Saksframlegg. Saksb: Mildrid Einbu Arkiv: U60 &30 16/ Dato: RULLERING - ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN

Transkript

1 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Mildrid Einbu Arkiv: U60 &30 16/ Dato: RULLERING - ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN Vedlegg: 1. Alkoholpolitisk handlingsplan forslag til behandling. 2. Endringer i lovverk, SALUTT, forebyggende rusarbeid og innspill til alkoholpolitisk handlingsplan Sammendrag: Rådmannen legger i denne saken fram forslag til rullering av alkoholpolitisk handlingsplan for ny periode Bakgrunn: Gjeldende alkoholpolitiske handlingsplan utgår pr Før fornying av salgs- og skjenkebevillinger, krever alkoholloven at ny alkoholpolitisk handlingsplan skal behandles av det nye kommunestyret. Planen skal inneholde kommunens politikk for tildeling og utøvelse av salgs- og skjenkebevillinger, og samtidig være førende for næringen mht. deres utøvelse og planlegging videre i ny bevillingsperiode. Den framlagte planen vil si noe om formålsparagrafen til alkoholloven, om nasjonal og lokal statistikk, samt kommunens bruk av ressurser til forebygging vedr. rus/psykiatri. I tillegg vil det i planen bli tatt hensyn til innspill fra politi, NAV, Lillehammer Hotell- og Restaurantgruppe, næringens representant i skjenkekontrollutvalget, samt erfaringer fra kommunens nye kontrollfirma Trygg 24 AS etter deres oppstart ved nyttår. Planen vil til slutt inneholde kommunens erfaringer mht. kompetanse, saksbehandling, veiledning, samarbeid med andre, og forslag om vegen videre i ny bevillingsperiode. Formannskapet behandlet den forslag til rullering av alkoholpolitisk handlingsplan , med endelig behandling i kommunestyret den Som grunnlag for rulleringen var det enighet om at tidligere erfaringer med gjeldende retningslinjer for salg og skjenking skulle vektlegges i tillegg til vedtatte endringer i alkoholloven pr Dette gjelder alkohollovens 1-6 bevillingsperioden og alkoholforskriften kapittel 10 om inndragning av salgs- og skjenkebevillinger med innføring av prikkbelastningssystem. Salgs- og skjenkekontrollutvalget hadde møte den for drøfting av innhold i en alkoholpolitisk handlingsplan. Det ble til dette møtet lagt fram et drøftingsnotat med

2 gjennomgang av de viktigste punktene, samt endringene i alkohollov og forskrift. Det var stor enighet om formannskapets syn vedr. rullering av planen. Fakta: 1. Bakgrunn: Etter alkohollovens 1-7d er kommunen pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Alkoholloven setter rammene for hvordan alkoholpolitikken skal forvaltes. Innenfor disse rammene er kommunene tillagt et betydelig ansvar og stor frihet til å utforme sin egen lokale alkoholpolitikk. Loven gir ingen direkte anvisninger om hva en plan skal inneholde, men den bør angi de alkoholpolitiske hoveddelmålene og de delmål kommunen legger til grunn for sin alkoholpolitikk, samt de virkemidlene som skal tas i bruk for å nå disse målene. For eksempel kan virkemidler som tak på antall salgs- og skjenkesteder, salgs- og skjenketider og kontrolltiltak nedfelles i planen. Planen bør konkretisere hvilke tiltak kommunen vil satse på for å nå den landsomfattende målsetningen om å redusere alkoholforbruket. Alkohollovens formålsparagraf vil være styrende for hvilken politikk eller hva kommunen bør velge å gjøre ut fra situasjonen i egen kommune.bestemmelsen er gjengitt nedenfor; 1-1.Lovens formål. «Reguleringen av innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk etter denne lov har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer.» Formålsparagrafen er grunnlaget for at Norge har en restriktiv alkoholpolitikk sammenlignet med de fleste andre vestlige land. De viktigste virkemidlene er bevillingssystemet, vinmonopolordningen, reklameforbudet, aldersgrenser og avgiftspolitikken. Bevillingssystemet innebærer at salg, skjenking og tilvirkning av alkohol bare kan skje på grunnlag av bevilling slik det framkommer i alkoholloven. Det er den enkelte kommune som utsteder bevilling for salg og skjenking i egen kommune. Vinmonopolet har enerett på salg av vin og brennevin gruppe 2 og 3. Den gjeldende alkoholloven er fra 1989 med diverse mindre endringer i de påfølgende år (LOV nr 27) og gjelder for drikker med mer enn 2,5 volumprosent alkohol. Utgangspunktet for norsk alkoholpolitikk er at alkohol er en lovlig vare, men at det er nødvendig med ulike virkemidler for å begrense skadevirkningene av forbruket. 2. Tiltak for å regulere tilgjengeligheten av alkohol. Alkoholloven regulerer tilgjengeligheten av alkoholholdig drikk gjennom bevillingssystemet, ved fastsettelse av vilkår for hvordan salg og skjenking skal skje, samt kontroll med at vilkårene blir overholdt. Overtredelser av alkoholloven eller forskrifter kan medføre inndragning av bevillingen. Slike overtredelser kan også være straffbare. I alkoholloven søkes en rekke kryssende hensyn ivaretatt. På den ene siden ønsker myndighetene at alkohol skal være tilgjengelig, og på den annen side ønsker man å begrense de sosiale og helsemessige skadene alkohol medfører. Det er arbeidsplasser og inntekter knyttet til salg og skjenking av alkohol, samtidig som alkohol påfører samfunnet og enkeltmennesker betydelige lidelser.

3 Kommunen kan blant annet fastsette hvor mange salgs- og skjenkebevillinger den ønsker å ha, gi retningslinjer for hvilke typer arrangementer og aktiviteter som skal få bevilling, sette grenser for åpningstider, samt styre kontrollvirksomheten for å sikre at regelverket etterleves. Den kommunale rus- og bevillingspolitikken er derfor viktig for å regulere omsetningen av alkohol og begrense alkoholrelaterte problemer. 3. Nasjonale forhold holdninger til alkoholpolitikken (Sirus): I de senere år har det vært økt tilslutning til en restriktiv alkoholpolitikk i Norge. En mulig forklaring er at det er flere enn tidligere som tror det er mulig å begrense de alkoholrelaterte skadene gjennom prisregulering og begrensninger i tilgjengelighet. Årlige spørreskjemaundersøkelser i perioden 2005 til 2012 viser at det er stadig flere nordmenn som gir sin støtte til en restriktiv alkoholpolitikk. I 2005 var det eksempelvis 84prosent av de spurte som sa seg enige i at alkohol var for dyrt, mens den tilsvarende andelen i 2012 var sunket til 56 prosent. Statistikk salgs- og skjenkesteder (Sirus): Landet Vinmonopolutsalg Oppland «5 19 Lillehammer «1 1 Landet Salgssteder Oppland « Lillehammer «16 17 Landet Skjenkesteder Oppland «- 458 Lillehammer « Statistikk omsetning/antall steder - Lillehammer. Statistikken for Lillehammer viser stabile antall salgssteder, med en liten økning i 2015 til 19. For skjenking varierer antallet mellom steder over samme tidsperiode, pr. d.d. 48 steder. Dette vil hele tiden variere med oppstart av nye steder, nedleggelse og konkurser i næringen. For Lillehammer viser omsetning av salg for gruppe 1 en svak nedgang siden 2010, fra til liter i For skjenking viser omsetning av gruppe 1 en nedgang siden 2010 fra til liter for gruppe 1 og fra til liter for gruppe 3. For gruppe 2 viser tallene for samme tidsrom en økning fra til liter.

4 5. Hva skal ny alkoholpolitisk handlingsplan inneholde? Formannskapet har vedtatt at gjeldende alkoholpolitiske handlingsplan skal være grunnlag for rullering av ny alkoholpolitisk handlingsplan. Det er enighet om dette også fra politi, næring og salgs- og skjenkekontrollutvalget. I tillegg må det tas hensyn til endringene i alkoholloven 1-6 om bevillingsperioden, og forskrift kapittel 10 om inndragning av salgsog skjenkebevillinger med innføring av prikkbelastningssystem. Viktige punkter i en slik plan vil være forhold som regulerer utøvelse av bevillingen; som salgs- og skjenketider, driftskonsept og alkoholgrupper, internkontroll og salgs- og skjenkekontroll. 6. Bevillingsmyndighetens erfaringer vedrørende kommunale salgs- og skjenkebevillinger Generelt/saksbehandling: Innehavere av kommunale salgs- eller skjenkebevillinger, må oppfylle en rekke formelle krav i lovverk. I alkoholloven er det formelle krav til bevillingshaver, styrer og stedfortreder. Serveringsloven har formelle krav knyttet til bevillingshaver og daglig leder, og som til enhver tid også skal være oppfylt i driftsfasen. For alle salgs- og skjenkesteder er det krav om internkontroll ihht. alkoholloven, samt at salgs- og skjenkebevillinger skal utøves etter egne bevillingsvedtak og gjeldende lovverk. Formalia vil fortløpende også være sikret gjennom opplysnings- og meldeplikten som andre offentlige myndigheter har om opplysninger som kan ha noe å si for bevillingsspørsmålet. I tillegg skal kommunen gjennomføre 3 ganger så mange kontroller som antall steder pr. år. En handlingsplan kan inneholde ulike vilkår for bevillingsinnehaverne gjeldende for en bevillingsperiode. Dette kan være tak på antall bevillinger, salgs- og skjenketider, alkoholgrupper, alder, målgruppe, ordensvakter, opplæring, kontrolltiltak, type driftskonsept, samt sanksjoner ved brudd på regelverket. Kommunen har fastsatt slike vilkår i gjeldende alkoholpolitiske plan. Ved mottak av søknader er det vanlig prosedyre at alle sendes andre offentlige myndigheter til uttalelse. Politiet skal uttale seg om politimessige forhold som orden og trafikk, forhold som kan antas å være relevante for saken, samt til krav vedrørende vandel, jfr. alkoholloven 1-7. Sosialtjenesten skal uttale seg om bevillingssøknaden ut fra et sosialt og helsemessig perspektiv. I tillegg sendes søknadene til skatteetaten og kemner til uttalelse vedrørende økonomiske forhold, og som orientering til mattilsynet Veiledning. Etter forskrift til alkoholloven 9-2 har bevillingsmyndigheten veiledningsplikt overfor bevillingshaverne. Bevillingshaverne skal etter forskrift 8-1 føre internkontroll med den virksomhet som drives i henhold til bevillingen, alkoholloven og bestemmelser fastsatt i medhold av denne for sitt salgs- eller skjenkested. Internkontroll betyr at den ansvarlige for virksomheten skal: 1. ha oversikt over krav i bevillingen, alkoholloven og bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven som gjelder for virksomheten,

5 2. sørge for at ansatte i virksomheten har tilstrekkelige kunnskaper og kompetanse til å overholde kravene i virksomheten, herunder kravene til internkontroll, 3. ha oversikt over hvordan virksomheten er organisert og hvordan oppgaver og ansvaar er fordelt, 4. ha rutiner for å sikre overholdelse av krav i bevillingen, alkoholloven og bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven som gjelder for virksomheten, 5. ha rutiner for å forebygge, avdekke og rette opp avvik, 6. foreta systematiske og regelmessig gjennomgang av internkontrollen. Krav om internkontroll ble gjort gjeldende fra Det har vært arrangert møte med næringen med internkontroll som tema. Bevillingsmyndigheten har erfaring for at bevillingshaverne synes det er krevende å utforme sin egen internkontroll. Det har derfor fra bevillingsmyndighetens side vært en prioritert oppgave å veilede bevillingshaverne for å synliggjøre viktigheten av at salgs- og skjenkesteder skal ha egne rutiner for salg eller skjenking av alkohol etter egne bevillingsvedtak og gjeldende lovverk. Det har vært naturlig med veiledning i forbindelse med søknader og merknader etter utførte salgs- og skjenkekontroller, eller rapporter fra andre myndigheter. Bevillingsmyndigheten ser også på veiledningen som kompetanseheving innad i næringen. Næringen er svært viktig for kommunen pga. reiseliv og befolkningen for øvrig, og kommunen ønsker en næring med et mangfold av ulike og seriøse steder. Vurdering: 1. Samarbeid andre offentlige myndigheter og vegen framover. Bevillingsmyndigheten har etter mange år fått et godt samarbeid og dialog med andre offentlige myndigheter, som politi, skattemyndigheter, kemner og mattilsyn. I tillegg har vi samarbeid og dialog med vår nye kontrollør, som ved utføring av kontroller også har dialog og veiledning overfor bevillingshaverne. Bevillingsmyndigheten er av den oppfatning at dette samarbeidet og dialogen med de ulike partene, vil være avgjørende for en måloppnåelse ihht. alkohollovens formål, samt at det vil heve kompetansen i næringen ved å få en bedre forståelse for utøvelse av bevillingen etter egne bevillingsvedtak og gjeldende lovverk. Innvilgede bevillingsvedtak vil alltid være ihht. vilkår i gjeldende retningslinjer, og etter at andre offentlige myndigheter har avgitt uttalelse. Dette vil være uttalelser om formalia vedrørende økonomiske forhold og vandel for firma og berørte personer, samt beliggenhet, orden/trafikk, driftskonsept, målgruppe, næringsmessige hensyn etc. Bevillingsmyndigheten vil her måtte bruke et skjønn ut ifra opplysninger gitt i søknaden, etter avgitte uttalelser, og ihht. gjeldende retningslinjer for tildeling av salgs- eller skjenkebevillinger. Dette samarbeidet er tatt godt imot, og som verdifulle, ved innspill fra politiet, næringen og representanten for næringen i salgs- og skjenkekontrollutvalget. Det er også avgjørende med samarbeid og dialog med vår nye kontrollør, noe som vi er godt fornøyd med. Bevillingsmyndigheten har sett hen til SALUTT-prosjektet i Oslo «Sammen lager vi utelivet tryggere». SALUTT er et prosjekt med mål om å redusere og forebygge overskjenking, skjenking til mindreårige, vold og ordensforstyrrelser i et avgrenset område i Oslo sentrum, samt å gi en trygghetsfølelse på byen for Oslos befolkning. SALUTT har lagt mer vekt på

6 dialog enn kontroll, eller sanksjoner i tradisjonell forstand. Det har vært en nedgang i omfang av vold og ordensforstyrrelser, og det er etablert et godt samarbeid mellom kommunen, utelivsbransjen og politiet. Det er bygget tillit, som igjen er viktig som grunnlag for seinere dialog med det enkelte utested. Den dialogbaserte tilnærmingen til utestedene fører til raske og konstruktive tilbakemeldinger. Lillehammer kommune har på ingen måte tilstander som i Oslo, jfr. også uttalelse fra politiet. Med gode erfaringer fra dialogbaserte SALUTT prosjektet, har rådmannen tro på at dette også kan være relevant for vår kommune, men i mindre format. Etter vår erfaring hittil med samarbeid, veiledning og dialog, ønskes videreføring av dette samarbeidet med næringen og andre offentlige instanser, samt vår egen salgs- og skjenkekontroll for å oppnå gjensidig respekt, kompetanse og seriøsitet i næringen. I tillegg vil det være viktig å videreføre opplegget med heving av kompetanse for å kunne oppnå en best mulig ansvarlig alkoholhåndtering. KoRus Øst har etter oppdrag fra Helsedirektoratet laget et opplegg for e-læring om «Ansvarlig Vertskap». Dette handler om å bidra til et trygt og hyggelig uteliv ved ikke å skjenke mindreårige eller åpenbart påvirkede gjester. Kurset er inndelt i 6 deler; situasjoner i døra, situasjoner i baren, situasjoner ved bordet, på personalmøte, alkohollovens påvirkning på kroppen. Kurset avsluttes med avlegging av en prøve på 30 spørsmål. Kursets varighet er x timer og kan gjennomføres over en 6 måneders periode, koster 300 kroner, og det kan utskrives bevis etter bestått prøve. Kommunen ser positivt på at ansatte i næringen gjennomgår et slikt kurs i tillegg til det formelle kravet i alkoholloven om at styrer og stedfortreder skal ha bestått kunnskapsprøve om alkoholloven. Kurset kan også være et godt supplement som grunnlag for bevillingshaverne ved opplæring av sine ansatte. Bevillingsmyndigheten vil for øvrig ha årlige møter med bevillingshaverne der aktuelle temaer vil bli tatt opp. 2. Salgs- og skjenkekontrollutvalg. Det er opprettet salgs- og skjenkekontrollutvalg bestående av 1 representant fra politiet, 1 representant fra salgnæringen og 1 representant fra skjenkenæringen, 1 folkevalgt representant, samt 1 representant fra bevillingsmyndigheten. Utvalget er valgt for kommunestyreperioden, og vil være et viktig bindeledd mellom alle aktører. Det vil i dette utvalget bli tatt opp ulike saker/temaer, og for bevillingsmyndigheten vil dette samarbeidet være et godt supplement for å følge med utviklingen og sette dagsorden på aktuelle saker/temaer for næringen. 3. Bevillingsperioden: Det ble vedtatt endringer i loven vedrørende bevillingsperioden gjeldende fra Endringene går ut på at bevillingsmyndigheten kan velge om den vil fornye alle kommunale bevillinger for ny periode, ingen, eller bare noen bevillinger, etter bestemte retningslinjer/kriterier. Ny bevillingsperiode vil gå fra Rådmannen vil foreslå at man velger det alternativ som oppstilles i alkohollovens 1-6, 3. ledd. Dette innebærer at noen kommunale bevillinger krever fornying etter fastsatte retningslinjer/kriterier, og at andre fornyes automatisk for en ny periode. Det vil etter de fastsatte retningslinjer/kriterier ligge innenfor bevillingsmyndighetens skjønn å bestemme

7 hvem som trenger fornying eller ikke. Bevillinger som ikke krever fornying, vil automatisk fortsette etter samme vilkår som inneværende periode tom Fornying av alle bevillinger ville kreve store ressurser både for bevillingsmyndigheten og øvrige myndigheter. Rådmannen er av den oppfatning at det vil være bedre å bruke ressurser til veiledning, dialog og samarbeid med berørte parter for en best mulig utøvelse av kommunale bevillinger. Samlet vil dette gi bevillingsmyndigheten god oversikt over formalia vedrørende bevillingshaver, bevillingsvedtak, samt utøvelse av bevillingene til enhver tid. Sammenfattet er dette grunnlaget for at rådmannen foreslår at det kun kreves fornying for noen av bevillingshaverne etter gitte kriterier. Bevillingsmyndigheten vil foreslå at følgende kriterier ihht. alkohollovens 1-7a legges til grunn ved utvelgelse av hvilke bevillinger som skal fornyes: o Stedets karakter o Beliggenhet o Målgruppe o Trafikk- og ordensmessige forhold o Næringspolitiske hensyn o Hensynet til lokalmiljøet for øvrig o Om bevillingssøker og personer ihht. 1-7 b, første ledd er egnet til å ha bevilling. o I tillegg vil bevillingsmyndigheten foreslå at følgende momenter anbefalt av Helsedirektoratet legges til grunn ved utvelgelse til fornying: o Steder som har brutt bevillingen o Steder som har fått prikker etter prikktildelingssystem eller kommunal ordning o Steder som ligger innenfor spesifikt område (særlig utelivsområde/nær aktiviteter for ungdom) o Særlig konsept (nattklubb/uteservering) o Hvilke bevillingsrettigheter virksomhetene har o Hvilken aldersgrense som gjelder o Innspill fra politiet om mye bråk på stedene/i området o Mange virksomhetsoverdragelser/endring i eierstruktur o Mange utskiftinger styrer/stedfortreder i perioden o Begrunnet mistanke om manglende vandel 4. Tak på antall bevillinger: For å begrense tilgjengeligheten, er det i alkoholloven gitt mulighet til å sette tak på antall salgs- og skjenkebevillinger. I Lillehammer kommune har dette kun vært praktisert den tiden det var et bestemt antall nattklubber. Bakgrunnen for dette hadde trolig en sammenheng mellom hensynet til ro og orden i sentrum, og å begrense tilgjengeligheten av alkohol. Etter at skjenketiden ble utvidet, og steder ikke lenger er definert som nattklubb, har det ikke vært tak på antall bevillinger de siste periodene. Politiet har i sitt innspill beskrevet voldsutviklingen som jevnt synkende fra 2004 og fram til i dag, fra 80 voldssaker i 2004 til 50 i Politiet viser til at i forhold til folketallet, er antallet voldssaker svært lavt sammenlignet med andre byer i Norge. Sitat; «Politiet tror

8 denne positive utviklingen kan skyldes godt samarbeid med impliserte aktører, og at Lillehammer kommune har en fornuftig handlingsplan, som følges svært godt opp fra kommunens side.» Rådmannen vil for øvrig trekke fram egne rutiner ved søknader om bevilling som godt innarbeidet og sikre. Det foretas gjennomgang av søknader før oversending til uttalelse. Etter mottatte uttalelser, vil bevillingsmyndigheten vurdere innvilgelse eller avslag på søknader. I driftsfasen vil det være kontrollører og ev. andre myndigheter som kan gi bevillingsmyndigheten opplysninger som kan kreve oppfølging. Det viktigste er at bevillingshaverne utøver sin bevilling etter vedtak og gjeldende lovverk. Rådmannen mener derfor å ha tilfredsstillende oversikt og kontroll mht. kommunale bevillinger, og ser derfor ikke grunnlag til å foreslå tak på antall salgs- eller skjenkebevillinger. 5. Salgs- og skjenketid: Det viktigste vedrørende salgs- og skjenketider er at næringen har mulighet til å søke om tider tilpasset eget driftskonsept, og at politiet ikke har negative innvendinger med hensyn til ro, orden, trafikk eller driftskonsept. I mottatte innspill er det ikke kommet innvendinger mot gjeldende salgs- eller skjenketider. Næringen er viktig for kommunen, fordi den på mange måter er et «ansikt utad»; i Gågata, i Elvegata, i hoteller, på stasjonen, Hunderfossen og for øvrig ellers i kommunen der næringen er etablert. I tillegg påtar næringen seg store arrangementer, som også er positive, og som har store ringvirkninger for kommunen generelt og på sikt. Det er derfor viktig at gitte rammer gir næringen mulighet til å søke om tider som kan være fleksible og tilpasset eget konsept. Rådmannen vil derfor ikke foreslå endringer vedrørende salgs- eller skjenketider i ny bevillingsperiode. 6. Vilkår: For at kommunen skal kunne føre sin egen alkoholpolitikk, samt følge alkohollovens intensjoner, vil det være viktig at det fastsettes vilkår i vedtak vedrørende innvilgelse av salgs- og skjenkebevillinger. Dette kan være stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn, vakthold, samt lokalmiljøet for øvrig. Dagens regelverk for tildeling av skjenkebevilling i tilknytning til idrettsanlegg, har i praksis vist seg å være for snever etter alkohollovens definisjon av «sluttet selskap». Det foreslås derfor at det kan innvilges fast skjenkebevilling til bestemte enkeltanledninger og sluttede selskaper for gruppe 1, 2 og 3 i tilknytning til idrettsanlegg. Rådmannen vil foreslå at øvrige vilkår i gjeldende alkoholpolitiske plan videreføres i ny bevillingsperiode. 7. Vilkår - Ansvarlig alkoholhåndtering: Lillehammer kommune ønsker kompetanseheving av bevillingshaverne med videreføring av kompetanse om ansvarlig alkoholhåndtering. Som redegjort for under avsnittet «Vurdering»

9 punkt 1, har KoRus Øst etter oppdrag fra Helsedirektoratet laget et opplegg for e-læring om «Ansvarlig Vertskap». Kommunen vil sette som obligatorisk vilkår at styrer og stedfortreder for skjenkebevilling har bestått dette e-læringskurset. Fristen for gjennomføring foreslås satt til innen 6 mnd. etter innvilgelse av skjenkebevillingen. I motsatt fall vil det medføre tildeling av 1 prikk ihht. forskriftens 10-3, 4. ledd for bevillingshaver, samt oppsett med ny frist, eller at det må søkes om godkjenning av ny styrer eller stedfortreder. 8. Alkoholforskriftens kapittel 10 inndragning av salgs- og skjenkebevillinger: Etter endringene i alkoholforskriften kapittel 10 om inndragning av salgs- og skjenkebevillinger med innføring av prikkbelastningssystem, må kommunen følge dette ved innføring i ny alkholpolitisk handlingsplan. Helsedirektoratet har skrevet merknader til forskriften, og rådmannen anbefaler at denne benyttes ved vurdering av reaksjoner etter mottatte rapporter fra salgs- og skjenkekontroller eller øvrige offentlige myndigheter. Det må i tillegg tas inn forhold som ikke omfattes av prikktildelingssystemet ved brudd på vandelskravet etter alkohollovens 1-7b eller ved gjentatt narkotikaomsetning eller diskriminering på stedet. Konklusjon: Rådmannen foreslår at rullering av alkoholpolitisk handlingsplan videreføres i ny bevillingsperiode ihht. ovennevnte vurderinger, samt at endringer i alkohollov og forskrift pr om bevillingsperioden 1-6 og inndragning av salgs- og skjenkebevillinger kapittel 10 tas inn i planen. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. For bevillingsperioden vedtas alkohollovens 1-6, 3. ledd til å være gjeldende ved fornying av salgs- og skjenkebevillinger. Det fastsettes nærmere kriterier/retningslinjer for hvilke bevillinger som må søke om fornying, og hvilke som fortsetter i ny periode, jfr. vedlegg Det fastsettes ikke tak på antall salgs- eller skjenkebevillinger. 3. Gjeldende salgs- og skjenketider videreføres i ny bevillingsperiode: o Salgstider kan innvilges innenfor følgende rammer: Hverdager mellom kl og kl Dager før søn- og helligdager, med unntak av dagen før Kristi Himmelfartsdag, mellom kl og kl Salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 er ikke tillatt på søn- og helligdager, 1. og 17. mai. o Skjenkesteder kan innvilges følgende skjenketider ut fra en helhetsvurdering av driftskonsept og innkomne uttalelser: Alkoholholdig drikk gruppe 1 mellom kl og kl

10 Alkoholholdig drikk gruppe 2 mellom kl og kl Alkoholholdig drikk gruppe 3 mellom kl og kl Vilkår for innvilgelse av salgs- eller skjenkebevillinger i gjeldende alkoholpolitisk handlingsplan videreføres i ny bevillingsperiode. 5. Det settes som vilkår for innvilgelse av skjenkebevilling at styrer og stedfortreder har bestått e-læringskurset «Ansvarlig Vertskap» etter opplegg fra KoRus Øst innen 6 måneder etter innvilget bevilling. Bevillingshaver tildeles 1 prikk ihht. forskriftens 10-3, 4. ledd ved ikke beståtte prøver og med oppsett av ny frist. Alternativt må det søkes om godkjenning av ny styrer eller stedfortreder. Lillehammer, 31. mai Tord Buer Olsen Rådmann Thor Kristian Høilund