Veier ut av arbeidslivet og tilbake igjen

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veier ut av arbeidslivet og tilbake igjen"

Transkript

1 Veier ut av arbeidslivet og tilbake igjen Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research

2 Andel som ikke jobber, pga helseproblemer eller ledighet fra 1 av 5 til 1 av 4 på 10 år Prosent uførhet sykefravær rehabilitering attføring ledighet

3 Er det helsen som svikter? Andel på helserelaterte ytelser økte fra 15,7 prosent i 1994 til 21,3 prosent i 2005 (35,6 prosent økning). Det var sterkest vekst i rehabilitering og attføring. Andel ledige falt, fra 4,8 til 3,9 (18,8 prosent nedgang). Det er nå flere yrkeshemmede enn ordinære arbeidssøkere i Norge. Men i levekårsundersøkelsene rapporterer flere mennesker om god eller meget god helse. Færre rapporterer om dårlig eller meget dårlig helse.

4 En viktig del av årsaken ligger i skjæringspunktet mellom helse og arbeidsmarked Tap av arbeid øker sannsynligheten for å bli uføretrygdet (Rege et al., 2005; Fevang og Røed, 2006). Store omstillingsprosesser øker sannsynligheten for å bli syk, komme på attføring, og for å bli uføretrygdet (Røed og Fevang, 2007). Men folk har vært utsatt for tap av arbeid og omstillinger tidligere også. Er det blitt for lett å få uføretrygd?

5 Historien til nye uføre i 2002 i tiårsperioden før uføretrygd ble innvilget (Fevang og Røed, 2006) I gjennomsnitt nesten fire år (45,4 måneder) med trygd/sosialhjelp forut for uføretrygding. 45,2 prosent mottok en trygde- eller sosialhjelpsytelse i 1992, altså 10 år før uføretrygding. Omlag 40 prosent var innom ordinær arbeidsledighet i perioden (for en tilsvarende aldersgruppe av sysselsatte i 2002 var andelen 26 prosent). I gjennomsnitt var disse personene ledige i tilsammen 2 år hver. Omlag 25 prosent var innom yrkesrettet attføring i perioden I gjennomsnitt deltok disse personene 19,5 måneder på attføringstiltak.

6 Mange har vært ledige, men andelen faller ettersom tidspunktet for uføretrygding nærmer seg 35 Prosent år år 20 Alle 15 Over 50 år År før tidspunkt for uføretrygd

7 Ledighet kan vær innfallsport til andre ytelser Nær 25 prosent av ledighetsforløp i Norge ender med en overgang til helserelaterte ytelser (sykepenger, rehabiliteringspenger, attføringspenger) eller sosialhjelp (Røed og Westlie, 2006).

8 Normer, tålegrenser, og krav Det er grunn til å tro at helsetilstander som ikke forårsaket uføretrygd før forårsaker uføretrygd nå. Tåler vi og forventes vi å tåle - mindre? Eller er det arbeidslivet som krever mer? Tålegrenser og krav påvirkes av normer. Normer påvirkes av den alminnelige atferd. Normdannelse kan gi opphav til sosiale multiplikatoreffekter. Empirien tyder på at sykefravær og uførerater blant venner og kolleger påvirker eget sykefravær og egen uførerisiko (Lindbeck, Palme og Persson, 2004; Rege, Telle, Votruba, 2006).

9 Fra god til dårlig likevekt? Økt trygdetilbøyelighet forårsaket av, f.eks., den generelle velstandsutvikling eller av bedrede stønadsordninger kan via normutviklingen gi opphav til ytterligere økning over tid.

10 Er insentivene til å arbeide for svake? Anslag på kompensasjonsgrader (prosent) for ulike grupper av trygdemottakere (2001), relativt til forventet inntekt i jobb Gjennomsnitt 10. persentil 90. persentil Helt ledige (med dagpenger) 50,2 24,3 72,6 Sosialhjelpsmottakere 55,2 22,4 93,0 Mottakere av attførings- eller rehabiliteringspenger 58,4 31,8 85,5 Helt uføre (mer enn 2/3) 65,4 45,4 86,1 Kilde: Egne beregninger basert på analysemodell og datagrunnlag beskrevet i Fevang et al. (2006)

11 Noen har lite å vinne på å jobbe Omlag 3 prosent av de uføre oppnår høyere netto inntekt som ufør enn i fullt arbeid (Fevang et al., 2005). Det gjelder spesielt personer med kombinasjonen lav arbeidsinntekt, hjemmeværende ektefelle, og mange barn. Trygdefeller kan oppstå fordi en del velferdsgoder som bl.a. er ment å bekjempe fattigdom barnetillegg, forsørgertillegg, bostøtte, skattefordeler ikke bare er betinget av at man har lav familieinntekt, men av at den lave inntekten er en trygd. Ved å utnytte friiinntektsgrensen på 1G vil omlag 12 prosent av de uføre oppnå høyere inntekt som ufør enn det de ville hatt i fullt arbeid. Ca. 4 prosent av de uføre har en biinntekt rundt 1G.

12 Kan aktivitetsorientering dempe atferdsrisikoen forbundet med svake insentiver? Aktivitetskrav bidrar til å forkorte stønadsperiodene både for arbeidsledige og sykemeldte. Et aktivitetsorientert dagpengesystem med relativt stramme begrensninger i varighet av passive utbetalinger - bidrar til raskere overgang til jobb (Røed og Westlie, 2006; Geerdsen, 2006).

13 Effekter av faktisk tiltaksdeltakelse Deltakelse på arbeidsmarkedstiltak har i gjennomsnitt liten eller ingen effekt på ledighetsforløpets varighet. En negativ innlåsningseffekt mens tiltaket pågår motsvares av en positiv motivasjons- og kompentanseeffekt etterpå (Røed og Raaum, 2006). Men tiltaksdeltakelse øker sannsynligheten for at et ledighetsforløp til syvende og sist ender med overgang til jobb med ca. 2 prosentpoeng (Røed og Westlie, 2006). Tiltak har særlig gunstige effekter i gode tider (Raaum, Torp og Zhang, 2002; Røed og Raaum, 2006).

14 Veien tilbake virker yrkesrettet attføring? Utfall av attføringsforløp avsluttet (N= ) Definisjon av utfall Uføretrygd Jobb Arbeidsledighet Yrkesrettet attføring Overgang innen 12 mnd. Tilstand 24 mnd etter forløpet Tilstand 36 mnd etter forløpet 20,7 52,0 15,4. 24,9 47,2 8,7 6,1 28,0 46,8 7,2 7,1 Kilde: Ekhaugen (2006)

15 Kan det hete arbeidsmarkedet bringe ustøtt arbeidskraft tilbake? Hysterese i revers: En periode med mangel på arbeidskraft kan gjøre det lettere for marginale jobbsøkere å få jobb. Kommer de først innenfor vil mange bli værende også i dårligere tider. En reell mobilisering av arbeidskraftreserven kan tilsi at penge- og finanspolitikken ikke bør strammes til for kraftig. Historisk lav prisvekst gir rom for historisk høyt og vedvarende press i arbeidsmarkedet. En utfordring for lønnsdannelsen å sørge for at høy etterspørsel etter arbeidskraft medfører økt sysselsetting, og ikke bare høyere lønninger for dem som allerede er innenfor. Sentralisert lønnsdannelse kan i dagens situasjon være en stor fordel.

16 Hvor stor er arbeidskraftreserven? Hvis andelen av den potensielle arbeidsstyrken som ikke jobber pga helseproblemer eller arbeidsledighet reduseres til 1998-nivå mobiliseres ca personer. Fortsatt mange undersysselsatte; noe over I tillegg er det sannsynligvis mange som tråkker vannet i utdanningssystemet som egentlig vil ha jobb; 18 prosent av alle ledighetsforløp ender med overgang til ordinær utdanning.

Hvor stor er arbeidskraftreserven? Og hvordan kan den mobiliseres?

Hvor stor er arbeidskraftreserven? Og hvordan kan den mobiliseres? Hvor stor er arbeidskraftreserven? Og hvordan kan den mobiliseres? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Andel sysselsatte 16-74

Detaljer

Arbeidsledighet utfordringer og politikk

Arbeidsledighet utfordringer og politikk Arbeidsledighet utfordringer og politikk Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Utfordringer? Vi? 17.5 15.0 Spania 12.5 10.0

Detaljer

Inkludering og utstøting. Empiriske funn og metodiske problemer

Inkludering og utstøting. Empiriske funn og metodiske problemer Inkludering og utstøting. Empiriske funn og metodiske problemer Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Økende grad av inkludering

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Mars 21 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no

Detaljer

Opp og ned: Yrkesaktivitet og trygd over livsløpet for tidlige arbeidsinnvandrere i Norge

Opp og ned: Yrkesaktivitet og trygd over livsløpet for tidlige arbeidsinnvandrere i Norge Opp og ned: Yrkesaktivitet og trygd over livsløpet for tidlige arbeidsinnvandrere i Norge Oddbjørn Raaum i samarbeid med Bernt Bratsberg og Knut Røed November 2006 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning

Detaljer

Flere i arbeid, færre på trygd? Knut Røed Fra «Modul 5», i samarbeid med Elisabeth Fevang og Simen Markussen

Flere i arbeid, færre på trygd? Knut Røed Fra «Modul 5», i samarbeid med Elisabeth Fevang og Simen Markussen Flere i arbeid, færre på trygd? Knut Røed Fra «Modul 5», i samarbeid med Elisabeth Fevang og Simen Markussen Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

Hva skjer med personer som går ut sykepengeperioden på 12 måneder?

Hva skjer med personer som går ut sykepengeperioden på 12 måneder? Hva skjer med personer som går ut sykepengeperioden på måneder? Av Jørn Handal SaMMENDRAG Fra 0 til 09 var det sterk økning i antall personer som gikk ut sykepengeperioden på måneder. I 09 gikk 5 00 personer

Detaljer

Knut Røed. Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning. www.frisch.uio.no

Knut Røed. Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning. www.frisch.uio.no Veien til uføretrygd i Norge Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Spørsmålene Hvilke kjennetegn og begivenheter er forbundet

Detaljer

VELFERDSSTATEN ET OPPSLAG I LEKSIKON

VELFERDSSTATEN ET OPPSLAG I LEKSIKON FAKTAHEFTE VELFERDSSTATEN ET OPPSLAG I LEKSIKON Velferdsstat er betegnelsen på en stat som, i tillegg til å sørge for sine borgeres sikkerhet, yter dem en rekke grunnleggende goder som for eksempel støtte

Detaljer

Saksbehandler: Morten Sandvold Arkiv: F00 Arkivsaksnr.: 04/05046-002 Dato: 23.08.2003

Saksbehandler: Morten Sandvold Arkiv: F00 Arkivsaksnr.: 04/05046-002 Dato: 23.08.2003 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Morten Sandvold Arkiv: F00 Arkivsaksnr.: 04/05046-002 Dato: 23.08.2003 EN MER MÅLRETTET ØKONOMISK SOSIALHJELP SAK TIL BYSTYRET OG BYSTYREKOMITE FOR OPPVEKST,UTDANNING OG SOSIAL

Detaljer

Overgang fra rehabilitering og attføring til arbeid

Overgang fra rehabilitering og attføring til arbeid Overgang fra rehabilitering og attføring til arbeid AV JORUNN FURUBERG OG PER KRISTOFFERSEN SAMMENDRAG Blant de som avsluttet rehabilitering i årene 1999 2002 hadde ca 20 prosent et arbeidsforhold allerede

Detaljer

Stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering. Fredag 3. november 2006

Stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering. Fredag 3. november 2006 Stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering Fredag 3. november 2006 Flere i arbeid, færre på stønad fattigdom skal bekjempes AVI-meldingen er et viktig grep i en helhetlig politikk, og må ses i

Detaljer

Sosial trygghet. Sandra Lien og Kirsti Gaasø

Sosial trygghet. Sandra Lien og Kirsti Gaasø Sosial trygghet Stadig flere personer i yrkesaktiv alder er midlertidig eller varig borte fra arbeidslivet på grunn av helsesvikt. Økningen i antall uførepensjonister har medført at vi i 2003 nådde hele

Detaljer

Flyktninger og arbeidsmarked Oddbjørn Raaum (med Bernt Bratsberg og Knut Røed) Januarkonferansen Økonomisk Institutt, UiO 18.1.

Flyktninger og arbeidsmarked Oddbjørn Raaum (med Bernt Bratsberg og Knut Røed) Januarkonferansen Økonomisk Institutt, UiO 18.1. Flyktninger og arbeidsmarked Oddbjørn Raaum (med Bernt Bratsberg og Knut Røed) Januarkonferansen Økonomisk Institutt, UiO 18.1.2016 Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for

Detaljer

Utfordringer i velferdsstaten knyttet til uføretrygd.

Utfordringer i velferdsstaten knyttet til uføretrygd. Utfordringer i velferdsstaten knyttet til uføretrygd. Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no 1000 personer 350 325 Utfordringen

Detaljer

alderspensjon til uføre

alderspensjon til uføre Prop. 130 L (2010 2011): Ny uføretrygd og alderspensjon til uføre Statsminister Jens Stoltenberg og arbeidsminister Hanne Bjurstrøm 1 Mange på trygd 700 600 500 400 300 200 100 0 20 18 16 14 12 10 8 6

Detaljer

De helserelaterte trygdeytelsene

De helserelaterte trygdeytelsene De helserelaterte trygdeytelsene Økonomiske insentiver og samspill mellom ordningene Astrid Grasdal, UiB «State of the art» oppdrag og avgrensinger Oppdrag: Kunnskapsoppsummering basert på norsk og internasjonal

Detaljer

Inntektssikring i velferdsstaten

Inntektssikring i velferdsstaten Inntektssikring i velferdsstaten Knut Røed Referanser finnes i: Knut Røed (2012): Active Social Insurance, IZA Journal of Labor Policy, Vol. 1:8 (http://www.izajolp.com/content/1/1/8) Stiftelsen Frischsenteret

Detaljer

Betydningen av sykefravær for arbeid og avlønning

Betydningen av sykefravær for arbeid og avlønning Betydningen av sykefravær for arbeid og avlønning Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research

Detaljer

Sosialhjelp og arbeid best utsikter for unge

Sosialhjelp og arbeid best utsikter for unge Sosialhjelp og arbeid best utsikter for unge Over 4 prosent av 18-24-inger som mottok sosialhjelp i 28, hadde noe arbeid samme et. Blant 45-66-inger var andelen under 2 prosent. Utsiktene til å få jobb

Detaljer

Arbeidsnotat 1/2004. Samtidig bruk av Trygdeetaten, Arbeidsmarkedsetaten og Sosialtjenesten. Morten Nordberg Lars Westlie

Arbeidsnotat 1/2004. Samtidig bruk av Trygdeetaten, Arbeidsmarkedsetaten og Sosialtjenesten. Morten Nordberg Lars Westlie Arbeidsnotat 1/2004 Samtidig bruk av Trygdeetaten, Arbeidsmarkedsetaten og Sosialtjenesten Morten Nordberg Lars Westlie Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for

Detaljer

"Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe

Utenforskap og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 3/15 "Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe 1. Hverken 800 000 eller 650 000 utenfor arbeidslivet 2. Viktig

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

Fasit - Oppgaveseminar 1

Fasit - Oppgaveseminar 1 Fasit - Oppgaveseminar Oppgave Betrakt konsumfunksjonen = z + (Y-T) - 2 r 0 < 0 Her er Y bruttonasjonalproduktet, privat konsum, T nettoskattebeløpet (dvs skatter og avgifter fra private til det

Detaljer

Forelesning # 6 i ECON 1310:

Forelesning # 6 i ECON 1310: Forelesning # 6 i ECON 1310: Arbeidsmarkedet og konjunkturer Anders Grøn Kjelsrud 23.9.2013 Pensum Forelesningsnotat (Holden) # 8 Kapittel 8 ( The labour market ) og kapittel 10 ( The Phillips curve, the

Detaljer

Utviklingen i uføretrygd per 30. juni 2015 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen, jostein.ellingsen@nav.no, 20.8.2015.

Utviklingen i uføretrygd per 30. juni 2015 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen, jostein.ellingsen@nav.no, 20.8.2015. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i uføretrygd per 30. juni 2015 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen, jostein.ellingsen@nav.no, 20.8.2015. Sammendrag Per 30.

Detaljer

Reell kompensasjonsgrad

Reell kompensasjonsgrad AV NUONG DINH OG HÅKON HAGTVET SAMMENDRAG Folketrygden er opprettet med formål om å sikre økonomisk trygghet for personer som ikke er i arbeid. Reelle kompensasjonsgrader sier noe om inntekt som trygdemottaker

Detaljer

Uføretrygden hvor står vi, og hvor går vi?

Uføretrygden hvor står vi, og hvor går vi? Uføretrygden hvor står vi, og hvor går vi? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Andel av befolkning med helserelatert trygdeytelse

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Omslaget i norsk økonomi er nå synlig på flere områder. Arbeidsmarkedet reagerer vanligvis på svakere økonomisk vekst med et visst etterslep, men vi ser nå tegn

Detaljer

Per Ola Harstad, Helge A. Carlsen, Margrete Magerøy, Bente Elshaug, Gunvor Rolland, Bjarne Sandvik 2010/629-36 25.10.2011

Per Ola Harstad, Helge A. Carlsen, Margrete Magerøy, Bente Elshaug, Gunvor Rolland, Bjarne Sandvik 2010/629-36 25.10.2011 Notat Til: Fra: Per Ola Harstad, Helge A. Carlsen, Margrete Magerøy, Bente Elshaug, Gunvor Rolland, Bjarne Sandvik Nina Skaugvoll Sak nr. Dato 2010/629-36 25.10.2011 Levekårsprosjektet - Statistikk og

Detaljer

Rapport 6/2004. Veier inn i, rundt i, og ut av det norske trygde- og sosialhjelpssystemet. Elisabeth Fevang Knut Røed Lars Westlie Tao Zhang

Rapport 6/2004. Veier inn i, rundt i, og ut av det norske trygde- og sosialhjelpssystemet. Elisabeth Fevang Knut Røed Lars Westlie Tao Zhang Rapport 6/2004 Veier inn i, rundt i, og ut av det norske trygde- og sosialhjelpssystemet Elisabeth Fevang Knut Røed Lars Westlie Tao Zhang Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no

Detaljer

VEIER UT AV ARBEIDSLIVET OG TILBAKE IGJEN

VEIER UT AV ARBEIDSLIVET OG TILBAKE IGJEN Av Knut Røed, Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning VEIER UT AV ARBEIDSLIVET OG TILBAKE IGJEN Få land har høyere yrkesdeltakelse enn Norge. Men det er også få land som har en større andel av sin

Detaljer

Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, høsten 2013

Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, høsten 2013 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, høsten 203 Ved sensuren skal oppgave og 3 telle 25 prosent, og oppgave 2 telle 50 prosent. Alle oppgaver skal besvares. Det er lov å samarbeide når

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Arbeidsmarkedet strammes nå til. Sysselsettingsveksten i 2006 var den sterkeste på tjue år, og arbeidsledigheten er på sitt laveste nivå siden 988. Tilgangen på nye arbeidssøkere har de siste

Detaljer

Utviklingen i samfunnet nå fra et NAV perspektiv. Fylkesdirektør i NAV Østfold Sverre Jespersen 26.Nov 2015

Utviklingen i samfunnet nå fra et NAV perspektiv. Fylkesdirektør i NAV Østfold Sverre Jespersen 26.Nov 2015 . Utviklingen i samfunnet nå fra et NAV perspektiv Fylkesdirektør i NAV Østfold Sverre Jespersen 26.Nov 2015 Så mye av statsbudsjettet betalte NAV ut i 2014 Statsbudsjettet: 1 320 mrd. kroner NAV 32% NAVs

Detaljer

Målene om et mer inkluderende arbeidsliv status og utviklingstrekk nr. 1/2011

Målene om et mer inkluderende arbeidsliv status og utviklingstrekk nr. 1/2011 Målene om et mer inkluderende arbeidsliv status og utviklingstrekk nr. 1/211 Rapportering fra faggruppen for IA-avtalen, 24. mai 211 Innhold 1. Innledning... 2 2. Målene i avtalen om et mer inkluderende

Detaljer

Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet

Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet Om myke restriksjoner og milde sanksjoner Lærdommer fra dagpengeordningen (presentasjonen bygger på foreløpige og usikre resultater) Forsikring og atferdsrisiko

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon per 30. september 2014 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen, 13.11.2014.

Utviklingen i uførepensjon per 30. september 2014 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen, 13.11.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i uførepensjon per 30. september 2014 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen, 13.11.2014. Sammendrag Per 30. september 2014 var

Detaljer

Befolkingsframskrivninger lavt og høyt anslag for boligutvikling

Befolkingsframskrivninger lavt og høyt anslag for boligutvikling Befolkingsframskrivninger lavt og høyt anslag for boligutvikling 18.12.2015 1. Innledning Det vil alltid være usikkerhet knyttet til beregning av befolkningsprognoser. Dette skyldes blant annet valg av

Detaljer

Politikken virker ikke

Politikken virker ikke Politikken virker ikke Alt legges inn for å øke lønnsomheten i næringslivet. Likevel øker ikke investeringene. På tide å tenke nytt. Det er ikke bedrifter som skaper arbeidsplasser, det er kunder. Av Roger

Detaljer

prosent Fire av ti funksjonshemmede i arbeid

prosent Fire av ti funksjonshemmede i arbeid 43 prosent av funksjonshemmede er i arbeid Arbeidskraftundersøkelsen tilleggsundersøkelser om funksjonshemmede Fire av ti funksjonshemmede i arbeid I 15 var 74 prosent av befolkningen i alderen 15-66 år

Detaljer

MULIGHETENE TIL Å STYRE UTVIKLINGEN I JORDBRUKET

MULIGHETENE TIL Å STYRE UTVIKLINGEN I JORDBRUKET MULIGHETENE TIL Å STYRE UTVIKLINGEN I JORDBRUKET ER BEGRENSET Virkningen av jordbrukspolitikken og mulighetene til å styre utviklingen blir ofte overdrevet. Ifølge Public Choice-teorien blir dette forklart

Detaljer

Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007)

Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

Inkluderende Arbeidsliv

Inkluderende Arbeidsliv Handlingsplan for et mer Inkluderende Arbeidsliv I Flekkefjord kommune 2007 Trivsel i hverdagen Medvirkning Helse Miljø Innhold Innledning... 2 Del A Generell del... 2 1.0 Bakgrunn for Intensjonsavtalen

Detaljer

Rapport 3/2004. Øystein Jørgensen. Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research

Rapport 3/2004. Øystein Jørgensen. Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Rapport 3/2004 Er det lengden det kommer an på? - Hvordan arbeidslediges jobbmuligheter påvirkes av nivået på dagpengene og hvor lenge de har gått ledig Øystein Jørgensen Stiftelsen Frischsenteret for

Detaljer

Hva gjør arbeidssøkerne etter NAV?

Hva gjør arbeidssøkerne etter NAV? // Hva gjør arbeidssøkerne etter NAV? // Arbeid og velferd Nr 1 // 21 Hva gjør arbeidssøkerne etter NAV? Av: Anne-Cathrine Grambo og Magne Bråthen Sammendrag I denne artikkelen ser vi på hva som skjer

Detaljer

Konklusjon for 4 grupper

Konklusjon for 4 grupper Konklusjon for 4 grupper Hvordan kåre en vinner? Hvilket valg som er det beste er avhengig av hva de andre gruppene har valgt. Hvem som blir vinnere og tapere bestemmes ut ifra kombinasjonen av valgene

Detaljer

Samlet arbeidsinnsats Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling

Samlet arbeidsinnsats Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelse så viktig? Samlet arbeidsinnsats Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Sammendrag og anbefalinger

Sammendrag og anbefalinger Sammendrag og anbefalinger Arbeidsavklaringspenger (AAP) ble innført 1. mars 2010 og erstattet attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Ulike aktører har etter hvert fått en

Detaljer

Økt legemeldt sykefravær etter finanskrisen: Flere langvarige sykefravær for menn

Økt legemeldt sykefravær etter finanskrisen: Flere langvarige sykefravær for menn // Økt legemeldt sykefravær etter finanskrisen: Flere langvarige sykefravær for // Arbeid og velferd Nr 1 // 2010 Økt legemeldt sykefravær etter finanskrisen: Flere langvarige sykefravær for Av: Jon Petter

Detaljer

Framtidens arbeidsmarked. Victoria Sparrman SSB

Framtidens arbeidsmarked. Victoria Sparrman SSB Framtidens arbeidsmarked Victoria Sparrman SSB Buskerud fylkeskommune, Rådgiversamling 4. desember 2014 1 To rapporter: Tilbud Tidsperiode 2010-2030 2 To rapporter: Etterspørsel Tidsperiode 2010-2030 3

Detaljer

Arbeid til alle? Knut Røed. Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research

Arbeid til alle? Knut Røed. Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Arbeid til alle? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Det syke Norge 311.000 uførepensjonister, hvorav 80 % helt uføre 170.000

Detaljer

Entreprenørskap i Norge (The Origin and Outcome of Entrepreneurship, IZA Discussion Paper No. 4250 og CEPR Discussion Paper No.

Entreprenørskap i Norge (The Origin and Outcome of Entrepreneurship, IZA Discussion Paper No. 4250 og CEPR Discussion Paper No. Entreprenørskap i Norge (The Origin and Outcome of Entrepreneurship, IZA Discussion Paper No. 4250 og CEPR Discussion Paper No. 7360 ) Helge Berglann Espen Moen Knut Røed Jens Fredrik Skogstrøm Stiftelsen

Detaljer

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Formålet med presentasjonen Vise hvordan NAV kan være en betydelig

Detaljer

Den relative lønnsutviklingen til kommunale førskolelærere og ingeniører fra 1990 til 2000

Den relative lønnsutviklingen til kommunale førskolelærere og ingeniører fra 1990 til 2000 Den relative lønnsutviklingen til kommunale førskolelærere og ingeniører fra 1990 til 2000 Av Torberg Falch, Institutt for samfunnsøkonomi, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, 7491 Trondheim

Detaljer

Bedre bruk av arbeidskraftressursene Knut Røed

Bedre bruk av arbeidskraftressursene Knut Røed Bedre bruk av arbeidskraftressursene Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Den «vanskelig tilgjengelige» reserven Omlag 15 %

Detaljer

VEIER UT AV ARBEIDSLIVET ETTER FYLTE 50 ÅR

VEIER UT AV ARBEIDSLIVET ETTER FYLTE 50 ÅR VEIER UT AV ARBEIDSLIVET ETTER FYLTE 5 ÅR Av Espen Steinung Dahl Sammendrag Det er et mål å øke sysselsettingen blant seniorer. Vi har identifisert personer som var i arbeid ved 5 års alder og fulgt dem

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 14.05.08 Ref. nr.: 07/18964 Saksbehandler: Helene Lang og Frank Ebbesen VEDTAK I TVISTELØSNINGSNEMNDA For behandling av sak nr 16/08 i tvisteløsningsnemnda,

Detaljer

Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed

Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Innvandring til Norge 1990-2010 A. Innvandrere

Detaljer

Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed

Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no 0 10 20 30 40 50 Innvandring til Norge 1990-2010

Detaljer

Pensjonsreformen og arbeidsledige over 60 år

Pensjonsreformen og arbeidsledige over 60 år Pensjonsreformen og arbeidsledige over 60 år Av Anders Mølster Galaasen og Johannes Sørbø Sammendrag I 2011 og 2012 gikk arbeidsledigheten for første gang de siste ti årene mer ned for personer i 60-årene

Detaljer

EIK0077 Eikeli videregående skole SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 25.5.2012

EIK0077 Eikeli videregående skole SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 25.5.2012 Kandidatnummer: Skole: Fagkode: Fag: Dato: 25.5.20 - 1 - Oppgave 1 A) På grunn av manglende kunnskaper om konsekvenser av NO x -utslipp fra dieselbiler, endret Regjeringen engangsavgiften i favør dieselbiler

Detaljer

Sosiale normer og tilgang til uføretrygd. Mari Rege, UiS, SSB Kjetil Telle, SSB Mark Votruba, CWRU, SSB

Sosiale normer og tilgang til uføretrygd. Mari Rege, UiS, SSB Kjetil Telle, SSB Mark Votruba, CWRU, SSB Sosiale normer og tilgang til uføretrygd Mari Rege, UiS, SSB Kjetil Telle, SSB Mark Votruba, CWRU, SSB Stor økning i antall uføretrygdede I dag mottar 11% av befolkningen i alderen 18-67 år uføretrygd

Detaljer

Høyest inntekter i Akershus og lavest i Hedmark

Høyest inntekter i Akershus og lavest i Hedmark Regionale forskjeller i familieinntekt: Høyest inntekter i og lavest i Ahmed Mohamed og Jon Epland Familier bosatt i hadde i 1998 en gjennomsnittsinntekt etter skatt som var 103 000 kroner høyere enn familier

Detaljer

Rapport. om arbeidsmarkedet. Nummer 1 2004. Utviklingen i arbeidsledigheten. 450 000 personer var arbeidssøkere i 2003. Mange får relevant jobb

Rapport. om arbeidsmarkedet. Nummer 1 2004. Utviklingen i arbeidsledigheten. 450 000 personer var arbeidssøkere i 2003. Mange får relevant jobb Rapport om arbeidsmarkedet Nummer 1 2004 Utviklingen i arbeidsledigheten 450 000 personer var arbeidssøkere i 2003 Mange får relevant jobb Mange arbeidssøkere får midlertidig ansettelse Én av tolv flytter

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2009. Finansminister Kristin Halvorsen 15. mai 2009

Revidert nasjonalbudsjett 2009. Finansminister Kristin Halvorsen 15. mai 2009 Revidert nasjonalbudsjett 9 Finansminister Kristin Halvorsen 15. mai 9 Etter store problemer i finansmarkedene i fjor høst er det nå tegn til noe mer stabile forhold Risikopåslag i pengemarkedet målt ved

Detaljer

ARBEIDSGIVERLOS. Rådgiver innen arbeid og psykisk helse. Ta grep før problemene oppstår

ARBEIDSGIVERLOS. Rådgiver innen arbeid og psykisk helse. Ta grep før problemene oppstår ARBEIDSGIVERLOS sykisk helse Rådgiver innen arbeid og psykisk helse Ta grep før problemene oppstår Hva er en arbeidsgiverlos? En arbeidsgiverlos har en særskilt kompetanse innen psykisk helse og arbeid,

Detaljer

Løsningsforslag F-oppgaver i boka Kapittel 2

Løsningsforslag F-oppgaver i boka Kapittel 2 Løsningsforslag F-oppgaver i boka Kapittel OPPGAVE. Produsenten maksimerer overskuddet ved å velge det kvantum som gir likhet mellom markedsprisen og grensekostnaden. Begrunnelsen er slik: (i) Hvis prisen

Detaljer

Effektivitetsundersøkelsen 2008

Effektivitetsundersøkelsen 2008 Effektivitetsundersøkelsen 2008 Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Regiondirektør Rune Norbakk Effektivitetsundersøkelsen 2008 Undersøkelsen er gjort i September 2008,og bygger på svar fra 1181 bedrifter.

Detaljer

Seniorpolitikk i Namsos kommune - vurdering av tiltakene

Seniorpolitikk i Namsos kommune - vurdering av tiltakene Namsos kommune Personalavdelingen Namsos Saksmappe: 2014/8083-1 Saksbehandler: Egill Vatne Saksframlegg Seniorpolitikk i Namsos kommune - vurdering av tiltakene Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos administrasjonsutvalg

Detaljer

Hvordan virker gradert sykmelding?

Hvordan virker gradert sykmelding? Hvordan virker gradert sykmelding? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Sykefravær i Norge På en typisk arbeidsdag er omtrent

Detaljer

Eksamensoppgave Samfunnsøkonomi 2

Eksamensoppgave Samfunnsøkonomi 2 Eikeli videregående skole Eksamensoppgave Samfunnsøkonomi 2 27.05.2013 1 Ved fullkommen konkurranse er det fem forutsetninger som gjelder for markedsføreren: Det er mange selgere og kjøpere i markedet,

Detaljer

Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: 201401538 Arkivkode: 120.1 Saksbeh: Marit Klausen Saksgang Møtedato Arbeidsutvalget 04.12.2014 Bydelsutvalget 16.12.2014 ØKONOMISK

Detaljer

Omsorg og arbeid før 67- et enten eller? Elisabeth Fevang, (Snorre Kverndokk og Knut Røed)

Omsorg og arbeid før 67- et enten eller? Elisabeth Fevang, (Snorre Kverndokk og Knut Røed) Omsorg og arbeid før 67- et enten eller? Elisabeth Fevang, (Snorre Kverndokk og Knut Røed) Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no I hvilken

Detaljer

VIKANHOLMEN VEST REGULERINGSPLAN NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING INNHOLD. Sammendrag. Sammendrag 1. 1 Innledning 2

VIKANHOLMEN VEST REGULERINGSPLAN NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING INNHOLD. Sammendrag. Sammendrag 1. 1 Innledning 2 VIKANHOLMEN VEST REGULERINGSPLAN NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD Sammendrag 1 1 Innledning 2 2 Metode 3

Detaljer

Årsplan 2016. Voksenopplæringen. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Årsplan 2016. Voksenopplæringen. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplan 2016 Voksenopplæringen Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplanen

Detaljer

Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur

Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur Forelesning ECON 1310 14. april 2015 Litt fakta - sysselsetting og verdiskaping (bruttoprodukt) 2 30 25 20 15 10 5 0 Sysselsetting, årsverk Produksjon Bruttoprodukt

Detaljer

Raskere renteøkning nå!*

Raskere renteøkning nå!* STEINAR HOLDEN Professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Raskere renteøkning nå!* Norsk økonomi er i en solid høykonjunktur. Ledigheten er lav og fallende, kapasitetsutnyttingen i næringslivet

Detaljer

Arbeid til alle? En velferdsstat under press Hvor skal vi hente arbeidskraften? Knut Røed

Arbeid til alle? En velferdsstat under press Hvor skal vi hente arbeidskraften? Knut Røed Arbeid til alle? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no En velferdsstat under press Hvor skal vi hente arbeidskraften? Fra «Perspektivmelding

Detaljer

Individuell inntektsfordeling 1993 2006

Individuell inntektsfordeling 1993 2006 Hilde Bojer Individuell inntektsfordeling 1993 2006 Når vi ser bort fra kapitalinntekter, har individuell inntektsfordeling vært noenlunde stabil i perioden 1993 2006. Forskjellene mellom kvinner og menn

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER 2016

SAKSPROTOKOLL - RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER 2016 SAKSPROTOKOLL - RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER 2016 Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 06.04.2016, saksnr. 21/16 Behandling: Behandlet før

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 16/922-3 Dato: 27.04.16. Kommunens arbeid med bosetting av flyktninger Resultatrapport for 2015

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 16/922-3 Dato: 27.04.16. Kommunens arbeid med bosetting av flyktninger Resultatrapport for 2015 DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 16/922-3 Dato: 27.04.16 Kommunens arbeid med bosetting av flyktninger Resultatrapport for 2015 â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2005. Finansminister Per-Kristian Foss

Revidert nasjonalbudsjett 2005. Finansminister Per-Kristian Foss Revidert nasjonalbudsjett 25 Finansminister Per-Kristian Foss 1 Fortsatt sterk vekst i norsk økonomi Veksten klart over trendveksten i både 24 og 25 Økt optimisme i næringslivet BNP for Fastlands-Norge

Detaljer

Evaluering av kollokviegrupper i matematikk og programmering høsten 2014 28 jenter har svart på evalueringen

Evaluering av kollokviegrupper i matematikk og programmering høsten 2014 28 jenter har svart på evalueringen Evaluering av kollokviegrupper i matematikk og programmering høsten 2014 28 jenter har svart på evalueringen 1. Hvorfor meldte du deg på dette tilbudet? Tenkte det ville være lurt med litt ekstra hjelp

Detaljer

SAK TIL: Bystyrekomité 4 / Bystyret

SAK TIL: Bystyrekomité 4 / Bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Morten Sandvold Arkiv: L70 Arkivsaksnr.: 01/08608-007 Dato: 15.01.02 BEREGNING AV HUSLEIE I OMSORGSBOLIGER SAK TIL: Bystyrekomité 4 / Bystyret Saksordfører : Margareth Lien

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå - februar 2011 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra seksjon for Utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå - mai 2016

Arbeidsmarkedet nå - mai 2016 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - mai 216 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Innst. O. nr. 8. (2005-2006) Innstilling til Odelstinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Ot.prp. nr. 22 (2005-2006)

Innst. O. nr. 8. (2005-2006) Innstilling til Odelstinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Ot.prp. nr. 22 (2005-2006) Innst. O. nr. 8 (2005-2006) Innstilling til Odelstinget fra arbeids- og sosialkomiteen Ot.prp. nr. 22 (2005-2006) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om lov om endringer i lov 28. februar 1997 nr.

Detaljer

Rapport 6/2006. Utfall av yrkesrettet attføring i Norge 1994-2000. Tyra Ekhaugen

Rapport 6/2006. Utfall av yrkesrettet attføring i Norge 1994-2000. Tyra Ekhaugen Rapport 6/2006 Utfall av yrkesrettet attføring i Norge 1994-2000 Tyra Ekhaugen Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Rapport 6/2006 Utfall

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet Sammendrag Veksten i ledigheten begynte å flate ut våren 2009 og den registrerte ledigheten har vært stabil siden oktober 2009, justert for vanlige sesongvariasjoner. Samtidig

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE: Utkast til forskrifter ved innføring av ny uførepensjon i offentlig tjenestepensjon (overgangsregler, inntektsprøving og samordning)

HØRINGSUTTALELSE: Utkast til forskrifter ved innføring av ny uførepensjon i offentlig tjenestepensjon (overgangsregler, inntektsprøving og samordning) ARBEIDS- OG SOSIALDEPARTEMENTET Postboks 8019 Oslo 0030 Oslo Oslo, 22.05.2014 HØRINGSUTTALELSE: Utkast til forskrifter ved innføring av ny uførepensjon i offentlig tjenestepensjon (overgangsregler, inntektsprøving

Detaljer

Forløp av sykefravær og retur til jobb

Forløp av sykefravær og retur til jobb Forløp av sykefravær og retur til jobb Stein Atle Lie Uni Helse, Uni Research AS, Bergen Stein Atle Lie 1 Forord I rapporten Sykmelding, gradert sykmelding og forløpet tilbake til jobb ble det ved utvidede

Detaljer

Sak 20/12 Virksomhetsstatus pr 29.2.2012

Sak 20/12 Virksomhetsstatus pr 29.2.2012 Styret i Sunnaas sykehus HF Saksbehandler: Hilde Westlie Dato: 16.3.2012 Sak 20/12 Virksomhetsstatus pr 29.2.2012 Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Sammendrag og konklusjoner Foretaket

Detaljer

Den norske velferdsmodellen

Den norske velferdsmodellen 1 Den norske velferdsmodellen Torbjørn Hægeland 29. mars 2011 Takk til R. Bjørnstad, B. Bratsberg, C. Brinch, E. Holmøy, M. Mogstad, K. Telle 1 Hvorfor snakker vi om den norske eller nordiske modellen?

Detaljer

Arbeidskraftsreserven blant trygdemottakere. Er det mulig å mobilisere denne reserven? Nå? Spesialrådgiver Bjørn Halvorsen

Arbeidskraftsreserven blant trygdemottakere. Er det mulig å mobilisere denne reserven? Nå? Spesialrådgiver Bjørn Halvorsen Arbeidskraftsreserven blant trygdemottakere Er det mulig å mobilisere denne reserven? Nå? Spesialrådgiver Bjørn Halvorsen bjorn.halvorsen@aid.dep.no Arbeidsmarkedet (1) Gullmedaljen i hvert fall forsida:

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Administrasjonsutvalget Utvalg: Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: 07.04.2016 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200, eller

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing Intern korrespondanse Saksnr.: 201505470-8 Saksbehandler: KJMD Emnekode: ESARK-4635 Til: Fra: Bystyrets kontor Byrådet Dato: 23. april 2015

Detaljer

Stud.nr: 0899975 Runar Søndersrød Brøvig. Anvendt økonomi og ledelse. Del E BudsjetteringFinans

Stud.nr: 0899975 Runar Søndersrød Brøvig. Anvendt økonomi og ledelse. Del E BudsjetteringFinans Publiseringsoppgave: 1) Budsjetter resultat og kontantstrøm for årene 2009 til 2013. Arbeidskapitalen løses opp i 2014. Beregn nåverdien. Bruk et avkastningskrav på 12% etter skatt. Basismodellen historikk

Detaljer

Rekrutteringsbehov i kommunesektoren fram mot 2026

Rekrutteringsbehov i kommunesektoren fram mot 2026 Rekrutteringsbehov i kommunesektoren fram mot 2026 1. Innledning KS har beregnet rekrutteringsbehovet i kommunesektoren fram mot 2026. Beregningene er gjort ved bruk av KS rekrutteringsmodell. Data i modellen

Detaljer