Passiv drikking hva er det?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Passiv drikking hva er det?"

Transkript

1 Passiv drikking hva er det? Av Inger Synnøve Moan og Elisabet E. Storvoll, Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) (2015) Negative konsekvenser av alkoholbruk for andre enn konsumenten selv blir gjerne omtalt som tredjepartskader eller passiv drikking. Som illustrasjon på tema som inngår under disse paraplybetegnelsene, presenteres resultater fra nyere, norsk forskning som omhandler negative konsekvenser av foreldres drikking for barn samt negative konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet. Tradisjonelt har skadene som alkohol påfører andre enn konsumenten selv stått i sentrum for norsk alkoholpolitikk. Alkohol ble sett på som en viktig årsak til blant annet fattigdom, vold, og mishandling av barn og ektefeller. På 70- og 80-tallet dreide imidlertid oppmerksomheten over mot de skader konsumentene påførte seg selv (Hauge, Horverak, & Nordlund, 2012). I stortingsmeldingen «Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk» fra 2012, benyttes begrepet passiv drikking om negative konsekvenser av andres alkoholbruk, og blir igjen fremhevet som et viktig premiss i politikkutformingen. Nordens velferdssenter utga samme år temaheftet «Alkoholbruk och skador på andra». De benytter begrepet tredjepartsskader, og argumenterer for at dette bør være et viktig element i alle alkoholpolitiske beslutninger, både på nasjonalt nivå og mer lokalt, som i kommuner og på arbeidsplasser. De negative konsekvensene alkohol har på andre enn konsumenten selv har også fått økt oppmerksomhet i forskningsmiljøene, i Norge så vel som internasjonalt. Selv om man bruker forskjellige begrep om de negative konsekvensene alkohol har på andre enn konsumenten, er det samme type problem som omtales under paraplybegrepene for det er nettopp det de er. Her snakker vi ikke om noen få, klart avgrensede negative konsekvenser, men snarere et bredt spekter av skader og problemer som spenner fra å bli holdt våken om natten av festligheter i nabolaget, til barn med omfattende omsorgssvikt på grunn av foreldrenes drikking. Det er ikke bare stor variasjon i hvor alvorlige de negative konsekvensene antas å være, men også hvilke arenaer de knyttes til og hvilke type konsekvenser det er snakk om. Vi refererer både til negative konsekvenser for konsumentens nærmiljø, for eksempel familien, og negative konsekvenser på samfunnsnivå, for eksempel for arbeidslivet og helsevesenet. Når det gjelder skader blant de nærmeste, handler det ofte 1

2 om negative konsekvenser for barn som vokser opp i familier med et høyt konsum, men også negative konsekvenser for partnere og fosterskader som kan tilskrives mors alkoholbruk. Når det gjelder arbeidslivet, kan det dreie seg om konsekvenser av alkoholbruk for sysselsetting, fravær, nedsatt arbeidskapasitet og arbeidsulykker. Eksempler på andre konsekvenser som plasseres inn under paraplybegrepene er trafikkskader, vold, trusler, ordensforstyrrelser og opplevelse av utrygghet. SIRUS har i flere år forsket på de negative konsekvensene alkoholbruk har på andre enn konsumenten, men innsatsen og bemanningen ble styrket med midler fra Norges forskningsråd i I sistnevnte prosjekt blir fire negative konsekvenser knyttet til andres alkoholbruk belyst: vold, promillekjøring, negative konsekvenser for arbeidslivet og negative konsekvenser for barns helse og velferd. I denne artikkelen har vi valgt å beskrive hovedfunnene fra forskningen på de to siste områdene. Imidlertid er flere arbeider om vold og promillekjøring publisert (Moan, Norström & Storvoll, 2013; Norström & Pape, 2010; Norström & Rossow, 2013). Negative konsekvenser av foreldres alkoholbruk for barns helse og velferd Alkohol står for det største omfanget av rusmiddelproblemer i Norge, både med hensyn til hvor mange personer som har et rusmiddelproblem og omfanget av de helsemessige og sosiale konsekvensene av rusmiddelbruken. Imidlertid har de negative konsekvensene av alkoholbruk for nære pårørende, som barn og ektefeller, i liten grad blitt belyst. I rapporten «Nære pårørende av alkoholmisbrukere: - hvor mange er de og hvordan berøres de?» belyser Rossow, Moan og Natvig (2009) disse temaene ved hjelp av norske data. Her har vi valgt å presentere et utvalg av resultatene fra rapporten, med fokus på de konsekvensene foreldres alkoholbruk har for barn. I en nyere artikkel (Rossow & Moan, 2012), blir sammenhengen mellom foreldres beruselse og ungdoms selvmordsatferd mer inngående studert. Barn av alkoholmisbrukere hvor mange og hvilke konsekvenser? Ett av formålene med rapporten fra 2009 var å beregne hvor mange barn som vokser opp med alkoholmisbrukende foreldre i Norge og å undersøke hvordan de berøres. Det ble brukt data fra en spørreundersøkelse gjennomført på ungdomsskoler og videregående skoler i 16 norske kommuner i 2004 (til sammen ungdommer). Et viktig anliggende i rapporten var å illustrere at det ikke er noen klare skiller mellom alkoholmisbrukende eller personer med et risikofylt alkoholkonsum og andre alkoholbrukere. Vi må anta at de negative konsekvensene som barn opplever både varierer betydelig i type, varighet og alvorlighetsgrad og at de kan 2

3 tilskrives en større gruppe av alkoholbrukende foreldre enn den lille gruppen som drikker aller mest. Beregningene tydet på at det i Norge er i størrelsesorden barn som bor sammen med foreldre med et risikofylt alkoholkonsum (Rossow et al., 2009). Folkehelseinstituttet (FHI) har til sammenligning kommet frem til at barn (8,3 %) har minst en forelder som misbruker alkohol (Torvik & Rognmo, 2011). Mens anslagene fra SIRUS er basert på ungdommenes rapportering av foreldrenes alkoholbruk, er anslagene fra FHI basert på hvor mange i voksenbefolkningen som kvalifiserer for en diagnose på alkoholmisbruk. Selv om beregningsmåtene er vidt forskjellige, ligger altså anslaget fra FHI innenfor det intervallet SIRUS kom frem til. Rossow og kolleger fant videre at psykososiale problemer, for eksempel depresjonssymptomer, selvmordstanker, voldsutsatthet og negativ foreldrerelasjon økte med hvor ofte ungdommene opplevde foreldrene beruset. Likevel er det, selv blant dem som ofte opplever foreldrene beruset, et flertall som ikke rapporterer noen av disse problemene. Foreldres beruselse og selvmordsatferd blant ungdom Rossow og Moan (2012) undersøkte den mulige sammenhengen mellom foreldres beruselse og selvmordsatferd hos ungdom. Studien belyste også hvorvidt en slik sammenheng eventuelt er sterkere blant yngre tenåringer, og om det har betydning om en eller begge foreldre ofte er beruset. Data ble innhentet fra to skoleundersøkelser i Norge, i 2002 og 2004, og det var henholdsvis og elever fra 13 til 19 år som deltok. Studien viste at jo oftere ungdommene hadde opplevd sine foreldre beruset, desto større var andelen som rapporterte selvmordstanker og selvmordsforsøk, også når det var tatt hensyn til ungdommenes eget drikkemønster. Denne sammenhengen var betydelig sterkere blant yngre enn blant eldre tenåringer. Det var en nær sammenheng mellom foreldrenes beruselseshyppighet, og det hadde ingen betydning om en eller begge foreldrene ofte var beruset. Resultatene tyder altså på at ungdom har større risiko for selvmordsatferd dersom foreldrene ofte er beruset, og denne risikoen er særlig forhøyet blant yngre tenåringer. Det siste kan kanskje forklares med at ungdoms evne til å tolke og takle foreldres beruselsesatferd henger sammen med kognitiv modning og erfaring med både egen og andres beruselse. 3

4 Negative konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet I 2007 inngikk SIRUS et samarbeid med FHI for å kartlegge forekomsten av nylig rusmiddelbruk, samt ulike konsekvenser av slik bruk, ved hjelp av spyttprøver så vel som spørreskjema. En pilotundersøkelse ble utført i (Gjerde et al., 2010). Prosjektet er nå utvidet slik at man kan undersøke kjønns- og bransjeforskjeller, samt sosial ulikhet i rusmiddelbruk og sykefravær som kan tilskrives slik bruk. Utbredelse av nylig alkoholbruk i arbeidslivet spyttprøver og spørreskjema I pilotstudien ble alkoholbruk i løpet av de siste 24 timene blant arbeidstakere i Norge undersøkt. Informasjon om alkoholbruk ble innhentet i arbeidstiden ved hjelp av spørreskjema og samtidig ble det tatt en spyttprøve for analyse av alkohol og etylglukuronid (EtG), som er et nedbrytningsprodukt av alkohol og indikerer stort alkoholinntak i løpet av de siste 12 timene. Det var til sammen 526 arbeidstakere som deltok i undersøkelsen. Gjerde og medarbeidere (2010) fant at en relativt stor andel rapporterte alkoholinntak i løpet av de siste 24 timene (21 %). Svært få av disse rapporterte et høyt alkoholinntak (1,9 %). Analyse av EtG tydet imidlertid på at mange underrapporterte høyt alkoholinntak. Ved å slå sammen selvrapporterte data med analyseresultater for EtG viste resultatene at minst 4 % hadde drukket 4 eller flere alkoholenheter dagen før. Om lag 6 % rapporterte at de hadde vært borte fra jobb på grunn av alkoholbruk en eller flere ganger i løpet av de siste 12 månedene, og ca 24 % hadde vært sløve på jobb grunnet bakrus. Ikke alle deltar i undersøkelser som denne. Derfor er det sannsynlig at tallene som er presentert her, samt tallene fra ungdomsundersøkelsene presentert over, trolig representerer underestimater av faktiske forhold. Alkoholrelatert sykefravær blant unge norske arbeidstakere Som del av et doktorgradsprosjekt, der målet er å gi mer reliable estimater av sammenhengen mellom alkoholkonsum og sykefravær og å beskrive forekomsten av alkoholrelatert sykefravær i Norge og i undergrupper av befolkningen, ble det i 2014 publisert en artikkel som omhandler kjønnsforskjeller i alkoholrelatert sykefravær blant unge arbeidstakere (Schou, Storvoll & Moan, 2014). Selvrapportert alkoholrelatert sykefravær ble undersøkt blant 1700 arbeidstakere med en gjennomsnittsalder på 28 år. Åtte prosent av de spurte fortalte at de hadde vært borte fra jobben minst en gang siste år. Andelen blant dem som oppga å ha hatt alkoholrelatert 4

5 sykefravær var nesten dobbelt så høy blant unge menn sammenlignet med unge kvinner (henholdsvis 10,5 og 5,7 prosent). Personene som drakk mest (6 prosent av utvalget) stod for en uforholdsmessig stor andel av sykefraværet (19 prosent). Likevel ble det funnet at den største andelen av fraværet (81 prosent) kunne tilskrives personer som drakk mer moderat. Internasjonale studier har funnet tilsvarende mønster (Jones et al., 1995). Funnene indikerer at man i forebyggingen av alkoholrelaterte sykefravær bør velge tiltak som retter seg mot alle arbeidstakere, fremfor tiltak som bare retter seg mot høyrisikogrupper. Dette omtales gjerne som forebyggingsparadokset (Rose, 2001). Fører en økning i alkoholkonsum til en økning i sykefravær? Hvilke konsekvenser har endringer i alkoholkonsumet for arbeidslivet, for eksempel med hensyn til sykefravær? Norström og Moan (2009) undersøkte hvorvidt en økning i totalkonsumet av alkohol på 1 liter per innbygger per år har en innvirkning på sykefraværet. Det ble også undersøkt om en slik økning ga forskjellig utslag for kvinner og for menn, og hvorvidt effekten varierte på tvers av ulike drikkesorter (øl, vin og sprit). Data ble hentet fra årlig registrert sykefravær og salgsstatistikk for alkohol blant innbyggere over 15 år fra tidsperioden Resultatene viste at en økning i totalkonsumet av alkohol med 1 liter per innbygger førte til en 13% økning i sykefraværet blant menn. Konsumet av sprit, ikke øl og vin, hadde en betydelig innvirkning på sykefraværet. En økning i det totale alkoholkonsumet hadde ingen statistisk signifikant innvirkning på sykefraværet blant kvinner. I følge resultatene kan altså sykefravær føres på listen over negative konsekvenser av alkoholbruk på samfunnsnivå. Avslutning De negative konsekvensene alkohol har på andre enn konsumenten selv, omtales under ulike begreper, blant annet passiv drikking og tredjepartsskader. Uavhengig av hva man kaller det, er det liten tvil om at alkohol medfører stor belastning for mange andre enn konsumenten (Storvoll et al., 2010), og bør derfor være et argument i politikkutformingen på feltet. Selv om det har vært økende forskningsaktivitet på området også i Norge sitter vi fortsatt med mange ubesvarte spørsmål. I tillegg til å fortsette arbeidet med prosjektene beskrevet over, tar SIRUS sikte på å presentere nye tall på hvor mange nordmenn som opplever ulike problemer knyttet til andres drikking, f.eks. andelen som har blitt utskjelt eller utsatt for grove fornærmelser. De foreliggende publikasjonene begynner å bli noen år (Mäkelä et al., 1999; 5

6 Rossow, 2007; Rossow & Hauge, 2004) og studiene sier lite om hvem utøverne er og hvor hendelsen fant sted. Dette ble undersøkt i den siste kartleggingen og vil presenteres sammen med nye tall om utbredelse. Vi vil utvide eksisterende forskning ytterligere med å stille mer generelle spørsmål om opplevelsen av negative konsekvenser, f.eks. i hvilken grad alkoholbruken til noen man kjenner har hatt negative konsekvenser for en. Et tredje mål vil være å frembringe mer kunnskap om nordmenns toleranse for ulike atferder knyttet til alkoholbruk, f.eks. foreldre som drikker med barn til stede og å være borte fra jobb på grunn av alkohol. Referanser Gjerde, H., Christophersen, A. S., Moan, I. S., Yttredal, B, Normann, P. T., Mørland, J. & Walsh, J. M. (2010). Prevalence of alcohol and drugs at the workplace in Norway: A pilot study using questionnaires and analysis of oral fluid. Journal of Occupational Medicine and Toxicology, 5: 13. Hauge, R., Horverak, Ø. & Nordlund, S. (2012). Lastenes møtested. Statens institutt for rusmiddelforskning 50 år. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). Jones, S., Casswell, S. & Zhang, J. (1995). Economic costs of alcohol-related absenteeism and reduced productivity among the working population of New Zealand. Addiction, 90, Mäkelä, P., Fonanger, K., Hibell, B., Nordlund, S., Sabroe, S., & Simpura, J. (1999). Drinking habits in the Nordic countries. SIRA-Report 2/99. Oslo: Statens institutt for alkohol og narkotikaforskning (SIFA). Moan, I. S., Norström, T. & Storvoll, E. E. (2013). Alcohol use and drunk driving: the modifying effect of impulsivity. Journal of Studies on Alcohol and Drugs, 74: Nordens velferdssenter (2012). Alkoholbruk och skador på andra. Helsinki: Nordens Välfärdscenter. Norström, T. & Moan, 1. S. (2009). Per capita alcohol consumption and sickness absence in Norway. European Journal of Public Health, 19: Norström, T. & Pape, H. (2010). Alcohol, suppressed anger and violence. Addiction, 105: Norström, T. & Rossow, I. (2013). Population drinking and drink driving in Norway and Sweden: An analysis of historical data Addiction, 108: Rose, G. (2001). Sick individuals and sick populations. International Journal of Epidemiology, 30, Rossow, I. (2007). Trends in alcohol consumption and alcohol related harms in Norway around the turn of the millennium. Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 24: Rossow, I. & Hauge, R. (2004). Who pays for the drinking? Characteristics of the extent and distribution of social harms from others' drikning. Addiction, 99, Rossow, I. & Moan, I. S. (2012). Parental intoxication and adolescent suicidal behavior. Archives of Suicide Research, 16: Rossow, I., Moan, I. S. & Natvig, H. (2009). Nære pårørende av alkoholmisbrukere: - hvor mange er de og hvordan berøres de? SIRUS-rapport 9/2009. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). 6

7 St. Meld. nr. 30 ( ) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk. Alkohol narkotika doping. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Schou, L., Storvoll, E. E. & Moan, I. S. (2014). Alcohol-related sickness absence among young employees: Gender differences and the prevention paradox. European Journal of Public Health, 24 (3 (Doi: /eurpub/cku035)): Storvoll, E. E., Rossow, I., Moan, I. S., Norström, T., Scheffels, J. & Lauritzen, G. (2010). Skader og problemer forbundet med bruk av alkohol, narkotika og tobakk. SIRUSrapport 3/2010. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). Torvik, F.A. & Rognmo, K. (2011). Barn av foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk: omfang og konsekvenser. Rapport 2011:4. Oslo: Nasjonal folkehelseinstitutt. 7

Alkoholbruk og skader på tredjeperson

Alkoholbruk og skader på tredjeperson Alkoholbruk og skader på tredjeperson Inger Synnøve Moan Elisabet E. Storvoll FMRs fagdag, 8. november 2013 Disposisjon Elisabet E. Storvoll Oversikt over feltet Egenrapporterte problemer Inger Synnøve

Detaljer

Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet

Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet Foredraget er basert på kapittel 14 i den vitenskapelige antologien «Alkohol + arbeidsliv = Sant?» utgitt i 2014 Inger Synnøve Moan, forsker

Detaljer

Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet

Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet Inger Synnøve Moan, forsker Avdeling for rusmiddelforskning, Folkehelseinstituttet (FHI) E-post: IngerSynnove.Moan@fhi.no Actis konferanse «Forebygg

Detaljer

Alkoholbruk og negative konsekvenser for tredjepart

Alkoholbruk og negative konsekvenser for tredjepart Alkoholbruk og negative konsekvenser for tredjepart Elisabet E. Storvoll Fungerende direktør Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Kompetansesentersamling 2015, Son, 13.-14. oktober Disposisjon

Detaljer

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Inger Synnøve Moan Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Forbundet Mot Rusgift, 13. oktober 2010 Alkoholkonsum i Norge Alkohol 2. viktigste årsak

Detaljer

Alkohol og arbeidsliv

Alkohol og arbeidsliv Alkohol og arbeidsliv En undersøkelse blant norske arbeidstakere Rapport publisert juni 2016 Forfattere: Inger Synnøve Moan og Torleif Halkjelsvik Folkehelseinstituttet (FHI) Kartlegge: Hovedformål med

Detaljer

Rusmidler og skader i et folkehelseperspektiv. Elisabet E. Storvoll «Ringar i vatn» Geiranger 24. april 2017

Rusmidler og skader i et folkehelseperspektiv. Elisabet E. Storvoll «Ringar i vatn» Geiranger 24. april 2017 Rusmidler og skader i et folkehelseperspektiv Elisabet E. Storvoll «Ringar i vatn» Geiranger 24. april 2017 Disposisjon Rusmidler Alkohol Narkotika Vanedannende legemidler Skader Helse Sosiale problemer

Detaljer

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder Alkohol ER NARKOTIKA MER SKADELIG ENN ALKOHOL? Tyngre rusmidler Tobakk

Detaljer

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS Psykologspesialist/førsteamanuensis Linn-Heidi Lunde Avdeling for rusmedisin/uib 2015 Hvorfor fokusere på eldre og alkohol? «DET SKJULTE

Detaljer

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Lange linjer Pårørende Hvilken betydning har foreldres alkoholbruk for barna med hensyn til helse og velferd? Økt problemomfang blant barn

Detaljer

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 FORORD I denne oppsummeringen fra alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL presenteres resultatene av en undersøkelse

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013 Rus som risikofaktor for skader og ulykker Hans Olav Fekjær, 2013 Holdepunkter for at rusmidler øker risikoen for skader/ulykker Overhyppigheten av påvirkning ved skader/ulykker Eksperimentelle studier

Detaljer

Nordisk forskningssamarbeid om alcohol s harm to others (H20 Nordic)

Nordisk forskningssamarbeid om alcohol s harm to others (H20 Nordic) Nordisk forskningssamarbeid om alcohol s harm to others (H20 Nordic) Inger Synnøve Moan Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Visby, 27. august 2015 H20 Nordisk nettverk Nettverk som består

Detaljer

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge.

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Hovedfunn fra en spørreundersøkelse foretatt i blant 18- åringer. Anne Line Bretteville-Jensen, SIRUS Forord Siden 1998 har SIRUS foretatt spørreundersøkelser

Detaljer

ALKOHOLRELATERTE SKADER I

ALKOHOLRELATERTE SKADER I ALKOHOLRELATERTE SKADER I ET SAMFUNNSMEDISINSK PERSPEKTIV Ingeborg Rossow, Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) Forelesning på årsmøtekonferanse Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin

Detaljer

Alkoholbruk blant ungdom i Oslo, 1970-95

Alkoholbruk blant ungdom i Oslo, 1970-95 Norsk Epidemiologi 1996; 6 (1): 77-84 77 Alkoholbruk blant ungdom i Oslo, 1970-95 Astrid Skretting Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning, Dannevigsveien 10, 0463 Oslo SAMMENDRAG Fra 1970

Detaljer

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk.

Detaljer

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 Folkehelse og alkohol Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 2 3 Frihet er retten til å gjøre alt som ikke skader andre mennesker. Menneskerettighetserklæringen, 1789, 4 4 5 Regjeringens rusmiddelpolitikk

Detaljer

Alkohol og rus skader og ulykker

Alkohol og rus skader og ulykker Alkohol og rus skader og ulykker årskonferansen Oslo, 25. april 2012 Avdelingsdirektør Per Trygve Normann, PhD Avd rusmiddelforskning Nasjonalt folkehelseinstitutt Alkoholrelaterte skader og ulykker -

Detaljer

I FORELDRENES FOTSPOR

I FORELDRENES FOTSPOR I FORELDRENES FOTSPOR NOVEMBER 2015, Te ka slags nøtte Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder HAZARDOUS ALCOHOL USE ACROSS GENERATIONS Parental and offspring hazardous alcohol use

Detaljer

Eldre, alkohol og legemidler

Eldre, alkohol og legemidler Eldre, alkohol og legemidler Ingeborg Rossow Avd Rusmiddelskader og tiltak ACTIS 24. januar 2017 Flere eldre Eldre lettere påvirket av alkohol Mindre kroppsvæske per kilo Nedsatt leverfunksjon Økt skaderisiko

Detaljer

Rusforebygging. Oppstartsamling PREMIS 2011. Siri Haugland. Kompetansesenter rus Region Midt-Norge

Rusforebygging. Oppstartsamling PREMIS 2011. Siri Haugland. Kompetansesenter rus Region Midt-Norge Rusforebygging Oppstartsamling PREMIS 2011 Siri Haugland Kompetansesenter rus Region Midt-Norge 1 2 3 4 Sosialisering I forhold til alkoholbruk starter sosialiseringen ift. tidlig. Det ser ut som barn

Detaljer

Alkohol og graviditet

Alkohol og graviditet Alkohol og graviditet Å tematisere bruk av alkohol i graviditeten D A G 2 Foto: google.com Dag 2 side 1 MÅL Lære å bruke kartleggingsinstrumenter som bakgrunn for samtale om alkoholbruk Øke kompetanse

Detaljer

Alkoholkonsum og alkoholpolitiske virkemidler

Alkoholkonsum og alkoholpolitiske virkemidler Alkoholkonsum og alkoholpolitiske virkemidler Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) Forelesning Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin, Bergen 11. november 2015 Alkoholbruk,

Detaljer

Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid

Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid ÖVERSIKT SVETLANA SKURTVEIT & RANDI SELMER & AAGE TVERDAL Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid Kartlegging av alkoholforbruket i ulike grupper med vurdering av hvorfor noen grupper drikker

Detaljer

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Siri Haugland Trondheim oktober 2010 03.11.2010 1 «Keep Of Kalessin» i introduksjonen til sin låt i MGP-finalen: Hvis vi vinner skal vi ta oss et lite glass champagne..eller

Detaljer

Klokka er over to, lokalet er halvfullt og beruselsen er middels. Noen av gjestene ser ut til å ha fått for mye å drikke, men ingen er utagerende.

Klokka er over to, lokalet er halvfullt og beruselsen er middels. Noen av gjestene ser ut til å ha fått for mye å drikke, men ingen er utagerende. Klokka er over to, lokalet er halvfullt og beruselsen er middels. Noen av gjestene ser ut til å ha fått for mye å drikke, men ingen er utagerende. Musikken er høy. En full jente i 20-åra lener seg mot

Detaljer

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning Alkoholkonsum og skader Globalt forårsaker alkohol tap av friske leveår i like stor grad som tobakk I rike vestlige land er alkohol nest viktigste

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/578 OPPRETTING AV 50% STILLING SOM SLT-KOORDINATOR FOR ETS-KOMMUNENE

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/578 OPPRETTING AV 50% STILLING SOM SLT-KOORDINATOR FOR ETS-KOMMUNENE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/578 OPPRETTING AV 50% STILLING SOM SLT-KOORDINATOR FOR ETS-KOMMUNENE Rådmannens innstilling: 1. Det vises til tilsagnsbrev fra

Detaljer

Fra lønningspils til en alkoholsmurt arbeidskultur? ved Kristin Tømmervik, fagsjef Lade Behandlingssenter

Fra lønningspils til en alkoholsmurt arbeidskultur? ved Kristin Tømmervik, fagsjef Lade Behandlingssenter Fra lønningspils til en alkoholsmurt arbeidskultur? ved Kristin Tømmervik, fagsjef Lade Behandlingssenter Nye ministere 20. juni 2008 Nye ministere 20. juni 2008 Bjarne Håkon flytter inn.. Bjarne Håkon

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning Presentasjon på konferansen Mission impossible: en populær alkoholpolitikk, Trondheim 5.

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning Presentasjon på konferansen Mission impossible: en populær alkoholpolitikk, Trondheim 5. Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning Presentasjon på konferansen Mission impossible: en populær alkoholpolitikk, Trondheim 5. november 2010 Voldsbildet i Norge Omkring 40 drap per år

Detaljer

ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ:

ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ: ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ: Utvalgte resultater fra en spørreundersøkelse om arbeidsmiljø og helse blant nåværende ansatte i Sjøforsvaret fra prosjektet HMS Sjø. > >> Undersøkelsene som blir gjennomført

Detaljer

Skader og problemer forbundet med bruk av alkohol, narkotika og tobakk

Skader og problemer forbundet med bruk av alkohol, narkotika og tobakk Elisabet E. Storvoll, Ingeborg Rossow, Inger Synnøve Moan, Thor Norström, Janne Scheffels og Grethe Lauritzen Skader og problemer forbundet med bruk av alkohol, narkotika og tobakk SIRUS-Rapport nr. 3/2010

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune. Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune. Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune Alcohol: No ordinary commodity ingen ordinær vare Alkoholloven: 1-1. Lovens formål. Reguleringen

Detaljer

Prosjekt Friskliv 2-12

Prosjekt Friskliv 2-12 Overvekt blant barn. Resultater fra kartlegging i tre kommuner 2012 Prosjekt Friskliv 2-12 Overvekt blant barn Resultater fra en kartleggingsundersøkelse i prosjekt Friskliv 2-12 Gry Hübenthal, prosjektleder,

Detaljer

Norge hadde i 2015 den laveste andelen åringer som oppga at de røykte daglig sammenlignet med andre land i Europa (figur 1).

Norge hadde i 2015 den laveste andelen åringer som oppga at de røykte daglig sammenlignet med andre land i Europa (figur 1). Noen nøkkeltall ESPAD 2015 Positiv utvikling European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA) legger i dag fram resultater fra den store europeiske skoleundersøkelsen ESPAD (the European

Detaljer

«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Ine Weum, 04.3.16 ine@akan.no

«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Ine Weum, 04.3.16 ine@akan.no «Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Ine Weum, 04.3.16 ine@akan.no 1 Hva er Akan? Akan kompetansesenter Partenes verktøy for forebyggende arbeid i praksis Akan-modellen En modell for å forebygge

Detaljer

«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid "

«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid «Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid " Presentasjon av masteroppgave i psykososialt arbeid selvmord, rus, vold og traumer Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Bente Kristin Høgmo, Helsesøster

Detaljer

Jorunn Mjølhus 26\9-13 Høgskolen Betanien

Jorunn Mjølhus 26\9-13 Høgskolen Betanien Ungdom og kondombruk- en studie av 10. klassingers kunnskaper og erfaringer Jorunn Mjølhus 26\9-13 Høgskolen Betanien Bakgrunn Fallende seksualdebut Flere partnere Manglende kondombruk Klamydia Prioritert

Detaljer

NOU 2007: 8 En vurdering av særavgiftene

NOU 2007: 8 En vurdering av særavgiftene Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Oslo, 17. oktober 07 NOU 2007: 8 En vurdering av særavgiftene På vegne av Vin og brennevinleverandørenes forening (VBF) oversendes høringsuttalelse til NOU

Detaljer

Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012

Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012 Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012 Monica Lillefjell Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU, Enhet for beste praksis Hva vil vi si noe om: Oppdraget Metode

Detaljer

En ansvarlig rusmiddelpolitikk som forebyggende verktøy

En ansvarlig rusmiddelpolitikk som forebyggende verktøy En ansvarlig rusmiddelpolitikk som forebyggende verktøy Del 1- folkehelsearbeid og rusmiddelpolitikk Legane -Delta i planarbeid - Samtaler om rusmiddelbruk med pasienter Politiet - Ansvarlig for å overholde

Detaljer

Blå Kors undersøkelsen 2008

Blå Kors undersøkelsen 2008 Blå Kors undersøkelsen 2008 Delrapport VI: Alkohol og arbeidsliv Denne delen av Blå Kors-undersøkelsen tar for seg: Hvordan opplever vi drikkemønsteret ved sosiale tilstelninger på arbeidsplassen Hvor

Detaljer

Seksuell orientering, mobbing i skolen og psykisk helse

Seksuell orientering, mobbing i skolen og psykisk helse Nye tall om ungdom Seksuell orientering, mobbing i skolen og psykisk helse Kristinn Hegna Opplever homofile og lesbiske ungdommer negative reaksjoner og mobbing på bakgrunn av sin seksuelle orientering?

Detaljer

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner Alkoholloven i forebyggingsperspektiv 21.11.12 Nina Sterner Alkoholforbruk I 1993 var totalomsetningen på 4,55 liter per innbygger fra 15 år og oppover, og i dag på ca 7 liter. Ølkonsumet har vært relativt

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 (49,5% gutter, 50,5% jenter) Komitemøte 13. mars 2014 Antall: 258 (US) / 190 (VGS) Svarprosent:

Detaljer

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET Begrunnelser for bruk av screeningsverktøy Presentasjon av TWEAK med tilleggspørsmål/ TWEAK for gravide Praktisk bruk Forskning viser at av alle rusmidler er det alkohol

Detaljer

Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon

Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon Arbeidsmiljøenheten Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon Dagens tema Arbeid mot rus, pengespill og annen avhengighetsproblematikk En del av HMS-systemet (internkontroll

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015 LEVEKÅRSPLAN FOR DRAMMEN KOMMUNE (2016-2019) ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING

Detaljer

Alkohol og sosial ulikhet. Ståle Østhus

Alkohol og sosial ulikhet. Ståle Østhus Alkohol og sosial ulikhet Ståle Østhus (stoe@fhi.no) Sosioøkonomisk status og alkoholbruk i Norge Eiendoms-klassen Arbeids-klassen Ædruelige Ikke sikkre Forfaldne Sum Ædruelige Ikke sikkre Forfaldne Sum

Detaljer

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av alkoholbruk

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av alkoholbruk Samfunnsøkonomiske konsekvenser av alkoholbruk Ola Jøsendal, avdelingsdirektør Jan Tore Daltveit, spesialrådgiver Avdeling for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Studier av samfunnsmessige kostnader

Detaljer

Blå Kors undersøkelsen 2008

Blå Kors undersøkelsen 2008 Blå Kors undersøkelsen 2008 Delrapport II: Rus, barn og oppvekst Denne delen av Blå Kors undersøkelsen tar for seg: Når og hvor er det akseptabelt at barn drikker alkohol Hva er akseptabelt dersom voksne

Detaljer

Strategi for Helsedirektoratets alkoholforebyggende arbeid

Strategi for Helsedirektoratets alkoholforebyggende arbeid Rapport IS-2220 Strategi for Helsedirektoratets alkoholforebyggende arbeid Publikasjonens tittel: Strategi for Helsedirektoratets alkoholforebyggende arbeid Utgitt: 08/2014 Bestillingsnummer: IS-2220 Utgitt

Detaljer

Tidlige brukere av alkohol - hvem er de? Kjennetegn ved ungdom som starter tidlig med alkohol

Tidlige brukere av alkohol - hvem er de? Kjennetegn ved ungdom som starter tidlig med alkohol Norsk Epidemiologi 1996; 6 (1): 97-102 97 Tidlige brukere av alkohol - hvem er de? Kjennetegn ved ungdom som starter tidlig med alkohol Anders Grimsmo Samfunnsmedisinsk forskningssenter Surnadal, Institutt

Detaljer

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Senter for rusforebygging - primærtjeneste for kommunens rusarbeid Ny stortingsmelding ( juni 2012) Stortingsmelding 30 ( 2011-2012) SE MEG! En helhetlig rusmiddelpolitikk

Detaljer

Hva forteller HUNTundersøkelsene?

Hva forteller HUNTundersøkelsene? 1 Hva forteller HUNTundersøkelsene? Alkoholpolitisk seminar Hva vet vi om russituasjonen i Stjørdal kommune? Hvilke virkemidler har vi lokalt? 18. januar 2012. Sted: Stjørdal kino. Førsteamanuensis dr.

Detaljer

HELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD

HELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD HELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Faglig leder, Senter for Krisepsykologi Fortunen 7, 5013 Bergen atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no

Detaljer

INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært

INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært Alkoholforskning och det förändrade läget STURLA NORDLUND Premissleverandør i en alkoholpolitisk turbulent tid INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært preget av store alkoholpolitiske

Detaljer

ANSVARLIG ALKOHOLHÅNDTERING

ANSVARLIG ALKOHOLHÅNDTERING ANSVARLIG ALKOHOLHÅNDTERING Alkoholens to sider DET SØTE. DET BITRE. Representerer fri, fellesskap, glede, ferie Fare for skader, ulykker, avhengighet, sosial marginalisering St.mld. 30 om Ansvarlig alkoholhåndtering

Detaljer

DE FEM PARADIGMENE. Alkoholproblemet har vært oppfattet på fem ulike måter. November 2012 Hans Olav Fekjær

DE FEM PARADIGMENE. Alkoholproblemet har vært oppfattet på fem ulike måter. November 2012 Hans Olav Fekjær DE FEM PARADIGMENE Alkoholproblemet har vært oppfattet på fem ulike måter November 2012 Hans Olav Fekjær Alkoholproblemet har vært oppfattet på fem ulike måter Her skal vi se på Grunnlaget Søkelyset Strategier

Detaljer

Forebygging og tidlig tiltak. Arbeidslivet som arena. 11. Oktober 2017

Forebygging og tidlig tiltak. Arbeidslivet som arena. 11. Oktober 2017 Forebygging og tidlig tiltak Arbeidslivet som arena 11. Oktober 2017 Hva kan Wirus-studien bidra med? Kulturen sin betydning Arbeidsgiveren, ledere, kollega Mer fokus på risikodrikking BHT sin rolle Noen

Detaljer

Alkohol og arbeidsliv

Alkohol og arbeidsliv 2016 Alkohol og arbeidsliv En undersøkelse blant norske arbeidstakere Inger Synnøve Moan Torleif Halkjelsvik Alkohol og arbeidsliv En undersøkelse blant norske arbeidstakere Inger Synnøve Moan Torleif

Detaljer

Alkoholfaglig konferanse 8. april 2014

Alkoholfaglig konferanse 8. april 2014 Alkoholfaglig konferanse 8. april 2014 Skjenketider: alkoholpolitikk på lokalt nivå 0 Alkoholloven 0 Normaltider 0 Maksimaltider 0 Kommunal plan 0 Alkoholpolitisk /rusmiddelpolitisk plan 0 Revisjon hvert

Detaljer

Overstadig drikking og problemer knyttet til alkoholbruk blant skoleungdom

Overstadig drikking og problemer knyttet til alkoholbruk blant skoleungdom Nye tall om ungdom Farlig fyll Overstadig drikking og problemer knyttet til alkoholbruk blant skoleungdom Hilde Pape og Ingeborg Rossow Norsk ungdom drikker mer nå enn før. Alkoholens skyggesider har likevel

Detaljer

Evaluering av alkoholkampanjen Alvorlig talt

Evaluering av alkoholkampanjen Alvorlig talt Evaluering av alkoholkampanjen Alvorlig talt Jostein Rise Henrik Natvig 1 Elisabet E. Storvoll 1 Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo SIRUS rapport nr. 1/2005 Statens institutt for rusmiddelforskning

Detaljer

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN Innspill fra Norsk psykologforening Psykisk helse i folkehelsearbeidet Norsk psykologforening mener det er et stort fremskritt for befolkningens helse, at Regjeringen

Detaljer

Arvid Amundsen Sturla Nordlund Per Halvor Vale ALKOHOL OG NARKOTIKA I OSLO - I -

Arvid Amundsen Sturla Nordlund Per Halvor Vale ALKOHOL OG NARKOTIKA I OSLO - I - Ak 11 Arvid Amundsen Sturla Nordlund Per Halvor Vale ALKOHOL OG NARKOTIKA I OSLO - I - Alkohol og narkotika i Oslo Arvid Amundsen Sturla Nordlund Per Halvor Vale Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning

Detaljer

Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv

Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv 1 Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv Med vekt på rus og alkohol Forebyggende og helsefremmende arbeidsliv Levanger 3.6.2014 Professor dr. med. HUNT forskningssenter Overlege i psykiatri Helse Nord-Trøndelag

Detaljer

Rusmiddelforebygging En del av HMS-arbeidet Jarle Wangen jarle@akan.no www.akan.no 1...

Rusmiddelforebygging En del av HMS-arbeidet Jarle Wangen jarle@akan.no www.akan.no 1... Rusmiddelforebygging En del av HMS-arbeidet Jarle Wangen jarle@akan.no www.akan.no 1 AKAN Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk NHO LO STATEN STYRET NHO - LO - SIRUS AKAN

Detaljer

Voldsutsatt ungdom i Norge

Voldsutsatt ungdom i Norge Voldsutsatt ungdom i Norge - Resultater fra helseundersøkelser i seks fylker Forfattere: Line Schou, Grete Dyb og Sidsel Graff-Iversen Ungdomsundersøkelsene 1593 tiendeklassinger i seks fylker deltok i

Detaljer

Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid

Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid 07.05.2015 Skal snakke om.. 1. Alkoholkultur; tall og tendenser 2. Alkoholloven og formålsparagrafen 3. Alkoholpolitikk; næring vs. folkehelse

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Etter gjennomført og bestått eksamen forventes det at kandidaten har kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse

Etter gjennomført og bestått eksamen forventes det at kandidaten har kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse Arbeidsliv og rus Emnekode: MHVR203_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

Alkohol og graviditet

Alkohol og graviditet Alkohol og graviditet Å tematisere bruk av alkohol i graviditeten D A G 2 Foto: google.com Dag 2 side 1 MÅL Lære å bruke kartleggingsinstrumenter som bakgrunn for samtale om alkoholbruk Øke kompetanse

Detaljer

Rusmiddelbruk i Norge

Rusmiddelbruk i Norge Norsk Epidemiologi 2002; 12 (3): 301-307 301 Rusmiddelbruk i Norge Ingeborg Rossow Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), Munthes gt. 29, 0260 Oslo INNLEDNING Jeg vil i denne

Detaljer

Ungdoms etterspørsel etter alkohol. En empirisk analyse basert på intervjudata 1990-2004. Frid Fjose Berg og Anne Line Bretteville-Jensen

Ungdoms etterspørsel etter alkohol. En empirisk analyse basert på intervjudata 1990-2004. Frid Fjose Berg og Anne Line Bretteville-Jensen Ungdoms etterspørsel etter alkohol En empirisk analyse basert på intervjudata 1990-2004 Frid Fjose Berg og Anne Line Bretteville-Jensen SIRUS rapport nr. 6/2005 Statens institutt for rusmiddelforskning

Detaljer

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk Ruskonferansen 2013, Trondheim 5. mars 2013 Regjeringens mål for en helhetlig rusmiddelpolitikk Å redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk for enkeltpersoner,

Detaljer

Ungdomstid og helse. Knut-Inge Klepp

Ungdomstid og helse. Knut-Inge Klepp Ungdomstid og helse Knut-Inge Klepp Blindern vgs 23. oktober, 2017 www.fhi.no/folkehelserapporten Sykdomsbyrdeanalyse Hva er det vi dør av i de ulike aldersgruppene? Hvilke helseproblemer er det vi lever

Detaljer

Alkohol, folkehelse og overskjenking

Alkohol, folkehelse og overskjenking Alkohol, folkehelse og overskjenking Folkehelse Tidligere: Forklarte alkoholens skadevirkninger gjennom kjennetegn ved brukeren Nå: Forholdet mellom totalforbruk, antall storforbrukere, drikkemønster og

Detaljer

Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg?

Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg? Rusmiddelproblematikk i et barne- og familieperspektiv Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg? Psykologspesialist Astrid Nygård Psykologspesialist Astrid Nygård Hva er et rusproblem?

Detaljer

Sosiale ulikheter, alkoholbruk og mulige helsekonsekvenser En gjennomgang av forskningslitteraturen, samt nye tall fra Norge

Sosiale ulikheter, alkoholbruk og mulige helsekonsekvenser En gjennomgang av forskningslitteraturen, samt nye tall fra Norge 1 Sosiale ulikheter, alkoholbruk og mulige helsekonsekvenser En gjennomgang av forskningslitteraturen, samt nye tall fra Norge København 31.08.2012 Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt

Detaljer

Levekårsundersøkelse. FORELDRE OG VENNER Relasjoner mellom foreldre og barn Familieøkonomi Vennenettverk

Levekårsundersøkelse. FORELDRE OG VENNER Relasjoner mellom foreldre og barn Familieøkonomi Vennenettverk Ung i Røyken Levekårsundersøkelse FORELDRE OG VENNER Relasjoner mellom foreldre og barn Familieøkonomi Vennenettverk SKOLE OG FRAMTID Skoletrivsel og lekser Skulking Syn på framtida FRITID Organisert fritid

Detaljer

Foreldre er viktige! NR. 1. Ny kunnskap om foreldre, unge og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro universitet

Foreldre er viktige! NR. 1. Ny kunnskap om foreldre, unge og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro universitet FORELDRE- TREFF NR. 1 [1] Foreldre er viktige! Ny kunnskap om foreldre, unge og alkohol Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro universitet Å bli tenåring [2] Å utvikle seg fra barn

Detaljer

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid?

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? 04.11.2015 Kobling av alkohol og folkehelse 1. Alkohol og alkoholbruk 2. Folkehelse og politiske føringer 3. Hvorfor

Detaljer

Foreldre er viktige!

Foreldre er viktige! Foreldremøte 1 [1] Foreldre er viktige! [2] Ny kunnskap om foreldre, ungdommer og alkohol Foreldreinformasjon utviklet av forskere ved Örebro universitet Å bli tenåring [3] Det å utvikle seg fra barn til

Detaljer

Bruk av alkohol blant kvinner Data fra ulike surveyundersøkelser

Bruk av alkohol blant kvinner Data fra ulike surveyundersøkelser Tord Finne Vedøy og Astrid Skretting Bruk av alkohol blant kvinner Data fra ulike surveyundersøkelser SIRUS-Rapport nr. 4/2009 Statens institutt for rusmiddelforskning Oslo 2009 Statens institutt for rusmiddelforskning

Detaljer

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus oversikt konsekvenser av alkoholbruk for folkehelsen hvilke grupper er særlig utsatt

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 17 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 545 Svarprosent: 91% Skole Er du enig eller uenig

Detaljer

Forebygging av føtale alkoholskader forskning, policy og tiltak

Forebygging av føtale alkoholskader forskning, policy og tiltak Forebygging av føtale alkoholskader forskning, policy og tiltak Seniorrådgiver Marianne Virtanen, Helsedirektoratet KoRus-samling, Ålesund, 15.- 16.10.2013 Økte helseutfordringer med usunn livsstil Flere

Detaljer

AKAN-håndbok for Vestfold fylkeskommune

AKAN-håndbok for Vestfold fylkeskommune AKAN-håndbok for Vestfold fylkeskommune HMS samarbeidsforum Juni 2012 v/inger Brønseth AKAN Opprettet i 1963 Arbeidslivets komité mot alkoholisme og narkomani. Endret navn i 2006 til Arbeidslivets kompetansesenter

Detaljer

Strateginotat for AV-OG-TIL

Strateginotat for AV-OG-TIL Strateginotat for AV-OG-TIL Innhold Om AV-OG-TIL... 4 SITUASJONSBESKRIVELSE... 5 Visjon... 7 Formål... 7 Hovedmål... 7 Delmål... 7 Delmål A:... 7 Samvær med barn og unge... 7 Arbeidsliv... 8 Båt- og badeliv...

Detaljer

Alkohol og folkehelse. PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen

Alkohol og folkehelse. PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen Alkohol og folkehelse PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen Todelt fokus I. Allerede publisert forskning, med fokus på konsekvenser av alkoholforbruk og avholdenhet. II. Planlagt videre forskning Todelt

Detaljer

FLYMEDISINSK ETTERUTDANNELSESKURS Torsdag 20 og fredag 21 april 2017 Thon Hotell Opera

FLYMEDISINSK ETTERUTDANNELSESKURS Torsdag 20 og fredag 21 april 2017 Thon Hotell Opera FLYMEDISINSK ETTERUTDANNELSESKURS Torsdag 20 og fredag 21 april 2017 Thon Hotell Opera Asle E. Enger Medisinskfaglig rådgiver Spes. Rus- og avhengighetsmedisin ARA, OUS Diagnostisering av alkoholproblemer

Detaljer

«Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv

«Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv «Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv 1 Alkohol i et livsløpsperspektiv «Arbeidsplassen vår Helsefremmende eller helseskremmende?» Seniorrådgiver Camilla Lynne Bakkeng Akan kompetansesenter

Detaljer

Bruk av sentralstimulerende midler i Norge. Hva vet vi? Astrid Skretting og Tord Finne Vedøy Statens institutt for rusmiddelforskning

Bruk av sentralstimulerende midler i Norge. Hva vet vi? Astrid Skretting og Tord Finne Vedøy Statens institutt for rusmiddelforskning Bruk av sentralstimulerende midler i Norge. Hva vet vi? Astrid Skretting og Tord Finne Vedøy Statens institutt for rusmiddelforskning Innhold Sammendrag... 3 1 Introduksjon... 5 1.1 Kunnskapskilder...

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

Primærforebyggende alkoholundervisning i ungdomsskolen: Positive korttidseffekter

Primærforebyggende alkoholundervisning i ungdomsskolen: Positive korttidseffekter Norsk Epidemiologi 1996; 6 (1): 91-96 91 Primærforebyggende alkoholundervisning i ungdomsskolen: Positive korttidseffekter Britt Unni Wilhelmsen 1,3 og Jon Christian Laberg 2 1 HEMIL-senteret, Universitetet

Detaljer