Uførhet: slutten på det nordiske eventyret? 24. januar Kjetil Storesletten Universitetet i Oslo

Transkript

1 Uførhet: slutten på det nordiske eventyret? 24. januar Kjetil Storesletten Universitetet i Oslo

2 Uføre som andel av kohort 0,12 0,1 0,08 0,06 0,04 0,

3 Behov for sosial forsikring? Hvordan kan individer håndtere inntektsbortfall? Forsikring i markedet Sosialt nettverk (familie, jobb) Offentlig trygd selvforsikring (bruke av egen sparing)

4 Når fungerer markedet? Markedet gir godt tilbud av forsikring når forsikringstilbyder vet like mye som forsikringstaker (fravær av assymetrisk informasjon ) Skjult informasjon bryter ned markedet Skjulte handlinger Ex-ante forskjeller (som bare forsikringstaker vet) Gode markeder: død og brann Dårlige markeder: tannhelse og gikt

5 Når fungerer selv-forsikring? Permanent-inntekts hypotesen: folk konsumerer sin permanente inntekt kortvarige fall i inntekt har små endringer i permanent inntekt gir liten endring i konsum lite behov for (offentlig) forsikring - Langvarige fall i inntekt gir stort fall i konsum => Behov for offentlig forsikring

6 staten bør tilby Forsikring mot store og permanente fall i inntekt og arbeidsevne Forsikring i markeder med skjult ex-ante informasjon eksempler: Uførhet Sykefravær og arbeidsløshet lengre enn 6 måneder

7 Uførhet og sykefravær har økt Dette er et problem fordi spleiselaget staten trenger arbeidsinnsats for å holde hjulene i gang. Sterk økning i uførhet og sykefravær gir lavere inntekter og høyere utgifter høyere skatter en større andel av inntektene går til trygd økt sykefravær & uførhet (kombinert med forbedret helse) kan nære ideen at mange av de trygdede kunne ha jobbet kan underminere viljen til å betale skatt og til å opprettholde sjenerøse velferdsordninger

8 Hvorfor har uførheten økt? Befolkningen har blitt eldre: forklarer en stor del av oppgangen (2/3 siden 1986) Dårligere helse? Neppe, fordi mortaliteten har falt for alle grupper siden 1980

9 Dødelighet, kvinner Døde pr Series1 Series2 Series3 Series4 Series

10 Dødelighet, menn Døde pr Series1 Series2 Series3 Series4 Series

11 Blir flere uføre nå enn i 1980? Definer sannsynlighet for uførhet som Sannsynlighet = nye uføre / sysselsetting Sannsynlighetene for uførhet har økt lite etter 1980 aggregerte data brutt ned på alder hvor kommer da de resterende 1/3 fra? Svar: innfasing (lavere sannsynlighet før 1980)

12 Uføresanns. og uføre-beholdning

13 Kvinner: Sannsynlighet for uførhet % sannsynlighet Series1 Series2 Series3 Series4 Series5 Series6 Series

14 Menn: Sannsynlighet for uførhet % sannsynlighet Series1 Series2 Series3 Series4 Series5 Series6 Series

15 Implikasjoner Anta fortsatt uendrede sannsynligheter uførheten vil å fortsette å øke, fra 10% til 13-14% av yrkesaktiv befolkning (om år) Er uførhet en erstatning for arbeidsledighet? TVERRSINTT (fylker): ja TIDSSERIE: nei

16 Menn 1,4 1,2 1 Uføre-sanns. 0,8 0,6 0,4 0, Arbeidsledighet

17 Uføresanns. og arbeidsledighet prosent

18 Syklisk arb.ledighet og uføresanns

19 Hvorfor er uførhet motsyklisk? Mulige forklaringer: Man må være sykemeldt før uførhet. Analyser sykefraværet! Lavkonjunktur (og evt. arbeidsløshet) gir lav lønn og få muligheter til økt intekt. => Det lønner seg IKKE å bli ufør (heller vente til en 3-årsperiods med høyere lønn) for å få høyere pensjon

20 Uføretrygd og pensjon Stor variasjon i insentiv til å jobbe før uføretrygding: For noen: basert kun på inntekt de tre siste årene før uføretidspunkt inntekt de tre siste årene bestemmer pensjonspoeng og pensjon sterkt insentiv til å arbeide dersom man kjenner tidspunkt for egen (fremtidig) uførhet For andre: trygd påvirkes ikke av inntekt de tre siste årene ingen effekt på pensjonspoeng og pensjon lite insentiv til å arbeide selv om man skulle kjenne tidspunkt for egen (fremtidig) uførhet.

21 Hva sier data? Dag Holen (UiO) bruker norske registerdata (fra Frischsenteret) Finner sterk positiv effekt av insentiv de som får høyere pensjon ved å tjene mer de siste tre årene før uførhet, har betydelig høyere inntektsvekst enn de andre Høyere inntektsvekst enn (a) utrygdede og (b) kommende trygdede med lite insentiv

22 Rimelig tolkning (?) Mange kjenner fremtidig uføretidspunkt og tilpasser arbeidstilbudet for å øke pensjonen Mulig forklaring på hvorfor sannsynlighet for uførhet er motsyklisk: lønn og arbeidsmuligheter er dårligere i lavkonjunktur, og det kan være mye å hente på å vente til høykonjunkturen

23 Sykefravær over konjunktursykelen Hvis folk blir syke pga press: sykefravær burde gå opp i lavkonjunktur Data: Sykefraværet går opp når arbeidsledigheten er lav (a) TIDSSERIE (b) TVERRSNITT (KOMMUNER) Mulige forklaringer: (1) høyere press i høykonjunktur? Tvilsomt (2) man er minde redd for å miste jobben i lavkonjunktur

24 Arbetsledighet og sykemelding Norge 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,

25 Hva kan staten gjøre? Pisk: Endre reglene for pensjonspoeng slik at det blir mindre gunstig å bli ufør. I dag: en ufør opparbeider pensjonspoeng helt til fylte 67 Strengere kontroll for å bli ufør (f.eks. flere uavhengige leger) Lavere trygdenivå for visse diagnoser Lavere trygd (Henrekson og Persson, 2003) Gullerot bedre tilrettelegging av arbeidsoppgaver for delvis uføre mindre avkortning av trygd ved arbeid