UTVALSNR : UTVAL : MØTEDATO :

Transkript

1 Hægebostad kommune Arkiv: F61 Saksmappe: 2012/279-7 Sakshandsamar: Jerry Brastad Dato: ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR LISTERKOMMUNENE, UTVALSNR : UTVAL : MØTEDATO : Kommunestyret Rådmannen si innstilling: 1. Kommunestyret vedtar «Alkoholpolitiske retningslinjer for Listerkommunene», for perioden , slik den fremgår av vedlegg Kommunestyret anvender alkohollovens nye regel i 1-6 om forlengelser av bevilling uten søknad (jfr.: Alkohollovens 1 6, 3. ledd, «Bevillingsperiode» og Retningslinjene pkt. 2) Samandrag: Med hjemmel i alkohollovens 1 7d skal kommunene utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan / retningslinjer. For perioden gjennomførte Listerkommunene for første gang et samarbeid om de alkoholpolitiske retningslinjene. De ble vedtatt av alle kommunestyrene i 2012 i likelydende vedtak med unntak av kommunestyret i Farsund, som vedtok 1 time lengre skjenketid enn de øvrige kommunene. Det har kommet henvendelse fra Listerrådet om at dette samarbeidet ønskes videreført for perioden På bakgrunn av dette har administrasjonen i Lister- kommunene utarbeidet et felles saksforslag. Det har vært avholdt ett møte (januar 2016) mellom saksbehandlere for alkoholsaker i kommunene. Det var en ens holdning om at de gjeldende retningslinjene har fungert greit, og at kun mindre endringer er nødvendig. De enkelte endringer kommenteres punkt for punkt i det følgende. Kun pkt. 2, 4, 6, 7 og 12 har kommentarer. Øvrige punkter er enten uendret eller er kun standard orientering og lovpålagte selvfølgeligheter. Bakgrunn: Dokumenter i sak: Nr Type Dato Dokument tittel Avsendar/mottakar 1 S Rusmiddelpolitisk handlingsplan - Lister 2 X Alkoholpolitiske retningslinjer

2 3 S Ruspolitisk handlingsplan for Hægebostad kommune 4 I Alkoholpolitiske retningsliner for Sirdal kommune for perioden X Særutskrift - Ruspolitisk handlingsplan for Hægebostad kommune 6 X Særutskrift - Rusmiddelpolitisk handlingsplan - Lister 7 S Alkoholpolitiske retningslinjer for Listerkommunene, X Alkoholloven 9 X Alkoholforskriften Sirdal kommune Vedlegg/øvrige dokumenter: 1 Alkoholforskriften 2 Alkoholloven Vurdering: Forslag til alkoholpolitiske retningslinjer med kommentarer Pkt. 1. Formål Alkoholpolitiske retningslinjer bygger på alkohollovens målformulering i 1-1: 1-1. Lovens formål. Reguleringen av innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk etter denne lov har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer. Pkt. 2. Bevillingsperiode Listerkommunene legger til grunn den nye regelen i alkohollovens 1-6 om at eksisterende bevillinger videreføres i 4 nye år uten ny søknad. Forutsetning for dette er at kommunen har behandlet alkoholpolitiske retningslinjer for perioden. Har en kommune enkelttilfeller der dette ikke ønskes gjennomført, kan søknad selvsagt kreves (ordningen gjelder «alle eller enkelte bevillinger»). Ved nye søknader gjelder selvsagt vanlige regler om søknad. Bevillingsperioden er da inntil 4 år. Alkoholloven har hittil hatt regler som krever ny søknad om nye vedtak hvert 4. år. Fra er det innført en ny regel i alkohollovens 1-6 som avviker fra dette, og gir anledning til å la eksisterende bevillinger løpe videre uten ny søknad.

3 Mange av bevillingene i Lister-kommunene har stor stabilitet og har løpt over flere år. Det har også vært få forekomster av brudd på lov eller bevillingsvilkår. Kommunene deler med andre ord positive erfaringer med bransjen. Og ser derfor ingen motforestillinger ved å anvende den nye regelen. Anvendelse av regelen bør fremkomme i et prinsippvedtak som her er foreslått. Kriteriet er at alkoholpolitiske retningslinjer er revidert. Anvendelse av den nye regelen avskjærer ikke muligheten til å kreve søknad i tilfeller der det skulle synes påkrevd. Dette fremgår direkte av lovbestemmelsen. Det kan også tilføyes at regelen ikke avskjærer inngripen ved alvorlige problemer knyttet til en bevilling, ettersom reglene om inndragning er uendret. Pkt. 3. Saksbehandlingsrutine Det innhentes vurdering fra politiet, sosialtjenesten og skattemyndighetene. Pkt. 4. Hvilke driftskonsepter får skjenkebevilling Det tildeles alminnelig skjenkebevilling til serveringssteder som har tilrettelagt for servering av mat og/eller drikke. Driftskonsepter med innhold som kan sees som samfunnsmessig uheldig, og/eller ikke bør kombineres med skjenking, tildeles ikke skjenkebevilling. Eksempler (ikke uttømmende): Aktivitet for barn/unge, pengespill, idrettsaktivitet, aktivitet med diskriminerende eller krenkende innhold. Det gis heller ikke bevilling til søker som deltar i eller supporter 1%-klubber, dette med bakgrunn i politiets særskilte fokus på denne typen miljøer. Det gis heller ikke bevilling når søker deltar i eller supporter retninger eller holdninger som kan oppfattes som ekstreme. Punktet har to funksjoner: Det ene er å gi forutsigbarhet til nye søkere, ved at det orienteres om hvilke konsepter kommunen ønsker å prioritere. Det andre er at det anbefales å være tydelig på dette i forhold til behandling av eventuelle klagesaker. Et avslag som er klart begrunnet i alkoholpolitiske retningslinjer er enklere å håndtere, og har en bedre forankring. Pkt. 5. Differensiering av type alkoholholdig drikk, samt aldersgrenser a) Det gis skjenkebevilling til alkoholholdig drikke i gruppe 1, 2 og 3 uavhengig av driftskonsept. b) Kommunene setter ikke vilkår om aldergrenser for adgang til skjenkested, men har følgende tilrådning til skjenkestedene: Konsepter med skjenkebevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 3 bør ikke

4 gi adgang til personer under 20 år i lokalet etter kl Serveringssteder som ønsker å ha et tilbud for 18-åringer etter dette klokkeslett, kan løse alderskontrollproblemet ved å la være å skjenke alkoholholdig drikk i gruppe 3. Alternativt kan man bruke merking (bånd på arm) eller lage kontrollerbare fysiske skiller i lokalet. Pkt. 6. Skjenketider a) Maksimal skjenketid for gruppe 1 og 2 er fra kl alle dager, gjelder både for skjenking inne og ute. b) Maksimal skjenketid for gruppe 3 er fra kl alle dager, gjelder både for skjenking inne og ute. c) Samtlige søkere får i utgangspunktet samme skjenketid, men det kan differensieres ved behov for kortere skjenketid. I forrige periode var det felles ønske om samme skjenketid. Det er derfor naturlig å legge dette frem på nytt. Derfor fremgår her den skjenketid som de aller fleste kommunene satte som sin maksgrense i forrige periode (kl ). Det er ingen spesielle lokale forhold å trekke frem i forhold til alkoholpolitiske fordeler og ulemper, dette er et rent fellesforslag for å få samme løsning i hele Lister. Forskning har vist at begrensinger kan ha positiv effekt på vold. Vi har ikke tall som gir konkret kunnskap om hvordan dette eventuelt har utslag hos oss pr i dag. Kommunene vil jo også be om politiets vurdering av dette, og det vil kanskje avstedkomme ulike lokale vurderinger ut fra det. Pkt. 7. Standard vilkår for skjenkebevilling i alle vedtak om skjenkebevilling a) Det kreves serveringsbevilling uavhengig av om stedet har eget kjøkken og uavhengig av om det skal serveres mat (lovpålagt). b) Det kreves at pålegg fra brannmyndighet til enhver tid er oppfylt. c) Det kreves at politiets eventuelle krav, etter serveringsloven, om dørvert overholdes til enhver tid. d) Det kreves at skjenkestedets uteservering er fysisk avskjermet, slik at e) inngang/utgang kan kontrolleres f) Skjenkestedet har plikt til å delta på kommunens orienteringsopplegg (eksempel: Ansvarlig vertskap eller andre kompetansehevende tiltak) når dette arrangeres. Uendret. Har kun flyttet et punkt om barn / unge, pengespill etc., til punkt 4,d er det passer bedre. Pkt. 8. Salgstiden for øl i butikk

5 Salgstiden for øl i butikk settes lik alkohollovens maksimalgrense: Fra kl til kl mandag til og med fredag. Og fra kl til kl på lørdager og dagen før helligdager, med unntak av dagen før Kristi Himmelfartsdag Pkt. 9. Hvilke salgssteder kan få salgsbevilling Det gis salgsbevilling til dagligvareforretninger og rene øl-utsalg. Pkt 10. Vilkår for salgsbevilling Salgstidene skal skiltes på en tydelig måte. Alkoholholdig drikk skal dekkes fysisk ved salgstidens slutt. Pkt. 11. Salgs- og skjenkekontroll Fra er det satt i verk nye regler om såkalt prikkbelastning ved brudd på alkohollovens regler. Dette medfører at det ikke lenger er nødvendig å ha et eget reglement som beskriver sanksjoner. De nye reglene bestemmer uttømmende hvilke sanksjoner ulike brudd skal medføre. Alle Listerkommunene foretar kontroller i henhold til lovens krav som lyder: «Salgs- og skjenkestedene skal kontrolleres så ofte som behovet tilsier. Hvert sted skal kontrolleres minst en gang årlig. Det skal årlig utføre minst tre ganger så mange kontroller som det er antall salgs- og skjenkesteder. Steder som er høyest frekventert bør kontrolleres oftere enn lavt frekventerte steder. Kontrollen skal særlig omfatte salgs- og skjenketidene, aldersgrensebestemmelsene, og at det ikke selges eller skjenkes til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler.» Skjenkekontroll utføres også ved bevilling som er gitt for enkelt anledninger, ambulerende bevilling, samt utvidet skjenketid for enkelt anledning. Hyppighet for kontroll må hver kommune vurdere individuelt. De nye reglene forenkler og har som mål å standardisere behandling av brudd i alle kommuner. Dermed kreves ikke lenger et sanksjonsreglement slik vi hadde før. Når det gjelder hyppighet mener man at dette ikke kan standardiseres i retningslinjene. Her har kommunene ulik risiko og må dimensjonere sine kontroller deretter. Pkt. 12. Ambulerende skjenking / Bevilling for enkelt anledninger / Utvidet skjenkeområde Følgende vedtak kan tildeles: a) Ambulerende bevilling (lukket selskap) alkohollovens 4-3 b) Skjenkebevilling for enkelt anledning (åpent arrangement) alkohollovens 1-6 c) Utvidelse av skjenkeområde/skjenkebevilling benyttes på alternativt sted alkohollovens 4-2

6 Retningslinjer for slike saker: Ad.: Punkt a) Det gis bevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1, 2 og 3. Selskapet må være lukket. Ansvarlig person skal være minimum 20 år. Ad.: Punkt b) Denne bevillingstypen er nødvendig ved åpne arrangementer, som ikke faller innenfor pkt. c. Det kan gis bevilling for alkoholholdig drikke i gruppe 1, 2 og 3. Det er hjemmel for å kreve kunnskapsprøve. Alternativt krever kommunen veiledning / erklæring for at søker er kjent med regelverket. Ved arrangementer som er åpne for publikum innhentes politiets godkjenning av trafikale forhold, vakthold og arealavgrensning, før søknaden behandles. Ansvarlig person skal være minimum 20 år. Ad.: Punkt c) Gis til aktør med alminnelig skjenkebevilling (bransjen). Innebærer at eksisterende bevilling benyttes på annet sted enn skjenkelokalet / på annet sted i tillegg til skjenkelokalet for en enkelt anledning. Kan utvides til å gjelde i tilknytning til skjenkelokalet, i et annet lokale enn skjenkelokalet, utendørs på gate, torv eller lignende. Utvidelsen tillates for alkoholholdig drikk i gruppe 1, 2 og 3. Alle vedtak (a, b og c) må knyttes opp mot en bestemt begivenhet; selskap, dans, konsert, festival eller lignende. Skjenketiden i denne typen saker er den samme som gjelder for alminnelige bevillinger: a) Maksimal skjenketid for gruppe 1 og 2 er fra kl alle dager, gjelder både for skjenking inne og ute. b) Maksimal skjenketid for gruppe 3 er fra kl alle dager, gjelder både for skjenking inne og ute. Alle Listerkommunene praktiserer disse mindre bevillingstypene, og finner det derfor praktisk å ha dem nevnt i retningslinjene. Både for å gi forutsigbarhet til søker om at slik bevilling kan søkes om, og for å vise kravene som stilles. Det er kjent at mange i skjenkebransjen opplever disse bevillingene som konkurranse til sin virksomhet, og uttrykker misnøye med at det går an å få bevilling uten å være en profesjonell bransjeaktør. Det er forståelig. Det er derfor viktig å få frem at det stilles betydelige krav i disse sakene. Pkt. 13. Utvidet skjenketid for en enkelt anledning Ved spesielle tilfeller kan det vurderes å utvide maksimalskjenketiden for en enkelt anledning.

7 Dette punktet er kun aktuelt dersom maksimal skjenketid er satt lavere enn lovens maksimalgrense. (Praktiserer man lovens maksimalgrense, kan det jo ikke gis utvidelser.) Utvidelser kan være problematiske dersom man ikke har kriterier for når og hvordan de skal brukes, hvor hyppig etc. Hver kommune må håndtere dette individuelt, og sette egne kriterier. Pkt. 14. Kunnskapsprøve Styrer og stedfortreder må ha dokumentert kunnskap om alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold av den. Dette kravet er oppfylt ved bestått kunnskapsprøve etter bestemmelsene i dette kapitlet (jf. 1-7c (alkoholloven) og kap. 5 forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk). Pkt. 15. Gebyr for alkoholbevilling Utdrag fra sentral forskrift: Kapittel 6. Bevillingsgebyr 6-1. Bevillingsgebyr på kommunal salgsbevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1 og kommunal og statlig bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk fastsettes for ett kalenderår om gangen for hver enkelt bevilling på grunnlag av forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk Gebyret skal betales etter følgende satser: Salg: - 0,20 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 1 Skjenking: - 0,44 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 1-1,18 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 2-3,87 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 3. Bevillingsgebyret utgjør pr. år minimum kr 1540 for salg og kr 4800 for skjenking. Bevillingsmyndigheten kan likevel i særlige tilfeller bestemme at gebyret skal settes lavere. For ambulerende bevilling kan bevillingsmyndigheten kreve et gebyr på inntil kr 340 pr. gang. Endret ved forskrifter 8 des nr (i kraft 1 jan. 2012), 5 des nr (i kraft 1 jan. 2013), 26 nov nr (i kraft 1 jan. 2014), 8 des nr (i kraft 1 jan. 2015), 4 nov nr (i kraft 1 jan. 2016) Bevillingsmyndigheten fastsetter frister for bevillingshavers innsendelse av oppgave over forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk og innbetaling av gebyr. Ved årets utløp skal bevillingshaver sende inn oppgave over faktisk omsatt mengde alkohol. Dersom det foreligger et avvik mellom tidligere oppgitt forventet omsetning og faktisk omsetning, kan bevillingsmyndigheten foreta en etterberegning og et etter oppgjør.

8 Konklusjon: