Alkoholloven i forebyggingsperspektiv Nina Sterner

Transkript

1 Alkoholloven i forebyggingsperspektiv Nina Sterner

2 Alkoholforbruk I 1993 var totalomsetningen på 4,55 liter per innbygger fra 15 år og oppover, og i dag på ca 7 liter. Ølkonsumet har vært relativt konstant, mens vinforbruket øker. Nedgangen i brennevinsforbruket er stanset.

3 Alkoholpolitikkens dilemma Alkohol er en lovlig vare som befolkningen aksepterer og verdsetter - samtidig gir alkohol store skadevirkninger som tilsier at varen må være gjenstand for offentlig regulering og kontroll

4 Forebyggingsparadokset 47 % av alkoholrelaterte sosiale og akutte skader er forårsaket av de 35 % av befolkningen som drikker moderat mens 71 % av alkohol relaterte helseskader, er forårsaket av 5 % storkonsumenter Dato - Forfatter

5 Meld St 30 ( ) Se meg! Første stortingsmelding som omhandler både alkohol-, narkotika og doping Understreker at alkoholpolitikken er basert på universelle tiltak: Begrensning av totalforbruket reduserer skader på samfunnsnivå best.

6 Meld St 30 ( ) Se meg! «Regjeringen understreker behovet for å vektlegge folkehelsehensyn i alkoholpolitikken, som en del av samhandlingsreformen og vekt på forebygging framfor behandling». 6

7 Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) 1-1. Lovens formål. Reguleringen av innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk etter denne lov har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer.

8 Folkehelseloven Folkehelseloven stiller krav om at kommunene skal fastsette overordnede mål og strategier for å møte folkehelseutfordringene de har, herunder utfordringer på rusmiddelområdet (St.Meld. 30) «Vårt håp er at folkehelseloven skal gi de sosiale og helsemessige hensynene økt vekt på bekostning av de næringsmessige hensynene, ved behandling av kommunens alkoholpolitikk» - fra Veileder i kontroll, Helsedirektoratet (kommer høst 2012)

9 To hovedstrategier for å redusere bruk: 1) Etterspørselsreduserende tiltak er tiltak, som har til hensikt å begrense folks etterspørsel etter rusmidler Eksempler: informasjons- og holdningskampanjer, regulering av reklame, tiltak i skole, med mer

10 2) Tilgjengelighetsreduserende tiltak er tiltak som regulerer tilgjengeligheten og betingelsene for bruk av rusmidler Eksempler: forbud, aldersgrenser, avgifter, begrensninger i antall salgs-/ skjenkesteder, begrensninger i åpningstider, promillegrenser, m.m.,

11 Forebygging av skadelig alkoholbruk hva virker? Forskergruppa The Alcohol and Public Policy Group ga ut boken Alcohol: no ordinary commodity (Babor et. al. 2003/2010) Her vurderte 15 internasjonale forskere 32 typer alkoholpolitiske tiltak gjennom forskning og oppsummeringsstudier Dato - Forfatter

12 De 10 mest virksomme og kostnadseffektive tiltakene: aldersgrense for kjøp av alkohol statsmonopol for salg av alkohol begrensninger av salgs-/skjenketider begrensninger av antall utsalg alkoholavgifter promillegrense promillekontroller inndragning av førerkort ved promillekjøring avgrenset førerkort for nye bilførere kortvarige tidlige intervensjoner ovenfor pasienter med høyt alkoholforbruk

13

14 Fra nasjonale mål til lokal handling Alkoholpolitikk er et velferdstiltak verdt å satse på for et lokalmiljø Folkehelseperspektiv går ut på å redusere skader av alkohol Hvilke virkemiddel kan vi bruke? Dato - Forfatter

15 Regjeringen vil Opprettholde de statlige normal og maksimaltider for salg og skjenking av alkoholholdig drikk Tydeliggjøre muligheten for, og stimulere til aktiv bruk av, differensierte skjenketider. Øke kravene til kommunenes kontroll med bevillinger Etablere en nasjonal norm/standard for god kontroll virksomhet Utarbeide forskrift med nasjonale krav til kommunens reaksjoner ved brudd på alkoholloven

16 1-7d.Kommunal alkoholpolitisk handlingsplan Kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Departementet kan gi forskrifter om innholdet av kommunal alkoholpolitisk handlingsplan.

17 1 7a. Kommunens skjønnsutøvelse Ved vurderingen av om bevilling bør gis, kan kommunen blant annet legge vekt på antallet salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig. Det kan også legges vekt på om bevillingssøker og personer som nevnt i 1-7b første ledd er egnet til å ha bevilling. 17

18 Kommunen bestemmer: Antall salgs- og skjenkebevillinger Tetthet av salgs- og skjenkesteder Salgs- og skjenketider (innen lovens maksimalrammer) Kontrollene hvem, hvordan, hvor mange og når (kvalitet) (viktigst: forhindre at åpenbart påvirkede + mindreårige skjenkes/selges alkohol + overholdelse av salgs-/ skjenketider) Sanksjonering ved brudd på alkoholloven Vilkår for salgs- og skjenkebevillingene Tiltak rettet mot salgs- og skjenkestedene, f.eks. Ansvarlig alkoholhåndtering

19 Kommunale virkemidler Virkemidler tilknyttet innvilgelses systemet, herunder alkoholpolitiske retningslinjer og bruk av vilkår Virkemidler tilknyttet oppfølging av bevillingene, herunder kontroll og reaksjon. En velfundert innvilgelsespolitikk må følges opp av god kontroll (og omvendt.. )

20 Hvordan vil dere ha det hos dere og er dere villige til å ta i bruk virksomme virkemidler?

21

22 Planleggernes rolle For nasjonale myndigheter er målet er å opprettholde en restriktiv alkoholpolitikk i Norge - folkehelseperspektivet Men folk flest sitt syn på alkohol er mer liberalt alkohol oppleves å gi positive effekter for folk flest lav risiko for skader eller sykdommer for den enkelte Dere som utformer alkoholpolitisk retningslinjer, eller vedtar disse politisk, står i spennet mellom nasjonale myndigheters føringer, næringsmessige hensyn i kommunen, lokalpolitikk og innbyggernes ønsker/ behov

23 Alkoholloven som forebyggingsverktøy Det som har sterkest forebyggende effekt på rusmiddelrelaterte skader er å følge opp alkohollovens intensjoner i praksis Alkoholloven gir føringer for rammene rundt offentlig alkoholbruk Dato - Forfatter

24 Helhetlig politikk Kommunens alkohol, bevillings- og kontrollpolitikk må sees i sammenheng med og støtte opp under det øvrige forebyggende arbeidet som kommunen driver Dato - Forfatter

25 Parallelle prosesser Salgs- og skjenkebevilgninger, kontroller Forebygging av rusmiddelmisbruk Tidlig intervensjon Oppfølging/ rehabilitering av personer som har utviklet et belastende rusmiddelbruk

26 Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan Alkohol og narkotika er en sammensatt og til dels overlappende problematikk Forebyggende tiltak mot alkohol og narkotika overlapper, samme risikogrupper Behov for behandling og oppfølging i kommunene etter endt behandling for både legale og illegale stoffer Tiltak innen salg og skjenking er effektive virkemidler i forebyggingssammenheng Dato - Forfatter

27 Nina Sterner Kompetansesenter rus region sør Takk for meg! Mobil: Dato - Forfatter