Sykefravær. Arnstein Mykletun

Transkript

1 Sykefravær Arnstein Mykletun Norwegian Institute of Public Health University of Tromsø og Helse Nord, KAPH Bodø Helse Bergen HF University of New South Wales, Black Dog Institute, Sydney Dette innlegget er for egen regning, ikke på vegne av noen av mine arbeidsgivere

2 Alt om sykefravær på en time Tannhelsetjenestene Norge Kvinner

3 Sykefravær i fylkestannhelsetjenestene

4 Kjønnsforskjell i sykefravær, tannhelsetjenesten i ett fylke Menn Kvinner

5 Litt lavere sykefravær i tannhelsetjenesten enn i offentlig helsesektor generelt

6 Sykefraværet i Fylkestannhelsetjenestene er ikke særlig påfallende

7 De store spørsmålene Hva er spesielt med Norge? Hvorfor har kvinner høyere sykefravær enn menn?

8 Er sykefraværet i Norge egentlig høyt?

9

10 Finnes ikke noe «riktig» nivå på sykefravær

11 Antall mennesker Symptomer og uhelse Antall symptomer

12 Antall mennesker Hvor skal grensen gå? Antall symptomer

13 De tre «skolene» om hvorfor man blir sykmeldt eller uføretrygdet

14 Forklaringsmodeller for overgang fra arbeid til trygd Utstøtningsmodell Attraksjonsmodell Medisinsk modell Årsak Ekstern Rasjonell beslutning Sykdom Arbeidstakerens rolle Offer Aktør Pasient Tiltak Beskytte individet mot utstøtning Beskytte systemet mot utnytting Behandling Sykmelders rolle Advokat Byråkrat, portvoktero Forklaring på økning i sykmelding Brutalisering av Moralsk forfall arbeidslivet Lege Økt sykdomsbryde (?) Faglig opprinnelse Sosiologi Økonomi Samfunnsmedisin og trygdemedisin Politisk forankring Venstre Høyre?

15 Forklaringsmodeller for overgang fra arbeid til trygd Utstøtningsmodell Attraksjonsmodell Medisinsk modell Årsak Ekstern Rasjonell beslutning Sykdom Arbeidstakerens rolle Offer Aktør Pasient Tiltak Beskytte individet mot utstøtning Beskytte systemet mot utnytting Behandling Sykmelders rolle Advokat Byråkrat, portvoktero Forklaring på økning i sykmelding Brutalisering av Moralsk forfall arbeidslivet Lege Økt sykdomsbryde (?) Faglig opprinnelse Sosiologi Økonomi Samfunnsmedisin og trygdemedisin Politisk forankring Venstre Høyre?

16 Forklaringsmodeller for overgang fra arbeid til trygd Utstøtningsmodell Attraksjonsmodell Medisinsk modell Årsak Ekstern Rasjonell beslutning Sykdom Arbeidstakerens rolle Offer Aktør Pasient Tiltak Beskytte individet mot utstøtning Beskytte systemet mot utnytting Behandling Sykmelders rolle Advokat Byråkrat, portvoktero Forklaring på økning i sykmelding Brutalisering av Moralsk forfall arbeidslivet Lege Økt sykdomsbryde (?) Faglig opprinnelse Sosiologi Økonomi Samfunnsmedisin og trygdemedisin Politisk forankring Venstre Høyre?

17 Hvordan blir helsepolitikk til?

18 Hvordan blir velferdspolitikk til?

19 1 av 3: Utstøtningsmodellens perspektiv

20 Arbeid og aktivitet er generelt helsebringende

21 Er arbeidsmiljøet bedre enn sitt rykte?

22 Arbeidsmiljøundersøkelser

23 Karasek og Theorells modell Opplevde krav Lave Høye Kontroll Lav Høy

24 Karasek og Theorells modell Opplevde krav Lave Høye Kontroll Lav Høy

25 Karasek og Theorells modell Opplevde krav Lave Høye Kontroll Lav Høy Passivt arbeid Lav strain Strain Aktivt arbeid

26 2 av 3: Attraksjonsmodellens perspektiv

27 OECD: Lett tilgang til sykepenger og svake incentiver for retur til arbeid

28

29 3 av 3: Den medisinske modellens perspektiv

30 sykdom trygd

31 syk sykmeldt

32 Sykmelding er en behandling med virkninger og bivirkninger

33 Hva kureres egentlig med hvile?

34 Bivirkninger av sykmelding Ofte ikke kurativ effekt, iblant skadelig Barrierer for retur til arbeid Medikalisering Karriere og lønn

35 Typiske barrierer for retur til arbeid Redd for å bli syk igjen Er i konflikt med noen på jobben Ønsker å bli sett av leder Ønsker en unnskyldning Føler seg ikke ønsket tilbake Ingen som bryr seg

36 Legens kompetanse og virkemidler

37 Rollekonflikt som sykmelder

38

39 Hva kan NAV egentlig bidra med?

40 Gradert sykefravær (høyre akse) Legemeldt sykefravær 7,2 6,5 5,5 5,8 5,7 6 6,3 5,5 5,7 5, Kilde: Tall hentet fra NAVs notatserie. Kun legemeldt sykefravær inngår. Tall i prosent.

41 Gradert sykefravær Legemeldt sykefravær , ,2 13 6,5 14,7 18,9 5,5 19,7 5,8 20,1 5,7 19,6 6 21,1 6,3 22,5 5,5 5,7 5, Kilde: Tall hentet fra NAVs notatserie. Kun legemeldt sykefravær inngår. Tall i prosent.

42 Antall artikler i media Gradert sykefraværstilfeller 4 kvartal. Prosent. Mediedekning og gradert sykmelding År 10

43 Kjønnsforskjell i sykefravær

44

45 Ekspertgruppe av forskere Alf Erling Risa, Arne Mastekaasa, Astrid Grasdal, Dag Bruusgaard, Harald Dale-Olsen, Jan Erik Askildsen, Jon Petter Nossen, Kjetil Telle, Knut Røed, Per Johannson, Petter Kristensen, Simen Markussen, Søren Brage, Kjell Vaage og Arnstein Mykletun

46 Skille mellom årsaker til sykefravær kjønnsforskjell i sykefravær økning i denne kjønnsforskjellen

47 10 9 9, ,7 7,9 8,2 8,1 7,0 7,5 7,4 7,8 7,9 7,1 7,4 6,9 6,8 6,9 Menn 6 5 5,1 5,1 5,3 5,8 5,1 4,3 4,5 4,4 4,5 5,0 4,3 4,3 Kvinner 4 3,9 3,8 3,

48 10 1, ,0 8,2 7,9 7,7 5,8 5,3 5,1 5,1 1,55 1,55 1,55 8,1 1,59 5,1 7,0 1,63 4,3 7,5 1,67 4,5 7,4 1,68 4,4 7,8 1,73 4,5 7,9 1,58 5,0 1,72 7,4 7,1 1,65 4,3 4,3 1,77 6,9 1,79 6,8 1,77 6,9 1,80 1,75 1,70 1,65 1,60 1,55 Menn Kvinner Kjønnsforskjell 4 1,51 3,9 3,8 3,9 1, ,45

49 10 9 9, ,7 7,9 8,2 8,1 7,0 7,5 7,4 7,8 7,9 7,1 7,4 6,9 6,8 6,9 y = -0,0929x + 8,3162 Menn Kvinner 6 5 5,1 5,1 5,3 5,8 5,1 4,3 4,5 4,4 4,5 5,0 4,3 4,3 Lineær (Menn) Lineær (Kvinner) 4 3,9 3,8 3,9 y = -0,1079x + 5,

50 Sykefraværsprosent etter kjønn basert på AKU Datakilde: Almildutvalget. Fra Kostøl & Telle, Samfunnsøkonomen nr 1, 2011

51 Kilde: SSB

52 Kilde: SSB

53 Kilde: SSB

54 Prosentvis kjønnsforskjell (kvinner minus menn) Kvinner har høyere sykefravær i de fleste land, men forskjellen er nå størst i Norge Kilde: IFAU rapport 2011:2 Angelov, Johansson, Lindahl, Lindström / Eurostat

55 Sykefravær og utdanningsnivå for menn og kvinner Kjønnsforskjellen er størst for de med høyest utdanning Grunnskole Videregående skole Høyskole / universitet 10% 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% Kilde: Upubliserte analyser basert på FD-trygd. Kun sykefravær etter arbeidsgiverperioden inngår.

56 Sykefravær og aldersgrupper for menn og kvinner Kjønnsforskjellen er størst og vokser mest for de yngste 10% >= 50 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% Kilde: Upubliserte analyser basert på FD-trygd. Kun sykefravær etter arbeidsgiverperioden inngår.

57 Fem hypoteser om årsaker til kjønnsforskjell i sykefravær, og økningen i kjønnsforskjellen

58 8% Graviditetshypotesen Sykefravær blant gravide har økt uforklarlig mye, men forklarer likevel ikke økningen i kjønnsforskjellen 7% 6% 5% 4% 3% Gravide kvinner Øvrige kvinner Menn 2% 1% 0% Kilde: Pågående analyse av FD-trygd utført av Steinsland, Hansen og Mykletun

59 Helsehypotesen Kjønnsforskjell i helse?

60 Arbeidsmiljøhypotesen Sykefraværet følger kjønnet mer enn jobben Bl.a. Mastekaasa og Olsen, Work and Occupations 1998

61 Incentivhypotesen Kjønnsforskjell i normer og prioriteringer? Ved fødsel: Kjønnsforskjell i yrkesdeltakelse og sykefravær

62 Dobbeltarbeidshypotesen Skyldes høyere sykefravær blant kvinner belastninger ved kombinasjon av forpliktelser i hjem i arbeidsliv?

63 Oppsummert Ikke gode forklaringer på hvorfor kjønnsforskjellen øker Andre land sliter med samme problem Det påfallende i Norge er totalsykefraværet, ikke kjønnsforskjellen

64 Vi leter altså etter en årsak til økningen i kjønnsforskjell Da trenger vi en årsak som også øker

65 Trippeltbyrdehypotesen «De må jo ha et liv utenom jobb og familie også»

66

67

68 Eksperiment om kjønnsforskjeller i holdninger til sykefravær

69 Hvordan kan sykefraværet reduseres i deres sektor? Mange distraksjoner, mye kvakksalveri To hovedfokus: Lange enkeltfravær: oppfølging av enkeltsaker Enheter hvor mange tar noe fravær Barrierer for retur til arbeid Gradert sykefravær

70 @A_Mykletun