Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Transkript

1 Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) 4,4 prosent, mot et gjennomsnitt på 6,9 prosent for samlet. Yrkesdeltakelsen i er også blant de høyeste i, noe som skyldes den høye andelen kvinner som jobber her i landet. Det var i kun, og som hadde høyere yrkesdeltakelse blant kvinner enn. Mange av kvinnene jobber imidlertid deltid, noe som gjør at det fortsatt er en stund til det jobbes like mange årsverk blant kvinner som menn her i landet. De andre skandinaviske landene har også lav arbeidsledighet i forhold til resten av landene i. Også s, s og s ledighetsnivå er under gjennomsnittet. I den andre enden finner vi og Slovakia med en ledighet på omtrent 18 prosent. Yrkesdeltakelsen er høy i de nordiske landene og lav i land som, Tyrkia og Italia. Dette henger sammen med hvilke velferdsmodeller de ulike landene har, men blir også påvirket av hvor godt arbeidsmarkedet fungerer., Korea og de østeuropeiske landene har hatt stor økonomisk vekst fra har hatt en vekst litt over gjennomsnittet for i samme periode, men de siste årene er det som har hatt den største veksten av de skandinaviske landene. og har hatt den sterkeste veksten i sysselsetting og arbeidsstyrke. Dette kommer både av den gode økonomiske veksten disse landene har opplevd, men også av at yrkesdeltakelsen var lav i disse landene i starten av nittiårene. I og har derimot veksten i sysselsettingen vært negativ, men her har også folketallet minket. Overgangen til markedsøkonomi har også gjort sitt til den negative sysselsettingsutviklingen. Den høye yrkesdeltakelsen i de nordiske landene gjør at vi vanskelig kan oppnå en like sterk vekst i sysselsetting og arbeidsstyrke som landene med lav yrkesdeltakelse. Generelt har landene som opplevde sterk vekst på nittitallet også opplevd redusert ledighet. Men på slutten av nittitallet opplevde en voldsom vekst i ledigheten og hadde i en ledighet på nesten 19 prosent. Spesielt er det de unge som rammes av den høye ledigheten da det er svært vanskelig å komme inn på arbeidsmarkedet. I Skandinavia er ledigheten relativ lav og stabil. Her er det som har den høyeste ledigheten og de er også mest følsomme for konjunktursvingninger. har den laveste ledigheten. INNLEDNING I denne artikkelen presenteres først nivået på ledighet og yrkesdeltakelse i en del -land. Deretter ser vi på den økonomiske utviklingen i form av vekst i BNP, før vi undersøker hvordan denne har slått ut på arbeidsmarkedet i form av vekst i sysselsetting, yrkesdeltakelse og ledighetsutvikling fra 1993 til I artikkelen presenteres utviklingen i noen land som har pekt seg ut med høye eller lave tall på de utvalgte områdene. Utviklingen i Skandinavia blir kommentert spesielt, og sentrale land som, og er også med. Datakilder Dataene er hentet fra Employment Outlook (juni 5) og sine hjemmesider( Med noen unntak er sysselsettingsdata basert på arbeidskraftundersøkelser, og for er det brukt ledighet ifølge Statistisk Sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelse (AKU). bruker standardiserte ledighetsrater, det vil si at har beregnet ulike lands ledighetsrater slik at de er mest mulig sammenlignbare. ARBEIDSLEDIGHET OG YRKESDELTAKELSE Arbeidsledighet i utvalgte -land i Figur 1 viser at og Slovakia med ledighet på henholdsvis 18,8 prosent og 18, prosent, har en langt høyere ledighet enn de andre landene. I begge landene er det de unge, 15-4 år, som har klart høyest ledighet. I er ledigheten i denne aldersgruppen 4,8 prosent, mens den i Slovakia ligger på i overkant av 3 prosent. Det er altså vanskelig å komme inn på arbeidsmarkedet i disse landene, noe vi også ser av at yrkesfrekvensen i disse landene er Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 1/6 7

2 Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land Figur 1: Arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken i noen utvalgte -land. Årsgjennomsnitt for Figur : Yrkesdeltakelse i noen -land. Årsgjennomsnitt % av arbeidsstyrken ,8 18, Slovakia 1,8 9,7 9,5 6,4 5,9 5,5 5,4 4,5 4,4 8, 6,9 % av befolkningen Slovakia Italia Tyrkia lavere enn gjennomsnittet i Europa og for denne aldersgruppen. Vi kan også legge merke til at har en lavere ledighet enn, det vil si de 15 landene som var medlem i EU før utvidelsen 1.mai Dette gjelder ikke bare for, men også over lengre tid, og har sammenheng med at arbeidsmarkedet er mer rigid i Europa enn. I er mobiliteten stor mellom statene og mindre fagforeninger gjør at de for eksempel har større ulikheter i lønningene. Trygdeordningene er også mindre sjenerøse i, noe som kan gi sterkere insentiv til å søke arbeid. Skandinavia har tradisjonelt hatt en veldig lav arbeidsledighet, og også for ligger ledigheten her lavere enn både og totalt. har den laveste ledigheten med 4,4 prosent, mens har den høyeste med 6,4 prosent. Yrkesdeltakelse i utvalgte -land. Yrkesdeltakelsen i et land omfatter både arbeidsledige og sysselsatte. Tallene fra viser yrkesdeltakelsen blant personer fra 15 til 64 år i et land. Yrkesdeltakelsen er høy i og de nordiske landene. har den høyeste yrkesdeltakelsen i med 85,5 prosent av befolkningen, mens i hadde en yrkesdeltakelse på 79,1 prosent. Lavest yrkesdeltakelse er det i Tyrkia med 51,5 prosent. Men også land som, Italia og ligger under gjennomsnittet for. Den lave yrkesdeltakelsen skyldes blant annet at oppgaver som i Norden blir løst av det offentlige, som barnehage og eldreomsorg, i stor grad blir løst av familien i disse landene. Situasjonen på arbeidsmarkedet spiller imidlertid også en rolle for yrkesdeltakelsen. I er arbeidsledigheten nå på nesten prosent og det er dermed svært vanskelig å få jobb. Dette gjør at personer som i bedre tider ville forsøkt å få jobb nå ikke melder seg arbeidsledig. Arbeidsstyrken er derfor ofte lav når det er vanskelig å få jobb og høyere når det er et strammere arbeidsmarked. ØKONOMISK VEKST Den økonomiske veksten defineres her som vekst i bruttonasjonalprodukt. Det siste tiåret er det som har hatt den høyeste veksten med et gjennomsnitt på 7,7 prosent. De siste årene har veksten avtatt noe, men den ligger fortsatt på omtrent 4,5 prosent. s vekst har i stor grad vært eksportdrevet, i 3 utgjorde eksporten hele 83 prosent av bruttonasjonalproduktet. Kombinasjonen av en velutdannet Vekst i BNP Figur 3: Gjennomsnittlig årlig vekst i bruttonasjonalprodukt (BNP) i utvalgte -land , 6, 4,,, -, Korea Tyrkia Euro Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 1/6

3 Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land befolkning med lave lønnsutgifter har sammen med et lavt skattenivå vært viktig for å trekke til seg de store utenlandske investeringene som har vært viktige drivkrefter i den økonomiske veksten. Flere av de største legemiddelselskapene i verden produserer i dag i, og er også verdens største eksportør av programvare foran. Etter følger Korea som har hatt en vekst på 5,4 prosent i gjennomsnitt de siste ti årene. Også her er eksport svært viktig for den økonomiske framgangen. Den viktigste eksportvaren er telecomutstyr, fulgt av elektronikk og biler. I Europa utmerker de østeuropeiske landene seg med høy vekst. Disse landene har gått fra planøkonomi til markedsøkonomi og med sitt lave kostnadsnivå har de opplevd store investeringer fra nabolandene i EU og Norden. Men overgangen til markedsøkonomi har ikke vært enkel, og og Slovakia har svært høy arbeidsledighet. For Skandinavia har utviklingen de siste ti årene vært omtrent som gjennomsnittet for. har hatt den høyeste økonomiske veksten med 3, prosent i gjennomsnitt, men de siste to årene er det som har hatt den største veksten. UTVIKLINGEN PÅ ARBEIDSMARKEDET Hvordan har så den økonomiske utviklingen påvirket arbeidsmarkedet? Sterk sysselsettingsøkning i og Av figur 4 ser vi at og har hatt den klart sterkeste økningen i sysselsettingen. Begge disse landene har hatt en sterk økonomisk vekst de siste ti årene, og dette har også slått ut i arbeidsmarkedet. har fått betydelige midler fra EU til å bygge opp sin infrastruktur, og dette har bidratt til den sterke økonomiske veksten og økt etterspørsel etter arbeidskraft innen bygg og anlegg. Både og hadde i 199 en lav andel av befolkningen som var sysselsatt, noe som kom av den lave yrkesdeltakelsen blant kvinner. I var det i 199 kun 36,6 prosent av kvinnene som var sysselsatt, mens det i var 31,8 prosent. Dette har sammenheng med at oppgaver som barnepass og pleie av eldre, i større grad enn i mange andre land har vært ubetalt i disse landene. Dermed har kvinnene blitt hjemme for å ta seg av disse oppgavene, noe som har ført til at en lav andel av kvinnene var en del av arbeidsstyrken. Når den økonomiske oppgangen kom kunne begge landene møte den økte etterspørselen etter arbeidskraft ved å mobilisere den kvinnelige arbeidskraftsreserven, og vi har nå sett en kraftig økning i andelen kvinner som er sysselsatt. I var den kommet opp i 55,8 prosent i og 49 prosent i. Noe vi også ser av figur 5 som viser veksten i arbeidsstyrken de siste ti årene. Vi ser at denne har vært klart høyest i disse to landene. Utviklingen i sysselsetting og arbeidsstyrke Figur 4: Vekst i sysselsetting i utvalgte -land. Årlig prosentvis endring. 3 og Gjennomsnitt for Sysselsettingsvekst Utflytting i Øst-Europa For de østeuropeiske landene, som vi husker har hatt en sterk økonomisk vekst, har ikke effekten vært den samme. Både og har opplevd negativ vekst i sysselsettingen til tross for sterk økonomisk vekst. Begge disse landene har imidlertid også opplevd en reduksjon av folketallet de siste årene, og har hatt en jevn nedgang siden 198-tallet. Det er to viktige grunner til dette, lave fødselsrater og emigrasjon til Vest-Europa hvor lønnsvilkårene og levestandarden er høyere. har lenge vært blant landene i verden med lavest fødselsrate, og i var denne på 1,38. Fødselsraten var da lavere enn dødsraten, noe som gjør at folketallet synker. Også har en lav fødselsrate, 1,5, og denne har gått kraftig ned de siste tiårene. Dette gjør at nå får en relativt eldre befolkning, og ettersom yrkesdeltakelsen er lavere blant de over 5 gjør dette at arbeidsstyrken minker, se figur 5. For er også arbeidsledigheten betydelig høyere enn i resten av Europa, og særlig gjelder dette for gruppen 15-4 år hvor arbeidsledigheten ligger på 4 prosent. Dette fører til at mange unge emigrerer til for eksempel eller Norden for å Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 1/6 9

4 Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land prøve å finne arbeid der, og er en viktig forklaring til at folketallet og arbeidsstyrken går ned i landet. Under kommunismen var produksjonen i Øst- Europa svært ineffektiv, og dette gjorde at sysselsettingen i mange bedrifter var for høy. Med overgangen til markedsøkonomi måtte bedriftene begynne å tenke effektivitet. Denne omstillingen til konkurranse var det mange bedrifter som ikke klarte, blant annet fordi de ikke hadde teknologi til å konkurrere. Andre bedrifter klarte overgangen men måtte redusere antall ansatte for å effektivisere driften. Overgangen til markedsøkonomi er derfor også en viktig grunn til at sysselsettingsveksten har vært negativ i disse landene. Høy yrkesdeltakelse i Norden De nordiske landene hadde en svært høy yrkesdeltakelse blant kvinner allerede i 199, og høyest var den i hvor 8,5 prosent av kvinnene var meldt inn i arbeidsstyrken og 81 prosent av kvinnene var sysselsatt. Dermed vil det være svært vanskelig å få til en så stor vekst i sysselsetting og arbeidsstyrke i Norden som det har vært i og. og, som hadde den høyeste yrkesdeltakelsen i 199, har opplevd en liten nedgang fram til for både kvinner og menn. Den største nedgangen kom i Som vi ser av figur 5 har hatt null vekst i arbeidsstyrken fra 199- mens hadde en svak nedgang. Begge landene har derimot opplevd en svak økning i sysselsettingen fra 199-, som vi ser i figur 4. og har i denne perioden hatt en vekst i arbeidsstyrken som har vært litt høyere enn gjennomsnittet for. Dette har hovedsakelig vært en vekst i yrkesdeltakelsen blant kvinner som nå nærmer seg yrkesdeltakelsen blant menn i begge landene. Her må det imidlertid legges til at veksten i arbeidsstyrken påvirkes av konjunkturutviklingen. I en nedgangskonjunktur med dårlig arbeidsmarked vil noen trekke seg ut av arbeidsmarkedet fordi det er vanskelig å få jobb, mens det under en oppgangskonjunktur med et godt arbeidsmarked vil melde seg flere fordi sjansen er bedre for å få jobb. At arbeidsstyrken gikk ned i og i starten av nittiårene henger sammen med at det da var en nedgangskonjunktur. Det at veksten i arbeidsstyrken har vært så lav etter dette skyldes blant annet at yrkesdeltakelsen allerede var svært høy slik at det var vanskeligere å mobilisere mer arbeidskraft. Utvikling i arbeidsledigheten i Skandinavia Figuren viser at ledigheten i i perioden svingte mer enn den gjorde i og. Dette henger sammen med næringsstrukturen i, hvor det finnes noen svært store industribedrifter som sysselsetter en relativt stor del av befolkningen, for eksempel innen bilindustri og telecom. Dette gjør at er mer sårbare for konjunktursvingninger enn og. ble også hardest rammet av nedgangen på starten av 199-tallet og ledigheten steg fra 1,7 prosent i 199 til hele 9 prosent i Etter dette har de hatt høyere ledighet enn sine skandinaviske naboer. har den laveste ledigheten, og opplevde på slutten av nittitallet å ha mangel på kvalifisert Figur 5: Vekst i arbeidsstyrken i noen utvalgte -land Årlig gjennomsnitt. Figur 6: Utvikling i arbeidsledigheten i Skandinavia Vekst i arbeidsstyrken 3,5 3,5 1,5 1,5 -,5-1 -1,5 - % av arbeidsstyrken 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3,, 1,, Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 1/6

5 Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land arbeidskraft. Dette førte også til at den økonomiske veksten gikk noe ned. Med årtusenskiftet kom den siste nedgangskonjunkturen og alle de tre landene opplevde en økning i ledigheten. I var det industrien som ble rammet spesielt hardt på grunn av den sterke kronekursen. Denne nedgangskonjunkturen rammet ikke bare Skandinavia, slik at ledigheten her fortsatt er relativt lav sammenlignet med resten av. Utviklingen i arbeidsledigheten i utvalgte -land I figur 7 ser vi utviklingen i ledigheten i fire av landene som har hatt den sterkeste økonomiske veksten de siste ti årene. I tillegg er også tatt med. Ulik utvikling i Øst-Europa Vi ser at her skiller seg ut fra de andre landene. Til tross for en sterk økonomisk vekst det siste tiåret er ledigheten her svært høy, og ble hardt rammet av den internasjonale nedgangskonjunkturen på slutten av nittitallet. Ledigheten steg da fra 1, prosent i 1998 til toppen på 19,8 prosent i. er et stort jordbruksland og ca prosent av de sysselsatte jobber i jordbruket. Jordbruket opplever sterk konkurranse fra subsidierte EU-bønder og billig mat fra u-land og har derfor gjort krav på økt støtte fra EU. Industrisektoren er også stor i og står for ca prosent av de sysselsatte, men også denne sektoren møter sterk konkurranse fra utlandet. Figur 7: Utviklingen i arbeidsledigheten i utvalgte land ,, 15, 5,, har klart overgangen fra planøkonomi til markedsøkonomi bedre enn. Mens valgte sjokkterapi og liberaliserte alle prisene samtidig valgte en gradvis overgang. fjernet subsidiene til industrien gradvis og denne næringen klarte seg dermed bedre enn tilfellet var i. Dette kan være noe av grunnen til at ikke har opplevd den samme kraftige økningen i arbeidsledigheten som, men tvert imot har hatt en jevn nedgang fra 1,1 prosent i 1993 til dagens nivå på i underkant av seks prosent. Positiv utvikling også på arbeidsmarkedet i og og har hatt en sterk økonomisk vekst det siste tiåret. Dette ser vi også på arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten har gått kraftig ned i begge disse landene, og er nå blant landene med lavest ledighet i. var det landet som hadde høyest ledighet så sent som i 1998, men ledigheten har nå gått ned til 1,8 prosent. Dermed er de fortsatt blant landene med høyest ledighet, men trenden er svært positiv med fallende ledighet. I tillegg er disse to landene blant de tre med høyest vekst i arbeidsstyrken de siste ti årene, med Mexico som det tredje. Den økonomiske veksten har altså både fått tidligere arbeidsløse og de som tidligere ikke var en del av arbeidsstyrken ut i arbeid. Problemer i opplevde i fjor høst store opptøyer blant yngre innvandrere i forstedene til Paris. En mulig forklaring på dette kan være spesielt store problemer for denne gruppen med hensyn til å få innpass på arbeidsmarkedet i. Det kan argumenteres for at dette har sammenheng med at det er vanskelig å si opp ansatte og at det er en lovfestet minstelønn som er høy i dette landet. Dette gjør det krevende for ungdom med lite utdanning og innvandrere med språkproblem å få jobb. I andre land kan disse for eksempel ta jobb i en butikk og ha en lav lønn, men i er den lovpålagte minstelønnen så høy at arbeidsgiverne må være tryggere på at den de ansetter gjør en god jobb. De gode rettighetene til ansatte kan dermed gå utover personer som ikke har jobb. Arbeidsledigheten i ligger stabilt på rundt 1 prosent, men ungdomsledigheten ligger rundt prosent og blant innvandrere er ledighetene enda høyere. Dette gjør at nå har en generasjon hvor store deler har falt utenfor samfunnet og viser hvor viktig det er med et velfungerende arbeidsmarked. Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 1/6 31