Arbeidsmarkedet nå august 2019

Transkript

1 okt okt okt okt okt okt ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / KUNNSKAPSAVDELINGEN Arbeidsmarkedet nå august 2019 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Eugenia Vidal-Gil, Eugenia.Vidal-Gil@nav.no, 30. august // NOTAT Nedgang i bruttoledigheten i august Summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak (bruttoledigheten) gikk ned med personer fra i til august, ifølge tall som er sesongkorrigert og justert for bruddet som innføring av forenklet registrering i november 2018 har medført 1. Antallet helt ledige falt med 500 personer i august, mens antallet arbeidssøkere på tiltak falt med 600. Bruttoledigheten har vekslet mellom oppgang og nedgang de siste fire månedene og er nå på samme nivå som i il. I august var personer registrert som helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak hos NAV, det utgjør 2,7 prosent av arbeidsstyrken personer var registrert som helt ledige, noe som tilsvarer 2,3 prosent av arbeidsstyrken arbeidssøkere deltok på tiltak i august. Dette utgjør 0,4 prosent av arbeidsstyrken. Ifølge bruddjusterte tall var bruttoledigheten i august 9 prosent lavere enn i august i fjor. Antallet helt ledige var også 9 prosent lavere. Dette er en større nedgang enn om vi ikke justerer for bruddet i statistikken. Figur 1. Antall registrerte helt arbeidsledige, bruttoledigheten og arbeidsledige ifølge SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU). Sesong- og bruddjusterte tall. Januar 2013 august Helt arbeidsledige Helt arbeidsledige og arbeidssøkere på tiltak AKU- arbeidsledige og SSB 1 Se nærmere forklaring om bruddet i statistikken under Spesielle forhold nederst i dette notatet. NAV Arbeids- og velferdsdirektoratet // Kunnskapsavdelingen // Postadresse: Postboks 5 St. Olav Plass // 0130 OSLO Besøksadresse: Økernveien 94 // 0579 OSLO Tel: // Fax: // nav.statistikk@nav.no

2 (41 %) av de som var registrert som helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak i august mottok dagpenger. Andelen som mottok dagpenger i august i fjor var på 45 prosent. 5 prosent mottok tiltakspenger, mens 2 prosent mottok arbeidsavklaringspenger i august. Resten kan være mottakere av sosialhjelp eller har ingen ytelser fra NAV. Ifølge Statistisk sentralbyrås (SSB) arbeidskraftsundersøkelse (AKU) var personer arbeidsledige i juni. Dette er flere enn i mars, korrigert for sesongvariasjoner. Arbeidsledigheten målt med AKU utgjorde 3,6 prosent av arbeidsstyrken i juni. Dette er 0,1 prosentpoeng høyere enn i mars. Denne økningen er innenfor feilmarginen og kommer etter flere måneder der AKU-ledigheten har vist en fallende trend. Sysselsettingen økte med fra mars til juni ifølge sesongjusterte AKU-tall, en økning som også er innenfor feilmarginen. Sysselsettingsprosenten holdt seg stabil fra mars til juni med 67,8 prosent. Antall personer i arbeidsstyrken, som er summen av antall sysselsatte og arbeidsledige, gikk dermed opp med fra mars til juni, etter flere måneder med nedgang. Yrkesdeltakelsen var på 70,4 prosent i juni, 0,1 prosentpoeng høyere enn i mars. Utviklingen i internasjonal økonomi Ifølge OECD var veksten i det globale bruttonasjonalproduktet (BNP) i 2018 på 3,5 prosent. Dette tilsvarer den estimerte trendveksten for verdens økonomi. BNP-veksten avtok imidlertid gjennom fjoråret som følge av lavere vekst i investeringene og i internasjonal handel, noe som kan sees i sammenheng med handelskonflikter, økt proteksjonisme og økt usikkerhet. OECD venter at denne tendensen vil fortsette i år, og i sin prognose fra anslår de at det globale BNP vil øke med 3,2 prosent. Foreløpig tall fra OECD tyder på at den økonomiske veksten i OECD-området bremset opp i andre kvartal i år. Samlet BNP i OECD-landene økte med 0,5 prosent i andre kvartal mot 0,6 prosent i første, med svakere vekst i de sju største OECD-økonomiene. Oppbremsingen var særlig markant i Tyskland og Storbritannia. Veksten i BNP i eurosonen 2 avtok i andre kvartal og ble på 0,2 prosent, mens den var på 0,4 prosent i første kvartal. Sammenliknet med andre kvartal i fjor var BNP i eurosonen 1,1 prosent høyere. Dette er den laveste årlige BNP-veksten på over fire år. Denne oppbremsingen må sees i sammenheng med at BNP i Tyskland, som er eurosonens største økonomi, gikk ned med 0,1 prosent i andre kvartal etter en økning på 0,4 prosent i første kvartal. I tillegg hadde flere av de største økonomiene i eurosonen lavere BNP-vekst i andre enn i første kvartal, som Frankrike og Spania, mens Italia hadde ingen vekst i andre kvartal. Utenfor eurosonen var det også svakere økonomisk utvikling i andre kvartal, med et fall i BNP på 0,1 prosent i Sverige og på 0,2 prosent i Storbritannia, mens begge land hadde en BNP-vekst på 0,5 prosent i første kvartal. Sysselsettingen i eurosonen hadde også lavere vekst i andre kvartal, med en økning på 0,2 prosent mot 0,4 prosent i første kvartal. Arbeidsledigheten i eurosonen fortsatte imidlertid å gå ned gjennom andre kvartal. I juni lå arbeidsledigheten på 7,5 prosent av arbeidsstyrken. Dette er 0,1 prosentpoeng lavere enn i og 0,7 prosentpoeng lavere enn i juni i fjor. Det er også det laveste nivået på arbeidsledigheten i eurosonen siden august Det er likevel store forskjeller i ledighetsnivået 2 Eurosonen inkluderer Belgia, Tyskland, Estland, Hellas, Spania, Frankrike, Irland, Italia, Kypros, Latvia, Litauen, Luxemburg, Malta, Nederland, Østerrike, Portugal, Slovenia, Slovakia og Finland. 2

3 mellom medlemslandene. Hellas (17,6 %) og Spania (14,0 %) hadde fortsatt høyest ledighet i eurosonen, mens Tsjekkia (1,9 %) og Tyskland (3,1 %) hadde lavest ledighet. I USA økte BNP med solide 2,9 prosent i 2018, selv om veksttakten avtok i andre halvår. I første kvartal i år tiltok den økonomiske veksten, og BNP økte med 0,8 prosent. Ifølge foreløpige tall fra Bureau of Economic Analysis ble BNP-veksten noe svakere igjen i andre kvartal med 0,5 prosent. Høyere vekst i offentlige utgifter og i privat konsum enn i første kvartal bidro til å løfte veksten i USAs økonomi i andre kvartal. Nedgang i de private bruttoinvesteringene, i boliginvesteringene og i eksporten i andre kvartal trakk derimot ned BNP-veksten. Arbeidsledigheten i USA lå på 3,7 prosent av arbeidsstyrken i i, det samme som måneden før. Antall sysselsatte fortsatte å øke i i, og økningen var på linje med gjennomsnittlig månedsvekst så langt i år. Sysselsettingsprosenten og yrkesdeltakelsen økte begge med 0,1 prosentpoeng fra juni til i, men har ellers endret seg lite i løpet av det siste året. Utviklingen i norsk økonomi Veksten i norsk økonomi tok seg opp i andre kvartal. Ifølge sesongjusterte tall fra nasjonalregnskapet økte BNP for Fastlands-Norge med 0,7 prosent i andre kvartal etter en økning på 0,5 prosent i det foregående kvartalet. De fleste næringene bidro til veksten i fastlandsøkonomien. Det var en solid vekst i industrien, men en økning i bruttoproduktet på 1,8 prosent i andre kvartal mot 0,3 prosent i første. Det var imidlertid forskjeller mellom de ulike industrinæringene, med sterk vekst blant oljeleverandørene og innen næringsmiddelindustri, mens produksjonen av kjemiske råvarer samt andre råvarer gikk ned i andre kvartal. Produksjonen innen bygg og anlegg og i de fleste tjenestenæringer fortsatte å vokse i andre kvartal, og bidro også positivt til veksten i fastlandsøkonomien. Oljeinvesteringene økte med 7,1 prosent fra første til andre kvartal ifølge sesongjusterte tall fra nasjonalregnskapet og var et viktig bidrag til økt produksjon blant oljeleverandørene og til høyere aktivitet i fastlandsøkonomien. Resultatene fra SSBs investeringsundersøkelse fra august tyder på at oljeinvesteringene vil øke videre. Operatørene på norsk sokkel anslår at investeringene innen oljeog gassvirksomhet i år vil bli på 182 milliarder kroner, som er 16 prosent høyere enn tilsvarende anslag for 2018, målt i løpende priser. Anslaget på oljeinvesteringene i 2020 har blitt litt oppjustert og tilsvarer en økning på 5,4 prosent sammenliknet med investeringsanslaget for 2019 gitt i august året før. Boliginvesteringene har nå økt i fire kvartaler på rad. I andre kvartal ble veksten i boliginvesteringene 0,9 prosent, som er høyere enn i de foregående kvartalene. Utviklingen i boliginvesteringene følger utviklingen i igangsetting av nye byggeprosjekter. Antall igangsettingstillatelser målt i bruksareal begynte å øke på nytt våren 2018, og denne tendensen har fortsatt så langt i år. Boligprisene har også vist en moderat vekst hittil i år, ifølge sesongjusterte tall fra SSB. Fra første til andre kvartal økte prisen på brukte boliger i gjennomsnitt for hele landet med én prosent. Sammenliknet med andre kvartal 2018 var prisen på brukte boliger 2,1 prosent høyere i andre kvartal i år. Det kan tyde på moderat vekst i boliginvesteringene framover. 3

4 I tillegg til vekst i petroleumsinvesteringer og boliginvesteringene, bidro en økning i offentlige investeringer til at de samlete bruttoinvesteringene i fast realkapital økte med 2,8 prosent i andre kvartal. Husholdningenes konsum økte med 0,3 prosent i andre kvartal, mot 0,5 prosent i første. Dette må sees i sammenheng med lavere vekst i varekonsumet i andre kvartal enn i første kvartal. Tjenestekonsumet har vist en jevn vekst så langt i år, og økte med 0,7 prosent i andre kvartal. Offentlig konsum økte med 1,0 prosent i andre kvartal. Mens god vekst i den innenlandske etterspørselen bidro til å løfte veksten i fastlandsøkonomien i andre kvartal, bidro en nedgang i eksporten til å dempe den. Samlet eksport falt med 0,3 prosent, mens eksporten av tradisjonelle varer falt med 1,7 prosent. Samlet import økte med 0,4 prosent. Tall fra nasjonalregnskapet viser at sysselsettingen fortsatte å øke i andre kvartal med 0,4 prosent eller flere sysselsatte, omtrent samme takt som de to siste årene. Sysselsettingen økte i de fleste næringene, særlig innen tjenestenæringer som informasjon og kommunikasjon, og faglig, teknisk samt forretningsmessig tjenesteyting, med til sammen flere sysselsatte. Industrisysselsettingen økte med 2 100, mens det innen bygg og anlegg ble flere sysselsatte i andre kvartal. Nye arbeidssøkere etter yrke Tilgangen av nye arbeidssøkere per virkedag har gått opp i august etter en nedgang i i, korrigert for sesongvariasjoner (figur 2). I gjennomsnitt registrerte NAV i overkant av 850 nye arbeidssøkere per virkedag i august. Tilgangen på nye arbeidssøkere 3 har endret seg lite siden høsten 2017, men har de siste månedene vist en økende trend. Ved utgangen av august var personer registrert som helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak med en arbeidssøkervarighet på under fire uker. Blant de som ble ledige i august var de vanligste yrkesbakgrunnene ingen eller ikke oppgitt yrkesbakgrunn samt butikk- og salgsarbeid (figur 3). Til sammen utgjorde disse 30 prosent av de som hadde en arbeidssøkervarighet på under fire uker. På grunn av bruddet i statistikken er ikke disse tallene sammenliknbare med august i fjor. Den forenklete registeringsløsningen innebærer at nye arbeidssøkere kan fylle ut komplett CV i etterkant av selve registeringen, noe som gjenspeiles i et høyt antall nye arbeidssøkere med ikke oppgitt yrkesbakgrunn. 3 Inkluderer helt ledige, delvis ledige, arbeidssøkere på tiltak og andre arbeidssøkere. Tallene på tilgang av nye arbeidssøkere er sesongjustert men ikke korrigert for bruddet. 4

5 Figur 2. Tilgang av arbeidssøkere per virkedag. Sesongjustert. Januar 2010 august Figur 3. Antall helt ledige og arbeidssøkere på tiltak med arbeidssøkervarighet under 4 uker, etter yrkesbakgrunn. August

6 Bruttoledigheten har falt mest blant ingeniører og ikt-medarbeidere så langt i år Bruttoledigheten gikk ned for de aller fleste yrkesgruppene fra i til august ifølge brudd- og sesongjusterte tall. 4 Antallet helt ledige og arbeidssøkere på tiltak falt mest innen butikk- og salgsarbeid samt industriarbeid. Ser man på utviklingen så langt i år, er det innen ingeniør- og iktyrker at bruttoledigheten har falt mest. Bruttoledigheten økte blant personer uten oppgitt yrkesbakgrunn, blant ledere og innen undervisning i august. Personer med ingen eller ikke oppgitt yrkesbakgrunn og ledere er i tillegg yrkesgruppene med størst økning i bruttoledigheten så langt i år. Økningen i bruttoledigheten blant personer uten oppgitt yrkesbakgrunn og blant ledere må imidlertid tolkes med forsiktighet, da den sannsynligvis kan knyttes til endringer i registreringsløsningen (se Spesielle forhold nederst i notatet). Sammenliknet med for ett år siden var bruttoledigheten i august lavere for de aller fleste yrkesgruppene, justert for bruddet i statistikken. Det var innen ingeniør og ikt-fag at den prosentvise nedgangen var størst (-33 %). Bruttoledigheten var høyere enn året før blant personer med ingen eller ikke oppgitt yrkesbakgrunn, blant ledere og innen undervisning. Barne- og ungdomsarbeidere var yrkesgruppen med høyest bruttoledighet i august, med 5,0 prosent av arbeidsstyrken. Bruttoledigheten var lavest innen akademiske yrker med 1,0 prosent av arbeidsstyrken, fulgt av ingeniør- og ikt-fag med 1,3 prosent (figur 4). Blant de som var registrert som helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak i august var de vanligste yrkesbakgrunnene butikk- og salgsarbeid samt serviceyrker og annet arbeid (figur 5). Figur 4. Bruttoledigheten i prosent av arbeidsstyrken, etter yrkesbakgrunn. August 2018 august 2019 aug.18 aug.19 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 4 Se fil med tabeller over sesongjusterte tall på vår hjemmeside for utviklingen gjennom siste år. 6

7 Figur 5. Bruttoledigheten fordelt på helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, etter yrkesbakgrunn. Antall personer. August Arbeidssøkere på tiltak Helt ledige De fleste har vært ledige i under ett år Ved utgangen av august var det til sammen helt ledige og arbeidssøkere på tiltak som hadde vært arbeidssøkere i mindre enn ett år (figur 6). Det tilsvarer 70 prosent av de som var registrerte denne måneden , eller 34 prosent, har vært registrert som helt ledig eller arbeidssøker på tiltak i mindre enn 3 måneder. På grunn av brudd i statistikken er ikke tallene for august i år sammenliknbare med tallene for august i fjor. Figur 6. Bruttoledigheten fordelt på helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, etter arbeidssøkervarighet. Antall personer. August Arbeidssøkere på tiltak Helt ledige Under 4 uker 4-12 uker uker uker uker uker 104 uker og mer 7

8 Bruttoledigheten har falt mest i Rogaland hittil i år Fra i til august gikk bruttoledigheten ned eller holdt seg stabil 5 i nesten alle fylker, ifølge bruddog sesongjusterte tall. 6 Den prosentvise nedgangen var størst i Nordland, fulgt av Rogaland og Finnmark. Bare Sogn og Fjordane hadde en liten økning i bruttoledigheten denne måneden. Så langt i år er det i Rogaland at bruttoledigheten har falt mest, mens den har økt i Oppland og Østfold. Bruttoledigheten var i august lavere enn for ett år siden i de aller fleste fylkene, justert for bruddet i statistikken. Rogaland (-23 %) hadde den største nedgangen, mens Oppland og Østfold hadde høyere bruttoledighet i august i år enn i august i fjor. Bruttoledigheten i prosent av arbeidsstyrken var i august høyest i Østfold, med 3,7 prosent. Sogn og Fjordene hadde lavest bruttoledighet, med 1,8 prosent av arbeidsstyrken (figur 7). Figur 7. Bruttoledigheten i prosent av arbeidsstyrken etter fylke. August 2018 august 2019 aug.18 aug.19 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Ledigheten blant innvandrere (42 %) av de som var helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak i august er innvandrere. Figur 8 viser de 20 fødelandene hvor flest av de ledige innvandrerne kommer fra. Personer fra disse 20 landene utgjorde 68 prosent av de ledige innvandrerne. I august var Polen (4 200), Somalia (2 300) og Litauen (1 800) de tre vanligste landbakgrunnene blant ledige innvandrere. 5 Vi definerer utviklingen som stabil når endringen fra forrige måned etter yrke eller fylke ligger i intervallet +/- 0,5 prosent. 6 Se fil med tabeller over sesongjusterte tall på vår hjemmeside for utviklingen gjennom siste år. 8

9 Figur 8. Bruttoledighet dekomponert i helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, etter fødeland. De 20 vanligste fødelandene er vist. Antall personer. August Arbeidssøkere på tiltak Helt ledige Høyest ledighet blant unge Bruttoledigheten gikk ned eller holdt seg stabil fra i til august for alle aldersgrupper bortsett fra de under 20 år, ifølge brudd- og sesongjusterte tall. Den prosentvise nedgangen var størst blant de som er 60 år eller eldre. Bruttoledigheten i august var høyest for personer under 25 år (figur 9). Ved utgangen av måneden var 3,4 prosent av arbeidsstyrken i denne aldersgruppen registrert som helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak, ifølge brudd- og sesongjusterte tall. Blant de mellom 25 og 49 år var bruttoledigheten 3,1 prosent, mens den var 1,8 prosent for de over 50 år. For både de under 25 år og de mellom 25 og 49 år var bruttoledigheten i prosent av arbeidsstyrken 0,2 prosentpoeng lavere i august enn ved utgangen av 2018, mens for de som er 50 år eller eldre var nedgangen 0,1 prosentpoeng. Ifølge bruddjusterte tall var bruttoledigheten i august i år lavere enn i august i fjor for alle aldersgrupper. Den prosentvise nedgangen var størst i aldersgruppen år med 11 prosent. 9

10 okt okt okt okt okt okt Figur 9. Bruttoledighet etter alder. Sesong- og bruddjusterte tall. Prosent av arbeidsstyrken. Januar 2013 august ,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Under 25 år år 50 år og eldre Tilgang ledige stillinger I august ble det registrert nye ledige stillinger på nav.no. Det er 4 prosent færre stillinger per virkedag enn i august i fjor. Det var flest nye utlysninger innen helse, pleie og omsorg (4 200), butikk- og salgsarbeid (3 400) samt bygg og anlegg (3 400). Spesielle forhold Yrke og utdanning Ny registreringsmetode for arbeidssøkere fra og med november 2018 medfører endringer i hvordan yrke og utdanning registreres. Det har gitt endringer i fordeling på yrke og utdanning: Andel med ingen/ikke oppgitt yrkesbakgrunn har økt vesentlig (figur 10). Andel med leder som yrkesbakgrunn har økt (figur 11). Kategorien «Ledere» bør tolkes med varsomhet etter desember Andel hvor både yrke og utdanningsbakgrunn er ukjent har økt marginalt (figur 12). Økningen i andel med ukjent yrke alene tolkes derfor til i hovedsak å omfatte arbeidsledige med registrert utdanning som i den nye løsningen ikke registrerer kortvarige yrkeserfaring slik man ville gjort i det gamle systemet. 10

11 okt okt okt okt Alle andre yrkesgrupper har en marginal lavere andel på grunn av økning for ingen yrkesbakgrunn og ledere. Figur 10. Andel helt ledige med ingen/ikke oppgitt yrkesbakgrunn. Januar 2017 august ,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % Andel ukjent eller ikke oppgitt yrke 2,0 % 0,0 % Figur 11. Andel helt ledige med leder som yrkesbakgrunn. Januar 2017 august ,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % Andel ledere i alt 1,0 % 0,5 % 0,0 % 11

12 okt okt Figur 12. Andel helt ledige med både ukjent utdanning og yrkesbakgrunn. Januar 2017 august ,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % Andel hvor både utdanning og yrke er ukjent 0,5 % 0,0 % Brudd og endringer siste 12 måneder NAV innførte i november 2018 en ny registreringsløsning for alle som registrerer seg som arbeidssøkere på nav.no. Dette fører til at arbeidssøkere kommer raskere inn i statistikken over registrerte arbeidssøkere og det blir flere helt arbeidsledige i statistikken. Bruddet skjedde i november, desember og uar, hvor samlet brudd for uar 2019 estimeres til 6 prosent flere helt ledige enn uten endringen. Sesongkorrigerte tall er justert for bruddet. For nærmere forklaring om bruddet og øvrige endringer, se Om statistikken - Arbeidssøkere