Klokka er over to, lokalet er halvfullt og beruselsen er middels. Noen av gjestene ser ut til å ha fått for mye å drikke, men ingen er utagerende.

Transkript

1 Klokka er over to, lokalet er halvfullt og beruselsen er middels. Noen av gjestene ser ut til å ha fått for mye å drikke, men ingen er utagerende. Musikken er høy. En full jente i 20-åra lener seg mot kompisen sin i baren. Hun ser sløv og ufokusert ut. Hun hvisker til bartenderen at hun skal ha en øl. Hun tar opp en neve mynter fra lomma, ser nøye på dem i hånda si, men gir opp. Så strekker hun frem hånden full av småpenger til bartenderen. Bevegelsene er trege og ukontrollerte. Hun sier ikke noe, og er for sliten til å klare å finne frem pengene selv. Bartenderen plukker de pengene han skal ha og gir henne en øl. Han rister oppgitt på hodet.

2 På skjenkestedene møter alkoholloven virkeligheten Skuespillerstudier Ca 300 kjøpsforsøk i Bergen, Trondheim og Oslo Oslo sentrum: 89 testkjøp - 39 utesteder, fredager og lørdager fra kl og fram til stengetid kl Mål: Skape en situasjon som skal føre til at bartender avviser den berusede gjesten. Registreringsskjema for alle testkjøp Intervju med skuespillerne underveis og etterpå Observasjon av 1/3 av testkjøpene

3 Unntakstilstand Registrerer beruselsesnivå Ler det Tviler bort Overser gjesten Unngår gjesten Oppfordrer gjesten Nekter (7%) Skjenkes ( 93% )

4

5 Salg og langing av 272 (43%) butikker solgte til mindreårige i 159 av 677 (23%) forsøk. Foreldre og eldre søsken er de mest sentrale langere for ungdommen.

6 Ungdom og rus Fra den unge er 12 år til fyllte19 år starter 90 prosent å drikke dvs får erfaringer med bruk av alkohol. Økt alkoholforbruk mot slutten av 1990-årene som har flatet ut og redusert de senere år, men. De som drikker mest drikker mye veldig mye. Folkehelseeffekter: flere akutte alkoholproblemer og flere unge som behandles for alkoholforgiftning.

7 Fra UngData-undersøkelsene Mer enn 1/4 av 10. klassingene drikker alkohol. 10% drikker månedlig eller flere ganger i måneden. Øl og rusbrus er de vanligste rusmidlene. De som får lov å drikke av foreldrene, drikker tidligst og mest.

8 Fra UngData-undersøkelsene De som røyker, ruser seg mest. Over halvparten av dagligrøykerne har brukt cannabis. Minst rus blant elever som deltar i organiserte fritidsaktiviteter. Mest rus og ulovlige handlinger blant elever som oppholder seg i sentrum om kvelden. Minst rus blant elever som bor sammen med både mor og far.

9 Tobakk og rusmidler Tobakk, alkohol og andre rusmidler

10 Tobakk og rusmidler sigaretter: Røyker du? trinn 9. trinn 10. trinn Røyker ikke Røyker en gang i blant Røyker daglig 3 Røyker ikke: Har aldri røykt+har røykt før, men sluttet nå. Røyker en gang i blant: Røyker sjeldnere enn én gang i uka+røyker ukentlig, men ikke hver dag.

11 Tobakk og rusmidler snus: Bruker du snus? trinn 9. trinn trinn Bruker ikke snus Snuser en gang i blant Snuser daglig 7 Bruker ikke snus: Har aldri snust+brukte før, men har sluttet nå. Snuser en gang i blant: Snuser sjeldnere enn én gang i uka+snuser ukentlig, men ikke hver dag.

12 Tobakk og rusmidler alkohol: Hender det du drikker noen form for alkohol? trinn 9. trinn trinn Aldri/har bare smakt noen få ganger 4 Av og til, men ikke så ofte som månedlig 4 1 Minst månedlig Minst månedlig: Nokså jevnt 1-3 ganger i måneden+hver uke.

13 Tobakk og rusmidler beruset: Hvis du tenker spesielt på de siste seks månedene, hvor mange ganger har du drukket så mye alkohol at du tydelig har kjent deg beruset? trinn trinn 10. trinn Aldri 1-4 ganger Fem ganger eller mer 1-4 ganger: En gang+2-4 ganger. Fem ganger eller mer: 5-10 ganger+mer enn 10 ganger.

14 Tobakk og rusmidler regler for alkohol: Får du lov til å drikke alkohol av foreldrene dine? trinn 9. trinn 10. trinn Ja Nei Vet ikke

15 Tobakk og rusmidler bruk av rusmidler siste år: Andel som har brukt ulike rusmidler minst én gang siste 12 måneder Drukket så mye at du har følt deg tydelig beruset Drukket smuglersprit eller hjemmebrent Sniffet (for eksempel lim) 4 5 Brukt hasj eller marihuana Brukt andre narkotiske stoffer trinn 9. trinn 10. trinn

16 Alkoholkonsum i Norge 9 av 10 nordmenn drikker alkohol Blant voksne har det vært en kraftig økning i alkoholforbruket de siste år, spesielt blant kvinner og godt voksne (50+) og eldre. Det er mer arbeidsrelatert drikking. Det registrerte salget av alkohol har økt med nesten 50 % fra 1990 til i dag. Ca 6,6 liter ren alkohol registrert salg, + ca 30% uregistrert = ca 9 liter ren sprit, eller 11 alkoholenheter/uke pr innbygger over 15 år.

17 Helseperspektivet Konsumet i Norge er mindre enn de fleste land i Europa. Derfor har vi mindre direkte helseskader som hjerte- og karsykdommer, ulike alkoholrelaterte kreftformer, leversvikt med mer. Vår drikkestil påfører oss stor grad av skader som følge av ulykker og vold i beruset tilstand. Eldre får høyere promille av mindre alkohol. Delvis grunnet endret vannbalanse i kroppen, delvis fordi leverfunksjonen er nedsatt. Den eldre hjernen påvirkes kraftigere av alkohol. Kombinasjonen lavere toleranse og høyere forbruk er en vesentlig folkehelseutfordring.

18 Hva gjør dette..? Ca mennesker lider under foreldrenes alkoholforbruk % av volds tilfellene i Norge er alkoholrelaterte De totale utgiftene knyttet til skader i forbindelse med bruk av alkohol er beregnet til 2,2 milliarder kroner årlig.

19 Økt tilgjengelighet Fra 1980 til 2010 har antall skjenkebevillinger økt fra 2439 til 7373 I 1980 hadde 111 kommuner ingen skjenkebevilling, i dag har alle. Over 90% av kommunene tillater salg til lovens maksimaltider Lavere priser og selvbetjeningspol! (Brennevin koster i dag ca. 60 % av prisen for ti år siden)

20 Diskusjon 1 I din kommune (eller andre kommuner du kjenner til) er det noen særskilte utfordringer knyttet til bruken av alkohol?

21 Forskning viser at når tilgjengeligheten begrenses, så reduseres alkoholskadene. I Norge har tilgjengeligheten til alkohol økt dramatisk Det øker kravene til kommunenes kontrollpolitikk.

22 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense tilgjengelighet Passiv drikking - konsekvenser for tredjepart Folkehelseperspektivet sterkt framhevet Økt behov for kunnskap

23 Økt satsing på Ansvarlig alkoholhandtering (AAH) Målet er at kommunene i størst mulig grad skal ta ut potensialene alkohollovgivningen gir i arbeidet med å begrense skader. Opprettholde bevillingssystemet og sikre AAH i kommunene, herunder at beruselsesnivået senkes og aldersgrensen overholdes.

24 Alkohollovens formål 1-1. Lovens formål Reguleringen av innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk etter denne lov har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer.

25 Alkoholloven et forebyggingsverktøy! Myndighetene ønsker at alkohol skal være tilgjengelig, men bruker alkoholloven til å begrense de sosiale og helsemessige skadene av alkoholbruk Kommunens alkohol og bevillingspolitikk og kontroll må sees i sammenheng med og støtte opp under det øvrige forebyggende arbeidet som kommunen driver.

26 Hva er folkehelsearbeid? Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller Folkehelseperspektivet går ut på å redusere skader av alkohol. Kommunene skal se hele folkehelsearbeidet i sammenheng I henhold til folkehelseloven har kommunene ansvar for å ha oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i kommunen. MÅL på rusfeltet ingen skal ta skade av egne eller andre sine rusmiddelvaner

27 Alkoholproblem oppdages for sent Familien er ofte "dyktige" til å skjule sitt alkoholmisbruk. Ofte forstår ikke barna at foreldrenes oppførsel skyldes alkoholmisbruk, men tror kanskje at det er noe galt med dem selv. Det er et stort problem at alkoholmisbruket ofte oppdages så sent.

28 Utgjør en belastning for pårørende Volds kriminalitet er langt oftere knyttet til alkohol- enn til narkotikamisbruk, og fordi alkohol er mer utbredt utgjøre det en belastning for flere barn, partnere og andre nære pårørende. Passiv drikking

29 Passiv drikking Skader og problemer påført andre enn den som drikker. På spissen -lettere å få aksept for tiltak som forhindrer at en person skader andre, enn tiltak som skal hindre at personen skader seg selv

30 Eksempler på tredjepartsskader ved alkoholbruk Merbelastning familie Arbeidsgiver- Kollega Produksjonstap Skade på foster Svekket omsorg for barn Produksjonstap Vold/overgrep Bruker`n tap av sosialt nettverk venner andre Trafikkskader Voldskader Hærverk, uttrygghet

31 Hvordan kan vi oversette disse verdiene til rusmiddelpolitikk? VISJON En ansvarlig rusmiddelkultur og politikk i nærmiljøet MÅL ingen skal ta skade av egne eller andre sine rusmiddelvaner

32 Alkoholens paradoks Alkohol og bruken av alkohol er en av de største folkehelse utfordringene Alkohol er en lovlig vare, og det er sterke næringsinteresser er involvert

33 Upopulære tiltak???? I forebygging av alkoholskader er de populære tiltakene uten effekt og de effektive tiltakene politisk umulige Robin Room, alkoholforsker

34 Forebyggings paradokset 47 % av alkoholrelaterte sosiale og akutte skader er forårsaket av den 35 % del av befolkningen som drikker moderat mens 71 % av alkohol relaterte helseskader eks skrumplever er forårsaket av 5 % storkonsumenter

35 ET REGNE- EKSEMPEL

36 Normalgruppe: 90 % Risikogruppe: 7 % Problemgruppe: 3 %

37 Relativ risiko (RR) for å utvikle en asosial personlighet RR = 10 % RR = 25 % RR = 40 % De fleste med problemer er å finne i normalgruppen, men de mest alvorlige og vanskelige problemene finner vi i problemgruppen.

38 Ansvarsfordeling mellom stat og kommune i alkoholloven Staten beslutter rammene for alkoholomsetningen gjennom: Avgifter, gebyrer, rammer for bevillingsordningene, vinmonopolordningen, maksimaltider for salg og skjenking og aldersgrenser Kommunene har ansvar for å utforme en lokalt tilpasset alkoholpolitikk hvor behandling av bevillingssøknader, fastsetting av salgs- og skjenketider og kontroll/sanksjoner er sentralt.

39 Lett å få og lett å miste.. eller? Det er store forskjeller i hvilke reaksjoner overtredelser av alkoholloven fører til i ulike kommuner. Inntrykket er at kommunene i for liten grad utnytter det forebyggingsredskapet som ligger i bevillingspolitikken.

40 Alkoholloven skaper legitimitet for en ansvarlig rusmiddelkultur Hyppige kontroller forebygger både skader og inndragning av bevilgning. Alkoholloven gir legitimitet til en ansvarlig rusmiddelkultur og skjenkepraksis.

41 Trygghet for gjestene 72 % er enige i at det er for mange fulle på byen Det er ulovlig å servere alkohol til personer som er åpenbart påvirket og skjenkestedene skal sørge for at personen forlater stedet og gi nødvendig bistand Hyppige kontroller forebygger både skader og inndragning av bevilgning

42 fra Ansvarlig vertskap til AAH, - utvikling Fra kurs til helhetlig metodikk Men med samme intensjon Sted/Dato Presentatør/Virksomhet

43 Hva er Ansvarlig alkoholhåndtering? Metodikk for Ansvarlig alkoholhåndtering mål er å forebygge og unngå: Overskjenking Skjenking mindreårige Rusrelatert vold knyttet til skjenkesteder AAH vil styrke strukturert samarbeid mellom kommune, politi og bransje

44 Opplæring / kompetanseheving Anbefales å ha som vilkår i bevillingen Opplæringen av ansatte i restaurantbransjen Styrer og stedfortreder Alle ansatte med ansvar for alkoholservering. Ordensvakter

45 Diskusjon 2 Hvilke muligheter gir alkoholloven? - hvilke virkemidler bør kommunen sette inn for å løse disse utfordringene knyttet til alkohol? - Finnes det noen barrierer mot mer effektiv utnyttelse av alkoholloven?

46 Ved utgangen av 2010 oppga 272 kommuner (63 %) at de hadde rusmiddelpolitisk handlingsplan plan 204 kommuner (47 %) hadde alkoholpolitisk plan. 32 kommuner samarbeidet om en felles interkommunal handlingsplan. 20 kommuner hadde verken alkoholpolitisk, rusmiddelpolitisk eller interkommunal plan (kilde: SIRUS).

47 Planverket som ligger til grunn for kommunens rusmiddelpolitikk Kommunal planstrategi Helse- og omsorgsplan Rusmiddelpolitis handlingsplan Alkoholpolitisk plan Årsbudsjett og økonomiplan Folkehelseplan Oppvekstplan Kommuneplan Handlingsplaner Kommunal strategiplan