Ungdomstid og helse. Knut-Inge Klepp

Transkript

1 Ungdomstid og helse Knut-Inge Klepp Blindern vgs 23. oktober, 2017

2

3 Sykdomsbyrdeanalyse Hva er det vi dør av i de ulike aldersgruppene? Hvilke helseproblemer er det vi lever med (lider av gjennom livet)?

4 Røyk og snus blant unge (16-24 år) Menn, røyker daglig Kvinner, røyker daglig Menn, bruker snus daglig Kvinner, bruker snus daglig % Andel som røyker eller bruker snus, år, menn og kvinner, SSB,

5 Andel (%) åringer som oppga å ha drukket alkohol noen gang, siste 12 måneder og siste 30 dager

6 Andel skoleungdom i Oslo som oppga å ha vært tydelig beruset & konsekvenser Blant elever i ungdomsskolen og videregående som hadde drukket alkohol: Over halvparten hadde drukket så mye at de hadde kastet opp, fått blackout eller ikke klarte å stå oppreist En av seks hadde vært i slåsskamp En av seks hadde begått hærverk Promillekjøring var utbredt (de eldste) En av fire hadde hatt samleie uten prevensjon etter å ha drukket (v. g.) En av seks hadde hatt frivillig samleie som de angret på (v. g.) Noen: Påført seg selv skade, utsatt for vold, hatt legehjelp for skader (v. g.) Pape & Rossow, 2007 NOVA Ung i Oslo, 2015

7 Andel (%) som har brukt hasj eller marihuana NOVA; Ung i Oslo 2015

8 Fysisk aktivitet Andelen som oppfyller anbefalingene OBJEKTIVT REGISTRERT FYSISK AKTIVITET Minst 60 min hver dag (2011) 6-år - 87% av jentene og 96% av guttene 9-år - 70% av jentene og 86% av guttene 15-år - 43% av jentene og 58 % av guttene Minst 30 min hver dag (2009) >20 år - 22% av kvinnene og 18 % av mennene ~20% (Helsedirektoratet 2009 IS-1754 og 2012 IS-2002)

9 Fysisk aktivitet (trening) etter klassetrinn NOVA; Ung i Oslo 2015

10 HEMIL-senteret, UiB, 2016 Andel som oppga at de spiste frukt 5 ganger i uka eller oftere

11 Egenrapport overvekt blant 17-åringer ved sesjon 1

12 Andel brukere pr Andel brukere av antidepressiva (pr. 1000) blant åringer i perioden Gutter 30 Jenter år år 15 år 14 år år

13 Mulige årsaker Åpenhet, lavere terskel for å rapportere, lavere terskel for å stille diagnoser og behandle med medikamenter Forhold til kropp og utseende Digitale medier/spill, sosiale medier Forhold til skole og utdanning, spesielt prestasjonskrav Rusmiddelbruk Mangel på søvn, fysisk aktivitet og dårlig kosthold

14 Ungdom sover mindre enn tidligere og insomni er utbredt hos ungdom: hver fjerde ungdom tilfredsstiller diagnostiske kriterier for insomni Hos ungdom er søvnvansker forbundet med økte psykiske helseproblemer, problematisk alkoholbruk, samt økt skolefravær og reduserte skoleprestasjoner Bruk av elektroniske medier før sengetid er forbundet med senere leggetid og kortere søvnlengde hos barn og ungdom med søvnvansker Søvnvansker

15 Russefeiring og eksamenstid bruk av fastlege og legevakt a) Alle konsultasjoner b) Konsultasjoner med diagnose akutt øvre luftveisinfeksjon c) Konsultasjoner for skadediagnoser Bakken m.fl., 2017

16 Ungdomstid og helse endring over tid Hva har skjedd på 26 år? Framvekst av nye, elektroniske media Økt immigrasjon fra ikkevestlige land Endrede markeder og tilgjengelighet Kunnskapsgrunnlaget er kraftig styrket

17 Omfattende kunnskap om effekten av helsefremmende arbeid overfor ungdom Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid (2017): psykisk helse, inkl. livskvalitet og redusert mobbing rusmiddel- og tobakksforebyggende arbeid ulykker og skader fysisk aktivitet, kosthold og overvekt seksualitet og seksuell helse utsatte grupper inkl. sosial ulikhet, innvandrerungdom og lhb- ungdom

18 Normal fordeling av sårbarhet 0,45 0,40 0,35 0,30 Forekomst av psykiske lidelser hos barn og unge under 18 år 0,25 0,20 8% 0,15 0,10 0,05 0,00-3,5-3,0-2,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5

19 Liten effekt på den enkelte stor effekt på gruppen 0,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 Forekomst før tiltak 8% Forekomst etter tiltak 0,15 4.5% 0,10 0,05 0,00-3,5-3,0-2,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5

20 Fremme psykisk helse og trivsel Sosioøkonomiske, juridiske og kulturelle faktorer Familie - SØS - oppdragelses stil Nærmiljø og bolig - Fysiske forhold - Trygghet - Mulighet for aktivitet - Sosiale møteplasser - Tilhørighet Barnehage - bemanningsnorm - fysisk miljø - kompetanse Skole - læringsmiljø - fullføring vgs - fysisk miljø SOSIAL STØTTE OG SOSIALE NETTVERK Levevaner og mestring Helse Utdanning og arbeid - gjennomføring av utdanning - Tilknytning til arbeidslivet - jobbsikkerhet - vilkår - miljø (fysisk og sosialt) Kultur og fritid - deltagelse Helse, omsorgs- og sosialtjenester Fri videreutvikling av Dahlgren &Whiteheads modell fra 1991

21 Retningslinjen: Skolehelsetjenesten (5-20 år) Samhandling med skole Skolehelsetjenesten bør bidra i skolens (sterk anbefaling): arbeid med tiltak som fremmer et godt psykososialt miljø samlivs- og seksualitetsundervisning, særlig på området seksuell helse arbeid med universelle tiltak for å forebygge bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler arbeid for gode rammer rundt skolemåltidet og mattilbudet arbeid for at barn og ungdom kan være fysisk aktive arbeid for å følge opp elever med bekymringsfullt fravær

22 Ungdomstid og helse - oppsummering Store endringer i oppvekstvilkår over tid, mye positivt, men mange sliter med psykiske helseproblem Sterk faglig utvikling knyttet til helsefremmende og forebyggende arbeid overfor ungdom Foreldre har en kritisk rolle overfor også eldre ungdom mht å være tilstede, støtte og sette grenser Skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom representerer en svært viktig befolkningsrettet tjeneste som gir grunnlag for tverrfaglig samarbeid og helhetlige tilbud adressa.no Takk for oppmerksomheten!