Hvor stor er arbeidskraftreserven? Og hvordan kan den mobiliseres?

Transkript

1 Hvor stor er arbeidskraftreserven? Og hvordan kan den mobiliseres? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research

2 Andel sysselsatte år (%) Norge ligger på verdenstoppen i samlet sysselsetting, men litt under verdenstoppen for sysselsetting blant menn (2005) Kilde: SSB, Statistikkbanken

3 75 Alle menn (16-74) 75 Alle kvinner (16-74) Menn Kvinner Menn Kvinner Kilde: SSB, Statistikkbanken

4 Arbeidskraftreserven? Prosent uførhet sykefravær rehabilitering attføring ledighet Mens ledigheten har falt har andelen ute pga helseproblemer økt fra 16 til 21 prosent de siste 10 årene (31 prosent økning). Andel av potensiell arbeidsstyrke ute pga helseproblemer eller ledighet. Kilde: Egne beregner på basis av data fra NAV og SSB (AKU).

5 Hvor stor er arbeidskraftreserven? Hvis andelen av den potensielle arbeidsstyrken som til enhver tid ikke jobber pga helseproblemer reduseres til 1995-nivå frigjøres personer. Antall undersysselsatte fortsatt høyt: Samlet AKU-ledighet tilsvarer heltidsjobber. Men en stor del av arbeidskraftreserven er allerede i jobb

6 Fleksibiliteten i arbeidsmarkedet er i stor grad et utstrømningsfenomen Fra 1997 til 1998 økte sysselsettingen med ca personer (personer mellom 20 og 66 år i 1998, sysselsetting målt 1. mai begge år, Arbeidstakerregisteret). Fra 2000 til 2001 falt sysselsettingen med personer. Den høyere sysselsettingsveksten i 1998 ble ikke først og fremst oppnådd ved at flere kom inn i arbeid. 77 prosent av forskjellen forklares av at færre gikk ut. De store bevegelsene i arbeidsmarkedet går mellom jobb og ikke-deltakelse. Av de (under ordinær pensjonsalder) som gikk ut av arbeidsmarkedet fra 2000 til 2001 gikk bare 11% til ordinær ledighet. Av de som kom inn kom bare 13% fra ledighet. Arbeidsledigheten er korrelert med, men utgjør ikke arbeidskraftreserven.

7 Den demografiske utfordring rykker nærmere Antallet 62-åringer i Norge

8 Store gråsoner mellom arbeidsledighet og helserelatert ikke-deltakelse Befolkningens (selvrapporterte) helsetilstand har ikke blitt dårligere. Andelen som oppgir å ha god eller meget god helse økte i perioden ; fra 77 til 80 prosent for kvinner og fra 81 til 82 prosent for menn. (SSB s helse- og levekårsundersøkelser) Det er dokumentert en klar sammenheng mellom tap av arbeid og sannsynligheten for å bli uføretrygdet. (Rege et al., 2005; Fevang og Røed, 2006) Det er også dokumentert en sammenheng mellom omstilling på arbeidsplassen og de ansattes sannsynlighet for for å bli syke, komme på attføring, og for å bli uføretrygdet. (Røed og Fevang, 2007) Knappe 60 prosent av ordinære ledighetsforløp i Norge ender til syvende og sist med overgang til jobb. 25 prosent ender med overgang til andre trygdeytelser/sosialhjelp. (Røed og Westlie, 2006).

9 Utfordring å mobilisere den marginale arbeidskraften Den marginale arbeidskraftreserven er i noen grad stigmatisert, og vil først få jobb når den mest attraktive (og lettest sysselsettbare) arbeidskraften ikke er åfåtak i. Det beste virkemiddel er derfor vedvarende overskuddsetterspørsel etter arbeidskraft. Da mobiliseres markedskreftene for et mer inkluderende arbeidsliv. Dette er normalt ikke en farbar vei fordi overskuddsetterspørsel i arbeidsmarkedet skaper lønnsog prispress. Men lønnspresset i Norge er fortsatt moderat(?) Og inflasjonen ligger fortsatt langt under Norges Bank s inflasjonsmål på 2,5 prosent. Det er neppe noe mål i seg selv å få opp inflasjonen. Men det lave inflasjonspresset indikerer at vi fortsatt kan prestere bedre når det gjelder oppnåelse av et annet mål: Høyere sysselsetting. Likevektssysselsettingen kan ha gått opp!

10 Hysterese i revers? Når folk sklir ut av arbeidsmarkedet er veien tilbake lang, og den blir lengre og lengre ettersom man går. Lavkonjunkturer har derfor varige ettervirkninger i form av høyere ledighet. Greier vi å bruke den pågående høykonjunkturen til å få folk inn igjen og til å hindre nye i falle ut vil også gevinsten kunne vare lenge etter at presset i arbeidsmarkedet har avtatt. Men vellykket remobilisering handler også om individuelle kvalifikasjoner og om motivasjon til å arbeide.

11 Veien tilbake til jobb virker attføringsapparatet? Utfall av attføringsforløp avsluttet ( forløp) Arbeidsledighet Uføretrygd Jobb Ny attføring Overgang innen 12 mnd. 20,7 52,0 15,4. Tilstand 24 mnd etter attføring 24,9 47,2 8,7 6,1 Tilstand 36 mnd etter attføring 28,0 46,8 7,2 7,1 Kilde: Ekhaugen (2006)

12 Er de økonomiske motivasjonsfaktorene for å komme i jobb sterke nok? Anslag på kompensasjonsgrader (prosent) i forhold til forventet inntekt ved eventuell overgang til jobb for ulike grupper av trygdemottakere (2001) Gjennomsnitt 10. persentil 90. persentil Andel som vil tape på å jobbe full tid Helt ledige (med dagpenger) 50,2 24,3 72,6 1% Sosialhjelpsmottakere 55,2 22,4 93,0 7% Mottakere av attførings- 58,4 31,8 85,5 4% eller rehabiliteringspenger Helt uføre (mer enn 2/3) 65,4 45,4 86,1 3% Kilde: Egne beregninger basert på analysemodell og datagrunnlag beskrevet i Fevang et al. (2006)

13 Inaktivitetsfeller Samspill av ulike ordninger gjør det for noen lite attraktivt å jobbe (mye): folketrygdens ytelser og friinntektsgrenser tjenestepensjon (med barnetillegg) beskatningsregler behovsprøvde forsørgertillegg (barn/ektefelle) bostøtte lavere priser på tjenester uføretrygd kan tas med til lavkostland En mer arbeidsorientert inntektssikring kan dempe virkningene av svake økonomiske motivasjonsfaktorer.

14 Innvandrere utgjør en åpenbar arbeidskraftreserve. Men kan arbeidsinnvandring være til hinder for integrering av marginale grupper? Lett tilgang til (billig) arbeidskraft fra utlandet kan dempe interessen for å utnytte de ressursene vi allerede har best mulig. Men ved å fjerne flaskehalser i arbeidsmarkedet kan det også dempe lønnspresset i økonomien og dermed sørge for at trykket i arbeidsmarkedet blir opprettholdbart.

15 Arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS en kortsiktig løsning? Andel i jobb Innvandrere Sammenlikningsgruppe Sysselsettingsutvikling over tid for immigranter som kom til Norge fra Pakistan, Tyrkia, India og Marokko mellom 1971 og Sammenlignet med norsk kontrollgruppe med samme alder og utdanningslengde År Kilde: B. Bratsberg, O. Raaum og K. Røed, Frischsenteret

16 Arbeidsinnvandrere kommer ikke alltid alene. Andel i jobb Ektefeller av innvandrergruppen Ektefeller av sammenlikningsgruppen Sysselsettingsutvikling over tid for immigrantenes ektefeller. Sammenlignet med ektefeller til den norske kontrollgruppe År Kilde: B. Bratsberg, O. Raaum og K. Røed, Frischsenteret

17 Vi bør fokusere på å utnytte de menneskelige ressursene vi har! Vår velstand blir i det lange løp bestemt av vår evne til å utnytte de menneskelige ressurser vi har. Det er ingenting som tyder på at flere innbyggere generelt gir høyere levestandard per innbygger.

18 Arbeidsplassparadokset Samtidig som det i økende grad fokuseres på at mangel på arbeidskraft er et stort problem for Norge oppfattes fortsatt det å skape arbeidsplasser som et mål i seg selv. At det trengs arbeidskraft for å gjøre en jobb er en kostnad. I en situasjon med knapphet på arbeidskraft må vi lære oss til å tenke at nye arbeidsplasser isolert sett er en ulempe. En ny arbeidsplass er en god ting bare dersom den representerer en bedre utnyttelse av arbeidskraften enn det man ellers ville oppnådd. Den mest åpenbare strategi for å mobilisere arbeidskraft for prioriterte formål er å slutte å subsidiere anvendelse av arbeidskraft i næringer/virksomheter som har for lav avkastning til å betale det arbeidskraften egentlig koster. Dette gjelder selv om subsidien er begrunnet i like konkurransevilkår med utenlandske bedrifter.

19 Konklusjoner Det er fortsatt betydelige arbeidskraftreserver i Norge. Men de ligger litt kinkig til. Vedvarende overopphetet arbeidsmarked kan flytte kapasitetsgrensen oppover kanskje på varig basis. Stor konkurranse om arbeidskraften er i seg selv ikke et problem det fremmer både høy og god utnyttelse av en knapp ressurs. Det er lønnsdannelsen som setter grensen for hvor lenge dette går. Det er krevende å holde lønnsveksten i sjakk samtidig som lønnsdannelsen også skal sørge for at knappe arbeidskraftressurser kanaliseres dit de kaster mest av seg. Det trengs strukturelle tiltak på tilbudssiden også. Spesielt er tiden inne for en sterkere aktivitetsorientering med mer vekt på jobbsikring framfor inntektssikring. Lønnstilskudd kan bli et viktig alternativ til uføretrygd.