt annet er forsøkt. SIDE 14 «Ledere må gå foran når det gjelder å forme enn sunn og inkluderende bedriftskultur når det gjelder alkohol.» IA-avtalen: Hvordan og når? Om lag hver fjerde bedrift i Norge er tilknyttet ordningen om nkluderende arbeidsliv (IA). IA-avtalens2 overordnede mål er å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefravær og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. I dag heter det i den standardiserte IA-kontrakten at arbeidsgiver «skal sørge for et godt og inkluderende arbeidsmiljø i tett dialog med tillitsvalgte, verneombud og øvrige ansatte». Her mener Actis at det bør legges til et krav om at HMS- og IA-arbeidet skal inkludere utviklingen av ledelsesforankrede retningslinjer for rusmiddelbruk. IA-avtalen ble reforhandlet og underskrevet av partene i mars Avtalen har en varighet på fire år, og det naturlige tidspunkt å innføre krav om retningslinjer for alkoholbruk vil derfor være i Festvettregler for ledere Actis mener at ledere må gå foran når det gjelder å forme enn sunn og inkluderende bedriftskultur når det gjelder alkohol. Som leder og rollemodell setter man tonen for hva som er akseptabelt på jobb og i jobbsammenheng. Dette vil i neste omgang legge føringer på drikkekulturen i virksomheten. I samarbeid med arbeidsgiverorganisasjonen Virke har Actis derfor utarbeidet et sett med festregler for ledere: Legg rammer for fest som gjør det hyggelig for alle uavhengig av om man drikker eller ei. Vær raus med alkoholfrie alternativer og med aktiviteter som kan ta bort fokuset fra drikking Ikke spander alkohol ut over det som eventuelt er avtalt på forhånd. Vis gjennom egen oppførsel, og si tydelig i fra, at det er OK å la være å drikke. Lytt til måten de ansatte snakker om alkohol på si tydelig i fra dersom det utøves drikkepress. La alle forstå at det skal ytes på jobb eller privat også dagen derpå. Sørg for at ansatte som skulle bli for påvirket, kommer seg trygt hjem. 2 IA-avtalen kan i sin helhet lastes ned her:

15 Virke og Actis vil fremme disse festvettreglene som et tiltak for å løfte oppmerksomheten rundt hvordan bedriftsledere kan virke inn på alkoholkulturen i egen bedrift. Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge og blogger, har gjort det enda enklere for seg selv: «Som sjef har jeg tre klare retningslinjer», skriver Traaseth i et blogginnlegg for Actis (Actis 2015): SIDE Minst mulig alkohol på alt av tilstelninger jeg som leder arrangerer. 2. Aldri drikke meg full sammen med kolleger. 3. Gå tidlig fra enhver jobbrelatert fest eller feiring. «Kanskje syntes du det høres litt kjedelig ut, men det fungerer og har fungert godt for meg», skriver Traaseth. «Som full sjef setter du ikke bare deg selv, men også dine kolleger og kunder i pinlige situasjoner og skaper utrygghet og dårlige minner og erfaringer. Det er et ekstra ansvar som øverste sjef å være mer bevisst på å skille mellom jobbfest og privatfest». HMS-kurs for ledere Arbeidsgiver har ifølge arbeidsmiljølovens bestemmelser ( 3-5) (Arbeidstilsynet 2007) ansvar for at arbeidsmiljøet i virksomheten er fullt forsvarlig. Hensikten med en plikt til opplæring er å tydeliggjøre forventningen om at arbeidsgiver skal ha kunnskap om grunnprinsippene i systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid og om arbeidsmiljøloven. For å kunne ta de riktige beslutningene i forhold til arbeidsmiljøet, skal arbeidsgiver ha kunnskap om hvilke krav som gjelder, hva som skal til for å få et godt arbeidsmiljø og hvordan det skal arbeides systematisk med helse-, miljøog sikkerhet i virksomheten. Det er arbeidsgiver som skal gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Plikten er personlig og kan ikke delegeres. Per i dag legger innholdet i arbeidsmiljøloven og eventuell status som SAS Ground Handling vinner av Akan-prisen 2015 De alle fleste er kjent med flyselskapet SAS. SAS Ground Handling (SGH), er hovedsakelig ansvarlige for bakkesupport og kargo. SGH teller omtrent 3000 ansatte, hvorav 110 er ledere fordelt på 14 stasjoner, der Oslo Gardermoen er den største stasjonen. - Alle ledere i SGH er blitt kurset i den nødvendige samtalen, altså hvordan ta en samtale basert på bekymring. I tillegg får alle lærlinger og nyansatte informasjon om virksomhetens rusmiddelpolicy og rutiner. Det forebyggende arbeidet er tydelig parts forankret, toppledelsen er svært engasjert og SGH jobber systematisk for å gjøre retningslinjene kjent, uttalte Elisabeth Ege, direktør ved Akan kompetansesenter i forbindelse med tildelingen av prisen. Å jobbe godt rusforebyggende høster gevinster som et bedre arbeids miljø, produktivitet og styrket omdømme. Gode holdninger og rutiner kan bidra til at det blir lettere å si ifra dersom det er uregelmessigheter. KILDE: AKAN KOMPETASNESENTER «Som full sjef setter du ikke bare deg selv, men også dine kolleger og kunder i pinlige situasjoner.»

16 SIDE 16 «Man regner med at 15 prosent av langtidsfraværet skyldes alkoholbruk.» Alkoholforebygging i det små: ABC-bakken barnehage ABC-bakken barnehage i Kristiansund er en privat barnehage med 20 ansatte. Barnehagen vant Akan-prisen 2014 for godt rusforebyggende arbeid. Barnehagen har for eksempel utarbeidet kjøreregler for alkoholbruk. Disse er implementert i personalgruppa gjennom diskusjoner og samtaler om hva som er greit og ikke greit, både i praktisk hverdag i barnehagen og på personalseminarer og studieturer. Hensikten er å redusere drikkepress og ikke minst verne om barnehagens omdømme. Kjørereglene gås igjennom med alle nyansatte. ABC-bakken barnehage har også gode rutiner for hva som skal skje dersom man fatter mistanke om rus. I denne sammenheng tenker man først og fremst sikkerhet for barna. KILDE: AKAN KOMPETASNESENTER IA-bedrift føring på innholdet i disse kursene, mens omfanget tilpasses de ulike virksomhetene. Utfordringer knyttet til alkohol både som helsefaktor (sykefravær) og som sikkerhetsrisiko vil imidlertid være universelle og dermed et godt case å bruke i kursvirksomheten for alle typer bedrifter. Actis ønsker derfor alkoholbruk bør være et eget punkt for opplæringen, uavhengig av om temaet er inkorporert i lovverket eller i IA-bestemmelsene. 30 prosent av sykefraværet er alkoholrelatert ( ) man må være bevisst på at fredagspilsen for noen kan være starten på en helg med mye misbruk, og kanskje sykefravær på mandagen etter. Både bedrifter og kollegene må være bevisste å hjelpe folk til å ta gode valg. Det må ikke være alkohol i alle slike settinger. Jonas Gahr Støre, leder i Arbeiderpartiet, til VG ( ) Det anslås at hele 30 prosent av korttidsfraværet på norske arbeidsplasser er alkoholrelatert (Nesvåg 2005). Bakfyll og dagen-derpå-form gjør at folk velger å droppe jobben. Effekten på langtidsfraværet er mer skjult, men man regner med at 15 prosent av langtidsfraværet skyldes alkoholbruk (ibid). I Norge har vi rundt 2,7 millioner yrkesaktive. Andelen av befolkningen i arbeidsstyrken er blant de høyeste i OECD-området. Den høye arbeidsdeltakelsen forklarer noe av hvorfor vi i Norge har høyere sykefravær enn andre land. Ønsket om å få fraværet ned er tydelig uttalt fra politisk hold og fra partene i arbeidslivet, og det er satt inn mange tiltak for å nå målet, særlig gjennom IA-samarbeidet. Det er også skrevet en egen stortingsmelding om temaet (Meld. St. 29 ( )). Temaet er nå fulgt opp videre både i Stortingsmelding nr 19 (Folkehelsemeldingen) og Opptrappingsplanen for rusfeltet. (Se boks side 5). I Actis-undersøkelsen om alkohol og arbeidsliv (2015) oppga kun 1,1 prosent at de selv hadde vært borte fra jobben flere ganger på grunn av alkoholbruk i løpet av de siste par årene. 1,4 prosent hadde vært borte én

17 gang av samme grunn. 11,8 prosent tror kolleger har vært borte én eller flere ganger på grunn av alkohol. Forskning viser noe høyere nivåer. Gjerde mfl fant at 6,2 prosent i fire utvalgte virksomheter hadde vært fraværende i løpet av siste år som følge av alkoholbruk. Forskere fra SIRUS (Schou m. fl. (2014)) så i en undersøkelse spesielt på arbeidstakere i alderen år. I denne gruppen oppga 8,1 prosent at de hadde vært borte fra jobb på grunn av alkoholbruk siste 12 måneder. Forskerne fant at de som drakk mest (6 prosent av utvalget) sto for 19 prosent av det alkoholrelaterte sykefraværet. Den største andelen av alkoholrelatert sykefravær (81 prosent) kunne tilskrives mer moderate konsumenter. SIDE 17 Høyere forbruk = høyere fravær Økningen i alkoholforbruk påvirker også sykefraværet. Resultatene fra en norsk studie viste at en økning i alkoholkonsumet på én liter ren alkohol per person fører til 13 prosent høyere sykefravær for menn (Norström og Moan 2009). Det ble kontrollert for arbeidsledighet, på grunn av den dokumenterte sammenhengen mellom arbeidsledighet og sykefravær og den sannsynlige sammenhengen mellom arbeidsledighet og alkoholkonsum (Moan 2014:208). En økning i andelen av personer med et risikofylt konsum vil øke forekomsten av kroniske skader, for eksempel kreft og leverskader (Rehm mfl. 2003), og vil derfor føre til økt langtidssykefravær (Moan 2014). FIGUR 2: Er bakrus akseptabel grunn til å være borte fra jobb? 97,1 % Fravær i prosent «Økning i alkoholkonsumet på én liter ren alkohol per person fører til 13 prosent høyere sykefravær for menn.» 1,2 % 1,8 % KILDE: AKAN, AV-OG-TIL OG 2014

18 SIDE 18 «Det er en utfordring for arbeidslivet når arbeidstakere kommer på jobb på tross av et stort konsum dagen før.» Klare holdninger mot «bakfyllfravær» Tendensen til å underrapportere eget fravær knyttet til alkohol, slik vi regner med i undersøkelser om temaet, kan nok også knyttes til spørsmål om «bakfyllfravær». Ofte snakker vi om viktigheten av å jobbe med gode holdninger når vi snakker om rus. Men på dette området er det ikke så mye å hente på holdninger. Når det gjelder å være borte fra jobb er holdningene upåklagelige. Sammen med Akan kompetansesenter og alkovett-organisasjonen AV-OG-TIL gjennomførte Actis en webbasert undersøkelse med ca respondenter i 2014 (Akan, AV-OG-TIL, Actis 2014). Undersøkelsen ble sendt ut til ca personer fordelt på 1660 virksomheter i Akan-nettverket (bedrifter tilknyttet Akan). Respondentene er ledere, tillitsvalgte, verneombud, HRansvarlig, bedriftshelsetjeneste og andre ansatte. Hele 97 prosent svarte at det ikke var akseptabelt å være borte fra jobb på grunn av bakfyll. Se figur 2. men mange går på jobb dagen derpå Nordmenn drikker ikke i arbeidstiden, men kan komme på jobb i redusert tilstand på grunn av alkoholbruk. Det er en utfordring for arbeidslivet også når arbeidstakere kommer på jobb på tross av et stort konsum dagen før. De svekker produksjonen, de svekker kvaliteten og de kan også være en fare for sikkerheten. Alkohol kan påvirke arbeidsprestasjonene på ulike måter, for eksempel ved redusert arbeidsevne og dårligere samarbeidsevne (Moan 2014:210). En stor andel ansatte har opplevd at rusmiddelbruk har ført til svekkelse av egen arbeidskapasitet. I en undersøkelse gjennomført av MMI blant 2000 norske arbeidstakere i 2006, svarte 40 prosent at de hadde hatt problemer med å fungere på jobben fordi de var i bakrus. I Actis egen undersøkelse (2015) kommer det fram at: prosent mener en eller flere av kollegene har fungert dårligere i jobben på grunn av drikking dagen før, i løpet av siste par år. prosent mener de selv har fungert dårligere i jobben på grunn av drikking dagen før. Nedsatt yteevne på jobb viste seg, i likhet med alkoholrelatert sykefravær, å være mer utbredt blant menn enn blant kvinner. Yngre arbeidstakere (20-29-åringer) melder oftere om redusert arbeidsevne enn eldre arbeidstakere. På samme måte som fravær rammer økonomien i en virksomhet, påvirkes den av ansatte som møter opp bakfulle. Redusert effektivitet påvirker bunnlinja. Hver tredje arbeidstaker (32,5 prosent av alle, både ledere og ansatte) i en undersøkelse Akan kompetansesenter gjennomførte høsten 2015, svarer at de har opplevd at noen på arbeidsplassen ikke har vært i stand til å jobbe fordi de har drukket alkohol. At folk sykmelder seg eller møter på jobben i bakrus er altså ikke helt uvanlig (Aftenposten 2015). Alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL gjennomførte 2015 en spørre - under søkelse om alkoholbruk på seminarer. Den viser at én av fire mener at effektiviteten på konferansen har blitt ødelagt på grunn av alkoholbruk

19 kvelden i forveien. I aldersgruppa år svarer hver tredje arbeidstaker at alkoholbruk har gått ut over effektiviteten (Dagsavisen 2015 b). En studie med 6540 respondenter fra 16 amerikanske bedrifter (Mangione, Howland og Amick 1999) viste at det var en signifikant sammenheng mellom en problematisk alkoholbruk (drikking på jobb, indikasjoner på alkoholavhengighet og ofte drukket seg full) og redusert arbeidsprestasjon. Tilsvarende resultater er blitt funnet i en undersøkelse gjennomført blant amerikanske militære. Mens resultater fra internasjonal forskning kan tyde på at sammenhengen mellom alkohol og nedsatt yteevne i jobb er mest fremtredende blant de såkalte problemdrikkerne, viser norske undersøkelser et annet bilde. Det er dokumentert en tydelig sammenheng mellom alkoholbruk og nedsatt yteevne på jobb (Moan 2014:211). SIDE 19 «Ingen alkoholrelaterte ulykker» Internasjonale tall fra ILO (International Labor Organization) viser at hele 40 prosent av arbeidsulykkene er alkoholrelaterte. Dette er svært høye anslag som ikke finnes igjen i forskningen på feltet. En gjennomgang av den internasjonale forskningslitteraturen (Rossow mfl. 2001) viser imidlertid at andelen av arbeidsulykker som kan tilskrives alkohol er relativt lav. I fem ulike studier varierte andelen mellom 2 og 22 prosent (11,4 prosent i snitt). I en av få norske undersøkelser om temaet (Frøyland m.fl. 2005) oppga et overveldende flertall (97 prosent) av norske ledere at de ikke tror det skjer alkoholrelaterte ulykker i norsk arbeidsliv. I Lie og Nesvågs under søkelse (2001) oppga 0,4 prosent har opplevd en rusrelatert arbeidsulykke. Men norske lederes oppfatning om at det ikke skjer her, kan til gjengjeld gi et for pent bilde av situasjonen. Moan fremsetter en hypotese om at «den relativt lave sammenhengen mellom et høyt alkoholforbruk (uten definerte problemer) og arbeidsulykker delvis kan tilskrives underrapportering av Statens vegvesen i front for alkolås Promillekjøring en av de viktigste risikofaktorene i vegtrafikken her i landet. Statens vegvesens egne ulykkesanalyser viser at rus er en avgjørende faktor i 20 prosent av alle dødsulykker. Omtrent en tredel av alle drepte bilførere har promille i blodet. Det er ressurskrevende å kontrollere promillekjøring i trafikken, derfor er det behov for flere virkemidler for å redusere omfanget av promillekjøring. Alkolås kan være et slikt tiltak. Statens vegvesen ønsket å gå foran i arbeidet med alkolås, og vedtok å innføre krav om alkolås i alle sine tjenestebiler i De første alkolåsene ble installert i Evalueringen av forsøket (Gjerstad 2011) viser at Statens vegvesens ansatte på ulike måter er positive til alkolås. De uttrykker forståelse for at etaten har en særlig rolle i trafikksikkerhetsarbeidet og er enig i at etaten bør ta på seg jobben med å prøve ut nye verktøy/tiltak. Flertallet mener alkolåsen er pålitelig og ukomplisert å bruke, og er positive til å pålegge ulike typer førere å ha alkolås. «97 prosent av norske ledere tror ikke det skjer alkoholrelaterte ulykker i norsk arbeidsliv.»

20 SIDE 20 alkohol- og annen rusmiddelbruk som direkte eller medvirkende årsak til ulykkene. Vi vet for eksempel at det ikke foretas rutinemessige rusmiddelkontroller på arbeidsplasser i Norge (selv om det finnes unntak), og at det samme gjelder ved gransking av arbeidsulykker (Moan 2014:212). Studier gjennomført i Norge tyder på at det er få arbeidstakere som drikker i arbeidstiden (Gjerde mfl. 2010, Nesvåg 2005), men at alkoholbruk i gråsonen mellom arbeid og fritid (i forbindelse med sosiale anledninger knyttet til kurs, seminarer og teamutvikling, samt mer eller mindre formelle fester og sammenkomster) blir stadig mer vanlig (Nesvåg 2005, Frøyland 2014). Moan (2014:211) skriver at «økt alkoholbruk i denne gråsonen kan også bidra til en økning i problemer på arbeidsplassene, for eksempel i form av bakrus». Dette kan i neste omgang gi konsekvenser, fra ineffektivitet og slurv til mer alvorlige hendelser, som for eksempel ulykker. Internasjonalt er det generelt ikke vanlig å drikke i arbeidstiden, men det er betydelige variasjoner på tvers av yrkesgrupper. I en landsrepresentativ undersøkelse i Australia hadde ansatte i restaurantnæringen den høyeste forekomsten av alkoholbruk og beruselse i arbeidstiden (henholdsvis 18,6 og 12 prosent), etterfulgt av finansnæringen (hhv 14,7 og 7,8 prosent) og bygge næringen (10,6 og 6,0 prosent). Høy alkoholregning FIGUR 3: Alkoholrelaterte kostnader i milliarder kroner. Sykefravær 1,5-1,7 mrd. Arbeidsledighet 0,9 mrd. Tidlig død 0,3-1,1 mrd. «I Australia hadde ansatte i restaurantnæringen den høyeste forekomsten av alkoholbruk og beruselse i arbeidstiden.» Reduksjon i kvalitet på arbeidsutførelse 8,7 mrd KILDE: GJELSVIK 2004 Sykefravær koster. Beregninger fra SINTEF (2011) viser en dagspris på 2600 kroner per dag. Fraværet betyr enten redusert produksjon eller økt press på de som faktisk er på jobb. Ingen av delene er ønskelig fra et lønnsomhetsperspektiv. Samlet sett medfører rusmiddelbruk store økonomiske kostnader for norske virksomheter. Det har blitt anslått at de samlede

21 kostnadene som følge av alkoholbruk ligger på et sted mellom 11,5 og 12,5 milliarder kroner årlig (Gjelsvik 2004). Se figur 3. Vi ser altså at de store pengene ligger i kostnadene knyttet til effektivitetsnedsettelse, slurv og sløvhet på jobb. Det alkoholrelaterte sykefraværet rangerer som nummer to. De to øvrige postene er knyttet til problemdrikking. Alkoholbruk er en av de viktigste årsakene til tapte leveår/tidlig død i Norge og tapte leveår for enkeltmennesker har også en samfunnskostnad. I 2013 ble det registrert 384 alkoholrelaterte dødsfall (SIRUS 2015). Kronisk sykdom i lever er den vanligste dødsårsaken ved alkoholrelaterte dødsfall (41 prosent), og den nest vanligste er alkoholavhengighet (psykisk lidelse og atferdsforstyrrelse) (38 prosent) (SIRUS 2015). 36 prosent av alkoholrelaterte tapte friske leveår kunne tilskrives akutte skader som følge av ulykker, vold og suicidal atferd i Norge i 2012 (SIRUS 2013). SIDE 21 Kompetanseheving og tidlig intervensjon OECD la våren 2015 fram sin første rapport om alkoholbruk, alkoholens betydning for folkehelsen og effekten av ulike alkoholpolitiske virke midler (OECD 2015). OECD har undersøkt hvilke virkemidler som virker best og som er mest kostnadseffektive for å forebygge og redusere alkoholrelaterte skader. Skadene som følger av alkohol gir et sterkt argument for å iverksette tiltak, ifølge OECD. Rapporten trekker blant annet fram tapt produktivitet. OECD anbefaler en rekke universelle tiltak, men anbefaler også tidlig intervensjon. Selv om tiltak for å fange opp problemer i en tidlig fase, som tiltak i helsetjenesten og i arbeidslivet, regnes blant de mest kostbare til takene, viser dette seg å være kostnadseffektivt i det lange løp, ifølge OECDs beregninger. I Norge er det etablert systemer som kan fange opp alkoholproblemer i en tidlig fase. Både bedriftshelsetjenester og IA-rådgivere i Nav arbeidslivssentre støtter bedrifter i deres arbeid med sykefraværsoppfølging. Rus- og avhengighetsforebygging, samt hjelp til tidlig intervensjon, er en naturlig del av slikt arbeid. Akan kompetansesenter, som jobber direkte med bedrifter som opp dager eller mistenker rusproblemer på arbeidsplassen, erfarer at kompetansenivået innen rus- og avhengighetsforebygging varierer mellom de ulike bedriftshelsetjenestene og hos IA-rådgiverne. Systematisk opplæring av disse instansene vil sette aktørene i bedre stand til å overføre kunnskap og bevissthet om rus- og avhengighetsproblematikk til arbeidslivet slik at flere blir i stand til å forebygge bedre og gripe inn så tidlig som mulig i en problemutviklingsfase. Ansvaret for å gjennomføre slik systematisk opplæring kan legges til Akan, de regionale kompetansesentrene for rus (KORUS-ene) eller andre kursholdere på rus- og avhengighetsfeltet. «Skadene som følger av alkohol gir et sterkt argument for å iverksette tiltak, ifølge OECD.» Alkolås på fly og tog Alkoholbruk og alkoholpåvirkning i arbeidslivet er ikke akseptabelt. Likevel vet vi ut fra forskning at det til enhver tid finnes mennesker som møter på jobb i mer eller mindre alkoholpåvirket tilstand. Det kan gi ulike utslag, som trøtthet/sløvhet, nedsatt arbeidsevne og manglende risikovurderingsevne. I