Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed

Transkript

1 Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research

2 Innvandring til Norge A. Innvandrere (bosatte) B. Nye korttidsopphold Innstrømming (1000) Arbeid Annet Utstasjonerte Ordinære Kilde: Bratsberg og Raaum (2013)

3 Arbeidstakere med bakgrunn fra Øst-Europa Antall arbeidstakere fra nye EU øst land Kilde: Bratsberg og Raaum (2013)

4 og ungdommer (17-25) fra Sverige Antall Kilde: Bratsberg og Raaum (2013)

5 Blir vi rikere av å være flere? Økt verdiskapning flere å dele på. Også litt flere å dele oljeformuen på. Oljefondet (statens pensjonsfond utland) har nå en verdi på omtrent 830,000 kroner per innbygger. Økt tilbud av arbeidskraft men også økt etterspørsel. Ikke antallet sysselsatte som er avgjørende for velstandsnivået i Norge, men antallet sysselsatte relativt til folketallet (sysselsettingsraten).

6 Arbeidsinnvandring øker sysselsettingsraten på kort sikt med mindre andre arbeidstakere umiddelbart fortrenges i relativt stor skala. Andelen av befolkningen som er sysselsatt i dag er ca. 54 %. For at 50,000 nye arbeidsinnvandrere skal redusere den samlede sysselsettingsandelen i hele befolkningen må de fortrenge minst 23,000 andre.

7 Migrasjon og produktivitet Migrasjon til land med høy produktivitet øker samlet verdiskapning Hvis produktivitetsforskjellen skyldes landene og ikke personene

8 Arbeidsinnvandring «smører hjulene» i arbeidsmarkedet Fjerning av flaskehalser Økt geografisk mobilitet Bedre jobbmatcher både for innvandrere og nordmenn

9 Men hva skjer med sysselsettingsraten over tid? Den totale «virkning for Norge» avhenger av innvandrernes yrkesdeltakelse gjennom hele livsløpet og av eventuelle virkninger på andres yrkesdeltakelse.

10 Arbeidsinnvandreres langsiktige tilpasning i det norske arbeidsmarkedet (Bygget på Bratsberg, Raaum, Røed, kommer) Historiske erfaringer indikerer en betydelig risiko for at arbeidsinnvandrere får korte yrkeskarrierer i Norge, og tilsvarende lange «trygdekarrierer».

11 Den første gruppen av arbeidsinnvandrere fra lavinntektsland

12 Sysselsetting, arbeidsinntekt, samlede overføringer, og uførerater A. Employment rate B. Earnings C. Social insurance income D. Disability rate Immigrant Native reference Native ref low educ Years since migration Mannlige arbeidsinnvandrere fra Pakistan og Tyrkia (mellom 17 og 36 år på innvandringstidspunktet og fortsatt bosatt i Norge ved utgangen av 2010) og to norske «kontrollgrupper»

13 Arbeid og uførhet blant eldre (over 60 år) A. Employment rate B. Disability rate C. Early retirement rate D. Early ret if not disabled Age Immigrant Native reference Native ref low educ Mannlige arbeidsinnvandrere fra Pakistan og Tyrkia (mellom 17 og 36 år på innvandringstidspunktet og fortsatt bosatt i Norge ved utgangen av 2010) og to norske «kontrollgrupper»

14 «Familieinnvandrerne» i årene etterpå A. PAK/TUR_7478, women B. PAK/TUR_8690, men C. PAK/TUR_8690, women Earnings Employment Disability Social insurance Years since migration

15 Humanitære innvandrere på 80- og 90-tallet (menn) A. LKA/CHL/VNM_8690 B. IRN/SOM_8791 C. BALKANS_9195 D. IRQ/SOM_ Earnings Employment Disability Social insurance Years since migration

16 Humanitære innvandrere på 80- og 90-tallet (kvinner) A. LKA/CHL/VNM_8690 B. IRN/SOM_8791 C. BALKANS_9195 D. IRQ/SOM_ Earnings Employment Disability Social insurance Years since migration

17 Arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa etter 2004 A. Men, all B. Men, payroll data C. Women, all D. Women, payroll data Earnings Employment Social insurance Immigrant Native reference Native ref low educ Innvandrere fra Polen og Litauen , fortsatt bosatt ved utgangen av 2010

18 Arbeidsledighet A. Men B. Men, construction C. Women D. Women, construction Share with UI benefits Benefits if UI Average benefits Immigrant Native reference Native ref low educ Innvandrere fra Polen og Litauen , fortsatt bosatt ved utgangen av 2010

19 Mulige mekanismer bak korte yrkeskarrierer Konjunkturer, omstillingsevne og «reservearbeidskraft» Samspillet mellom arbeidsliv og velferdsstat Diskriminering (fordomsbasert eller rasjonell/statistisk) Helse Kultur (tillit til staten/fellesskapet, kvinners og menns rolle, holdninger til arbeid/pensjonsalder)

20 Migrasjon og velferdsstat (NOU 2011:7) Velferdsstatens utforming kan påvirke omfang og sammensetning av innvandring. Velferdsstatens utforming påvirker bruken av sosiale forsikringsordninger blant dem som til enhver tid er omfattet av den.

21 Velferdsordningenes attraktivitet moral hazard Kompensasjonsgrad dvs. forholdet mellom forsikringsnivå og oppnåelig arbeidsinntekt. Et fundamentalt prinsipp i Norge at forsikringsordninger skal gi mindre enn 100 % kompensasjon ingen skal tjene på å bli syke eller arbeidsledige. Høy kompensasjonsgrad kan skyldes at man får dårlig betalt i arbeidslivet, at man får god uttelling i trygdesystemet, eller typisk for en del innvandrergrupper begge deler. Eksportabilitet dvs. muligheten til å ta med seg ytelser til det landet man har mest lyst til å bo i.

22 Eksportabilitet kan øke den reelle kompensasjonsgraden betydelig. Kjøpekraften til en norsk trygdeytelse Vokser med 47 % i Spania Vokser med 117 % i Polen Vokser med 223 % i Thailand I Norge utgjør en minstepensjon 34 % av et gjennomsnittlig årsverk. En barnetrygd utgjør 3 %. I Polen utgjør en norsk minstepensjon 191 % av et gjennomsnittlig årsverk. En barnetrygd utgjør 15 %. En kontantstøtte utgjør mer enn en halv gjennomsnittlig årslønn i Polen

23 EØS og sammenlegging av trygdetid Vi har nå et åpent arbeidsmarked i Europa, der opparbeidede trygderettigheter kan medbringes til det land man for øyeblikket arbeider i. Gjennom arbeid i Norge kan innbyggere i 31 europeiske land nokså umiddelbart oppnå rett til norske stønader: Sykepenger Arbeidsavklaringspenger Uføretrygd Foreldrepenger Barnetrygd og kontantstøtte Dagpenger Arbeidsledigheten i Europa er nå over 11 % - i Spania er mer enn 25 % av arbeidsstyrken uten arbeid. I Norge er arbeidsledigheten rundt 3 %.

24 Sosial dumping Siden jobb i Norge kan være inngangsporten til betydelige rettigheter i den norske velferdsstaten, vil noen grupper innvandrere ha insentiver til å akseptere svært lav lønn. Det som på kort sikt framstår som en gunstig vinnvinn-situasjon for norske arbeidsgivere og utenlandske arbeidstakere kan på noe lengre sikt bli dyrt for den norske velferdsstaten (og for arbeidsgivere og arbeidstakere).

25 Effekter av arbeidsinnvandring på befolkningen for øvrig Økt etterspørsel etter «komplementær» arbeidskraft Redusert etterspørsel etter «substituerbar» arbeidskraft Vanskelig å undersøke empirisk pga «endogenitetsproblem»

26 Effekter på lønnsnivå av arbeidsinnvandring fra Øst-Europa Gj.snitt lønnsvekst for norske arbeidstakere VVS Install Vei Elektr Grunn Bro Utleie Annen anlegg Oppfør Blikk Glass Tak Gulv Annen ferdig Maler Snekker Gjennomsnittlig endring prosentandel innvandrere Endring i prosentandel innvandrere og lønnsvekst i bygg and anlegg Note: Basert på Figur 3 i Bratsberg og Raaum (2012).

27 Estimerte lønnseffekter i bygge- og anleggsbransjen Prosentvis endring i lønnsnivå når innvandrerandelen går opp med 1 prosentpoeng. Bygg- og anleggsbransjen Effektanslag 0,338*** 0,686*** Standardfeil (0,071) (0,111) Faste individeffekter Nei Ja Note: Regresjoner kontrollerer for alder, kjønn, utdanning, delbransje og observasjonsår. Kilde: Bratsberg og Raaum (2012)

28 Effekter for ulike grupper Prosentvis endring i lønnsnivå når innvandrerandelen går opp med 1 prosentpoeng. Bygg- og anleggsbransjen Faste individeffekter Norske (fra forrige tabell) Norske med lav utdanning (ikke fullført videregående) Tidligere ankomne innvandrere Effektanslag 0,686*** 0,886*** 0,900*** Standardfeil (0,111) (0,168) (0,161) Kilde: Bratsberg og Raaum (2012)

29 Mindre press på utnytting av «vanskelig tilgjengelige» arbeidskraftressurser Det er den substituerbare arbeidskraften som har høyest risiko for å falle ut av arbeidsmarkedet. Lett tilgang på arbeidskraft fra utlandet kan derfor gjøre det vanskeligere å nå målet om et inkluderende arbeidsmarked med plass til alle.

30 Virkninger av tilstrømingen av svensk ungdom på jobbmulighetene til norsk ungdom Arbeidstakere fra Sverige fortrenger i stor grad norsk ungdom (Sundt, 2012).

31 Nye rammer for den makroøkonomiske politikken? Migrasjon reduserer risikoen for inflasjonspress. Høy aggregert etterspørsel og lav arbeidsledighet gir høy innvandring istedenfor høyt lønns- og prispress. En ny automatisk stabilisator: Mindre behov og rom for finans- og pengepolitikk til å påvirke arbeidsledigheten. Men den økte fleksibiliteten er neppe symmetrisk. Hva vil skje når Norge opplever neste nedgangskonjunktur? Ny kilde til ustabilitet? Høy innvandring mer realkapital høyere investeringsnivå økt arbeidskraftetterspørsel mer innvandring

32 Behov for ny politikk? Det er ikke rom for og kanskje heller ikke ønskelig å regulere arbeidsmigrasjon i det nye Europa. Men det er neppe noen naturlov at arbeidsinnvandrere får korte yrkeskarrierer. Vi kan designe en arbeidsmarkedsmarkeds- og velferdspolitikk som Fremmer høy yrkesdeltakelse (også blant arbeidsinnvandrere) Reduserer risiko for «velferdsmigrasjon»

33 En «migrasjonsrobust» arbeidslivspolitikk Et aktivitetsorientert sosialt inntektssikringssystem bygget på arbeid og deltakelse framfor passive trygdeutbetalinger. Effektive sperrer mot «sosial dumping» bygget på relativt høye minstelønnssatser (gjennom lov eller allmenngjøring).