Finnmarkskommunene har allerede verktøy til sitt rusforebyggende arbeid/pågående folkehelse satninger

Transkript

1 Finnmarkskommunene har allerede verktøy til sitt rusforebyggende arbeid/pågående folkehelse satninger - eksempler og erfaringer med ansvarlig alkoholarbeid Alta 21.juni 2018 Program for folkehelsearbeid i kommunene, Finnmark fylkeskommune Øystein Gravrok, KorRus Nord

2 Kommunalt alkohol/rusarbeid en del av folkehelsearbeidet Alkohol/Rus Psykisk helse Kosthold Fysisk aktivitet Andre tema

3 Rusforebygging i kommuner balanse mellom det «søte og sure»: Alkoholens «søte sider» Alkoholens «sure sider» Alkohol på nye arena:

4 (Rus)forebygging i kommuner, et «orkester av tiltak» - jfr Islandseksemplet Regulatoriske tiltak Holdninger Helsefrem/trivsels tiltak Kontroll med kjøp- salg av alkohol Foreldre Organiserte aktiviteter- venner Holdninger/foreldre ikke kjøpe alkohol til ungdom Trygge gode, rusfrie møteplasser Inkludering Vennegjengen Godt skolemiljø Støtte til lavinntekts familier

5 Forbruksmønstre alkohol cannabis Vi drikker i gjennomsnitt nesten 7 liter ren alkohol per år, regnet per innbygger 15 år og eldre. Vi drikker vesentlig mindre alkohol i Norge enn i de fleste europeiske land, regnet per innbygger 15 år og eldre. Det registrerte forbruket økte kraftig fra 1990 og fram til 2008, men har deretter gått noe ned. Menn drikker oftere og i gjennomsnitt dobbelt så mye alkohol som kvinner. Eldre drikker oftere, men mindre, alkohol enn yngre. Ungdom drikker mindre (men fortsatt de som drikker mest), et fåtall unge følger ikke trenden De med etablert stort konsum drikker mer Cannabis er det mest brukte narkotiske stoffet i den norske befolkningen. Siden 2000 har det har vært en nedgang i bruk av cannabis blant åringer. I 2015 oppga 7 prosent at de hadde brukt cannabis noen gang. Cannabisbruk i Oslo blant gutter og jenter har økt fra 2015 til Tall fra Ungdata-undersøkelsen viser at det på landsbasis også er endringer på gang. Bruken av cannabis blant norske ungdommer (15-16 år) er lav sammenlignet med andre land i Europa.

6 Det (nord) norske drikkemønsteret Lokale forskjeller, men også likheter nasjonalt Det norske drikkemønsteret preges av drikking i helgene og på fest, ofte uten mat, og målet er ofte å oppnå beruselse (Horverak og Bye, 2009) Har det norske drikkemønsteret blitt mer «kontinentalt»?

7 Alkoholloven som verktøy i arbeidet Alkoholloven er et sentralt virkemiddel i kommunalt rusforebyggende arbeid, og inngår kommuners systematiske planarbeid på dette området. Alkohollovens formål er i størst mulig utstrekning å begrense de samfunnsmessige og individuelle skadene som alkoholbruk kan medføre, bl.a. ved å begrense forbruket av alkoholholdig drikk. Alkoholloven gir kommunene stor frihet til å utforme en alkoholpolitikk tilpasset lokale forhold. Det er kommunene som gir bevilling for salg og skjenking av alkohol. Kommunene kan stille ulike typer vilkår til bevillingene og de fastsetter gjeldende salgs- og skjenketider. I tillegg er kommunen ansvarlig for kontrollen med bevillingene. Loven inneholder også enkelte regler som tar sikte på å påvirke etterspørselen, blant annet aldersgrensebestemmelser og forbud mot alkoholreklame. Kommuner skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan

8 Norsk alkoholpolitikk og totalkonsumteorien Norsk alkoholpolitikk hatt som mål å redusere helse- og sosiale skader av alkoholbruk gjennom ulike virkemidler ved å redusere totalforbruket i befolkningen = en folkehelsetilnærming Denne politikken bygger på den faglige erkjennelsen om en sammenheng mellom totalkonsumet av alkohol og antall stordrikkere, og også mellom totalkonsumet i en befolkning og alkoholrelaterte skader og problemer. Dette kalles totalkonsumsteorien. Det er nettopp denne erkjennelsen som legges til grunn når staten pålegger kommunene gjennom alkoholloven å redusere det totale forbruket av alkohol i befolkningen ved hjelp av ulike virkemidler, som reguleringer av skjenkebevillinger og salgs- og skjenketider.

9 Redusere tilgjengeligheten Begrense antall utsalgssteder Jo større tetthet av utsalgssteder, dess høyere konsum, og mer skader, ulykker, kriminalitet og vold (Campbell et al., 2009). Beholde monopolordninger Opphevelse av monopolordning kan øke konsumet og føre til mer problemer pga. større tetthet om dårligere kontroll (Holder et al., 1998) Innføre og håndheve aldersgrenser Endring i aldersgrenser har effekt på trafikkdødsfall og andre skader (Toumbourou et al., 2007) :Sirus/Folkehelseinstituttet

10 Tilgjengelighet, alkoholkonsum og skader Finland : Øl tillatt solgt i dagligvarebutikkene, antall bevillinger økte, polutsalg ble åpnet på bygda. Konsumet økte med 46 % på ett år Økning i alkoholkonsumet skjedde i alle konsumentgrupper, men var størst for dem som drakk mest fra før (Mäkelä, 2002) Finland , økning i sykehusinnleggelser (Poikolainen, 1980) Menn alkoholrelatert psykose (x 2,1) betennelse i bukspyttkjertelen (x 2,0) alkoholavhengighet (x 1,7) levercirrhose (x 1,2) Kvinner alkoholavhengighet (x 2,4) alkoholrelatert psykose (x 2,3) alkoholforgiftning (x 1,9) betennelse i bukspyttkjertelen (x 1,4) :Sirus/Folkehelseinstituttet

11 Russland Gorbatsjovs anti-alkoholkampanje Etter kampanjen: : alkoholkonsumet økte med ca. 35%. Forventet levealder for menn sank med over 6 år (Leon et al 1997). Skyldtes alkohol, ikke overgangen til kapitalisme (Bhattacharya et al, 2012) :Sirus/Folkehelseinstituttet

12 Kommunale erfaringer ansvarlig alkoholhåndtering i Finnmark KoRus-Nord i samarbeid med Fylkesmannen i Finnmark, de siste fire årene gjennomført seks alkohollovssamlinger overfor saksbehandlerne av alkoholloven og ledere i alle Finnmarks 19 kommuner. Samarbeid mellom kommune, skjenkebransje og politi / lensmann. Strategi mot overskjenking, skjenking av mindreårige og rusrelatert vold- og for økt trygghet og trivsel ute på byen: Saksbehandlerne av salg- og skjenkesaker i Finnmark har mange liten stillingsprosent til arbeidet knyttet til forvaltningen av alkoholloven Saksbehandlere mener lokalkunnskap er avgjørende for å gjøre et godt arbeid. Kjennskap til personers rulleblad og uteplassers historikk nevnes som eksempler på lokal viten som er nyttig. Når post og butikk er blitt sentralisert og forsvunnet fra mange lokalsamfunn, er puben eller kroa en av de få gjenværende samlingssteder. Her utgjør alkoholserveringen ofte bare en liten del av virksomheten. Denne erkjennelsen gjør at kommunene også er mer varsom i kontrollen og påleggene til denne møteplassen, puben. Saksbehandling av alkoholspørsmål har liten status i kommunen. Flere har blitt utsatt for press av folk de kjenner i næringen, politikere og andre som stoppet dem på gaten fordi de vet de er saksbehandlere i skjenkesaker. Mange festivaler har vokst frem de siste årene som tiltrekker seg mange utflyttere, fastboende og turister. Mye positivt rundt festivalene samtidig er det utforinger knyttet til fyll og noe voldsepisoder, langing av alkohol til mindreårige, som er krevende for en liten kommune. De opplever blant annet festivalarrangører med liten erfaring til å håndtere alkoholutfordringer knyttet til store folkemengder og bråk rundt festivalområdene.

13 Reklame utfordringer også i Finnmark Alkoholloven 9-2 : Det er ikke tillatt å markedsføre alkoholholdige drikker overfor forbrukere. For å hindre påvirkning som fører til økt etterspørsel av alkoholholdig drikk. I tillegg har forbudet til formål å opprettholde forståelse i befolkningen for at alkoholholdige drikkevarer skiller seg fra andre handelsvarer

14

15

16 Kommunale erfaringer Finnmark, forts Ikke prioritert nok, ikke tid til å følge lovovertredelser Usikkerhet rundt lover og regler, eksempel på reklameforbud Private vaktselskap som utfører kontroll (innleid av kommunene) Salg skjer til mindreårige (jfr Juvente rapport) Når butikksjefer blir gjort oppmerksom på butikksalg til mindreårige, beklager de og glade for å bli gjort oppmerksomme på det ønsker å gjøre noe med det. Mao, ofte kan det være lite som skal til gode rusforebyggende tiltak.

17 Fremover, ivareta rusforebyggende verktøy Fortsett fokus på helsefremmende tiltak, men glem ikke de regulatoriske - Positive tiltak, kan også ha negative konsekvenser (utesteder, festivaler mm..) Ha fokus på alkohollovens muligheter benyttes på andre arena Gi legitimitet, tid og opplæring til de i kommunene som arbeider med alkoholloven Gode kontrollrutiner viktig av skjenkenæring/utsalgssteder. Samarbeid ml kommune, næring og politi NB: Husk hele «orkesteret» av rusforebyggende innsatser i kommunen