Skjenkepraksis på skjenkesteder Loven møter virkeligheten. Skule Wigenstad Rådgiver, SIRUS

Transkript

1 Skjenkepraksis på skjenkesteder Loven møter virkeligheten Skule Wigenstad Rådgiver, SIRUS

2 Kort om meg Jobber ved SIRUS (Statens institutt for Rusmiddelforskning) Utdannet sosiolog. Skrevet masteroppgave om bartendere. Jobbet i Næringsetaten, Oslo kommune. Vært med på flere forskningsprosjekter knyttet til uteliv.

3 Bakgrunn Sammenheng mellom alkohol og vold Sammenheng mellom utesteder og fyll Vold forekommer ofte på eller rett utenfor skjenkesteder Sammenheng mellom beruselsesnivå og aggresjonsnivå Noen utesteder er mer belastet enn andre

4 Et lokalt problem?

5 Alkohollovens formål Alkohollovens formål er å begrense de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære og begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer. (Alkoholloven 1-1) Skjenking skal foregå slik at skadevirkningene begrenses

6 Alkoholloven på utesteder.. Det er forbudt å skjenke alkohol til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler eller å skjenke på en slik måte at personen antas å bli åpenbart påvirket (alkoholloven 8-11) Aldersbestemmelsene ( 8-8) Reklame, skjenketider og mer

7 Lokale særbestemmelser kommer i tillegg.

8 Hva er åpenbart påvirket?

9 Men er åpenbart påvirket åpenbart? Du er åpenbart påvirket hvis du snakker utydelig, men kraftig påvirket dersom du snøvler. Du er åpenbart påvirket dersom du har problemer med å gå rett, men kraftig påvirket dersom du sjangler. Ifølge Folkehelseinstituttet vil de fleste føle seg lettere påvirket av en promille på 0,5. En vanlig festpromille ligger på omtrent 1. Bartender kan bare vurdere synlige tegn. Rusmidler ikke bare alkohol Hva som er åpenbart påvirket avhenger av kontekst

10 Kontekst, kontekst, kontekst

11 Virkeligheten

12 Drikkekultur Liberal drikkekultur Beruselse er forventet og akseptert. Drikker mye når vi drikker

13

14

15

16 Alkoholloven møter virkeligheten på utestedene

17 Forskjellig skjenkested forskjellige normer

18 Forskjellig skjenkested, forskjellig bartender

19 Hvem står bak baren? Selvsagt er bartendere forskjellige, men de er Ofte unge Ofte deltidsansatt Ofte dårlige kunnskaper om alkoholloven Ofte ikke fagorganisert Ofte (rundt 40%) ikke-norsk bakgrunn Ofte ikke lenge i samme jobb, sjeldent lengre enn noen få år i bransjen (Kilde FAFO-rapporten arbeidsforhold i utelivsbransjen) Stemmer dette også i Troms?

20 Overskjeking på utesteder

21 Det er natt til søndag, klokka er over to, og det er oppbruddsstemning i lokalet. Flere er på vei til å gå. Lokalet er halvfullt og beruselsen er middels. Noen av gjestene ser ut til å ha fått for mye å drikke, men ingen er utagerende. Musikken er høy. En full jente lener seg mot kompisen sin i baren. Hun ser sløv og ufokusert ut. Jenta hvisker til bartenderen at hun skal ha en øl. Hun tar opp en neve mynter fra lomma, ser nøye på dem i hånda si, men gir opp. Så strekker hun frem hånden full av småpenger til bartenderen. Bevegelsene er trege og ukontrollerte. Hun sier ikke noe, men vil at han selv skal ta de pengene ølen koster. Hun er for sliten til å klare å finne frem pengene selv. Bartenderen plukker de pengene han skal ha og gir henne en øl. Han rister oppgitt på hodet.

22

23 Forhold ved serveringsstedet Mange gjester Høy beruselsesgrad Høy musikk Lite lys

24

25 Mulig forklaringer på overskjenking Bartendere kan ikke? Bartendere vil ikke? Bartenderen skal ikke? Bartenderen trenger ikke? Norsk drikkekultur

26 Bartenderen kan ikke? Trenger ikke opplæring (unntatt styrer og stedfortreder) Vanskelig å si om en gjest er «åpenbart påvirket» Vanskelig arbeidsmiljø, vanskelig å vurdere gjestene (lite lys, mye lyd, mange gjester, «alle» er fulle) Hvor går egentlig grensa?

27 Bartenderne vil ikke? Økonomisk motivasjon? Beruselse en naturlig del av stemningen, er man for streng kan stemningen ødelegges. En nekt (og utkast) kan ta tid bartenderne må være effektive, og hvis gjesten skal argumentere og krangle går det på bekostning av andre arbeidsoppgaver En hyggelig gjest plager ingen

28 Bartendere vil ikke, fortsettelse.. Testkjøpene viser at kvinner lettere får servering. Menn kjøper til damer Bra for stedet om det er mange (fulle) damer? Kardemommenloven over alkoholloven Sannsynligvis store forskjeller mellom ulike utesteder

29

30 Bartenderne skal ikke? Bartenderne serverer, ordensvaktene kaster ut? Skuespillerne spilte ikke åpenbart påvirket i døra, men i kjøpssituasjonen og etterpå. Juridisk bartenderne ansvar, i praksis vaktenes? Dørvakt var eneste signifikante variabel på om det ble skjenking

31 Bartender eller vakt sitt ansvar? Moderne utsteder har en rollespesialisering. Vaktene må være innleid etter den nye vaktloven Flere formelle krav til vaktene enn bartenderne (kurs, vandel mm.) Har vaktene bedre kompetanse til å vurdere berusede gjester? Utestedet fungerer best når bartendere og vakter har samme situasjonsforståelse

32 Bartenderne trenger ikke? Få rapporter, enda færre inndragninger Ikke personlig ansvarlig Ikke forventet av dem?

33 Norsk drikkekultur Beruselse er akseptert og forventet «Alle» er fulle Drikker mer på utesteder enn hjemme. Unge bartendere en del av denne drikkekulturen Utelivsfyll er normalen

34 Skjenkekontroll 3 av 4 kommuner bruker private vaktselskap De største kommunene bruker egne kontrollører Mange mindre kommuner samarbeider Stor kommunal frihet En kontroll per bevilling, totalt 3x antall bevillinger Få rapporter om brudd på alkoholloven Få konsekvenser av brudd på alkoholloven

35 Oppsummering Overskjenking utbredt, men ville sannsynligvis vært lavere om skuespillerne hadde vært fulle foran dørvakten også. Kardemommeloven står sterke enn alkoholloven Heller full og glad enn edru og sint.

36 Takk for oppmerksomheten