Hvordan virker gradert sykmelding?

Transkript

1 Hvordan virker gradert sykmelding? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research

2 Sykefravær i Norge På en typisk arbeidsdag er omtrent 1 av 12 arbeidstakere borte fra jobben pga sykdom. Kostnadene for arbeidsgivere og staten utgjør omlag 2,3 prosent av brutto nasjonalproduktet, eller ca. 50 milliarder kroner. Det norske sykefraværet er blant verdens høyeste.

3 Kostnadene ved et (for) høyt sykefravær For den sykmeldte Hvile er er ofte dårlig behandling, passivitet kan forverre prognose Øker risikoen for varig utstøtning og reduserer framtidig inntekt Markussen (2010): Ett prosentpoengs høyere fravær i år => 1,2 prosent lavere inntekt om to år Et halvt prosentpoeng lavere sannsynlighet for å være sysselsatt om to år For samfunnet Krever mye ressurser som alternativt kunne vært brukt til andre gode formål Øker sosiale forskjeller For virksomhetene Utgifter til sykelønn og til omorganisering av arbeidsoppgaver

4 Avtale om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) I 2001 ble Regjeringen og partene i arbeidslivet enige om en målsetting om at fraværet skulle reduseres med 20 %.

5 Slik gikk det. 8 Totalt Legemeldt Egenmeldt Kilde: SSB

6 Gradert sykmelding som virkemiddel Ikke noe skarpt skille mellom syk og frisk. Ingen enkel og endimensjonal sammenheng mellom sykdom og arbeidsevne. Aktivitet vil ofte være rehabiliteringsfremmende spesielt for personer rammet av de store folkesykdommene (rygg- og skjelettplager, lettere psykiske lidelser). Forventning om deltakelse kan redusere overforbruk av sykepenger (atferdsrisiko)

7 Mye styr med gradert sykmelding? Tilrettelegging, endring av oppgaver, endring av arbeidstid. Vanskelig å planlegge Ikke alltid mulig å få til. Kan medføre økte belastninger på kollegaer.

8 Virker gradert sykmelding etter hensikten? Eller medfører arbeidspresset dårligere utsikter på lengre sikt? Bidrar graderingsmuligheten til å senke terskelen for sykmelding?

9 Effektene av gradert sykmelding en empirisk analyse Bygget på The Case for Presenteeism av Simen Markussen, Arnstein Mykletun og Knut Røed Hva er effektene av å få en gradert framfor en fulltids sykmelding, forutsatt at fraværet har vart minst 8 uker På sykefraværets lengde? På det samlede omfanget av fraværet? På tilbøyeligheten til igjen å motta trygdeytelser i tiden etter fraværet? På tilbøyeligheten til å være i arbeid to år senere?

10 Sykefravær og gradering i Norge Self-certified (left-hand axis) Physician-certified (left-hand axis) Percent graded (right-hand axis)

11 Data Alle sykefravær som varte minst 8 uker i perioden , forutsatt at de involverte fastlegen. Koblede registre med informasjon om pasienten, arbeidsplassen, og legen.

12 Deskriptiv statistikk Antall obs. (%) Utfall Sykefraværets varighet (dager) Tapte arbeidsdager Trygdedager neste 2 år Sysselsatt 2 år etter Menn Kvinner Gradert Ikke gradert Gradert Ikke gradert (22,1%) (77,9%) (33,6%) (66,4%) 148,4 201,5 151,1 214,4 67,4 132,5 60,1 117,3 72,5 106,8 70,3 93,4 91,6% 78,7% 92,1% 76,8%

13 Den empiriske utfordringen Gradert sykefravær benyttes ikke helt tilfeldig (randomisert). Gunstig seleksjon? Gradering benyttes ikke hvis pasienten er for syk til å utføre noen arbeidsrelatert aktivitet. Gradering kan være et alternativ til intet sykefravær framfor til fulltids fravær. Gradering benyttes primært for motiverte arbeidstakere med samarbeidsvillige arbeidsgivere. Negativ seleksjon? Gradering benyttes i liten grad hvis fraværet forventes å bli kort.

14 Hvordan avsløre årsakssammenhengen? Vi utnytter variasjonen I graderingstilbøyelighet mellom fastleger. Instrumentvariabel : Fastlegens tilbøyelighet til å gradere andre pasienters sykmeldinger.

15 Fastlegenes graderingshyppighet fastleger i våre data I gjennomsnitt 100 langtidssykmeldinger hver, 29% gradert Noen fastleger graderer i mer enn halvparten av tilfellene andre gjør det nesten aldri

16

17 Statistisk analyse Vi isolerer variasjonen i ulike utfall som kan knyttes direkte til variasjonen i legenes graderingsiver ved hjelp av instrumentvariabelen vår. Vi kontrollerer for alle observerte pasientkjennetegn (kjønn, alder, utdanning, inntekt, næring, bosted, etc.)

18 Hovedresultater Sykefraværets varighet Tapte arbeidsdager Trygdedager neste 2 år Sysselsatt 2 år etter Effekt av gradering Reduksjon på dager Reduksjon på dager Reduksjon på dager Økning på prosentpoeng

19 Ingen tegn til at gradeingsleger er mindre strenge Leger som graderer ofte er noe strengere enn andre leger, dvs. at de skriver ut færre sykmeldinger totalt (alt annet likt). Instruksjoner om mer bruk av gradering har sammenfalt i tid med reduksjon i antallet sykmeldinger (ikke bare i varigheten).

20 Hva kan ligge bak så sterke effekter? Aktivitet og deltakelse er helsefremmende Gradering demper atferdsrisiko blant arbeidstakere Kan være fristende å vente med å gå tilbake til jobb hvis muligheten for å slippe er der Gradering demper atferdsrisiko blant arbeidsgivere Lite lønnsomt for arbeidsgivere å få langtidssyke tilbake i arbeid? Folketrygden dekker sykepengeutgiftene for de fleste uansett Gjenopptagelse av arbeid innebærer risiko for ny arbeidsgiverperiode

21 Arbeidsgivers rolle Påvirkes arbeidsgiveres atferd av de svake insentivene til å få langtidssyke tilbake i jobb?

22 Effektene av arbeidsgiverfinansiert korttidsfravær Bygget på The Sick Pay Trap av Elisabeth Fevang, Simen Markussen, og Knut Røed I Norge betaler arbeidsgivere sykelønna de første 16 dagene. Deretter betaler folketrygden. Hvis nytt sykefravær oppstår innen 16 dager etter det forrige regnes det som en fortsettelse av det forrige fraværet.

23 Hvordan påvirker dette fraværet? Anta at arbeidsgivere kan påvirke fraværet, men at innsatsen for å gjøre det styres av hvor lønnsomt det er Hvordan vil dagens 16-dagers-regel da påvirke fraværet, sammenhold med en ordning uten arbeidsgiverbetaling? 1. Redusert hyppighet av nye forløp 2. Men økt hyppighet av tilbakefall de første 16 dagene etter et fravær. 3. Raskere tilbakevending til jobb de første 16 dagene av fraværet 4. Tregere tilbakevending til jobb de neste 349 dagene

24 Hvordan kan dette etterprøves empirisk? Reform: Fra 1.april 2002 kan arbeidsgiver få refundert kostnader ved svangerskapsrelatert fravær Vi undersøker hvordan dette har påvirket det legemeldte sykefraværet til gravide ansatte, relativt til andre kvinnelige ansatte i de samme bedriftene (med samme alder, samme utdanning, og omtrent samme inntekt).

25 Resultater virkninger av at arbeidsgiverbetalingen de første 16 dagene ble opphevet 1. Omtrent 5 % økning i forekomsten av nye fravær (insidens) 2. Omtrent 30 % reduksjon i tilbakefallsraten de første 16 dager etter et avsluttet langtidsfravær. 3. Omtrent 5 % reduksjon i friskmeldingsraten de første 16 dagene. 4. Omtrent 10 % økning i friskmeldingsraten etter 16 dager.

26 Effekt på fravær alt i alt? Fritak for arbeidsgiverperioden medførte nesten ingen økning i det samlede fraværet blant gravide.

27 Konklusjoner Gradert sykmelding er et effektivt virkemiddel for å redusere sykefraværet og forebygge utstøtning fra arbeidsmarkedet. Arbeidsgivere har innflytelse på sykefravær og utstøtning. At kostnadene ved langtidsfravær (og uførhet) kan veltes over på fellesskapet kan føre til at arbeidsgivere anstrenger seg for lite. Behov for reform i systemet arbeidsgiverfinansieringen av sykefravær?