Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land"

Transkript

1 Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) 4,4 prosent, mot et gjennomsnitt på 6,9 prosent for samlet. Yrkesdeltakelsen i er også blant de høyeste i, noe som skyldes den høye andelen kvinner som jobber her i landet. Det var i kun, og som hadde høyere yrkesdeltakelse blant kvinner enn. Mange av kvinnene jobber imidlertid deltid, noe som gjør at det fortsatt er en stund til det jobbes like mange årsverk blant kvinner som menn her i landet. De andre skandinaviske landene har også lav arbeidsledighet i forhold til resten av landene i. Også s, s og s ledighetsnivå er under gjennomsnittet. I den andre enden finner vi og Slovakia med en ledighet på omtrent 18 prosent. Yrkesdeltakelsen er høy i de nordiske landene og lav i land som, Tyrkia og Italia. Dette henger sammen med hvilke velferdsmodeller de ulike landene har, men blir også påvirket av hvor godt arbeidsmarkedet fungerer., Korea og de østeuropeiske landene har hatt stor økonomisk vekst fra har hatt en vekst litt over gjennomsnittet for i samme periode, men de siste årene er det som har hatt den største veksten av de skandinaviske landene. og har hatt den sterkeste veksten i sysselsetting og arbeidsstyrke. Dette kommer både av den gode økonomiske veksten disse landene har opplevd, men også av at yrkesdeltakelsen var lav i disse landene i starten av nittiårene. I og har derimot veksten i sysselsettingen vært negativ, men her har også folketallet minket. Overgangen til markedsøkonomi har også gjort sitt til den negative sysselsettingsutviklingen. Den høye yrkesdeltakelsen i de nordiske landene gjør at vi vanskelig kan oppnå en like sterk vekst i sysselsetting og arbeidsstyrke som landene med lav yrkesdeltakelse. Generelt har landene som opplevde sterk vekst på nittitallet også opplevd redusert ledighet. Men på slutten av nittitallet opplevde en voldsom vekst i ledigheten og hadde i en ledighet på nesten 19 prosent. Spesielt er det de unge som rammes av den høye ledigheten da det er svært vanskelig å komme inn på arbeidsmarkedet. I Skandinavia er ledigheten relativ lav og stabil. Her er det som har den høyeste ledigheten og de er også mest følsomme for konjunktursvingninger. har den laveste ledigheten. INNLEDNING I denne artikkelen presenteres først nivået på ledighet og yrkesdeltakelse i en del -land. Deretter ser vi på den økonomiske utviklingen i form av vekst i BNP, før vi undersøker hvordan denne har slått ut på arbeidsmarkedet i form av vekst i sysselsetting, yrkesdeltakelse og ledighetsutvikling fra 1993 til I artikkelen presenteres utviklingen i noen land som har pekt seg ut med høye eller lave tall på de utvalgte områdene. Utviklingen i Skandinavia blir kommentert spesielt, og sentrale land som, og er også med. Datakilder Dataene er hentet fra Employment Outlook (juni 5) og sine hjemmesider(www.oecd.org). Med noen unntak er sysselsettingsdata basert på arbeidskraftundersøkelser, og for er det brukt ledighet ifølge Statistisk Sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelse (AKU). bruker standardiserte ledighetsrater, det vil si at har beregnet ulike lands ledighetsrater slik at de er mest mulig sammenlignbare. ARBEIDSLEDIGHET OG YRKESDELTAKELSE Arbeidsledighet i utvalgte -land i Figur 1 viser at og Slovakia med ledighet på henholdsvis 18,8 prosent og 18, prosent, har en langt høyere ledighet enn de andre landene. I begge landene er det de unge, 15-4 år, som har klart høyest ledighet. I er ledigheten i denne aldersgruppen 4,8 prosent, mens den i Slovakia ligger på i overkant av 3 prosent. Det er altså vanskelig å komme inn på arbeidsmarkedet i disse landene, noe vi også ser av at yrkesfrekvensen i disse landene er Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 1/6 7

2 Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land Figur 1: Arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken i noen utvalgte -land. Årsgjennomsnitt for Figur : Yrkesdeltakelse i noen -land. Årsgjennomsnitt % av arbeidsstyrken ,8 18, Slovakia 1,8 9,7 9,5 6,4 5,9 5,5 5,4 4,5 4,4 8, 6,9 % av befolkningen Slovakia Italia Tyrkia lavere enn gjennomsnittet i Europa og for denne aldersgruppen. Vi kan også legge merke til at har en lavere ledighet enn, det vil si de 15 landene som var medlem i EU før utvidelsen 1.mai Dette gjelder ikke bare for, men også over lengre tid, og har sammenheng med at arbeidsmarkedet er mer rigid i Europa enn. I er mobiliteten stor mellom statene og mindre fagforeninger gjør at de for eksempel har større ulikheter i lønningene. Trygdeordningene er også mindre sjenerøse i, noe som kan gi sterkere insentiv til å søke arbeid. Skandinavia har tradisjonelt hatt en veldig lav arbeidsledighet, og også for ligger ledigheten her lavere enn både og totalt. har den laveste ledigheten med 4,4 prosent, mens har den høyeste med 6,4 prosent. Yrkesdeltakelse i utvalgte -land. Yrkesdeltakelsen i et land omfatter både arbeidsledige og sysselsatte. Tallene fra viser yrkesdeltakelsen blant personer fra 15 til 64 år i et land. Yrkesdeltakelsen er høy i og de nordiske landene. har den høyeste yrkesdeltakelsen i med 85,5 prosent av befolkningen, mens i hadde en yrkesdeltakelse på 79,1 prosent. Lavest yrkesdeltakelse er det i Tyrkia med 51,5 prosent. Men også land som, Italia og ligger under gjennomsnittet for. Den lave yrkesdeltakelsen skyldes blant annet at oppgaver som i Norden blir løst av det offentlige, som barnehage og eldreomsorg, i stor grad blir løst av familien i disse landene. Situasjonen på arbeidsmarkedet spiller imidlertid også en rolle for yrkesdeltakelsen. I er arbeidsledigheten nå på nesten prosent og det er dermed svært vanskelig å få jobb. Dette gjør at personer som i bedre tider ville forsøkt å få jobb nå ikke melder seg arbeidsledig. Arbeidsstyrken er derfor ofte lav når det er vanskelig å få jobb og høyere når det er et strammere arbeidsmarked. ØKONOMISK VEKST Den økonomiske veksten defineres her som vekst i bruttonasjonalprodukt. Det siste tiåret er det som har hatt den høyeste veksten med et gjennomsnitt på 7,7 prosent. De siste årene har veksten avtatt noe, men den ligger fortsatt på omtrent 4,5 prosent. s vekst har i stor grad vært eksportdrevet, i 3 utgjorde eksporten hele 83 prosent av bruttonasjonalproduktet. Kombinasjonen av en velutdannet Vekst i BNP Figur 3: Gjennomsnittlig årlig vekst i bruttonasjonalprodukt (BNP) i utvalgte -land , 6, 4,,, -, Korea Tyrkia Euro Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 1/6

3 Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land befolkning med lave lønnsutgifter har sammen med et lavt skattenivå vært viktig for å trekke til seg de store utenlandske investeringene som har vært viktige drivkrefter i den økonomiske veksten. Flere av de største legemiddelselskapene i verden produserer i dag i, og er også verdens største eksportør av programvare foran. Etter følger Korea som har hatt en vekst på 5,4 prosent i gjennomsnitt de siste ti årene. Også her er eksport svært viktig for den økonomiske framgangen. Den viktigste eksportvaren er telecomutstyr, fulgt av elektronikk og biler. I Europa utmerker de østeuropeiske landene seg med høy vekst. Disse landene har gått fra planøkonomi til markedsøkonomi og med sitt lave kostnadsnivå har de opplevd store investeringer fra nabolandene i EU og Norden. Men overgangen til markedsøkonomi har ikke vært enkel, og og Slovakia har svært høy arbeidsledighet. For Skandinavia har utviklingen de siste ti årene vært omtrent som gjennomsnittet for. har hatt den høyeste økonomiske veksten med 3, prosent i gjennomsnitt, men de siste to årene er det som har hatt den største veksten. UTVIKLINGEN PÅ ARBEIDSMARKEDET Hvordan har så den økonomiske utviklingen påvirket arbeidsmarkedet? Sterk sysselsettingsøkning i og Av figur 4 ser vi at og har hatt den klart sterkeste økningen i sysselsettingen. Begge disse landene har hatt en sterk økonomisk vekst de siste ti årene, og dette har også slått ut i arbeidsmarkedet. har fått betydelige midler fra EU til å bygge opp sin infrastruktur, og dette har bidratt til den sterke økonomiske veksten og økt etterspørsel etter arbeidskraft innen bygg og anlegg. Både og hadde i 199 en lav andel av befolkningen som var sysselsatt, noe som kom av den lave yrkesdeltakelsen blant kvinner. I var det i 199 kun 36,6 prosent av kvinnene som var sysselsatt, mens det i var 31,8 prosent. Dette har sammenheng med at oppgaver som barnepass og pleie av eldre, i større grad enn i mange andre land har vært ubetalt i disse landene. Dermed har kvinnene blitt hjemme for å ta seg av disse oppgavene, noe som har ført til at en lav andel av kvinnene var en del av arbeidsstyrken. Når den økonomiske oppgangen kom kunne begge landene møte den økte etterspørselen etter arbeidskraft ved å mobilisere den kvinnelige arbeidskraftsreserven, og vi har nå sett en kraftig økning i andelen kvinner som er sysselsatt. I var den kommet opp i 55,8 prosent i og 49 prosent i. Noe vi også ser av figur 5 som viser veksten i arbeidsstyrken de siste ti årene. Vi ser at denne har vært klart høyest i disse to landene. Utviklingen i sysselsetting og arbeidsstyrke Figur 4: Vekst i sysselsetting i utvalgte -land. Årlig prosentvis endring. 3 og Gjennomsnitt for Sysselsettingsvekst Utflytting i Øst-Europa For de østeuropeiske landene, som vi husker har hatt en sterk økonomisk vekst, har ikke effekten vært den samme. Både og har opplevd negativ vekst i sysselsettingen til tross for sterk økonomisk vekst. Begge disse landene har imidlertid også opplevd en reduksjon av folketallet de siste årene, og har hatt en jevn nedgang siden 198-tallet. Det er to viktige grunner til dette, lave fødselsrater og emigrasjon til Vest-Europa hvor lønnsvilkårene og levestandarden er høyere. har lenge vært blant landene i verden med lavest fødselsrate, og i var denne på 1,38. Fødselsraten var da lavere enn dødsraten, noe som gjør at folketallet synker. Også har en lav fødselsrate, 1,5, og denne har gått kraftig ned de siste tiårene. Dette gjør at nå får en relativt eldre befolkning, og ettersom yrkesdeltakelsen er lavere blant de over 5 gjør dette at arbeidsstyrken minker, se figur 5. For er også arbeidsledigheten betydelig høyere enn i resten av Europa, og særlig gjelder dette for gruppen 15-4 år hvor arbeidsledigheten ligger på 4 prosent. Dette fører til at mange unge emigrerer til for eksempel eller Norden for å Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 1/6 9

4 Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land prøve å finne arbeid der, og er en viktig forklaring til at folketallet og arbeidsstyrken går ned i landet. Under kommunismen var produksjonen i Øst- Europa svært ineffektiv, og dette gjorde at sysselsettingen i mange bedrifter var for høy. Med overgangen til markedsøkonomi måtte bedriftene begynne å tenke effektivitet. Denne omstillingen til konkurranse var det mange bedrifter som ikke klarte, blant annet fordi de ikke hadde teknologi til å konkurrere. Andre bedrifter klarte overgangen men måtte redusere antall ansatte for å effektivisere driften. Overgangen til markedsøkonomi er derfor også en viktig grunn til at sysselsettingsveksten har vært negativ i disse landene. Høy yrkesdeltakelse i Norden De nordiske landene hadde en svært høy yrkesdeltakelse blant kvinner allerede i 199, og høyest var den i hvor 8,5 prosent av kvinnene var meldt inn i arbeidsstyrken og 81 prosent av kvinnene var sysselsatt. Dermed vil det være svært vanskelig å få til en så stor vekst i sysselsetting og arbeidsstyrke i Norden som det har vært i og. og, som hadde den høyeste yrkesdeltakelsen i 199, har opplevd en liten nedgang fram til for både kvinner og menn. Den største nedgangen kom i Som vi ser av figur 5 har hatt null vekst i arbeidsstyrken fra 199- mens hadde en svak nedgang. Begge landene har derimot opplevd en svak økning i sysselsettingen fra 199-, som vi ser i figur 4. og har i denne perioden hatt en vekst i arbeidsstyrken som har vært litt høyere enn gjennomsnittet for. Dette har hovedsakelig vært en vekst i yrkesdeltakelsen blant kvinner som nå nærmer seg yrkesdeltakelsen blant menn i begge landene. Her må det imidlertid legges til at veksten i arbeidsstyrken påvirkes av konjunkturutviklingen. I en nedgangskonjunktur med dårlig arbeidsmarked vil noen trekke seg ut av arbeidsmarkedet fordi det er vanskelig å få jobb, mens det under en oppgangskonjunktur med et godt arbeidsmarked vil melde seg flere fordi sjansen er bedre for å få jobb. At arbeidsstyrken gikk ned i og i starten av nittiårene henger sammen med at det da var en nedgangskonjunktur. Det at veksten i arbeidsstyrken har vært så lav etter dette skyldes blant annet at yrkesdeltakelsen allerede var svært høy slik at det var vanskeligere å mobilisere mer arbeidskraft. Utvikling i arbeidsledigheten i Skandinavia Figuren viser at ledigheten i i perioden svingte mer enn den gjorde i og. Dette henger sammen med næringsstrukturen i, hvor det finnes noen svært store industribedrifter som sysselsetter en relativt stor del av befolkningen, for eksempel innen bilindustri og telecom. Dette gjør at er mer sårbare for konjunktursvingninger enn og. ble også hardest rammet av nedgangen på starten av 199-tallet og ledigheten steg fra 1,7 prosent i 199 til hele 9 prosent i Etter dette har de hatt høyere ledighet enn sine skandinaviske naboer. har den laveste ledigheten, og opplevde på slutten av nittitallet å ha mangel på kvalifisert Figur 5: Vekst i arbeidsstyrken i noen utvalgte -land Årlig gjennomsnitt. Figur 6: Utvikling i arbeidsledigheten i Skandinavia Vekst i arbeidsstyrken 3,5 3,5 1,5 1,5 -,5-1 -1,5 - % av arbeidsstyrken 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3,, 1,, Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 1/6

5 Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land arbeidskraft. Dette førte også til at den økonomiske veksten gikk noe ned. Med årtusenskiftet kom den siste nedgangskonjunkturen og alle de tre landene opplevde en økning i ledigheten. I var det industrien som ble rammet spesielt hardt på grunn av den sterke kronekursen. Denne nedgangskonjunkturen rammet ikke bare Skandinavia, slik at ledigheten her fortsatt er relativt lav sammenlignet med resten av. Utviklingen i arbeidsledigheten i utvalgte -land I figur 7 ser vi utviklingen i ledigheten i fire av landene som har hatt den sterkeste økonomiske veksten de siste ti årene. I tillegg er også tatt med. Ulik utvikling i Øst-Europa Vi ser at her skiller seg ut fra de andre landene. Til tross for en sterk økonomisk vekst det siste tiåret er ledigheten her svært høy, og ble hardt rammet av den internasjonale nedgangskonjunkturen på slutten av nittitallet. Ledigheten steg da fra 1, prosent i 1998 til toppen på 19,8 prosent i. er et stort jordbruksland og ca prosent av de sysselsatte jobber i jordbruket. Jordbruket opplever sterk konkurranse fra subsidierte EU-bønder og billig mat fra u-land og har derfor gjort krav på økt støtte fra EU. Industrisektoren er også stor i og står for ca prosent av de sysselsatte, men også denne sektoren møter sterk konkurranse fra utlandet. Figur 7: Utviklingen i arbeidsledigheten i utvalgte land ,, 15, 5,, har klart overgangen fra planøkonomi til markedsøkonomi bedre enn. Mens valgte sjokkterapi og liberaliserte alle prisene samtidig valgte en gradvis overgang. fjernet subsidiene til industrien gradvis og denne næringen klarte seg dermed bedre enn tilfellet var i. Dette kan være noe av grunnen til at ikke har opplevd den samme kraftige økningen i arbeidsledigheten som, men tvert imot har hatt en jevn nedgang fra 1,1 prosent i 1993 til dagens nivå på i underkant av seks prosent. Positiv utvikling også på arbeidsmarkedet i og og har hatt en sterk økonomisk vekst det siste tiåret. Dette ser vi også på arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten har gått kraftig ned i begge disse landene, og er nå blant landene med lavest ledighet i. var det landet som hadde høyest ledighet så sent som i 1998, men ledigheten har nå gått ned til 1,8 prosent. Dermed er de fortsatt blant landene med høyest ledighet, men trenden er svært positiv med fallende ledighet. I tillegg er disse to landene blant de tre med høyest vekst i arbeidsstyrken de siste ti årene, med Mexico som det tredje. Den økonomiske veksten har altså både fått tidligere arbeidsløse og de som tidligere ikke var en del av arbeidsstyrken ut i arbeid. Problemer i opplevde i fjor høst store opptøyer blant yngre innvandrere i forstedene til Paris. En mulig forklaring på dette kan være spesielt store problemer for denne gruppen med hensyn til å få innpass på arbeidsmarkedet i. Det kan argumenteres for at dette har sammenheng med at det er vanskelig å si opp ansatte og at det er en lovfestet minstelønn som er høy i dette landet. Dette gjør det krevende for ungdom med lite utdanning og innvandrere med språkproblem å få jobb. I andre land kan disse for eksempel ta jobb i en butikk og ha en lav lønn, men i er den lovpålagte minstelønnen så høy at arbeidsgiverne må være tryggere på at den de ansetter gjør en god jobb. De gode rettighetene til ansatte kan dermed gå utover personer som ikke har jobb. Arbeidsledigheten i ligger stabilt på rundt 1 prosent, men ungdomsledigheten ligger rundt prosent og blant innvandrere er ledighetene enda høyere. Dette gjør at nå har en generasjon hvor store deler har falt utenfor samfunnet og viser hvor viktig det er med et velfungerende arbeidsmarked. Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 1/6 31

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

Nedgangskonjunkturen til nå hva skiller denne fra de forrige?

Nedgangskonjunkturen til nå hva skiller denne fra de forrige? Nedgangskonjunkturen til nå hva skiller denne fra de forrige? Av: Johannes Sørbø og Jørn Handal sammendrag Vi har i denne artikkelen sett på utviklingen på arbeidsmarkedet i de tre siste nedgangskonjunkturene.

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den sterke veksten i norsk økonomi fortsatte i 2007. Høykonjunkturen vi er inne i har vært bredt basert og gitt svært lav arbeidsledighet og kraftig økning sysselsettingen

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 14.02.2014

Saksframlegg Vår dato 14.02.2014 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 14.02.2014 Vår referanse 14/195-2 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Forbundsledelsen Økonomisk og politisk rapport februar 2014 1.

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

Europakommisjonens vinterprognoser 2015

Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad ved Norges delegasjon til EU Europakommisjonen presenterte 5. februar hovedtrekkene i sine oppdaterte anslag for den økonomiske

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/2014 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi 1. Arbeidsløsheten stabil på et høyere nivå 2. Nedgang i sysselsettingsrater i hele

Detaljer

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Etter en svært høy vekst i sysselsettingen høsten 2007 avtok veksten i 2008. I april i fjor stoppet den opp og holdt seg deretter stabil. Så kom finanskrisen

Detaljer

6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

Yrkesdeltakelsen lavere enn i 1998

Yrkesdeltakelsen lavere enn i 1998 AV TORMOD REIERSEN SAMMENDRAG Andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder som deltar i yrkeslivet, yrkesdeltakelsen, er et av de viktigste kriteriene for å vurdere om man lykkes med arbeids- og velferdspolitikken.

Detaljer

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen 214 1. Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

Jobb i Norden. 1. Sterk befolknings- og jobbvekst. 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater. 4. Bedre for seniorer enn for de unge

Jobb i Norden. 1. Sterk befolknings- og jobbvekst. 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater. 4. Bedre for seniorer enn for de unge LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/16 Jobb i Norden 1. Sterk befolknings- og jobbvekst. Målt arbeidsløshet 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater 4.

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Norge er nå inne i en høykonjunktur med lav arbeidsledighet og svært sterk sysselsettingsvekst. Arbeidsledigheten er på sitt laveste siden 1988 og går ned for alle yrkesgrupper og i alle fylker.

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå august 2016

Arbeidsmarkedet nå august 2016 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN Arbeidsmarkedet nå august 216 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet

Detaljer

Blikk på Norden. 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst. 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater. 4. Bedre for seniorer og kvinner

Blikk på Norden. 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst. 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater. 4. Bedre for seniorer og kvinner LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 7/17 Blikk på Norden 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst 2. Målt arbeidsløshet 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Blikk på Norden. 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst. 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater. 4. Bedre for seniorer og kvinner

Blikk på Norden. 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst. 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater. 4. Bedre for seniorer og kvinner LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/16 Blikk på Norden 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst 2. Målt arbeidsløshet 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Arbeidsmarkedet strammes til. Den registrerte arbeidsledigheten ventes i løpet av høsten å være nede på samme nivå som på toppen av forrige høykonjunktur ved årtusenskiftet. Samtidig er veksten

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-.mars 13 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Undersøkelsen er utarbeidet av Ipsos MMI på oppdrag for Norges Bondelag

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 5 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

Statistikk Dette er Norge

Statistikk Dette er Norge Statistikk Dette er Norge Å kunne tolke statistiske data er en viktig den av den digitale kompetansen. Man skal både klare å tolke det man ser av tabeller, grafer og diagrammer - og man skal være kildekritisk

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 6 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008 Nr. 5 juli 28 Aktuell kommentar Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Av: Marita Skjæveland, konsulent i Norges Bank Finansiell stabilitet Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Marita

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG I løpet av første halvår i år skjedde det et omslag på arbeidsmarkedet, og det har vært en betydelig vekst i ledigheten de siste månedene. Tilgangen på ledige

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 14.02.2013

Saksframlegg Vår dato 14.02.2013 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 14.02.2013 Vår referanse 13/260-2 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Samfunnspolitisk avdeling Økonomisk og politisk rapport februar

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 3 2015 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27. AUGUST OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Saksframlegg. Bakgrunnen for saken: I denne saken orienteres det om utviklingen frem til slutten av juli 2015 med særlig fokus på

Saksframlegg. Bakgrunnen for saken: I denne saken orienteres det om utviklingen frem til slutten av juli 2015 med særlig fokus på Saksframlegg Arkivsak: 15/1539-1 Sakstittel: UTVIKLING I ARBEIDSMARKED Saken skal behandles av: Formannskapet K-kode: X61 &32 Rådmannens tilråding til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering. Bakgrunnen

Detaljer

Utviklingen i langtidsledigheten

Utviklingen i langtidsledigheten Utviklingen i langtidsledigheten AV TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I perioden 2003 til 2007 har antall helt ledige blitt halvert. Nedgangen i ledigheten har vært større: for menn enn for kvinner. for de under

Detaljer

Fremtidsbilde på kompetansebehov i arbeidslivet

Fremtidsbilde på kompetansebehov i arbeidslivet Fremtidsbilde på kompetansebehov i arbeidslivet Utvikling de siste årene Sterk oppgangsperiode fra våren 2004 til høsten 2008, sterkt fallende ledighet September 2008: «Finanskrise» Bråbrems i arbeidsmarkedet,

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

situasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes.

situasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes. Vedlegg 1 : yrkesdeltakelse i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De

Detaljer

Hvordan går det med de som har vært arbeidssøkere i 2 år?

Hvordan går det med de som har vært arbeidssøkere i 2 år? Hvordan går det med de som har vært arbeidssøkere i 2 år? av åshild male kalstø, magne bråthen og johannes sørbø Sammendrag Ved utgangen av desember 1 var det 5 9 helt ledige som hadde vært arbeidssøkere

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Økt omstillingsevne blant norske oljeleverandører NR 4 2016 ANNA SANDVIG BRANDER, HENRIETTE BREKKE OG BJØRN E.

AKTUELL KOMMENTAR. Økt omstillingsevne blant norske oljeleverandører NR 4 2016 ANNA SANDVIG BRANDER, HENRIETTE BREKKE OG BJØRN E. Økt omstillingsevne blant norske oljeleverandører ANNA SANDVIG BRANDER, HENRIETTE BREKKE OG BJØRN E. NAUG Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå august 2007

Arbeidsmarkedet nå august 2007 Arbeidsmarkedet nå august 2007 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jørn Handal, jørn.handal@nav.no, 30. august

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden Nr. 4 2012 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 5. - 30. november 2012 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11.

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11. Nr. 1 2011 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11. februar NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Samlet

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG I den siste tiden har arbeidsmarkedet strammet seg ytterligere til. I august i år var antallet registrerte arbeidsledige hos NAV på 48 900. Dette er en nedgang på 16 800 sammenlignet med samme

Detaljer

6. Lønnet arbeid. Hvis vi ser nærmere på hva det samlede arbeidet i 1990 besto av (tabell 6.1), ser vi at for kvinner er det husarbeid som er

6. Lønnet arbeid. Hvis vi ser nærmere på hva det samlede arbeidet i 1990 besto av (tabell 6.1), ser vi at for kvinner er det husarbeid som er Kvinner og menn i Norge 2000 6. De siste tiårene har det vært en tilnærming mellom kvinner og menn både når det gjelder inntektsgivende arbeid og ulønnet husholdningsarbeid. Likevel er det fortsatt store

Detaljer

Education at a Glance 2012

Education at a Glance 2012 Education at a Glance 2012 Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Den gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det gjelder

Detaljer

Arbeidsmarkedspolitikken i Norge og EU

Arbeidsmarkedspolitikken i Norge og EU Arbeidsmarkedspolitikken i og EU Av Eugenia Vidal-Gil Sammendrag Eurostats Labour Market Policy (LMP) Database viser at det var flere likhetstrekk i sammensetningen av utgiftene til arbeidsmarkedspolitiske

Detaljer

En av fem fortsatt arbeidsledige etter ni måneder

En av fem fortsatt arbeidsledige etter ni måneder Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 En av fem fortsatt arbeidsledige etter ni måneder Av: Sigrid My k l e b ø Sammendrag Av de som ble arbeidsledige i oktober 2008, var en av tre fortsatt registrert som i juli

Detaljer

Arbeid. Ylva Lohne og Elisabeth Rønning

Arbeid. Ylva Lohne og Elisabeth Rønning Arbeid Arbeidsmarkedet har vært preget av skiftende konjunkturer de siste tiårene. Svingningene har medført store endringer særlig i arbeidsledighet, men også for sysselsetting, arbeidstid og uførepensjonering.

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - juli 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2017

Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2017 Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2017 Innhold 1. Sammendrag... 2 1.1 Vurdering av fjorårets anslag... 4 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet... 5 2.1 Historikk... 5 2.1.1 Næringer med nedgang i antall

Detaljer

Utviklingen pr. 31. desember 2015

Utviklingen pr. 31. desember 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga, 17.2.216. Utviklingen

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå - oktober 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 // PRESSEMELDING nr 1/2013 Stabil ledighet i Sør-Trøndelag I januar sank arbeidsledigheten i Sør-Trøndelag med 3 prosent sammenlignet med samme tid i fjor.

Detaljer

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste

Detaljer

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring 3. Arbeidsvilkår, stress og mestring Barometerverdien for arbeidsvilkår, stress og mestring har steget jevnt de tre siste årene. Hovedårsaken til dette er at flere har selvstendig arbeid og flere oppgir

Detaljer

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000 Temanotat 2006/8: Utarbeidet av Bjarne Wik for Utdanningsforbundet Temanotat 2006/8 Utarbeidet i avdeling for utredning Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland 0134 OSLO www.utdanningsforbundet.no Innholdsfortegnelse

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Nordland 243179 239109 238320 261879. Norge 3866468 4348410 4920305 6079638. Nordlands andel av Norge 6,3% 5,5% 4,8% 4,3%

Nordland 243179 239109 238320 261879. Norge 3866468 4348410 4920305 6079638. Nordlands andel av Norge 6,3% 5,5% 4,8% 4,3% Demografi Antall innbyggere i Nordland er på samme nivå som på 60-tallet, samtidig som innbyggertallet i landet for øvrig har økt. Dermed reduseres Nordlands andel av Norge. Dette får betydning for kommuneøkonomi,

Detaljer

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten

Detaljer

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes AV MAGNE BRÅTHEN SAMMENDRAG 4 år etter at folketrygden ble innført, utarbeides det nå en ny pensjonsreform. Reformen er utløst av en bekymring for finansieringen

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen for NAV Finnmark 2015

Bedriftsundersøkelsen for NAV Finnmark 2015 for NAV Finnmark 2015 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Om NAVs bedriftsundersøkelse... 4 3. Sysselsettingen det kommende året... 5 3.1 Sysselsettingsbarometer... 5 3.2 Forventninger til sysselsettingen...

Detaljer

Hard vinter og tidlig påske gjorde store utslag for trevareprodusentene:

Hard vinter og tidlig påske gjorde store utslag for trevareprodusentene: Hard vinter og tidlig påske gjorde store utslag for trevareprodusentene: Færre arbeids og handledager, samt en lang og kald vinter har ført til at både dør og vindusprodusentene har opplevd et dårlig første

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

Globalisering og arbeidsmarkedet

Globalisering og arbeidsmarkedet AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG De siste tiårene har verden blitt stadig mer globalisert gjennom økt internasjonal handel og friere kapitalbevegelser over landegrensene. Økt internasjonal handel vil i følge

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR Intervjuer er gjennomført i perioden 20. APRIL - 12.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR Intervjuer er gjennomført i perioden 20. APRIL - 12. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 2 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 20. APRIL - 12. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 7/15 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering 1. Svært forskjellig jobbvekst 2. Nedgang i sysselsettingsrater 3. Ungdom

Detaljer

Fremtidens arbeidsmarked. - prognose fram mot 2030

Fremtidens arbeidsmarked. - prognose fram mot 2030 Fremtidens arbeidsmarked - prognose fram mot 2030 Hvordan blir framtiden? Globaliseringen vil øke. Datateknologi vil styre hverdagen mer og mer. Outsourcing vil bli enda mer utbredt. Endringer vil skje

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå juni 2017

Arbeidsmarkedet nå juni 2017 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN Arbeidsmarkedet nå juni 217 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet

Detaljer

4. Befolkning og arbeidsinnsats

4. Befolkning og arbeidsinnsats Økonomiske analyser 1/214 Økonomisk utsyn 4. Befolkning og arbeidsinnsats Høy innvandring og flere fødte enn døde bidro til en betydelig økning i folkemengden også i 213. Veksten ble imidlertid noe lavere

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå oktober 2006

Arbeidsmarkedet nå oktober 2006 Arbeidsmarkedet nå oktober 2006 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Eirik Åsland, eirik.asland@nav.no, 2. november

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Behov for arbeidskraft i framtiden

Behov for arbeidskraft i framtiden FREMTIDENS ARBEIDSMARKED Behov for arbeidskraft i framtiden AV: TORMOD REIERSEN INNLEDNING Hvilke utdanningsretninger bør man velge for å være sikret arbeid når man har fullført utdanningen? På hvilke

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå september 2007

Arbeidsmarkedet nå september 2007 Arbeidsmarkedet nå september 2007 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jørn Handal, jørn.handal@nav.no, 27. september

Detaljer

Arbeid Mange jobber, få ledige, men ungdom er utsatt

Arbeid Mange jobber, få ledige, men ungdom er utsatt Mange jobber, få ledige, men ungdom er utsatt Både kvinner, ungdom og eldre er langt mer yrkesaktive i Norge enn hva som er gjennomsnitt i vår verdensdel. Arbeidsmarkedet er like fullt preget av stor mangel

Detaljer

Oppfølgingsundersøkelse av arbeidssøkere som sluttet å melde seg ved Aetat høsten 2002

Oppfølgingsundersøkelse av arbeidssøkere som sluttet å melde seg ved Aetat høsten 2002 Oppfølgingsundersøkelse av arbeidssøkere som sluttet å melde seg ved Aetat høsten 2002 Del 1: Tilpasning på arbeidsmarkedet ett år etter Rapport nr. 1 / 2004 Tormod Reiersen, Aetat Arbeidsdirektoratet

Detaljer

4. Befolkning og arbeidsinnsats

4. Befolkning og arbeidsinnsats Økonomiske analyser 1/213 4. Befolkning og arbeidsinnsats En svært høy arbeidsinnvandring har vært den viktigste årsaken til sterk vekst i folketallet og arbeidsstyrken i de siste årene. Yrkesdeltakingen

Detaljer

Elisabeth Bomo, Euresrådgiver, NAV EURES Nordland Presentasjon på Tilflyttingssamling på Herøy, 26. mai 2011. NAV EURES Rekruttering fra utlandet

Elisabeth Bomo, Euresrådgiver, NAV EURES Nordland Presentasjon på Tilflyttingssamling på Herøy, 26. mai 2011. NAV EURES Rekruttering fra utlandet Elisabeth Bomo, Euresrådgiver, NAV EURES Nordland Presentasjon på Tilflyttingssamling på Herøy, 26. mai 2011 NAV EURES Rekruttering fra utlandet Hva er EURES? EURopean Employment Services EU s verktøy

Detaljer

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om 1 Deskriptivt utsagn: En setning som uttrykker om noe er sant eller usant (hvordan ting er). "Styringsrenten i Norge er 2%" Normativt utsagn: En setning som uttrykker en norm eller vurdering (hvordan ting

Detaljer

En ny type arbeidsmarked

En ny type arbeidsmarked LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/14 En ny type arbeidsmarked 1. Fortsatt krevende å telle, men lettere enn i andre land 2. På innvandringstoppen 3. Flest fra EU

Detaljer

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 N o t a t 001 / 2 0 1 1 Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 1 Innledning Tekna gir hvert halvår en orientering om utviklingen i arbeidsmarkedet. Utgangspunktet er våre egne data som viser lønnsutvikling

Detaljer

Arbeidsmarkedet. Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 1/2006

Arbeidsmarkedet. Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 1/2006 Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 1/2006 Arbeidsmarkedet Foreløpige tall fra det kvartalsvise nasjonalregnskapet (KNR) viser en økning i samlet sysselsetting på 0,7 prosent i 2005, mot en økning på 0,4

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2011 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner

Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 3 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 11. August til 25. August OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

LEDIGHETEN BLANT ARBEIDSINNVANDRERE

LEDIGHETEN BLANT ARBEIDSINNVANDRERE LEDIGHETEN BLANT ARBEIDSINNVANDRERE Nettoinnvandringen til Norge steg en del i 2010 og var nesten like høy som i rekordåret 2008. Polakkene utgjorde den største innvandrergruppen, fulgt av svensker og

Detaljer

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr.

Detaljer