Alkoholbruk blant unge. Utvikling, risikofaktorer og konsekvenser. Geir Scott Brunborg Avdeling for rusmiddelbruk FHI

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Alkoholbruk blant unge. Utvikling, risikofaktorer og konsekvenser. Geir Scott Brunborg Avdeling for rusmiddelbruk FHI"

Mats Fosse
5 år siden
Visninger:

1 Alkoholbruk blant unge. Utvikling, risikofaktorer og konsekvenser Geir Scott Brunborg Avdeling for rusmiddelbruk FHI

2 To hovedveier til alkoholrelatert sykdom og skade Høyt samlet alkoholinntak over lang tid Høyt inntak ved enkelte anledninger Toksiske effekter Beruselse Kronisk sykdom Ulykker/ skader Babor et al, 2003

Dødsfall i aldersgruppen 15-29 år i I-land 32% Andre dødsfall Alkoholrelaterte dødsfall

3 Dødsfall i aldersgruppen år i I-land 32% Andre dødsfall Alkoholrelaterte dødsfall Toumbourou et al (2007). Interventions to reduce harm associated with adolescent substance use.

4 Alkoholrelaterte problemer for unge Fyllekjøring Kriminalitet Selvmord Vold og overgrep Ulykker/skader Ubeskyttet sex Hjerneskade som gir lærevansker Alkoholproblemer (på sikt) Kronisk sykdom (på sikt) Sosial skam Bruk av andre stoffer + problemer for 3. part

5 Denmark Austria Spain Hungary Liechtenstein Bulgaria Monaco Croatia Czech Republic Malta Netherlands Cyprus Slovenia Italy Ireland France Finland Slovakia AVERAGE Latvia Romania Belgium (Flanders) Poland Lithuania Faroes Greece United States Georgia Sweden Portugal Ukraine Norway Montenegro Moldova Former Yugoslav Republic of Macedonia Estonia Albania Iceland % intoxication last 30 days. ESPAD /16 year olds

6 Strategi for forebygging 1) Identifisere risikofaktorer 2) Utvikle eller identifisere strategier for å ta bort eller redusere effekten av risikofaktorer 3) Implementere effektive forebyggingsstrategier

7 Risiko- og beskyttende faktorer på forskjellige nivåer Bronfenbrenner, 1979

8 Hvilke ungdommer begynner å drikke mye?

9 4 undergrupper Brunborg, Norström & Storvoll (2017). Latent developmental trajectories of episodic heavy drinking from adolescence to early adulthood.

10 Hva kan forklare risikofylt drikking? Kjønn? Tja Høy impulsivitet? Ja Svak skoletilhørighet? Ja Foreldres sosioøkonomiske status? Nei Sett foreldre berusede (gjentatte ganger)? Ja Lav foreldrekunnskap? Ja

11 Andre risikofaktorer på individnivå Høy spenningssøken Mye vonde følelser Positiv opplevelse av alkohol Sterke forventninger om at alkohol vil skape positive opplevelser Sterke forventninger om at alkohol vil dempe negative følelser ++

12 Er risikofaktorene de samme nå som før?

13 Risiko- og beskyttende faktorer: Mikrosystemet

14 Mikrosystemet (familie, venner, lærere etc.) Sjansen for drikking er større hvis foreldrene gir barna alkohol ytrer positive holdninger til alkohol drikker selv (spesielt hvis de gjør det foran barna) Godt forhold mellom foreldre og barn virker forebyggende Høna og egget?

15 Risikofaktor nummer 1 Å ha venner som drikker alkohol Ungdomstiden = overgang fra tilknytning til foreldre/familie til tilknytning til venner

16 2 muligheter 1. Bli påvirket av venner som drikker 2. Begynner å drikke, velger seg deretter venner som også drikker En litteraturgjennomgang (Leung et al 2014) konkluderte med at begge deler skjer, men vi vet ikke hvilken som er viktigst.

17 Eksosystemet (Nabolag og lokalsamfunn) Ungdata: Andelen ungdomsskoleelever som har drukket seg fulle varierer mellom norske kommuner fra 0 % til 40 %. Density pc % beruset ila de siste 6 månedene

18 Risikofaktorer i eksosystemet 1. Lover om regulering, og normer Lover er en refleksjon av normer i samfunnet Lover påvirker tilgjengeligheten 2. Tilgjengelighet - lettere tilgjengelighet = økt bruk - antall utsalgssteder, åpningstider Hawkins, Catalano, & Miller (1992). Risk and protective factors for alcohol and other drug problems in adolescence and early adulthood.

19 Risikofaktorer i eksosystemet forts. 3. Ekstremt lav sosioøkonomisk status - fattigdom, tettboddhet, dårlige boforhold 4. Dårlig organisering av nabolag - tettboddhet, steder å stikke seg bort, dårlig oppussede hus, lav grad av tilhørighet til nabolaget.

20 Behov for mer forskning? Jackson et al (2014): Litteraturgjennomgang av studier av nabolagskarakteristikker og alkoholbruk blant unge. Feks. Samlet inntektsnivå, arbeidsledighet, flytterate, kriminalitet, sosial kapital, kollektiv tilstrekkelighet, voksnes alkoholkonsum. Konklusjon: «Insufficient high-quality evidence on neighborhood social and socio-demographic factors is available to further inform place-based preventative and policy interventions to address the variation in adolescent alcohol use at the neigborhood level» Jackson et al (2014). Social and socio-demographic neighborhood effects on adolescent alcohol use: A systematic review of multi-level studies.

21 Effektive forebyggingsstrategier

22 Nedgangen

23 Kan vi forklare nedgangen? Hvis vi vet hvorfor nedgangen har skjedd, så vet vi hva som skal til for å redusere enda mer, og vet hva vi skal gjøre hvis det øker igjen

24 Økt innvandring? Ingen sammenheng mellom andel unge fra Midtøsten og andel avholdne i Sverige (Svensson & Andersson) Dramatisk nedgang på Island, men lite innvandring Kan være resultat av sosial påvirkning

25 Den digitale revolusjonen Bruk av elektroniske duppedingser har økt i takt med at alkoholbruken har falt Unge er mer hjemme? Årsak må komme før virkning Alkoholbruk begynte å falle i 2000 Facebook kom i 2006, Instagram 2010, Snapchat 2011 Er årsaksrekkefølgen omvendt?

26 Endringer i forholdet mellom foreldre og barn? Færre som aksepterer at barna drikker Færre som gir barna alkohol Foreldre og barn tilbringer mer tid sammen Ungdommer synes det er lettere å kommunisere med foreldrene nå enn før Denne positive utviklingen kan ha begynt allerede på 60-tallet Mens det først skjedde økning og så nedgang i ungdoms alkoholbruk

27 Andre muligheter? Den forebyggende innsatsen har hatt effekt? Det har blitt viktigere å ta utdanning og mer konkurranse om skoleplassene? Fritiden har blitt mer organisert og det er oftere voksne til stede

28 Blir alle livsfasene lenger når vi lever lenger? Er 17 det nye 15? Jonas Raninen Bør vi flytte fokuset til de litt eldre?

29 Nedgangen Sannsynligvis resultat av et komplisert samspill mellom flere faktorer. Mye har skjedd samtidig Hvis vi vet årsaken til nedgangen har vi lært noe om hva vi må gjøre for å forebygge Eller?

30 Takk for meg!

Like dokumenter

Velkommen til «Ung i Finnmark»!

Hammerfest, 27.-28. februar 2019 Velkommen til «Ung i Finnmark»! Ei fagsamlingen med fokus på lokalt forebyggende arbeid og trygging av oppvekstforhold i kommunene, med utgangspunkt i Ungdata-resultater