Opp og ned: Yrkesaktivitet og trygd over livsløpet for tidlige arbeidsinnvandrere i Norge

Transkript

1 Opp og ned: Yrkesaktivitet og trygd over livsløpet for tidlige arbeidsinnvandrere i Norge Oddbjørn Raaum i samarbeid med Bernt Bratsberg og Knut Røed November 2006 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research

2 Tema Sysselsetting arbeidsinnvandrere fra ikke-vestlige land Alle i jobb ved ankomst Mønster svært ulikt hva vi finner for asylsøkere, flyktninger og familieforente innvandrere Hva skjer på lang sikt? Hvilke forhold påvirker innvandreres arbeidsmarkedssuksess over livsløpet?

3 Ulike perspektiver og bakgrunn Egeninteresseperspektivet på økt innvandring: What s in it for me? (som norsk statsborger/minister) Sysselsettingsfrekvens avgjørende for makroeffekter av økt innvandring Norske tiltak kan kun styre innvandring fra land utenfor EU/EØS Hva kan vi lære av erfaringene til arbeidsinnvandrere som kom fra disse landene for over 30 år siden? Konflikter mellom fordelingspolitiske mål og yrkesdeltaking

4 Tidlige arbeidsinnvandrere til Norge Fokus innvandrere fra ikke-vestlige land Vår definisjon Menn Pakistan, Tyrkia, India og Marokko (over 80% av ikkeeuropeiske innvandrere i relevante år/kohorter) Kom til Norge mellom 1971 og 1975 Aller fleste år gamle, median 25 år Bosatt i år 2000 Menn Ca 2 600

5 Sammenlikningsgruppe norsk bakgrunn Menn født samme år og med lik utdanningslengde Overvurderes utdanningsnivå målt ved lengde? Alt sammenlikningsgruppe av etniske nordmenn med kun folkeskole/grunnskole Ulike bransjer? For underutvalg brukes FOB1980 til å sammenlikne innvandrere og etniske nordmenn i industribransjer/yrker i 1980

6 Utfall Basert på registerdata (koblet vha SSB) Sysselsettingsutvikling (opp til 30 år) Sysselsatt år t = minst 1 G i pensjonsgivende inntekt Uføretrygd Hel eller delvis ufør (uavhengig av uføregrad) Mottatt uføretrygd

7 Sysselsettingsutvikling, over tid Andel i jobb Innvandrere Sammenlikningsgruppe År

8 Sysselsettingsutvikling, etter alder Beregnet andel i jobb Innvandrere Sammenlikningsgruppe Alder

9 Ut av og inn i jobb Fra jobb Sysselsatt Til jobb Ikke sysselsatt Stabil sysselsetting når antall personer i strøm Fra jobb = Til jobb. Fallende andel sysselsatt når antall Fra jobb > Til jobb

10 Fallende sysselsetting innvandrere; Høyere fra-jobb eller Lavere til-jobb frekvens? Fra jobb = sannsynlighet for å miste jobben Til jobb = sjansen for å få lønnet arbeid i løpet av et år for personer uten jobb året før Hva er viktigst?

11 Ut av jobb, inn i jobb ulike mønstre A. Ut av jobb B. Inn i jobb Overgangssannsynlighet Innvandrere Sammenlikningsgruppe Alder Alder

12 Kontrafaktiske sysselsettingsprofiler Andel i jobb Beregnet innvandrere Kontrafaktisk inn i jobb Kontrafaktisk ut av jobb Beregnet nordmenn Alder 50

13 Ulike trygder og overføringer år 2000 Andeler menn, alder år Innvandrere Norskfødte Alle Uten jobb Alle Uten jobb Ledighetstrygd Langtidssykemelding Attføring, rehabilitering Økonomisk sosialhjelp Uføretrygd Minst en av overføringene

14 Uføretrygding over tid Andel uføretrygdet Innvandrere Sammenlikningsgruppe Year

15 Hva ligger bak? Konjunkturer Bransjetilknytning, typer jobber, arbeidstid Manglende kompetanse ved omstillinger (behov for ny jobb) Helseforhold Økonomisk gevinst ved lønnet arbeid Preferanser for kort yrkesaktivitet, også i hjemlandet? Ulike typer diskriminering fra (nye potensielle) norske arbeidsgivere Returmigrasjon (seleksjonseffekt)

16 Konjunkturer Økt arbeidsledighet rammer innvandrerne hardere Sannsynlighet for å miste jobb (ut av sysselsetting): Dobling av arbeidsledighetsrate => økning i sannsynlighet fra 7.4 til 9.4 % vs fra 2.7 til 3.3% Sannsynlighet for å få jobb (inn i sysselsetting): Dobling av arbeidsledighetsrate => fall fra 30.3 til 21.9% for innvandrere vs 34.8 til 30.2 for etniske nordmenn Noe større fall i sysselsettingen for innvandrerne rundt og

17 Bransje, yrker og arbeidstid Endring i næringsstruktur, omstillinger Innvandrere mer utsatt (eks. industri Oslo-området)? Omstillinger/nedbemanninger rammer hardere, innvandrerne manglet generell kompetanse (norske språkkunnskaper) Begrenset data gjør det vanskelig å kvantifisere. Et forsøk tyder ikke på at omstillinger ikke er den avgjørende faktoren; Folke- og boligtellingen Sammenlikne arbeidstakere (eksl. funksjonæryrker) i industrien, Oslofjord-området. Vet ingenting om langsiktig effekter av arbeidstid og arbeidsmiljø (i våre data).

18 Industriarbeidere 1980 Andel i jobb Innvandrere Ufaglærte nordmenn År FOB 1980 industriarbeidere i Oslofjordområdet

19 Helse Svakhet i data; vi vet lite om helsetilstand og hvordan denne har utviklet seg i forhold til arbeidsmarked og trygd (på individnivå). Våre data; Dødelighet For de eldre (over 46 år i 1993) er det klart høyere dødelighet (målt i 2003) blant innvandrerne

20 Uføretrygd i forhold til inntektspotensialet i arbeidsmarkedet Innvandrere Norsk bakgrunn Beløp (1000 Kroner) Gj.sn Uføretrygd /inntekt beste 3 år (rate) Andel med rate > 1 Beløp (1000 Kroner) Gj.sn Uføretrygd /inntekt beste 3 år (rate) Andel med rate > 1 Alle Etter barn 0-18 år /

21 Sysselsetting etter antall barn A. Ingen barn B. 1-2 barn Andel i jobb Innvandrere Sammenlikningsgruppe År År C. 3-4 barn D. Mer enn 4 barn Andel i jobb År År

22 Uføretrygd etter antall barn A. Ingen barn B. 1-2 barn Andel uføretrygdet Innvandrere Sammenlikningsgruppe År År C. 3-4 barn D. Mer enn 4 barn Andel uføretrygdet År År

23 Konklusjoner Mens alle innvandrermenn var i jobb etter 10 år er kun halvparten sysselsatt etter 30 år (mot ca 85% blant etnisk norske menn) Skyldes både høyere sannsynlighet for å miste jobben og mindre sjanse for å komme tilbake i jobb Ca 45 % uføretrygd blant innvandrerne mot 15% for etniske nordmenn 3 av 4 uten jobb mottar uføretrygd i år Gjelder begge grupper

24 Konklusjoner forts Vår studie peker på noen sannsynlige årsaker Svingende konjunkturer, omstillinger Økonomisk gevinst ved lønnet arbeid liten Helseforhold (oppvekst, arbeidstid/miljø i Norge) Finnes en rekke andre, men ikke utelukkende forklaringer - Fordoms-/gruppebasert eller usikkerhetsbestemt diskriminering hos norske arbeidsgivere - Endring i nærings- og yrkesstruktur

25 Konklusjoner forts. - Motstand mot å tøye rettigheter i trygdesystemet; Varierer den også mellom innvandrer(grupper) og etniske nordmenn? I så fall, hvorfor? Er mekanismer som etablerer normer for yrkesdeltaking kulturbestemte? - Sosial interaksjonseffekter; Alle påvirkes av hvor mange i sin omgangskrets som jobber/er på trygd; spiraleffekt. Er alt dette mekanismer som blir irrelevante dersom vi både ønsker og lykkes i å håndplukke innvandrere med spesifikk og høy kompetanse?