Arbeidsmarkedet nå april 2019

Transkript

1 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / KUNNSKAPSAVDELINGEN Arbeidsmarkedet nå il 219 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Johannes Sørbø, johannes.sorbo@nav.no, 3. mai 219. // NOTAT Fortsatt nedgang i bruttoledigheten Summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak (bruttoledigheten) fortsetter å falle. I løpet av il gikk bruttoledigheten ned med 1 4 personer, ifølge tall som er sesongkorrigert og justert for bruddet som innføring av forenklet registrering medførte fra november 218. Antallet helt ledige falt også med 1 4 personer fra mars til il, mens antallet arbeidssøkere på tiltak holdt seg stabilt. Tallene for il er tatt ut en uke senere i år enn i fjor. Siden ledigheten normalt faller på denne tiden av året kan det ha bidratt til nedgangen. Se nærmere forklaring om bruddet i statistikken under Spesielle forhold nederst i dette notatet. Ved utgangen av il var 79 6 personer registrert som helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak hos NAV. Bruttoledigheten utgjør nå 2,9 prosent av arbeidsstyrken mot 3,1 prosent for ett år siden personer var registrert som helt ledige. Det tilsvarer 2,3 prosent av arbeidsstyrken, ned fra 2,4 prosent for ett år siden arbeidssøkere deltok på tiltak ved utgangen av il. Det er 3 4 færre enn for ett år siden. Ifølge bruddjusterte tall var bruttoledigheten ved utgangen av il 12 prosent lavere enn for ett år siden, mens antallet helt ledige var 1 prosent lavere. Dette er en større nedgang enn om vi ikke justerer for bruddet i statistikken. Figur 1. Utviklingen i antallet registrerte helt arbeidsledige, bruttoledigheten og arbeidsledige ifølge SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU). Sesong- og bruddjusterte tall. Januar 213 il Helt arbeidsledige Helt arbeidsledige og arbeidssøkere på tiltak AKU- arbeidsledige og SSB NAV Arbeids- og velferdsdirektoratet // Kunnskapsavdelingen // Postadresse: Postboks 5 St. Olav Plass // 13 OSLO Besøksadresse: Økernveien 94 // 579 OSLO Tel: 21 7 // Fax: // nav.statistikk@nav.no

2 34 9 (44 %) av de som var registrert som helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak ved utgangen av il mottok dagpenger. 8 prosent mottok tiltakspenger, mens 1 prosent mottok arbeidsavklaringspenger. Resten kan være mottakere av sosialhjelp eller har ingen ytelser fra NAV. Ifølge Statistisk sentralbyrås (SSB) arbeidskraftsundersøkelse (AKU) var 16 personer arbeidsledige i februar, korrigert for sesongvariasjoner. Det tilsvarer 3,8 prosent av arbeidsstyrken, som er uendret fra november. Etter at AKU-ledigheten falt klart gjennom 216 og 217 har den nå holdt seg ganske stabil det siste året. Det henger sammen med at både sysselsettingen og yrkesdeltakelsen har økt. I februar var 7,3 prosent av de mellom 15 og 74 år i arbeidsstyrken, opp fra 69,9 prosent for ett år siden. I samme periode har andelen som er sysselsatt økt fra 67,2 til 67,7 prosent. Utviklingen i internasjonal økonomi Bruttonasjonalproduktet (BNP) i USA steg med 3,2 prosent i første kvartal i år, målt i årlig rate. Dette var høyere enn forventningene, og skyldes blant annet økt eksport, lavere import og økt lageroppbygging. Samtidig ser veksten i den innenlandske etterspørselen ut til å være på vei ned, og trolig vil veksten i BNP bli lavere framover. Sysselsettingen utenom jordbruket vokste med 18 personer i gjennomsnitt per måned i første kvartal. Dette er en noe lavere vekst enn gjennomsnittet i 218. Arbeidsledigheten var på 3,8 prosent i mars, som er omtrent det nivået den har vært på siden sommeren i fjor. Arbeidsledigheten i eurosonen var på 7,7 prosent i mars, justert for normale sesongvariasjoner. Det er en nedgang fra 7,8 prosent i februar og fra 8,5 prosent i mars i fjor. Arbeidsledigheten er nå på sitt laveste siden september 28. For EU samlet var ledigheten på 6,4 prosent i mars, som er det laveste siden Eurostat begynte med månedlige ledighetstall i uar 2. Arbeidsledigheten er lavest i Tsjekkia (1,9 %), Tyskland (3,2 %) og Nederland (3,3 %), mens den er høyest i Italia (1,2 %), Spania (14, %) og Hellas (18,5 %). Utviklingen i norsk økonomi Veksten i BNP for Fastlands-Norge var på,6 prosent fra tremånedersperioden septembernovember til tremånedersperioden desember februar. Det skyldes blant annet sterk vekst i varehandel, tjenestenæringene og industrien, særlig verksteds- og skipsindustri. Det var også god vekst i eksporten av tradisjonelle varer. Nedgang i elektrisitetsproduksjonen dro derimot ned BNPveksten med,2 prosentpoeng. Norske industriledere melder om økt produksjon og sysselsetting i første kvartal i SSB sitt konjunkturbarometer. Den positive utviklingen ventes å fortsette i andre kvartal, særlig for leverandører til olje- og gassnæringen. Andelen som melder at mangel på arbeidskraft er et problem for å øke produksjonen har også økt, og har ikke vært høyere siden 212. Varekonsumet økte med 1,9 prosent fra februar til mars. Vekst i bilkjøp stod for mer enn halvparten av dette, men det var også vekst innen blant annet sportsutstyr og hobbyartikler. Økningen kom etter noen måneder med stabil utvikling, slik at konsumet i første kvartal var,8 prosent høyere enn i fjerde kvartal. Få nye arbeidssøkere I il ble det i gjennomsnitt registrert om lag 75 nye arbeidssøkere per virkedag, justert for normale sesongvariasjoner (figur 2). Tilgangen på nye arbeidssøkere holder seg dermed på et lavt 2

3 nivå. Det henger blant annet sammen med at antallet oppsigelser og permitteringer har falt klart siden 216. Ved utgangen av il var det 8 6 personer registrert som helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak som hadde vært arbeidssøkere i under fire uker. De vanligste yrkesbakgrunnene blant disse var ingen (eller ikke oppgitt) yrkeserfaring, butikk- og salgsarbeid, samt reiseliv og transportarbeid (figur 3). Til sammen utgjorde disse 41 prosent av de som hadde en arbeidssøkervarighet på under fire uker. På grunn av bruddet i statistikken er ikke disse tallene sammenliknbare med il i fjor. Figur 2. Tilgang av arbeidssøkere per virkedag. Sesongjustert. Januar 21 il Figur 3. Antall helt ledige og arbeidssøkere på tiltak med arbeidssøkervarighet under 4 uker, etter yrkesbakgrunn. April

4 Bruttoledigheten har falt mest blant ingeniører og ikt-medarbeidere det siste året Bruttoledigheten falt for de fleste yrkesgrupper i løpet av il, ifølge sesongjusterte tall. 1 Den prosentvise nedgangen var størst innen jordbruk, skogbruk og fiske, samt ingeniør- og ikt-fag. Bruttoledigheten økte for personer med ingen eller ikke oppgitt yrkesbakgrunn og for ledere. Endringene knyttet til ledere og personer med ingen/ikke oppgitt yrkesbakgrunn må tolkes med forsiktighet da disse sannsynligvis kan knyttes til endringer i registreringsløsningen (se mer under Spesielle forhold nederst i notatet). Bruttoledigheten er lavere enn for ett år siden innen de aller fleste yrkesgruppene, justert for bruddet i statistikken. Ingeniør og ikt-fag og industriarbeid har hatt den største nedgangen. Bruttoledigheten er lavest innen undervisning og akademiske yrker, med henholdsvis,9 og 1, prosent av arbeidsstyrken (figur 4). Reiseliv og transport (4,6 %) og barne- og ungdomsarbeid (4,3 %) er yrkesgruppene med høyest bruttoledighet. Butikk- og salgsarbeid er den vanligste yrkesbakgrunnen å ha for de som er registrert som arbeidssøkere hos NAV, fulgt av serviceyrker og annet arbeid (figur 5). Ved utgangen av il hadde nesten en av fire arbeidssøkere bakgrunn fra en av disse to gruppene. Dette er yrker som krever relativt lite utdanning, og som mange unge også har ved siden av skole og studier. Figur 4. Bruttoledigheten i prosent av arbeidsstyrken etter yrkesbakgrunn. April 218 og il , 5, 4, 3, 2, 1,, 1 Se fil med tabeller over sesongjusterte tall på vår hjemmeside for utviklingen gjennom siste år. 4

5 Figur 5. Bruttoledigheten fordelt på helt ledige og arbeidssøkere på tiltak etter yrkesbakgrunn. Antall personer. April Arbeidssøkere på tiltak Helt ledige Over halvparten har vært ledige under et halvt år Ved utgangen av il var det til sammen 39 1 helt ledige og arbeidssøkere på tiltak som hadde vært arbeidssøkere i mindre enn et halvt år (figur 6). Det utgjør om lag halvparten av arbeidssøkerne denne måneden. 23 2, eller 29 prosent, av de ledige hadde vært registrert i 12 uker eller mindre. På grunn av brudd i statistikken er ikke tallene for il sammenliknbare med tallene for il i fjor, og vi har foreløpig ikke bruddjusterte tall etter varighet. Figur 6. Bruttoledigheten fordelt på helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, etter arbeidssøkervarighet. Antall personer. April Arbeidssøkere på tiltak Helt ledige 1 5 Under 4 uker 4-12 uker uker uker uker uker 14 uker og mer 5

6 Størst nedgang på Vestlandet Bruttoledigheten gikk mest ned i Nordland og Agder-fylkene fra mars til il, ifølge sesongjusterte tall. 2 Ledigheten falt i de fleste fylker denne måneden, men i Oppland, Troms og Finnmark var det små endringer i ledigheten. Det siste året er det på Vestlandet at ledigheten har falt mest, når vi justerer for bruddet i statistikken. Størst har nedgangen vært i Rogaland, fulgt av Hordaland og Møre og Romsdal. Østfold og Hedmark er de eneste fylkene som har høyere bruttoledighet enn for ett år siden. I alle andre fylker er bruttoledigheten lavere enn i il i fjor. Østfold er fylket med høyest bruttoledighet, med 3,8 prosent av arbeidsstyrken. Deretter følger Finnmark (3,5 %) og Aust-Agder (3,4 %). Rogaland som hadde høyest ledighet i landet for ett år siden, nærmer seg nå landsgjennomsnittet. Sogn og Fjordene har lavest bruttoledighet med 1,9 prosent av arbeidsstyrken (figur 7). Figur 7. Bruttoledigheten i prosent av arbeidsstyrken etter fylke. April 218 il ,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Ledigheten blant innvandrere 34 8 (44 %) av de som var helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak i il er innvandrere. Figur 8 viser de 2 fødelandene hvor flest av de ledige innvandrerne kommer fra. Personer fra disse 2 landene utgjorde 68 prosent av de arbeidsledige innvandrerne. Ved utgangen av il var Polen (5 ), Somalia (2 4) og Litauen (2 ) de tre vanligste fødelandene blant ledige innvandrere. 2 Se fil med tabeller over sesongjusterte tall på vår hjemmeside for utviklingen gjennom siste år. 6

7 Bruttoledigheten har falt for de fleste innvandrere det siste året. For syrere har det imidlertid vært en økning på 27 prosent, eller om lag 4 personer. Dette må sees i sammenheng med det store antallet flyktninger som kom til Norge i 215 og 216. Mange av disse vil nå avslutte introduksjonsprogrammet og begynne å søke på arbeid. Figur 8. Bruttoledighet dekomponert i helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, etter fødeland. Antall personer. 2 vanligste fødeland er vist. April Arbeidssøkere på tiltak Helt ledige Figur 9. Prosentvis endring i bruttoledighet, dekomponert i endring i helt ledige og arbeidssøkere på tiltak. Etter fødeland. April 218 il Helt ledige Arbeidssøkere på tiltak Bruttoledighet

8 Høyest ledighet blant unge Bruttoledigheten er høyest for personer under 25 år, se figur 1. Ved utgangen av il var 3,3 prosent av arbeidsstyrken i denne aldersgruppen registrert som helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak, ifølge sesongjusterte tall. For de mellom 25 og 29 år var bruttoledigheten på 3,1 prosent, mens den var på 1,9 prosent for de over 5 år. Den oljerelaterte nedgangskonjunkturen rammet imidlertid de yngste i mindre grad enn de over 25 år, og bruttoledigheten begynte også å falle ett år tidligere for den yngste aldersgruppen. Fra starten av 217 har imidlertid ledigheten falt for alle aldersgruppene. Figur 1. Utvikling i bruttoledighet for ulike aldersgrupper. Sesong- og bruddjusterte tall. Prosent av arbeidsstyrken. Januar 213 il 219 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Under 25 år år 5 år og eldre Tilgang ledige stillinger I løpet av il ble det registrert 45 3 nye ledige stillinger på nav.no. Dette er seks prosent flere enn i il i fjor. Det var flest utlysninger innen helse, pleie og omsorg (7 9), bygg og anlegg (5 1) og undervisning (4 8). 8

9 Spesielle forhold Dette avsnittet er skrevet av Steinar Folkvord, Statistikken for il er i år oppdatert en uke senere inn i fjor. Det normale sesongmønsteret er at arbeidsledigheten synker på denne tiden av året. Oppdatering en uke senere vil isolert sett medføre lavere arbeidsledighet og større reduksjon i arbeidsledigheten enn uten en uke i differanse. I tillegg er statistikken denne gangen hentet kun én uke etter påske. Påske kan generelt medføre at det blir noe større usikkerhet i tallene enn vanlig. Yrke og utdanning Ny registreringsmetode for arbeidssøkere fra og med november 218 medfører endringer i hvordan yrke og utdanning registreres. Det har gitt endringer i fordeling på yrke og utdanning: Andel med ingen/ikke oppgitt yrkesbakgrunn har økt Andel med leder som yrkesbakgrunn har økt Alle andre yrkesgrupper har en marginal lavere andel på grunn av økning for ingen yrkesbakgrunn og ledere Kategorien «Ledere» bør tolkes med varsomhet etter desember 218. Brudd og endringer siste 12 måneder NAV innførte i november 218 en ny registreringsløsning for alle som registrerer seg som arbeidssøkere på nav.no. Dette fører til at arbeidssøkere kommer raskere inn i statistikken over registrerte arbeidssøkere og det blir flere helt arbeidsledige i statistikken. Bruddet skjedde i november, desember og uar, hvor samlet brudd for uar 219 estimeres til 6 prosent flere helt ledige enn uten endringen. Sesongkorrigerte tall er justert for bruddet. Fra i 218 har NAV sendt påminnelse på SMS til arbeidsledige om å sende meldekort om de fortsatt ønsker å være registrert som arbeidssøkere. Denne endringen har bidratt til at det er omlag 1,4 prosent flere helt ledige i perioden i november 218 og omlag 1,2 prosent flere helt ledige fra og med desember 218. Denne endringen er et mindre brudd i statistikken. NAV har ikke korrigert for dette bruddet i sesongjusteringen. Se Arbeidsmarkedet nå for februar 219 for mer detaljer om disse endringene. 9