F O R T S AT T A R B E I D T I L A L L E? S I M E N M A R K U S S E N / F R I S C H S E N T E R E T

Transkript

1 F O R T S AT T A R B E I D T I L A L L E? S I M E N M A R K U S S E N / F R I S C H S E N T E R E T

2 TRE UTFORDRINGER Unødvendig høyt sykefravær Inngangsport til mer varige ytelser Betydelige kostnader Kan reduseres, selv med full lønn For få personer med nedsatt arbeidsevne i arbeid Gode intensjoner, for dårlig gjennomføring Lav kompetanse etterspørres mindre Den norske modellens skyggeside

3 E N S M A R T E R E S Y K E L Ø N N S - O R D N I N G?

4 GJØR MYE RIKTIG Oppfølging av den sykmeldte (ingen selvfølge ) Arbeidsgiver NAV Fokus på gradering, tilrettelegging og forebygging Aktivitetskrav

5 PROBLEMENE MED DAGENS ORDNING Forsikring endrer atferd En anstrenger seg mindre enn hva en ellers ville ha gjort for å unngå fravær Avveining av mange hensyn: Sosial gode for arbeidstakere, beskytte arbeidsgivere mot uforutsette kostnader Bred enighet om full lønn under sykdom (som i dag) Problemene i dagens ordning er likevel unødvendig store

6 ARBEIDSGIVERS BETALINGSANSVAR Arbeidsgiver betaler for den delen av fraværet han trolig har minst mulighet til å påvirke: Forkjølelse, luftveisinfeksjoner, influensa m.m. Arbeidsgiver har lite å vinne på hjelpe langtidssyke tilbake: Arbeidsgiver forventes å gjøre jobben Folketrygden får hele gevinsten Konflikt mellom samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomhet Retur til arbeid kan innebære risiko for arbeidsgiver: Ny 16-dagers periode

7 DELVIS GJENOPPTAKELSE AV ARBEIDET PREMIERES IKKE Den maksimale varigheten av en 20% gradert sykmelding er ikke lenger enn den maksimale varigheten av en 100% sykmelding Risiko forbundet med å jobbe «for mye for tidlig» - rett til AAP krever 50% redusert arbeidsevne Risikabelt å «avsløre» at arbeidsevnen overstiger 50% Gradering virker Redusere fravær og risikoen for varig utstøting Effektene fra forskningen er betydelige! Høgelund et al. (2010), Markussen et al. (2012), Viikari-Juntura et al. (2012), Kausto et al. (2014)

8 FORSLAG TIL NY MODELL M A R K U S S E N O G R Ø E D ( ) : E N N Y O G S M A R T E R E S Y K E L Ø N N S O R D N I N G? Full lønn under sykdom opp til 6G ( kr.) Tilnærmet uendret kostnadsdeling mellom arbeidsgiver og folketrygden Betydelig redusert arbeidsgiverperiode: 16 => 7 dager 20% arbeidsgiverbetaling utover dette (tre modeller) Endret varighetsbegrensning Varighet i «fulltids-ekvivalenter», oppad begrenset til 18 mnd. Ved 100% sykmelding: 9 mnd Ved 50% sykmelding: 18 mnd Med rimelige atferdsendringer: Besparelse på mer enn 10%, både for folketrygden og for arbeidsgiver

9 F L E R E M E D N E D S AT T A R B E I D S E V N E U T I J O B B

10 VIL MYE RIKTIG Tiltak i ordinære omgivelser Stor vilje til utprøving Fokus på (gjenværende) arbeidsevne Bruk av lønnstilskudd

11 HVA KAN VI GJØRE ENDA BEDRE? Bedre inngang Økt bruk av graderte sykepenger Senket krav til arbeidsevnereduksjon Flere tilfeller der jobben fortsetter med en gradert ytelse Bedre insentiver for arbeidsgiver og arbeidstaker Trygd for arbeidsevnen som er borte, lønn for arbeidsevnen som tilbys Krever eksplisitt arbeidsevnevurdering for aktuelle jobber Full arbeidstid men med mange unntak Ikke helt ulikt ordninger som finnes, men med litt riktigere insentiver

12 NY ENDESTASJON Hovedregelen bør være tilpasset jobb og gradert trygd, ikke full uføretrygd Ikke alltid, men oftere enn i dag Krav til deltakelse tettere oppfølging (fra NAV) Ny endestasjon => Endrete forventninger => Endret atferd Kommunen som «arbeidsgiver i siste instans» Tilby tilpassede jobber: Lønn for arbeidsevnen som tilbys Praktisk mulig? Hele beholdningen over natten? NEI Gradvis innfasing av tilstrømningen, eventuelt fra en bestemt kohort, JA

13 VANSKELIG MEN MED MULIGHET FOR STOR GEVINST Kvalifikasjonsprinsippet ved ansettelser Kvalifisert, om enn ikke best Insentivene er feil Kommunene får jobben, folketrygden får besparelsen Fare for overforbruk Må holdes opp mot alternativet Økt arbeidsstyrke => økt sysselsetting!

14 D E N N O R S K E M O D E L L E N S S K Y G G E S I D E

15 HVA KAN VI FRYKTE? «Bunnen faller ut» av arbeidsmarkedet Dramatisk fallende sysselsetting blant personer uten utdanning Utgjør klart mest av sysselsettingsfallet blant «prime age men» Svak sosial bakgrunn mer hemmende enn før Løses ikke av markedet Fordi vi ikke ønsker det

16 NY POLITIKK? Kvalifiseringslinja er ikke uttømt Tidlig innsats Lærlingeplasser Videregående opplæring i voksen alder Holder det? Blir lav kompetanse den nye «redusert arbeidsevne» Er det allerede slik? Skal virkemidlene for NA brukes? Avveining: For lett tilgang til subsidier vs. Overdrevne helseplager

17 STATUS Endret, og til dels fallende, sysselsetting unge / eldre kvinner / menn med og uten formell kompetanse Delvis vellykket politikk Eldre jobber mer Veksten i trygd har stoppet og til dels snudd Sykefraværet er redusert men ikke nok

18 «SKIKKELIG LANG SIKT» Borgerlønn Som eneste sikkerhetsnett Ekstremt dyrt eller ekstremt dårlig forsikring Løsning på et problem vi (ennå) ikke har Som tilleggsordning God omfordeling - men må betales for Finansieringen er nøkkelen Må skattlegge noe annet enn arbeid Unngå negativ spiral Reduserer behovet overhodet Livslang læring Men hvem skal betale?