Narvik 16. okt Bergljot Baklien. Alkoholpolitikk i praksis: Møtet mellom lovtekst og virkelighet

Transkript

1 Narvik 16. okt Bergljot Baklien Alkoholpolitikk i praksis: Møtet mellom lovtekst og virkelighet

2 Alkoholpolitiske beslutningsarenaer * Overnasjonalt, EU, WHO * Nasjonalt, alkoholloven setter rammer * Kommunalt, forvalter loven * Gatenivå, grasrota, bartenders skjønn, skjenkekontrollørenes skjønn

3 Et eksempel på alkoholpolitikk på gatenivå:

4 Økt tilgjengelighet gir økt konsum og flere alkoholrelaterte skader Likevel fører kommunene en liberal skjenkepolitikk Næringspolitikkens gjennomslagskraft?

5 8000 Antall skjenkesteder Skjenkesteder

6 Antall skjenkebevillinger i 1980 og 2012 Nordland Troms Finnmark Hele landet Prosent økning Kommunene utnytter ikke forebyggingspotensialet som ligger i bevillingspolitikken, i salgs- og skjenketider, og i hvordan kontroll og sanksjoner gjennomføres.

7 Alkoholpolitikk «i virkeligheten» Beslutninger og konsekvenser på gatenivå - for eks på et utested ved to-tida om natta Aktørene: Bevillingshavere Bartendere/ servitører Gjestene Skjenkekontrollører Politiet

8 Klokka er over to, lokalet er halvfullt og beruselsen er middels. Noen av gjestene ser ut til å ha fått for mye å drikke, men ingen er utagerende. Musikken er høy. En full jente i 20-åra lener seg mot kompisen sin i baren. Hun ser sløv og ufokusert ut. Hun hvisker til bartenderen at hun skal ha en øl. Hun tar opp en neve mynter fra lomma, ser nøye på dem i hånda si, men gir opp. Så strekker hun frem hånden full av mynter til bartenderen. Bevegelsene er trege og ukontrollerte. Hun sier ikke noe, og er for sliten til å klare å finne frem pengene selv. Bartenderen plukker de pengene han skal ha og gir henne en øl. Han rister oppgitt på hodet.

9 Loven møter virkeligheten på skjenkestedene Testkjøp med skuespillere Totalt 425 kjøpsforsøk i Bergen, Trondheim og Oslo Fredager og lørdager fra kl og fram til stengetid kl Mål: Skape en situasjon som skal resultere at bartender avviser den berusede gjesten Observasjon av 1/3 av testkjøpene

10 Andel overskjenking i prosent Trondheim 2004 Trondheim 2006 Bergen 2006 Oslo 2011 Oslo 2013

11 Forhold ved serveringsstedet - Mange gjester - Høy beruselsesgrad - Høy musikk - Lite lys Mange utesteder har et høyt beruselsesnivå. Kanskje er det slik vi er vant til å ha det?

12 Men bartenderen har det ikke bare lett: Tidspress, ekstremt høy musikk, dårlig lys.. «Det er jo ganske hektisk i en bar. Ting skal gå fort. Og det er en del av jobben din, at ting skal gå fort. Klarer du ikke å jobbe raskt nok, greit, da har du ikke noe jobb da.».

13 Det er ikke så lett å være den som nekter servering: «Det er ingenting som folk blir så forbanna på som hvis du nekter de. Altså, jeg har blitt kalt, ja, jeg kan jo si det, "hore" og "fitte" og "kjerring" og og "blir aldri no mann" på meg og jeg kommer til å råtne sur og grinete» Bartender på populært utested i Oslo

14 Alkoholloven og skjenkekontrollen Manglende opplæring i alkoholloven: «Jeg har aldri fått alkoholloven servert foran meg og "les!" liksom. Aldri. Jeg har aldri lest den heller.» Opplever kontrollørene som unge, uerfarne og med feil fokus: «Så det er liksom de som har ansvaret for om vi får ha lov til å ha åpent eller ikke. Det synes jeg er litt respektløst ovenfor oss som driver i bransjen.»

15 Alkoholloven og skjenkekontrollen Skape god stemning, unngå konflikt Den som skjenker forventes å høflig, hyggelig og morsom. Det er ikke forenelig med å skulle regulere gjestenes drikking. Kardemommeloven eller alkoholloven? Samtidig er en tendens til å unngå konfrontasjoner: «Det er slitsomt å nekte folk mer å drikke. Det kan være mye lettere å gi folk en øl for mye. Det kan være én grunn til at det er mindre nekt seint på kvelden, når bartender er sliten og ikke orker mer krangling.»

16 Alkoholloven og skjenkekontrollen Skape god stemning, unngå konflikt Det er dørvaktens ansvar å sile ut folk. Ansvarsfraskrivelse? «Dørvaktas jobb er å sørge for at det ikke kommer folk inn som kan skape problemer. Altså fulle folk. Det gjør jobben vår lettere. Det er ikke så lett å se om personen er overstadig beruset når du har femti personer foran baren din og alle skriker og skråler, ikke sant»

17 Alkoholloven og skjenkekontrollen Skape god stemning, unngå konflikt Det er dørvaktens ansvar å sile ut folk En drikkekultur som forventer og godtar beruselse Et miljø der både den fysiske og den kulturelle tilgjengeligheten til alkohol er stor, et miljø med mye fyll: «Jeg lurer på hvordan det er på julebordet til Helsedirektoratet. Drikker de bare to øl og blir lettere påvirket? Jeg har lyst til å invitere hele Helsedirektoratet ut på byn for at de skal se virkeligheten.»

18 Alkoholloven og skjenkekontrollen Skape god stemning, unngå konflikt Det er dørvaktens ansvar å sile ut folk En drikkekultur som forventer og godtar beruselse Økonomiske motiver: Tjene mest mulig «Bestilles det for eksempel 20 GT [Gin Tonic] like før stengetid, kan det være fristende å ikke sjekke tilstanden til de som skal drikke dem veldig nøye.»

19 Alkoholloven og skjenkekontrollen Skape god stemning, unngå konflikt Det er dørvaktens ansvar å sile ut folk En drikkekultur som forventer og godtar beruselse Økonomiske motiver: Tjene mest mulig

20 Kommunenes forvaltning av alkoholloven: Er det for lett å få bevilling? Er skjenkekontrollen god nok? Er sanksjonene tydelige nok? Lovens formål: å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan medføre. som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikker. Hva er særlig alvorlig i følge alkoholloven?

21 Forslag til endringer Prikker Overtredelse 8 Salg og skjenking til mindreårige Brudd på bistandsplikten Brudd på kravet om forsvarlig drift Hindring av kontroll 4 2 1

22 Prikker Overtredelse 8 Salg og skjenking til mindreårige Brudd på bistandsplikten Brudd på kravet om forsvarlig drift Hindring av kontroll 4 Salg og skjenking til åpenbart påvirket Brudd på tidsbestemmelsene Skjenking av sprit (over 22 vol.%) til person år Brudd på alderskrav for den som selger eller skjenker Kontrollør om å vurdere overskjenking: Det er jo mye lettere å vurdere de tingene som går på klokkeslett og sånn. Det er liksom enten eller. Det er mye vanskeligere å vurdere om en gjest er åpenbart påvirka. Folk er jo forskjellige og blir fulle på forskjellige måter.

23 Prikker Overtredelse 8 Salg og skjenking til mindreårige Brudd på bistandsplikten Brudd på kravet om forsvarlig drift Hindring av kontroll 4 Salg og skjenking til åpenbart påvirket Brudd på tidsbestemmelsene Skjenking av sprit (over 22 vol.%) til person år Brudd på alderskrav for den som selger eller skjenker 2 Åpenbart påvirket person i lokalet Mangler ved internkontrollen Konsum av medbrakt alkohol Gjester tar med alkohol ut Ikke levert omsetningsoppgave o.likn. Brudd på regler om styrer og stedfortreder Brudd på reklameforbudet 1 Diverse..

24 Det er IKKE lett å miste en bevilling: Ca 1 promille av alle skjenkekontroller resulterer i inndragning pga overskjenking, ofte for kort tid og ofte lenge etterpå. Mange forutsetninger må oppfylles for at det skal bli inndragning.

25 Forutsetning nr 1: Skjenkekontrollen observerer overtredelser Avhenger av kvaliteten på kontrollen Politiker fra en innlandskommune på Østlandet: «Vi vet godt at de går på feil tider og at de finner lite. Men jeg tror neppe det er politisk vilje til å gjøre noe med det.»

26 Forutsetning nr 2: Kontrollørene skriver rapport om hva de har observert. Om det blir rapport avhenger av den enkelte kontrollørens skjønn: «Lista legges nok litt forskjellig. Er du ny, er det veldig artig å skrive rapport. Da kan man slå ned på hva som helst, så lenge man har hjemmel til det. Så ser man litt an etter hvert. Det er veldig mye gråsoner i det feltet her.» Kontrollørene skal rapportere om overskjenking på steder hvor fyll ikke bare er vanlig, men i mange tilfeller også forventet.

27 Forutsetning nr 2: Kontrollørene skriver rapport om hva de har observert. Rapport dreier seg alltid om individer, og forutsetter at noen skiller seg ut: «På et utested klokka to om natta er jo alle gjestene fulle. Da må man fokusere på de som skiller seg ut, de som er enda mer påvirka.» Men hva skal kvalifisere til rapport? Vi veit jo at alle som går ut på by n har drukket masse før de går ut, og mange skulle kanskje ikke fått servering i det hele tatt. Det er ganske vanskelig.

28 Forutsetning nr 3: Kommunal forvaltning behandler saken, velger å gå videre med rapporten, vurderer den som god nok til å tåle en eventuell rettssak. En kontrollør som jobbet i flere nordnorske kommuner, mente det var stor forskjell på kommunene: «I xxx kommune blir alle rapporter lagt i en skuff, og det skjer aldri noe. Grunnen er slektskap og vennskap mellom saksbehandler og driverne. Jeg har levert mange rapporter for graverende overtredelser, men ingen ting skjer.»

29 Forutsetning nr 4: Rapporten fører til vedtak om inndragning Det forutsetter politisk vilje til å reagere. «Straffeutmåling» gjøres av politikere med varierende kjennskap til loven Er de opptatt av lovens formål om å - begrense skadene? - begrense forbruket? I kommunene er det mange hensyn å ta. Næringspolitikk settes ofte opp mot alkoholpolitikk og folkehelse. Store forskjeller fra kommune til kommune.

30 Vedtak om inndragning Kommunal forvaltning behandler saken Kontrollørene skriver rapport om hva de har observert Skjenkekontrollen observerer overtredelser Forutsetter... politisk vilje til å reagere. Næringspolitiske hensyn settes opp mot de alkoholpolitiske og helsepolitiske. at rapporten vurderes som god nok til å tåle en eventuell rettssak. at kontrollørene tar bryet med å rapportere at de er på rett sted til rett tid

31 Hverdagsdelen av norsk alkoholpolitikk bestemmes lokalt Kommunene rår over virkemidler som har god effekt på konsum og skader Oppnåelsen av lovens formål avhenger av mange aktører. Beslutningene til politikere og saksbehandlere i kommunene er avgjørende. Er muligheten for inndragning en tom trussel?

32 Alkoholloven er det viktigste forebyggingsredskapet vi har Bevillingsmyndigheten, samt kkontroll- og sanksjons- bestemmelsene kan utnyttes bedre Takk for oppmerksomheten!

33 Våre observasjonsdata viser at kontrollen sjelden følger opp lovens bokstav om åpenbart påvirket. «Kvinnen skal skjenke mer i glassene, men hun er så full at halvparten av det som skal oppi havner på bordet. Hun ler og roper, synger og gjør dansebevegelser mens hun sitter. Øynene svømmer og bevegelsene er ukontrollerte. De drikker opp fort, og det samme skjer da hun skal skjenke mer. Hun er ustø på hånden og søler masse. Plutselig blir hun veldig sint og løper til nabobordet hvor det sitter noen unge gutter. Hun skriker og kjefter på dem. Alle i lokalet blir oppmerksomme på henne. Vakten snakker til henne. Hun roer seg og går tilbake til mannen hun satt sammen med.» Ikke rapport.

34 Et annet eksempel: «To damer i femtiåra sitter på hvert sitt mannefang. De reiser seg og går rundt i lokalet, de kan nesten ikke gå, de sjangler fra side til side. Begge fyrer opp en sigarett og ingen ser ut til å bry seg om det. Hun ene snubler og faller over et annet bord hvor det sitter fire gjester. Hun er helt ute av kontroll. Hun sjangler bort til baren hvor det står en ung gutt. Litt senere komme hun tilbake med to GT i hånda. Hun sjangler så mye at halvparten av innholdet søles ut på vei over gulvet. Hun ramler over mannen hun satt sammen med og de begynner å kline. Hun forsøker å drikke mer, men det er ikke så lett fordi hun ikke klarer å fange sugerøret med munnen. Hun bommer flere ganger.» Førte til rapport.

35 Hvor påvirket er åpenbart påvirket?