Samhandling, samarbeid og skjenking Forvaltning og håndheving av alkoholloven i utelivet

Transkript

1 Samhandling, samarbeid og skjenking Forvaltning og håndheving av alkoholloven i utelivet Spesialrådgiver Skule Wigenstad KoRus Oslo FKAAS konferanse Gardemoen 17. april 2018

2 Presentasjonen Bakgrunn, problemstilling, utvalg og metode Alkoholpolitiske handlingsplaner Kommunen som aktør Skjenkekontrollørene som aktør Politiet som aktør Oppsummering

3 Bakgrunn for rapporten Oppdrag fra Helsedirektoratet Behov for oppdatert kunnskap Få studier gjennomført utenfor Oslo

4 Problemstillinger 1/2 Kommunale handlingsplaner På hvilken måte er den kommunale alkoholpolitikken uttrykt i ruspolitiske handlingsplaner og alkoholpolitiske retningslinjer? Kommunen som aktør Hvordan praktiserer kommunale byråkrater tilsyn med alkoholloven? Hvilke reaksjoner benyttes? Hvem samhandler kommunen med, og hvordan foregår dette samarbeidet?

5 Problemstillinger 2/2 Skjenkekontrollen som aktør Hvordan gjennomføres skjenkekontrollen i kommunene? Hvordan samarbeider skjenkekontrollørne med kommunene? Hvordan opplever kontrollørene sin rolle? Politiet som aktør Hva er politiets rolle i utelivet? Hvem er politiets rolle som samarbeidspartner for kommunen og skjenkestedene?

6 Dokumentanalyse av handlingsplaner eller retningslinjer. Intervju med kommunale saksbehandlere, skjenkekontrollører og politi. Feltarbeid med politi og skjenkekontroll. Metode

7 Valg av kommuner Deltok på forrige FKAAS-seminar for å snakke med saksbehandlere. Små kommuner uegnet til å besvare problemstillingen. Ønsket kommuner med ulike kontrollmetoder og samarbeidsprosjekter. Benyttet svarene fra Kommunens forvaltning av alkoholloven.

8 Utvalg Hammerfest Tromsø Trondheim Hamar Bergen Skedsmo Oslo Stavanger Drammen Fredrikstad Kristiansand

9 Kommunene Kommune Innbyggertall* Skjenke- Bevillinger** Kontrolltype Antall rapporter** Oslo Politi/juss-studenter (kommunalt ansatte) 116 Bergen Kommunalt ansatte 14 Trondheim Kommunalt ansatte 72 Stavanger Brann- og redningsetaten 19 Drammen Kommunalt ansatte 4 Kristiansand Kommunalt ansatte 1 Fredrikstad Kontrollselskap 4 Tromsø Kontrollselskap 10 Skedsmo Kontrollselskap 10 Hamar Kontrollselskap 0 Hammerfest Kontrollselskap 13 *Innbyggertall i kommunen 1. januar **Antall skjenkebevillinger og rapporter er fra 2015 (Stavanger 2014)

10

11 Kan kommunene sammenlignes? Ulike kommuner, ulike forutsetninger. Noen ting er relevant, andre ikke.

12 Handlingsplaner Helsepolitikk eller næringspolitikk? Stor variasjon i planene. Stort potensial, men tidligere forskning viser at det i liten grad benyttes Mange kommuner gjentar alkoholloven enten direkte eller omskriving. Få lokale tilpasninger Ofte vide og generelle målsetninger. Hvem skriver planene?

13 Kommunen som aktør

14 Samhandling med skjenkebransjen Kurs og opplæring - Kommunen kan arrangere kurs hvor bransjen melder seg på. - Populært tiltak som alle kommunene i varierende grad gjennomførte. - Krevende å finne gode kursholdere, viktig at det er relevant, ulike utesteder kan ha ulike behov. - Krevende å få bransjen til å møte opp. Enkelte hadde kurs som vilkår i bevillingen. - Forskning viser at RBS-programmer sjeldent har god effekt alene, men kan ha andre positive konsekvenser. - Kurs er ressurskrevende og kan fremstå som en quick-fix løsning. - Flere fremhevet KoRus sin rolle som viktig. Dialogmøter - Litt mindre vanlig - Som regel i forbindelse med nye retningslinjer eller lovendringer (For eksempel prikktildelingssystemet). - God arena for å bli kjent og lufte problemstillinger - Enkelte kommuner har oppmøte på kommunens møte som vilkår i bevillingen.

15 Samhandling med skjenkebransjen Direkte veiledning - Foregår mellom utestedet og kommunen og kan enten være på kommunens eller utestedets initiativ. - Kan gjennomføres både som en del av bevillingsøknadsprosessen, men også under drift. - Ved behov er politiet med på møtene - Kan også foregå på telefon og epost. Stedlig veiledning - Bare Oslo som gjennomfører det som en etablert veiledningsform. - Kan gjennomføres på utestedets personalmøte. - Fordel at kommunen møter de ansatte på bakkenivå, mulighet for å diskutere relevante problemstillinger, etablere en kontakt og høre bartendernes utfordringer. - Ulempen er at det er tidkrevende og en klar fordel med kunnskap om utestedet og hvordan utesteder drives.

16 Internkontroll Store variasjoner i hvordan kommunene håndhever dette. Enkelte kommuner deler ut en perm, andre kontrollerer permen på dagtid, enkelte skjenkekontrollører kontrollerer at den er tilpasset utestedet. En internkontroll brukt riktig vil ha potensiale for bedre drift, men da burde det handle mer om stedets rutiner enn å ha fysisk ha permen bak baren. Kan være vanskelig med gode kontroller.

17 Skjenkekontrollen som veiledning Kommunens ansikt utad Ulike ønsker fra kommunen. Noen ønsker de veileder, mens andre ønsker bare observasjoner. Enkelte kommuner har hatt bare dialogkontroller, men dette forsvant med prikksystemet Mer om dette i senere

18 Samarbeid med politiet Viktig samarbeidspartner. Ulik grad av formelt samarbeid. Kan delta på møter ved bekymringsmeldinger. Enkelte kommuner ønsker mer skriftlig. I flere kommuner kom alle inndragninger på bakgrunn av politirapporter. Generelt meldes det om et godt samarbeid

19 Kommunen oppsummert Mye fokus på å være en dialogpartner for utestedene. Veiledning viktigere enn straff. Vanskelig spenningsfelt mellom veileder / dialogpartner og sanksjonsutøver. Bransjen har legitime interesser i høy fortjeneste, alkoholloven skal redusere alkoholbruken. Sammenlignet med tidligere studier jobber kommunene mer helhetlig med alkoholloven. Samarbeidet med skjenkekontrollører og politiet betegnes generelt som godt.

20 Skjenkekontrollen som aktør

21 Hvem er kontrollørene? Kort oppsummert: Forskjellige folk. Ulik bakgrunn, ekstrajobb. Noen har dårlig erfaring med politi og jussstudenter. Opplæring enten av kontrollfirma eller kommune Ingen / lite bransjeerfaring

22 Gjennomføring av kontroll Ulik grad av frihet. Individuelt ansvar, få fastsatte krav. Ulike steder kontrollers på ulike tidspunkt.

23 Skjult eller åpen kontroll? Alkoholforskriften åpner for at skjenkekontrollen kan gjennomføres åpent eller anonymt. I praksis var den ofte ikke skjult, men dette ble ikke opplevd som et problem. Frykten for kontroll ble oppfattet som en motivasjon for forsvarlig skjenking.

24 Veiledning på kontroll Mye fokus på veiledning, lite på straff. Kommunens ansikt utad, veiledningsplikt. Observatør eller dialogpartner? Også positive tilbakemeldinger. Flere gjennomførte møter med utestedene. Ville bransjeerfaring vært positivt?

25 Rapportskriving av avvik Høye krav til rapportskriving, både kjennetegn og tid. Utestedet skulle få tid til å reagere. Andre årsaker måtte utelukkes. I praksis kraftig påvirket, ikke åpenbart. Viktig med helhetsbilde. Kan også skrive notat uten at det blir rapport.

26 Dialog med kommunen Tidligere studier har vist dette er mangelfullt. God dialog gjør det lettere å besvare spørsmål for bevillingshaver. Ofte den eneste kontakten mellom kommunen og utestedet. Mange tilbakemeldinger på drift uten at det blir rapport. I flere kommuner ble kontrollørene kalt inn dersom det ble rapport. God dialog mellom kontrollørene og kommunen fremstår som et viktig element for god skjenkekontroll. Langt bedre inntrykk enn i tidligere studier, men forbedringspotensial i enkelte kommuner.

27 Skjenkekontrollen oppsummert Ulik grad av frihet i gjennomføring. Kan gjennomføres «åpent» eller anonymt. Høy terskel for avviksrapporter. God dialog med kommunen fremstår som viktig.

28 Politiet som aktør

29 Samhandling og samarbeid med kommunen Formelle møter - Ofte på ledernivå, som politirådet. - Flere informanter mente dette var lite relevant for utelivsarbeidet. - Enkelte kommuner har hyppige møter, andre sjeldent. - Synes å være behovsstyrt. Uformelle møter - Uformelle kanaler synes å være mest utbredt - Ofte tett kontakt med ansvarlig person i politiet og saksbehandler i kommunen. - Foretrekker direkte kontakt på telefon og epost på lavest mulig nivå. - Hyppig og tett kontakt bidro til felles problemforståelse. - Uformell kontakt var tidseffektivt, og gav større handlingsrom

30 Samhandling med utesteder og ordensvakter Formelle møter - Oslo har møter med vaktselskapene. - Parolemøter. - Politiet kan delta på bekymringsmøter sammen med kommunen. Uformell kontakt - Politiet møter ofte utesteder og vakter i helgetjenesten. Ansikt-til-ansikt kommunikasjon. Fortløpende problemløsning. - Enkelte politibetjenter hadde en god relasjon. Kunne navn, kort vei for å ringe og ha dialog. - Opplevde dette ofte som mer effektivt enn å involvere kommunen. - Vanskelig balansegang mellom veileder og sanksjonsmyndighet - Møter ofte ordensvaktene noe kommunen i mindre grad gjør. Dialog og veiledning - «Hverdagens rådgivere» - Finne løsninger er stedet - Konstruktiv kritikk, spille utestedene gode.

31 Politirapporter Forvaltningssporet. - Kan stenge utesteder øyeblikkelig (serveringsloven 17) - Ofte uansvarlig drift, manglende vakthold, manglende kontroll. - Krever kunnskap og opplæring - Vanskelig balanse mellom veileder og dialogpartner og sanksjonsmyndighet - Dialog et viktig verktøy for god drift

32 Politiets utfordringer Manglende ressurser Kommunalt byråkrati Prikkbelastning Fokus på quick-fix løsninger. Måltall vs. forebygging Manglende interesse, ikke tradisjonelt politiarbeid

33 Politiet oppsummert God planlegging gir mindre problemer Tett samarbeid mellom kommunen og politiet fremstår som nyttig både for kommune og politi. Kommer ikke av seg selv. Krever opplæring og forankring i ledelsen. Som kommunen opplevde de en vanskelig balansegang mellom veileder og sanksjonsmyndighet. Lite ressurser, mye måltall og manglende kunnskap er hinder.

34 Ulike aktører i samme virkelighet? Tegner informantene et rosenrødt bilde? Ville vi fått et annet bilde hvis vi spurte bransjen? Politikere? Kan være fortellinger om hvordan man ønsker det skal være, ikke nødvendigvis hvordan det er.

35 Hva er hovedfunnene? Hovedsakelig et godt samarbeid mellom kommune og politi. Bedre samarbeid mellom kommunen og kontrollørene enn vi har sett i tidligere studier. Skjenkekontrollen har høy terskel for rapportskriving, fokus på veiledning. Enkelte politidistrikt har et tydelig fokus på utelivsarbeid, i andre er det mer tilfeldig. Stort potensiale i samarbeidet, informasjonsutveksling og bedre kontroll. Alle aktørene opplever en vanskelig balansegang mellom veileder og sanksjonsrollene.

36 Tilgjengelig på FHIs hjemmeside

37 Spørsmål?

38 Takk for meg