Behov for arbeidskraft i framtiden

Transkript

1 FREMTIDENS ARBEIDSMARKED Behov for arbeidskraft i framtiden AV: TORMOD REIERSEN INNLEDNING Hvilke utdanningsretninger bør man velge for å være sikret arbeid når man har fullført utdanningen? På hvilke områder bør utdanningskapasiteten økes for at samfunnets behov for arbeidskraft skal dekkes? Disse spørsmålene er det vanskelig å gi et klart svar på. Arbeidsmarkedet innen et yrke en ungdom velger å utdanne seg til i dag, vil blant annet avhenge av den generelle samfunnsutviklingen i årene som kommer og endringer i antall personer som blir nyutdannet innenfor de ulike utdanningsretningene. Det er ikke mulig å lage detaljerte prognoser for utviklingen på arbeidsmarkedet for mange år framover. Mange forhold ved samfunnsutviklingen vil det være svært vanskelig å forutse. Innenfor en 15-års horisont vil det oppstå ny teknologi, nye fagfelt og nye produksjonsområder som vi i dag ikke kjenner konsekvensene av for arbeidsmarkedet. Aetat kan likevel peke på en del forhold ved samfunnsutviklingen som vil ha betydning for arbeidsmarkedet. Vi vil i denne artikkelen peke på hvordan den demografiske utviklingen, næringsutviklingen, aldersgjennomsnitt innenfor ulike utdanningsgrupper i dag og utdanningskapasitet vil påvirke den langsiktige sysselsettingsutviklingen. Artikkelen må ansees om et utgangspunkt for diskusjon der ikke alle næringsområder eller alle relevante forhold er drøftet. Kort om datamaterialet I artikkelen refererer vi til Nasjonalregnskapstall for sysselsettingen, samt oversikter over registrerte ledige og utdanningsfeltenes gjennomsnittsalder, se aetat.no. I tillegg har vi tatt med noen betraktninger basert på foreløpig statistikk fra Statistisk sentralbyrå med hensyn til hva slags utdanning de sysselsatte innen de ulike næringene hadde per 4. kvartal Vedlagt er også noen tabeller som viser antall studenter som har fullført et studium fordelt på studieretning og nivå. vel 2,3 millioner sysselsatte, noe som var flere enn i. Veksten i sysselsettingen skyldes økt befolkning i yrkesaktiv alder og økt yrkesdeltakelse blant kvinner, jamfør egen artikkel i denne rapporten. Næringspolitikk, og offentlige prioriteringer I den økonomiske debatten har det vært diskutert hvorvidt staten skal drive aktiv næringspolitikk, og eventuelt på hvilken måte. Én måte kan være å legge forholdene spesielt til rette for enkeltsektorer der man forventer at etterspørselen vil øke i framtiden. Andre vil argumentere for at det er krevende å plukke ut vinnersektorer, og at man vil få den mest effektive ressursallokering gjennom å gi alle næringer de samme økonomiske rammevilkår. Valg av strategi kan ha stor betydning for framtidig behov for arbeidskraft i de ulike sektorene. Også offentlig etterspørsel etter varer og tjenester vil kunne påvirke framtidig næringsutvikling. Eksempelvis vil man gjennom politiske prioriteringer velge hvor stor andel av statens inntekter som skal brukes til lærerkrefter, barnehager, eldreomsorg og bygninger. Hvorvidt det offentlige skal disponere en økende andel av samfunnets disponible inntekter til å etterspørre varer og tjenester eller om en økende andel skal overlates til private beslutninger, vil også kunne påvirke næringsutviklingen. Et annet eksempel er dimensjoneringen av utdanningen. Er det spesielle sektorer man særlig skal satse på å gi tilstrekkelig tilgang til arbeidskraft, eller er man mer opptatt av at alle som starter på en utdanning skal være godt Figur 1: Utviklingen i antall sysselsatte FORHOLD VED SAMFUNNSUTVIKLINGEN SOM KAN PÅVIRKE NÆRINGSUTVIKLINGEN Vi ser av figur 1 at antall sysselsatte de siste 25 årene har svingt sterkt med konjunkturene. I 2005 var det

2 kvalifisert til å ta denne utdanningen? Dette vil igjen kunne påvirke hvor mange personer i samfunnet som faktisk har den kompetansen som er nødvendig for å kunne jobbe i de ulike næringene. En utvikling med solid vekst i norsk økonomi baserer seg på et fleksibelt og omstillingsdyktig næringsliv. En konsekvens av dette er at bedrifter med lav lønnsomhet erstattes av bedrifter med utsikter til å bidra mer til verdiskapningen i Norge. De siste årene har den internasjonale arbeidsdelingen gjennom økt handel og bevegelser av arbeidskraft tiltatt. Dette er en utvikling som etter all sannsynlighet vil fortsette. Økt handel gir på mange måter grobunn for mer effektiv ressursutnyttelse på verdensbasis og økt velstand i Norge. Imidlertid må man også påregne et økt behov for omstillinger som følge av dette. I Norge er lønningene relativt sett lavere blant høyt utdannet arbeidskraft sammenlignet med lavt utdannet arbeidskraft. Dette tilsier en utvikling som går i retning av at det særlig er produksjon som krever høykompetent arbeidskraft som vil foregå i Norge. Økonomisk teori og erfaring tilsier at næringsklynger av bedrifter med behov for relativt lik arbeidskraft kan gi den mest effektive produksjonen der virksomhetenes komparative fortrinn blir best utnyttet. Innenfor slike næringsklynger vil man ofte ha en ensrettet produksjon med gjensidig nytte av forskning, utvikling og arbeidskraft. Økt internasjonal handel bidrar til en slik spesialisering av produksjonen, der man ofte kun utfører kjerneoppgaver innenfor egen virksomhet. Andre oppgaver settes ut til spesialiserte bedrifter, enten i eget land eller i land der produksjonen kan være mer kostnadseffektiv. Manuelt arbeid er relativt dyrt i Norge, og dette er en viktig forklaring på at mye av produksjonen innen norskeide industrivirksomheter nå foregår i andre land. Den internasjonale arbeidsdelingen kan også føre til økt arbeidskraftsmobilitet. I den nåværende konjunkturtoppen innen bygg og anlegg i Norge, har for eksempel bevegelser av arbeidskraft fra de nye EUlandene bidratt til å dempe presset innen næringen. Dette har på mange måter bidratt til å stabilisere norsk økonomi, men har trolig også medført at det er blitt vanskeligere for ufaglært arbeidskraft å få innpass på arbeidsmarkedet i denne konjunkturoppgangen sammenlignet med tidligere. Pensjonistene i Norge vil i årene framover få stadig økt kjøpekraft, samtidig som mange vil ha mye tilgjengelig fritid. Det vil derfor bli en økende etterspørsel etter varer og tjenester som er særlig tilpasset de noe eldre aldersgruppene. INDUSTRI, BYGG OG ANLEGG OG KUNNSKAPSNÆRINGER I dette avsnittet ser vi spesielt på konjunkturutsatte, vareproduserende næringer som bygg og anlegg. Vi ser også spesielt på utviklingen innen forretningsmessig tjenesteyting, en næring som blant annet i økende grad tilbyr spesialiserte støttefunksjoner for disse og andre næringer. Mange av de sysselsatte innen forretningsmessig tjenesteyting har høyere utdanning, og vi velger derfor her også å gi noen generelle betraktninger i forbindelse med at utdanningsnivået blant personer i den yrkesaktive alderen øker. Nedgang i sysselsettingen i industrien Over tid faller sysselsettingen innenfor industrien, se figur 4. De siste 25 årene har det vært en nedgang på sysselsatte i industrien i Norge, slik at næringen i 2005 sysselsatte personer I tillegg til at det er en trendmessig nedgang i sysselsettingen innenfor industri, skyldes noe av nedgangen at virksomheter innenfor industrien i større grad har satt ut deler av produksjonen, såkalt outsourcing, til virksomheter blant annet innenfor forretningsmessig tjenesteyting, og dermed blitt mer spesialiserte. Til tross for betydelig nedgang i sysselsettingen har produksjonen innenfor industrien økt de siste 25 årene. Dette reflekterer at produktivitetsveksten har vært svært sterk. Vi produserer flere varer ved bruk av langt færre ansatte. Dette er en utvikling vi både håper og tror vil fortsette, som vil innebære at det blir frigjort arbeidskraft til andre næringer som for eksempel helse, pleie og omsorg og undervisning. Norge mest konkurransedyktig innenfor kunnskapsbasert industri Sammensettingen av sysselsettingen i industrien har endret seg de siste 25 årene (figur 2). Tekstil- og bekledningsindustrien er nærmest blitt utradert som følge av åpnere internasjonale markeder. Klær og skotøy for norsk forbruk produseres i dag for en stor del ved asiatiske og østeuropeiske fabrikker. Dette reflekterer at denne typen produksjon kan utføres langt mer kostnadseffektivt i andre land enn Norge. Dette har gitt norske forbrukere tilgang til langt billigere og et bredere spekter av produkter enn tidligere. Nærings- og nytelsesmiddelindustrien, treforedling og grafisk bransje har økt sin andel av sysselsettingen i industrien. Dette har sammenheng med at disse industrisektorene i større grad enn andre har vært skjermet for internasjonal konkurranse. Også 21

3 Figur 2: Industrisektorenes andel av total sysselsetting i industrien. og ,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Nærings- og nytelsesmid Tekstil- og bekleding Trelast og trevarer Treforedling Forlag og grafisk her møter imidlertid produsentene langt åpnere markeder enn tidligere, slik at antall sysselsatte faller. Også verkstedindustri og bygging av skip og oljeplattformer har økt sin andel av sysselsettingen i industrien noe. Dette er eksempler på områder hvor norsk industri har vist seg svært konkurransedyktig sammenlignet med andre land. Norge har et relativt høyt lønnsnivå blant ufaglærte. Dette gjelder også personer med fagutdanning. En stor og økende andel av de sysselsatte har høyere utdanning. Dette har bidratt til at lønnsnivået blant høyt utdannede er relativt lavt sammenlignet med mange andre land. Norges konkurransefortrinn er en industri som er basert på høy kompetanse. Vi forventer dermed at det er industrisektorer med en høy andel ansatte med høyere utdanning som vil få en økt andel av sysselsettingen i norsk industri i årene framover. Bruk av høyere utdanning varierer sterkt mellom næringssektorene (figur 3). Innen elektriske og optiske produkter har én av tre sysselsatte høyere utdanning. Også innenfor produksjon av kjemiske produkter, treforedling, grafisk bransje, produksjon av andre verkstedprodukter og produksjon av oljeplattformer med mer, er andelen med høyere utdanning relativt høy, med mange ingeniører og sivilingeniører. Innenfor tekstilproduksjon, trevarer, næringsog nytelsesmiddelindustri er andelen ansatte med høyere utdanning under 10 prosent. Vi forventer som nevnt at sysselsettingen innen industrien vil fortsette å avta. Innen mange industrigrener vil det imidlertid være et stort behov for å Oljeraff., kjem. og mineralsk ibd. Kjemiske råvarer Metallindustri Verkstedindustri Bygging av skip og oljeplattformer Møbelindustri og annen ind. FORELØPIGE TALL FOR Figur 3: Andel av de sysselsatte i industrien som har høyere utdanning. Fordelt på industrisektor. 4. kvartal % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 32 %29 % 24 %22 %19 %17 %11 %10 %10 % 9 % 9 % 8 % 7 % 7 % 37 %34 % 33 %35 % 27 %21 % 37 % 43 % 34 %38 % 38 % 43 %46 % 53 % 34 %33 % 38 % 24 % 39 %36 %52 % 55 % 47 % 58 %56 % 64 %72 % 56 % 46 % 41 % Elektriske og optiske produkter Kjemikalier og kjemiske produkter Treforedling, grafisk produksjon og forlag Kull- og petroleumsprodukter Maskiner og utstyr Transportmidler Andre ikke-metallholdige mineralprodukter Gummi- og plastprodukter Metaller og metallvarer Nærings- og nytelsesmidler Annen industriproduksjon Tekstil- og bekledningsvarer Lær og lærvarer Trevarer Industri alt I alt Inntil 2 årig videregående skole og uoppgitt 3-årig videregående skole Høyere utdanning 16 % 29 % 38 % 31 % 1 Noe ulik sektorinndeling sammenlignet med figur, grunnet ulik inndeling i statistikkildene. KILDE: BEARBEIDELSER I AETAT BASERT PÅ FORELØPIG STATISTIKK FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ. erstatte personell som går av med pensjon. Det vil derfor fortsatt være et stort behov for å rekruttere faglært arbeidskraft til industrien i årene som kommer. Innenfor bygg og anlegg forventer vi at det fortsatt vil være høy etterspørsel etter faglært arbeidskraft. Ledigheten blant personer med faglært utdanning innen bygg og anlegg og elektrofag er per i dag relativt lav. Store svingninger innenfor bygg og anlegg Innenfor bygg og anlegg har sysselsettingen holdt seg omtrent uendret de siste 25 årene, når man tar hensyn til at det er store svingninger innen denne næringen. I flere av konjunkturtoppene har tilgang til utenlandsk arbeidskraft, hovedsakelig fra andre nordiske land, bidratt til å dempe presset i økonomien. I den nåværende konjunkturoppgangen har arbeidstakere og tjenesteytere fra de nye EU-landene, herunder særlig Polen, bidratt til økt produksjon i næringen. Arbeidsledighetsnivået blant faglært arbeidskraft er lavt, mens ledigheten er betydelig 22

4 høyere for personer med inntil 2-årig videregående skole fra bygg- og anleggsfag. Det blir trolig stort behov for faglært arbeidskraft til bygg- og anleggsnæringen også de kommende årene, men det må påregnes betydelige konjunkturelle svingninger. Figur 4: Utviklingen i antall sysselsatte personer Industri, bygge- og anleggsvirksomhet, forretningsmessig tjenesteyting og primærnæringene inkl. fiskeoppdrett Stor vekst i kunnskapsnæringer Vi har sett at industribedrifter med høy andel høyt utdannede har økt sin andel av industrisysselsettingen. Samtidig ser vi av figur 4 at det har vært en formidabel vekst i sysselsetting innenfor forretningsmessig tjenesteyting de siste 25 årene, med en tredobling i antall sysselsatte til om lag i Næringen består for en stor del av konsulentselskaper og har vokst seg stor blant annet som følge av at andre næringer har satt ut deler av driften til bedrifter i denne næringen. De viktigste utdanningsgruppene som arbeider i denne næringen er ingeniører, sivilingeniører, ITutdanninger, økonomer, samfunnsvitere og humanister. Andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder som har høyere utdanning er blitt fordoblet, fra 13 prosent i 1983 til 26 prosent i Fortsatt økt spesialisering av oppgaver i virksomheter og et fortsatt stigende utdanningsnivå i befolkningen, tilsier at veksten innen forretningsmessig tjenesteyting vil fortsette. Økt utdanningsnivå i befolkningen gir også andre perspektiver til framtidens arbeidsmarked. Økt utdanningsnivå vil ikke bare føre til vekst i sysselsettingen i næringer der mange har høy utdanning, som for eksempel i forretningsmessig tjenesteyting. Vi vil også få et høyere innslag av høyt utdannede personer i de aller fleste næringsområder. Vi vet at arbeidsledigheten og uføregraden er fallende, og yrkesdeltakelsen er stigende med økende utdanningsnivå. I noen grad kan dette skyldes type arbeidsoppgaver og en seleksjon av bestemte personer inn til høyere utdanning. Likevel er det grunn til å tro at stigende utdanningsnivå i befolkningen kan bidra til å dempe tilgangen til varige trygdeordninger og opprettholde yrkesdeltakelsen i de eldste aldersgruppene de nærmeste 25 årene. Stort behov for ingeniører og IKT-personell Relativt mange medarbeidere innenfor industri, bygg og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting er sivilingeniører, ingeniører eller har IT-teknisk utdanning. Vi har argumentert for at det er særlige virksomheter der de ansatte bør ha høyere utdanning som vil øke sin andel av de ansatte. Dette tilsier et økende behov for disse utdanningsgruppene Industri Forretningsmessig tjenesteyting Bygge- og anleggsvirksomhet Primærnæringer og fiskeoppdrett Arbeidsmarkedet for sivilingeniører, ingeniører og IT-personell svinger med konjunkturene. Dette har sammenheng med at mange ingeniører og sivilingeniører jobber med arbeidsområder som er sterkt påvirket av konjunkturene. For tiden ser vi en økende etterspørsel etter denne typen personell, og det er blitt lettere å få jobb for disse utdanningsgruppene. Mange ingeniører vil gå av med pensjon i årene som kommer, og det vil bli et behov for å erstatte mange av dem. Også i framtiden må man forvente at arbeidsmarkedet vil variere en del fra år til år. Mange med teknisk utdanning jobber imidlertid i offentlig sektor, der arbeidsmarkedet erfaringsmessig er mer stabilt. OMTRENT UENDRET SYSSELSETTING I VAREHANDEL, HOTELL OG RESTAURANT? Innenfor varehandel og hotell og restaurant har sysselsettingen økt med personer til vel personer i løpet av de siste 25 årene, se figur 5. Økt inntektsnivå tilsier på etterspørselen etter denne typen tjenester vil fortsette å øke i årene som kommer. Innenfor dette området er imidlertid utdanningsnivået blant de sysselsatte langt lavere enn innenfor forretningsmessig tjenesteyting, noe som tilsier at dette er næringer der Norge ikke er spesielt konkurransedyktige. Mulighetene for import av denne typen tjenester vil øke, noe som vil dempe det

5 Figur 5: Utviklingen i antall sysselsatte personer Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Varehandel Hotell- og restaurantvirksomhet innenlandske arbeidskraftsbehovet for å dekke denne etterspørselen. Dette bidrar til å skape rom for økt sysselsetting i offentlig sektor. OFFENTLIG ETTERSPØRSEL I dette avsnittet drøfter vi behov for arbeidskraft som i stor grad påvirkes av offentlig etterspørsel etter tjenester. Det vil likevel være slik at mange utdanningsgrupper som omtales her, jobber i andre sektorer. Utdanningsfelt som for eksempel ingeniører, sivilingeniører og IT-arbeid er viktige også i denne sektoren, men er dekket i avsnittet foran, under industri, bygg og anlegg og kunnskapsnæringer. Behov for flere realister og førskolelærere Antall sysselsatte innenfor undervisningssektoren har økt med om lag personer, til de siste 25 årene (figur 6). Det vil ikke bli vesentlig vekst i antall barn og unge i løpet av neste 25-årsperiode, men økt behov for omstillinger og oppdatering av kunnskaper vil trolig øke etterspørselen etter lærerkompetanse. Den store satsingen for å få full barnehagedekning vil kreve en betydelig økning i antall førskolelærere. Gjennomsnittsalderen blant lærere er relativt høy, og det vil bli stort behov for å erstatte lærere som går av med pensjon, jamfør tabell 4. Av tabell 1 ser vi også at antall uteksaminerte lærere har økt sterkt det siste tiåret. Særlig blant realfagslærere har det vært lav nyrekruttering, mens andelen som i løpet av kort tid går 2004 av med pensjon, er høy. Samtidig vil det være et stort behov for realfagslærere for å sikre et høyt faglig nivå som kan legge grunnlag for høy kompetanse blant annet for kommende ingeniører og sivilingeniører. Aetat forventer derfor at særlig realfagslærere vil stille sterkt på arbeidsmarkedet. Mange nyutdannede samfunnsvitere, humanister og økonomer I begynnelsen av -årene økte antall personer med utdanning innenfor samfunnsfag og humaniora sterkt. Antallet uteksaminerte har de siste årene holdt seg på et relativt høyt nivå, se tabell 1 og 2. Blant samfunnsviterne har likevel ledigheten holdt seg relativt lav, noe som har sammenheng med at samfunnsviterne jobber innenfor mange næringer både i privat og offentlig sektor. Denne fleksibiliteten kan innebære at ledigheten vil holde seg på et relativt lavt nivå også i framtiden. Blant humanistene er arbeidsledigheten noe høyere. Omtrent halvparten av humanistene med utdanning utover 4 år jobber i skoleverket. Tradisjonelt har offentlig sektor vært arbeidsgiver for mange nyutdannede samfunnsvitere og humanister. Det er også god tilgang på nyutdannede sivil- og bedriftsøkonomer. Økonomer arbeider innenfor alle næringer, både i privat og offentlig sektor, og etterspørselen vil derfor trolig følge den generelle økonomiske utviklingen. Økt behov for helse- og omsorgspersonell Vi ser av figur 6 at sysselsettingen innenfor helse-, omsorgs og -sosialtjenester nesten er fordoblet de siste 25 årene, fra personer i til personer i Dette betyr at mer enn én av fem i arbeidsstyrken jobber med denne typen tjenester. Imidlertid er innslaget av deltidssysselsetting høy innenfor denne næringen, slik at andel av utførte årsverk er noe lavere enn dette. Det er flere drivkrefter som sannsynliggjør sterk vekst i sysselsettingen innenfor helse- og sosialtjenester framover. I framtiden vil det være langt flere eldre i befolkningen enn i dag, blant annet i de aller eldste aldersgruppene. Dette tilsier et økt behov for pleiepersonell. I tillegg vil den teknologiske utviklingen trolig gjøre det mulig å tilby flere typer helsetjenester, samtidig som både inntektsnivået og kunnskapsnivået i befolkningen vil øke. Dette tilsier at det ikke bare er flere som vil ha behov for helse-, omsorgs- og sosialtjenester, men også at den enkelte vil etterspørre mer av disse tjenestene. Framskrivninger har vist at det kan bli særlig stor mangel på hjelpepleiere, men det vil også være et stort behov for leger og sykepleiere. 24

6 Gjennomsnittsalderen blant tannleger er i dag svært høy, noe som indikerer at det vil være et stort behov for å erstatte tannleger som etter hvert går av med pensjon. De fleste utdanningsgruppene innen helse, pleie og omsorg har i lengre tid hatt svært lav ledighet. Mangelen på personell har imidlertid gått noe ned, blant annet for leger og sykepleiere, som følge av flere nyutdannede og noe mindre vekst i sysselsettingen i kommunene og i helseforetakene de siste årene. Kommuneøkonomien er imidlertid styrket i 2006, og Aetat venter at mangelen på personell innenfor helse, pleie og omsorg vil kunne øke utover i Figur 6: Utviklingen i antall sysselsatte personer Helse- og sosialtjenester, undervisning og offentlig administrasjon og forsvar Helse- og sosialtjenester Undervisning Offentlig administrasjon og forsvar 2000 Tabell 1: Antall fullførte utdanninger fra norske universiteter og høyskoler fordelt på fagfelt. Lavere grad Humanistiske og estetiske fag Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk Samfunnsfag og juridiske fag Økonomiske og administrative fag Ingeniører, IKT-utdanning med mer Helse-, sosial- og idrettsfag Primærnæringsfag Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag Uoppgitt fagfelt KILDE: STATISTISK SENTRALBYRÅ Tabell 2: Antall fullførte utdanninger fra norske universiteter og høyskoler fordelt på fagfelt. Høyere grad Humanistiske og estetiske fag Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk Samfunnsfag og juridiske fag Økonomiske og administrative fag Sivilingeniører, IKT-utdanninger med mer Helse-, sosial- og idrettsfag Primærnæringsfag Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag KILDE: STATISTISK SENTRALBYRÅ 25

7 Tabell 3: Gjennomsnittsalder blant de sysselsatte. Antall år. Fordelt på utvalgte utdanningsfelt 4. kvartal Høyeste fullførte utdanning, 1-2-årig og 3-årig videregående skole årig videre- 3 årig videregående skole gående skole Allmenne fag 43,6 35,5 Humanistiske og estetiske fag m.m. 34,8 32,3 Økonomiske og adm. fag 47,2 38,9 Elektrofag, mekaniske fag og maskinfag 38,2 39,6 Bygg- og anleggsfag 35,5 39,5 Næringsmiddelproduksjon, fabrikasjon og utvinning 35,4 37,7 Naturfag, IT og tekniske fag 40,6 38,7 Hjelpepleiere 47,1 36,3 Pleie og omsorg, eksl. hjelpepleiere 45,3 40,3 Fiske, havbruk, jordbruk, skogbruk, gartneri og hagebruk 46,1 35,4 Jernbanetrafikkfag 50,7 41,5 Maritime navigasjonsfag 46,1 43,5 Vegtrafikkfag 37,5 41,0 Hår- og skjønnhetspleie 32,7 38,2 Servitør 42,6 38,8 Alle fagrupper på dette utdanningsnivået 42,4 37,8 2 Se for mer detaljerte utdanningsinndelinger. KILDE: BEREGNINGER I AETAT BASERT PÅ FORELØPIG STATISTIKK FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ. Tabell 4: Gjennomsnittsalder blant de sysselsatte. Antall år. Fordelt på utvalgte utdanningsfelt 4. kvartal Høyeste fullførte utdanning, 1-4-årig høyere utdanning 3 Antall år Humanistiske og estetiske fag 39,6 Førskolelærerutdanninger 37,1 Allmennlærerutdanninger 42,6 Samfunnsfag og juridiske fag 35,4 Økonomiske og administrative fag 40,4 Naturvitenskapelige og tekniske fag (ingeniører m.fl.) 43,2 Sykepleierfag 42,3 Vernepleierfag 38,3 Fiske, havbruk, jordbruk, skogbruk, gartneri og hagebruk 36,3 I alt universitet- og høyskoleutdanning lavere nivå 1-4 år 41,5 3 Se for mer detaljerte utdanningsinndelinger. Tabell 5: Gjennomsnittsalder blant de sysselsatte. Antall år. Fordelt på utvalgte utdanningsfelt 4. kvartal Høyeste fullførte utdanning, utover 4 års høyere utdanning 4 Antall år Humanistiske og estetiske fag 45,9 Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk 49,5 Samfunnsfag og juridiske fag 42,7 Økonomiske og administrative fag 36,5 Naturvitenskapelige og tekniske fag (sivilingeniører m.fl.) 43,2 Medisin 45,7 Tannleger 49,3 Veterinærfag 45,3 Fiske, havbruk, jordbruk, skogbruk, gartneri og hagebruk 44,6 I alt universitet- og høyskoleutdanning utover 4 år 44,2 4 Se for mer detaljerte utdanningsinndelinger. KILDE: BEREGNINGER I AETAT BASERT PÅ FORELØPIG STATISTIKK FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ. KILDE: BEREGNINGER I AETAT BASERT PÅ FORELØPIG STATISTIKK FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ. 26