Nordisk forskningssamarbeid om alcohol s harm to others (H20 Nordic)

Transkript

1 Nordisk forskningssamarbeid om alcohol s harm to others (H20 Nordic) Inger Synnøve Moan Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Visby, 27. august 2015

2 H20 Nordisk nettverk Nettverk som består av forskere fra: Norge (Norwegian Institute for Alcohol and Drug Research, SIRUS) Sverige (Department of Clinical Neuroscience, Karolinska Institutet, The Swedish Council for Information on Alcohol and Other Drugs, CAN) Finland (Alcohol and Drugs, National Institute for Health and Welfare, THL) Danmark (Centre for Alcohol and Drug Research, CRF) Island (Directorate of Health, Reykjavik) Irland (Department of Public Health and Primary Care, Dublin)

3 H2O Nordisk nettverk Nettverk etablert våren 2013 Midler til nettverksmøter fra Nordisk samarbeidsnemnd for humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning (NOS-HS) i Inndelt i tre grupper: Survey-gruppe (data fra spørrskjema) Gruppe for kvalitative studier (data fra fokusgruppeintervju) Registerdata (data fra nasjonale registre og spørreskjema)

4 Survey-gruppe - Forskere fra Danmark, Finland, Island, Norge, Sverige og Irland

5 Survey-gruppe Data fra eksisterende befolkningsundersøkelser: Danmark, Finland, Island, Norge, Sverige og Skotland To artikler er innsendt til et spesialtnummer om harm to others i tidsskriftet Substance abuse: Research and Treatment Artikkel 1. Opplevde negative konsekvenser av andres drikking i det offentlige rom Article 2. Opplevde negative konsekvenser av problemdrikking ( heavy drinking ) blant familie og venner

6 Artikkel 1 survey-gruppe Tittel: «Experienced Harm from Other People s Drinking: A Comparison of Northern European Countries» Forfattere: Inger Synnøve Moan, Elisabet E. Storvoll, Erica Sundin, Ingunn Olea Lund, Kim Bloomfield, Ann Hope, Mats Ramstedt, Petri Huhtanen, Sveinbjörn Kristjánsson

7 Artikkel 1 - formål Formål: (i) Å sammenligne forekomsten av opplevde negative konsekvenser av andres alkoholbruk i nord-europeiske land (i) Å sammenligne korrelater av slike erfaringer i de ulike landene, inkludert sosio-demografiske variabler og egen drikking

8 Artikkel 1 - metode Data fra åringer som deltok i befolkningsundersøkelser (surveys) i Danmark, Finland, Island, Norge, Sverige, og Skotland i perioden Mål på fem typer av negative konsekvenser av andres drikking: fysisk skade, skade av klær/eiendeler, verbal trakassering, å være redd, og å bli holdt våken om natten.

9 Artikkel 1 mål på «harm» I løpet av de siste 12 månedene, har du. 1. vært redd for en full person på gaten eller et annet offentlig sted? 2. blitt fysisk skadet av en full person? 3. fått klær, ting eller andre eiendeler ødelagt av en full person? 4. blitt fornærmet av noe en full person har sagt til deg? 5. blitt holdt våken på natten på grunn av bråk fra en full person?

10 Artikkel 1 - resultater Formål 1: Forekomst En relativt stor andel av utvalget hadde opplevd minst en av de fem negative konsekvensene av andres alkoholbruk Å bli holdt våken om natten var mest utbredt Å bli fysisk skade var minst utbredt

11 Artikkel 1 - resultater (forts.) Formål 2: Forskjeller i undergrupper (korrelater) På tvers av de seks landene, var det å ha opplevd negative konsekvenser av andres drikking mest utbredt blant unge, single og urbane beboerne For noen land, var det mer utbredt blant kvinner og de som ofte drakk seg beruset selv

12 Artikkel 1 - konklusjoner I alle seks landene var det en betydelig andel som rapporterte at de hadde opplevd negative konsekvenser av andres alkoholbruk Det var relativt store forskjeller i utbredelse av harm i land med nokså lik drikkekultur. Variablene som korrelerte med slike erfaringer var like på tvers av landene.

13 Artikkel 2 - survey-gruppe Tittel: «Harm from heavy drinking of family and friends - A comparative study of the Nordic countries and Scotland» Forfattere: Mats Ramstedt, Erica Sundin, Inger Synnøve Moan, Elisabet E. Storvoll, Ingunn Olea Lund, Kim Bloomfield, Ann Hope, Sveinbjörn Kristjánsson, Christoffer Tigerstedt

14 Artikkel 2 - målsetninger I hvilken grad varierer negative konsekvenser av drikking blant familie og venner i de nordiske landene og Skotland, og korresponderer variasjonene med variasjoner i alkoholkonsumet i befolkningen og skader på den som drikker? Er det ulike variabler (sosioøkonomiske variabler og egne drikkevaner) som korrelerer med en risiko for å oppleve slike problemer på tvers av landene?

15 Artikkel 2 - metode Data fra åringer som deltok i befolkningsundersøkelser (surveys) i Danmark, Finland, Island, Norge, Sverige, og Skotland i perioden Mål: Hvorvidt de hadde en problemdrikker ( heavy drinker») i sitt liv Hvorvidt de hadde opplevd negative konsekvenser av en problemdrikker i sitt liv de siste 12 månedene Hvor alvorlig de anså de negative konsekvensene for å være

16 Artikkel 2 mål på «harm» Mål på å ha en «problemdrikker» i sitt liv Eksempel: I løpet av de siste 12 månedene, har det vært noen i ditt liv som du syntes drakk for mye alkohol (det kan være regelmessig eller av og til)? Eksempler på personer i ditt liv: din familie, ex-partner, venner eller kollegaer. Negative konsekveser av en kjent «problemdrikker» Eksempel: Påvirket denne personen/disse personene deg negativt på noen måte i løpet av de siste 12 månedene? Alvorlighetsgrad Eksempel: På en skala fra 1 til 10, hvor mye har personen/personene sine drikking påvirket deg negativt? 1 betyr i liten grad og 10 betyr i stor grad.

17 Målsetning 1: Forekomst Artikkel 2 - resultater Forekomsten av negative konsekvenser av drikking blant familie og venner varierte mellom landene Forskjellene samsvarer ikke med variasjon i alkoholkonsumet i de ulike landene og andre indikatorer på skader. Målsetning 2: Forskjeller i undergrupper (korrelater) Sannsynligheten for å svare at man hadde opplevd negative konsekvenser av drikking blant familie og venner klart høyere blant kvinner og unge respondenter. Dette ble funnet i alle landene.

18 Artikkel 2 - konklusjoner Studien viser at det er store forskjeller i utbredelse av negative konsekvenser av andres drikking på tvers av land, kjønn og alder. Forskjellene reflekterer ikke forskjeller i alkoholkonsumet i de ulike landene og andre indikatorer på skader.

19 Implikasjoner fra Artikkel 1 og 2 Resultatene viser at ulike problemer som følge av andres drikking er utbredt i befolkningen, i alle de seks landene Dette indikerer at negative konsekvenser av andres alkoholbruk er et tema man bør ta hensyn til når alkoholpolitikk skal utformes

20 Fremtidige survey-studier Planlegg undersøkelser slik at man får sammenlignbare mål fra starten Data på individnivå (eks. sosio-demografiske variabler og egen alkoholbruk) og aggregert nivå (eks. alkoholsalg og mål på alkoholpolitikk) Inkludere data fra land med mer ulik drikkekultur enn de landene som er inkludert i Artikkel 1 og 2 Måle flere mulige negative konsekvenser av andres drikking, eks. bekymring knyttet til andres alkoholbruk Inkludere variabler som kan hjelpe oss å forstå de observerte forskjellene mellom landene, eks. holdninger til alkoholbruk

21 Kvalitativ gruppe - Forskere fra Finland, Norge og Sverige

22 H2O Nordic kvalitativ gruppe Designet en ny studie Generelt: Når er alkoholbruk akseptert og når er det mindre akseptert. Når synes ungdom/voksne at alkoholbruk er akseptabelt og når blir det problematisk? Spesielt fokus: Når er foreldres alkoholbruk med barn tilstede akseptert og når er det mindre akseptert blant henholdsvis ungdom og voksne?

23 Fokusgruppeintervju Samlet data på samme måte i Helsinki og Oslo Fokusgruppeintervju ungdom + voksne I 2014/15, ble 4 intervjuer med åringer og 4 intervjuer med foreldre (5-6 personer i hver gruppe). Intervjuer gjennomført på skoler Oslo. Ungdom/voksne rekruttert gjennom lærere/rektorer. I samme periode ble intervjuer gjennomført blant ungdom og voksne i Helsinki Bilder og historier

24 Bilde nr. 1 Foreldre som drikker med barn tilstede Foto: NordicPhotos

25 Bilde nr. 2 Ungdom Foto: Shutterstock

26 Bilde nr. 3 Voksne Foto: Alamy

27 Bilde nr. 4 Foreldre som drikker med barn tilstede Foto: Alamy

28 Bilde nr. 5 Ungdom Foto: Fra GODA, fotograf Bjarke Ørsted

29 Historie 1 foreldre som drikker med barn tilstede En mor og far og deres barn på 7 og 10 år er på ferie på Kanariøyene. Familien har tenkt å tilbringe hele dagen på stranden. Akkurat nå spiser de lunsj på en strandbar, og foreldrene har delt en flaske vin til maten. Barna er ferdige med å spise, og vil gjerne ned på stranden igjen for å bade. Da sier moren skal vi ikke bestille litt mere vin, det er jo ferie...

30 Historie 2 drikking på offentlig sted En 15 år gammel jente er på vei hjem med t-banen fra byen en fredag kveld. En gjeng årige gutter som åpenbart er veldig fulle kommer inn i vogna og setter seg i nærheten av henne...

31 Status kvalitativ gruppe Har begynt på analyser og artikkelskriving Sammenligne Norge og Finland (plan foreligger) Norske forhold: Artikkel presenteres på KBS Thematic Meeting on «Harm to others» i Helsinki

32 Kvalitativ artikkel Tittel: «Attitudes towards parents drinking in the presence of their children explored using survey data and qualitative interview data» Forfattere: Janne Scheffels, Elisabet E. Storvoll, Inger Synnøve Moan

33 Kvalitativ artikkel Bakgrunn Foreldre blir advart om de negative konsekvensene av å drikke med barn tilstede, både av helsemyndigheter og interesseorganisasjoner. Undersøkelser gjort i Norge viser at % av ungdommer har sett en eller begge foreldrene fulle (Rossow, Moan & Natvig, 2009; Storvoll & Pape, 2007) Få studier har undersøkt hvordan ungdom og voksne vurderer foreldres drikking med barn tilstede, og begrunnelsene de legger til grunn for sine holdninger.

34 Kvalitativ artikkel Formål: Å undersøke holdninger til foreldres drikking med barna tilstede ved hjelp av survey-data Begrunnelsene for disse holdningene ved bruk av kvalitative intervjudata

35 Kvalitativ artikkel - formål Med survey-data undersøker vi om: Holdningene til å drikke med barn tilstede varierer med drikkefrekvens blant foreldre og mengde (synlige tegn på beruselse) Holdningene er forskjellige med tanke på at mor eller far drikker med barna tilstede Holdningene varierer i ulike aldersgrupper og på tvers av kjønn Kvalitative data Addresserer hvordan og hvorfor det å drikke med barn tilstede blir oppfattet som problematisk eller ikke, i tillegg til å undersøke når det ansett som problematisk

36 Kvalitativ artikkel metode Web-survey: Data fra en web-undersøkelse gjennomført I 2013 blant åringer i Norge (N=2 171). Fokusgruppeintervjuer: 4 fokusgruppeintervju med år gamle ungdommer og 4 intervjuer med foreldre gjennomført. 5-6 personer i hver gruppe Både de som deltok i web-undersøkelsen og intervjuene ble spurt om dere holdninger til foreldres drikking med barn tilstede. Fotografier av foreldre som drikker med barn (vist tidligere) og historier om ulike drikkesituasjoner brukt som utgangspunkt for diskusjoner.

37 Kvalitativ artikkel resultater Survey og intervju: Det å drikke med barn tilstede i seg selv blir ikke betraktet som noe problematisk så lenge det drikkes moderat. Holdningene blir mer restriktive jo oftere foreldrene drikker og jo mer alkohol som drikkes per drikkesituasjon, og spesielt når det er tydelige tegn på beruselse. Survey: Ingen tydelige kjønns- og aldersforskjeller i holdninger til foreldres drikking med barn tilstede, og hvorvidt mor eller far drakk med barna spilte liten rolle. Intervju: Eks. på begrunnelser. Alkohol representerer en trussel for sikkerheten/tryggheten til barna og kan bidra til å bryte «familiekontrakten» om å gjøre noe hyggelig sammen

38 Registergruppe - forskere fra Finland, Danmark, Norge og Sverige

39 H2O Nordic - Registergruppe Ikke mulig med komparative artikler Mål: Supplement i internasjonalt tidsskrift Hovedfokus på foreldres drikking og utfall for barna Planlegger artikler fra Danmark, Finland, Norge og Sverige Registerdata eller kombinasjon av survey og registerdata Foreldres drikkefrekvens foreldre med diagnoser Utfall i barndom, ungdom og voksen alder: psykisk helse, rusmiddelbruk og sysselsetting)

40 Norsk studie som skal kombinere survey- og registerdata Prosjekttittel: «A cohort study on long-term adverse effects of parental drinking» Prosjektleder: Ingunn Olea Lund, SIRUS Medarbeidere: Anne Bukten, Ingeborg Rossow, Elisabet E. Storvoll, Inger Synnøve Moan, Svetlana Skurtveit, Marte Handal, Trond Nordfjærn, Geir Scott Brunborg, Jasmina Burdzovic Andreas

41 Norsk studie som skal kombinere survey- og registerdata Bakgrunn Mange studier har undersøkt en rekke negative konsekvenser blant «barn av alkoholikere» Vet vi lite om langtidsvirkningene av foreldres drikking i den generelle populasjonen Graden av skader fra foreldres drikking kan være underestimert. Målsetning Undersøke mulige langtidsvirkninger av foreldres drikking på barn ved å kombinere data fra befolkningsundersøkelser og registerdata.

42 Norsk studie som skal kombinere surveyog registerdata Mer spesifikt undersøkes: Langtidseffekter av foreldres drikking (kartlagt med spørreskjema) på ungdommenes psykiske helse, rusmiddelbruk og sysselsetting (registerdata) Mulig å undersøke effekten av foreldres drikking på barna 1 til 19 år etter eksponering Kombinasjonen av spørreskjema og registerdata gir et innholdsrikt datasett som gjør det mulig å undersøke betydningen av en rekke andre faktorer (konfoundere, medierende og modererende) En artikkel som beskriver prosjektet er innsendt til spesialnummeret om «Harm to others» i tidsskriftet Substance abuse: Research and Treatment

43 H2O Nordic annet KBS Thematic meeting om alkohol og tredjepartsskader. Helsinki september 2015 WHO/Thai Health study møte i Helsinki Søknad om forskningsmidler

44 Takk for oppmerksomheten!