Arbeidsmarkedsanalyse for Nord-Trøndelag

Transkript

1 2015 Arbeidsmarkedsanalyse for Nord-Trøndelag Arbeidsmarkedsprognose for Nord-Trøndelag Veimo, NAV Roald Nord-Trøndelag

2 Innhold Sammendrag... 2 Fjorårets anslag... 2 Tilbudssiden... 3 Arbeidsstyrken... 3 Pendling... 4 Tilpasning... 4 Nye uføre... 5 Innvandrere og «gjestearbeidere»... 5 Tiltaksbruk... 6 Etterspørsel etter arbeidskraft... 6 Bedriftsundersøkelsen våren Tjenesteområdenes vurderinger... 9 Sysselsettingsanslag for Prognose over arbeidsledighet i Arbeidsmarkedsprognose for Nord-Trøndelag 2015 Side 1

3 Sammendrag NAV Nord-Trøndelags prognose for 2015 ender opp med at vi forventer en uendret eller svak nedgang i arbeidsledigheten kommende år. Med bakgrunn i SSBs befolkningsframskriving, og under forutsetning av uendret yrkesfrekvens, forventer vi at arbeidsstyrken vil øke med om lag 580 personer i Våre sysselsettingsanslag kommer ut med en økning på omkring 630 sysselsatte. Vi har ikke funnet grunnlag for å ta inn i regnestykket at endringer i tiltaksbruk, pendling eller yrkesfrekvens vil påvirke ledigheten i nevneverdig grad. Vi forventer dermed en gjennomsnittlig reduksjon på omkring 50 helt ledige kommende år. Dvs. at gjennomsnittsledigheten for hele året vil ligge omkring 1786 helt ledige, noe som tilsvarer en ledighet på 2,6 % av arbeidsstyrken. NAVs landsomfattende prognoser for arbeidsledigheten framover konkluderer med at AKUledigheten vil stige noe gjennom 2015, og at ledigheten igjen kan falle litt i Våre anslag for Nord-Trøndelag ender som sagt opp med at vi vil få en ledighet i 2015 som er omtrent lik eller litt lavere enn i At Nord-Trøndelag kan få en utvikling som skiller seg litt fra landstrenden henger blant annet sammen med at Nord-Trøndelag har «tatt ut» en god del av ledighetsveksten allerede i 2014, og at fylkets næringssammensetning er slik at de internasjonale konjunktursvingningene påvirker aktiviteten i vårt fylke i mindre grad enn i de fleste andre fylker. Vi har også lagt vekt på at Norges Banks regionale nettverk for Midt-Norge høsten 2014 rapporterte om at både hjemmemarkedsindustrien og varehandelen forventer en svak vekst i sysselsettingen, mens bygg og anlegg venter uendret aktivitet fremover. Fjorårets anslag Da vi utarbeidet prognosen for 2014 endte vi opp med å anta at arbeidsledigheten i fylket i gjennomsnitt ville ligge på omkring 100 flere ledige i år sammenlignet med Vi regnet med at vi som årsgjennomsnitt ville ha omkring 1705 helt arbeidsledige i fylket. Resultatene så langt i år viser at dette anslaget ble noe for lavt. Så langt i år (t.o.m. september) har vi i gjennomsnitt hatt 1894 helt ledige arbeidssøkere i Nord-Trøndelag, det er i snitt om lag 190 flere pr mnd. enn vårt anslag gikk ut på for ett år siden, og dermed omkring 290 flere enn gjennomsnittsledigheten i Mye av denne utviklingen skyldes at nordtrøndersk industri i år har slitt vesentlig mer enn tidligere. Det gjelder i første omgang leverandørindustrien til petroleumssektoren, men ringvirkningene har medført at også andre industribedrifter har merket vanskeligere tider. I tillegg hadde sjømatindustrien i Ytre Namdal permitteringer tidlig på året og Lierne Lefsebakeri ble bebudet nedlagt, slik at også nærings- og nytelsesindustrien har hatt til dels «tunge tider» det siste året. I industrien er det nå 50 % flere arbeidsledige enn det var for ett år siden. Innenfor bygge- og anleggsvirksomhetene har det også blitt vesentlig flere ledige nå enn i fjor, fra september 2013 og fram til september 2014 økte antall ledige innenfor denne bransjen med 32 %. Det er blant Arbeidsmarkedsprognose for Nord-Trøndelag 2015 Side 2

4 bygningsarbeidere antall ledige har økt mest for denne gruppen. Ellers må vi også merke oss at det er en ikke uvesentlig økning i antall ledige med bakgrunn fra offentlig sektor som undervisning (+28 %) og helse, pleie og omsorg (+7 %). Dette er store grupper som gjør relativt stort utslag i helhetsbildet. Videre ser vi i ettertid også at vi forventet en større økning i netto utpendling fra fylket i inneværende år enn det som ble den faktiske utviklingen. Tilbudssiden Arbeidsstyrken Det er nå (4. kvartal 2013) om lag sysselsatte i Nord-Trøndelag. I flg. SSB sine oversikter er det i Nord-Trøndelag innbyggere i alderen år av disse er vurdert til å være en del av arbeidsstyrken i fylket (arbeidsstyrken beregnes av SSB og utgjør de som er sysselsatt, de som har meldt seg arbeidsledig og de som er arbeidsledig og deltar i arbeidsmarkedstiltak). For Nord- Trøndelag sitt vedkommende, er yrkesfrekvensen dermed på vel 68. Det betyr i korthet at 68 % av befolkningen mellom 15 og 74 år er en del av arbeidsstyrken. Sammenlignet med andre fylker i landet, er dette et forholdsvis lavt tall. Dette skyldes bl.a. at befolkningen i Nord-Trøndelag gjennomgående er noe eldre enn «normalen» for landet som helhet. Vi har en lavere andel innbyggere i aldersgruppene år, mens vi har en høyere andel i de eldre aldersgruppene i arbeidsstyrken. På denne måten har vi en lavere andel innbyggere i de yrkesgruppene som er mest yrkesaktiv. Yrkesdeltagelsen i fylket har imidlertid økt noe de siste årene, noe som kan ha sammenheng med en høyere yrkesdeltagelse blant den eldste delen av arbeidsstyrken. Figur 1. Arbeidsstyrken i Nord-Trøndelag i 2013 etter kjønn og alder. SSB sin befolkningsframskriving (middelalternativet) antyder at befolkningen i fylket i den nevnte aldersgruppen vil øke til i løpet av Dersom vi legger den samme yrkesfrekvensen til grunn i 2014 og 2015 som 2013 vil arbeidsstyrken øke med ca. 580 personer i Oversikten over utvikling i yrkesfrekvens viser at yrkesdeltagelsen i aldersgruppene år og år nå er litt lavere enn den var i 2011 og For de yngre aldersgruppene har den gått tydelig opp, det samme gjelder også for aldersgruppen år. Dersom yrkesdeltagelsen blant de i aldersgruppene år kom opp på 2011-nivå, ville arbeidsstyrken i fylket kunne øke med ytterligere personer. Arbeidsmarkedsprognose for Nord-Trøndelag 2015 Side 3

5 Vi har imidlertid valgt å legge den samme yrkesdeltagelsen til grunn for 2015 som for de foregående årene. Pendling Det var i 2. kvartal i år 4192 flere arbeidstakere med bosted i NT enn arbeidstakere med arbeidssted i fylket. Det vil si at man har en netto utpendling på Det er 52 flere enn på samme tid i fjor. Dette kan langt på veg forklares med en redusert etterspørsel etter arbeidskraft her i fylket sammenlignet med andre fylker i nærheten. Flere velger å arbeide utenfor fylket når det blir vanskeligere å få jobb der man bor. Dette har spesielt betydning for arbeidstakere som bor sør i fylket og har en forholdsvis kort veg over fylkesgrensa til Sør-Trøndelag og Trondheimsregionen. Effekten av pendling som "buffer" i forhold til svingninger i arbeidsmarkedet ser ut til å være størst innenfor Helse- og sosialtjenester, Bygge- og anleggsvirksomheter, Utvinning og bergverksdrift/oljerelatert og transport og lagring. Vi antar imidlertid at det ikke vil skje så store endringer i etterspørselen etter arbeidskraft innenfor disse bransjene at det vil få vesentlige utslag på netto utpendling i Vi velger dermed å gå ut fra at dette forholdet ikke vil gi synlige utslag på arbeidsledigheten i Nord-Trøndelag det kommende året. Tilpasning Arbeids- og velferdsdirektoratet sendte høsten 2014 ut et statistikknotat om personer med nedsatt arbeidsevne. Av dette gikk det bl.a. fram at Nord-Trøndelag er det fylket hvor antall brukere med nedsatt arbeidsevne har økt relativt mest det siste året (de fleste andre fylker har kunnet registrere nedgang i antall brukere med nedsatt arbeidsevne i denne perioden). Men i vårt fylke har det altså blitt ca. 3 % flere. Når man bryter dette tallet ned på kommune- og tjenesteområdenivå i fylket ser en at det er til dels store forskjeller. Dette kan tyde på at vi har noe å hente på å rette økt oppmerksomhet mot hvordan vi vurderer brukernes behov for bistand fra NAV. Dersom vi plasserer «for mange» i kategorien nedsatt arbeidsevne kan vi komme i skade for å skjule en del av den reelle arbeidsledigheten i fylket. Samtidig som vi risikerer at arbeidssøkere blir unødig «fastlåst» i NAV sin virkemiddelbruk. Dette må vi møte bl.a. med skjerpet oppmerksomhet på kvaliteten i behovs- og arbeidsevnevurderingene og økt oppmerksomhet på hvordan vi forholder oss til mobilitetskravet. Figur 2. Endring i antall personer med nedsatt arbeidsevne fra september september 2014, etter fylke. Prosent. Arbeidsmarkedsprognose for Nord-Trøndelag 2015 Side 4

6 Nye uføre Antall nye uførepensjonister i Nord-Trøndelag har gått jevnt nedover siden 2. halvår i Det siste halve året har det derimot vært en liten økning antall nye uføre. Dette kan til en viss grad skyldes endringer i rutinene for behandling av søknader om denne ytelsen. Resultatet kan også ha blitt påvirket av vinterens "dugnad" med å gjennomgå og avklare sakene til de som ble konvertert inn i AAP våren Uansett, så er det en klar tendens til at det er blant de eldste at antallet nye uføre har gått mest ned. Dette må tilskrives nye pensjonsregler som gjør det enklere for godt voksne arbeidstakere å avslutte/ trappe ned arbeidsinnsatsen uten å måtte ta belastningen med å søke om uførepensjon. Endringer i antall nye uførepensjonister sier dermed ingen ting om hvorvidt eldre arbeidstakere står lenger i arbeid enn tidligere. Vi har imidlertid ikke noe grunnlag for å tallfeste at en fokusdreining i forhold til personer med nedsatt arbeidsevne og utviklingen i tilgang av nye uføre på kort sikt vil påvirke arbeidsstyrke og yrkesfrekvens i fylket. Innvandrere og «gjestearbeidere» Nord-Trøndelag har den desidert laveste andelen innvandrere i befolkningen av alle fylkene i landet. For landet som helhet har 17 % av den voksne befolkningen (16-66 år) innvandrerbakgrunn. Størst andel innvandrere har man i Akershus fylke med 34 %, mens Nord-Trøndelag i den andre enden av skalaen har 8 % med innvandrerbakgrunn blant befolkningen i aldersgruppen år. Figur 3. Andel med innvandrerbakgrunn i 2014 av samlet befolkning i alderen år. (Kilde: SSB.) SSBs innvandrerindikator viser også at andelen ansatte i nordtrønderske virksomheter er tett oppunder 8 %. For Nord-Trøndelag sitt vedkommende er innvandrerindikatoren på 97, forøvrig det samme som gjennomsnittet for alle fylkene landet (Indikator=100 når andel innvandrere i virksomheten er lik andel innvandrere i befolkningen i den regionen som virksomheten ligger i). Det indikerer at man her i fylket har nesten like stor andel ansatte med innvandrerbakgrunn i bedriftene som det er innvandrere i befolkningen. Nord-Trøndelag er også blant de fylkene som i minst grad benytter seg av utenlandsk arbeidskraft i form av sysselsatte som ikke er registrert bosatt i landet. Av alle sysselsatte her i fylket i 4. kvartal Arbeidsmarkedsprognose for Nord-Trøndelag 2015 Side 5

7 2013 utgjorde 1,7 % "gjestearbeidere". På landsbasis utgjør disse 2,9 %, og helt på topp ligger Oslo og Rogaland med hhv. 5 % og 3,8 %. I 4. kvartal 2013 var det registrert 1148 arbeidstakere her i fylket som ikke var registrert bosatt i landet ("gjestearbeidere"). Dette er 77 færre enn ett år tidligere. Den aller største reduksjonen skjedde innen utleie og formidling av arbeidskraft og skyldes nok for en stor del endrede regler for hvor disse skulle registreres som yrkesaktive. Statistikken beskriver dermed ikke en reell nedgang i antallet "gjestearbeidere" innen disse virksomhetene. Ellers kan vi legge merke til at det er økning i antall gjestearbeidere i bygge- og anleggsvirksomhetene og innen teknisk eiendomsdrift og tjenesteyting, mens det er noe nedgang i primærnæringene og varehandelen. Flere bransjer i fylket antyder at de har problemer med å få tak i kvalifisert arbeidskraft, dette gjelder både i «pressområder» som f. eks. Stjørdalsområdet, men også til en viss grad i de små utkantkommunene. Det er derfor rimelig å anta at arbeidsinnvandringen på lengre sikt vil øke noe, spesielt innen bygge- og anleggsvirksomhetene og til en viss grad innen deler av industrien. Vi har imidlertid ikke funnet grunnlag for å regne med at dette vil skje i så stort omfang i 2015 at det vil påvirke ledighetstallene nevneverdig. Tiltaksbruk Signalene vi har mottatt så langt, tyder på at vi skal ligge på om lag samme tiltaksnivå i 2015 som plantallene for 2014 når det gjelder ordinære arbeidssøkere. Forutsatt at vi ved utgangen av 2014 ender opp med en tiltaksbruk for dette året som er i henhold til plan, så vil det ikke bli gjort endringer i tiltaksbruken som påvirker ledighetstallene i Etterspørsel etter arbeidskraft Bedriftsundersøkelsen våren 2014 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag består av ca sysselsatte. Blant disse er det om lag arbeidstakere. I tillegg hadde vi ved utgangen av april 1850 helt arbeidsledige personer og 400 arbeidssøkere som deltok i ett av NAV sine tiltak med tanke på å bedre mulighetene for å komme i arbeid. Figur 4. Nordtrøndersk næringsliv er preget av et stort antall små virksomheter. Av ca virksomheter i fylket, har vel 2100 fra 3-10 ansatte. Arbeidsmarkedsprognose for Nord-Trøndelag 2015 Side 6

8 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag er preget av at vi har mange små virksomheter. Arbeidstakerne er fordelt på om lag 3350 virksomheter (med 3 eller fler ansatte) i fylket. De aller fleste av disse (2100) har mellom 3 og 10 ansatte. Vi har bare vel 50 virksomheter i fylket som sysselsetter mer enn 100 arbeidstakere. Den største «bransjen» i Nord-Trøndelag er helse- og sosialtjenester. En fjerdedel av arbeidstakerne i fylket tilhører denne gruppen. Deretter følger varehandel og motorvognreparasjon som sysselsetter 13 % av arbeidstakerne. Mens industrien og undervisningssektoren hver beskjeftiger omkring 10 % av de arbeidende nordtrønderne. Deretter følger bygge- og anleggssektoren og eiendomsdrift, teknisk og faglig tjenesteyting som de største næringsgruppene i fylket. Samlet sett arbeider vel 40 % av arbeidstakerne i fylket innenfor offentlige virksomheter. I løpet av 2013 ble det etablert 343 flere arbeidsplasser i Nord-Trøndelag (differansen mellom SSB s oversikt over antall arbeidstakere med arbeidssted i fylket i 4. kvartal 2012 og 2013). Det er spesielt i Værnesregionen, Levanger/Leksvik og Verdal at antallet arbeidsplasser har økt. I Inn-Trøndelag og Namdals-regionene har antallet arbeidsplasser til dels gått ned. Det er registrert spesielt stor nedgang i Inn-Trøndelag, det skyldes antagelig for en del endringer ved Verranbaserte Fosdalen a/s som driver utleie av arbeidskraft. Den reelle nedgangen er antagelig ikke så stor som oversikten viser. Figur 5. Geografisk fordeling av veksten i antall arbeidstakere med arbeidssted i Nord-Trøndelag fra Det er likevel verd å merke seg at veksten i antall arbeidsplasser i fylket er vesentlig mindre det siste året enn hva den har vært i de fleste årene etter finanskrisen i 2008/2009. Og at det er en større vekst i sysselsettingen sør i fylket enn nord i fylket. For å holde tritt med befolkningsveksten og unngå økt arbeidsledighet, bør det skapes bortimot 600 nye arbeidsplasser i fylket hvert år. Hvert år gjennomfører NAV en større spørreundersøkelse blant virksomhetene i landet. NAV sentralt står bak undersøkelsen, mens det enkelte fylkeskontor i NAV sørger for datainnsamlingen. I år ble det her i fylket sendt ut invitasjon til undersøkelsen til 756 virksomheter med tre ansatte eller fler. Vi fikk inn 522 svar, dvs. en svarprosent på 69 % som må sies å være meget bra med tanke på påliteligheten av resultatet. Arbeidsmarkedsprognose for Nord-Trøndelag 2015 Side 7

9 Vi stiller følgende spørsmål: Hvor mange ansatte har virksomheten om ett år? Har bedriften mislyktes i å rekruttere nye medarbeidere i løpet av de 3 siste mnd? Dersom svaret på det siste spørsmålet er ja, spør vi også om hvilke yrker de har mislyktes i å rekruttere i, og hvor mange arbeidstakere de har mislyktes i å rekruttere. På det første spørsmålet svarer 71 % av virksomhetene at de ser for seg at man om ett år vil ha like mange ansatte i bedriften som i dag, 17 % ser for seg at man vil komme til å ha flere ansatte, mens 12 % tror på en nedgang i antall ansatte. Nettoforventningen til vekst i sysselsettingen blir dermed på 5 % for Nord-Trøndelag sitt vedkommende (differansen mellom andelen som tror på økning i antall ansatte og de som ser for seg en reduksjon). Dette er den laveste nettoforventningen til sysselsettingsvekst som er registrert siden NAV ble etablert. Geografisk sett, ser det ut til at forventningen til økt sysselsetting er noe høyere i den nordre delen av fylket enn i sør-delen. Spesielt bør en legge merke til at det er en negativ forventning om vekst i Værnes og Verdalsområdet. Dette skyldes sannsynligvis at disse områdene har et næringsliv som er mer preget av privat og konjunkturutsatt virksomhet enn fylket for øvrig, hvor offentlig virksomhet har en større andel av arbeidsmarkedet. I landet som helhet viser undersøkelsen en nettoforventning til sysselsettingsvekst på 10 %. Nord- Trøndelag med sine 5 % er dermed ett av de fylkene hvor utsiktene til vekst for øyeblikket er lavest. Figur 6. Netto forventning til vekst blant virksomhetene i Nord-Trøndelag i følge bedriftsundersøkelsene for årene Det er innenfor overnattings- og serveringsvirksomhetene og de tjenesteytende næringene at troen på vekst er sterkest. Innenfor bergverksdrift og utvinning, hvor det meste av oljerelatert virksomhet er kategorisert, er det ikke utsikter til sysselsettingsvekst i Nord-Trøndelag, mens det på landsbasis er innenfor denne gruppen man i størst grad forventer vekst. Innenfor helse- og sosialtjenester, offentlig forvaltning og undervisning er det faktisk en negativ nettoforventning om sysselsettingsvekst her i fylket. Dette har nok sammenheng med at det innenfor offentlig forvaltning og helse- og sosialtjenester i stor grad er de offentlige budsjettene, og ikke først og fremst de Arbeidsmarkedsprognose for Nord-Trøndelag 2015 Side 8

10 opplevde behovene som styrer aktiviteten. Når det gjelder undervisningssektoren, har den negative tendensen også sammenheng med vissheten om redusert elevtall framover. På spørsmålet om virksomheten har mislyktes med å rekruttere nye ansatte i løpet av de siste 3 mnd, svarer 4 % at de har mislyktes, 5 % svarer at de har opplevd rekrutteringsproblemer, men at de har løst det med å ansette noen med en annen eller lavere kvalifikasjon enn det de i utgangspunktet var ute etter. Svarene på spørsmålet om mislykket rekruttering brukes av Direktoratet til å estimere mangelen på arbeidskraft i fylkene. Totalt viser Departementets estimat at man i landet som helhet mangler omkring arbeidstakere nå. En fylkesvis fordeling viser at mangelen på arbeidskraft er minst i Aust-Agder og i Nord-Trøndelag hvor den estimerte mangelen er på 300. En sammenligning av estimatene tilbake i tid viser også at mangelen på/etterspørselen etter arbeidskraft i vårt fylke aldri har vært så lav som nå i løpet av de siste 8 årene. For Nord-Trøndelags vedkommende er det likevel innen Varehandel, helse- og sosialtjenester og bygge- og anleggsvirksomhetene at det registreres størst mangel på arbeidskraft. Bedriftsundersøkelsen konkluderte dermed med at det på det tidspunktet undersøkelsen ble gjennomført (februar/mars 2014) var relativt små utsikter til sysselsettingsvekst og forholdsvis lav etterspørsel etter arbeidskraft i Nord-Trøndelag. Det må i denne sammenheng pekes på at datainnsamlingen ble foretatt i en periode hvor det var stor usikkerhet bl.a. omkring en av fylkets «hjørnesteinsbedrifter» - Kværner Verdal. Bedriften hadde på det tidspunktet så godt som tomme ordrebøker, og framtidsutsiktene for bedriften ble til tider fremstilt som meget dyster. I tillegg var det også usikkerhet omkring utviklingen innen bygge- og anleggssektoren. Dette noe negative fokuset kan ha påvirket også andre virksomheter i fylket til å gi mere tilbakeholdende svar på undersøkelsen. Utviklingen på arbeidsmarkedet i fylket har imidlertid så langt dette året ikke vært slik man kunne ha forventet på bakgrunn av resultatet av bedriftsundersøkelsen. Tjenesteområdenes vurderinger I forbindelse med arbeidet med prognosen for 2015 har vi innhentet uttalelser fra NAV sine tjenesteområder i fylket. Vi bad tjenesteområdelederne uttale seg om forventet utvikling og kjente utfordringer i sitt tjenesteområde, om hvordan de oppfattet framtidsutsiktene til det lokale næringslivet. Av de vurderingene vi har fått fra tjenesteområdene gjengir vi følgende: Værnes Nord Bygg og anlegg: Det rapporteres om god ordretilgang og ganske fulle ordrebøker for Dette betyr at det er moderat eller svakt økende behov for arbeidskraft i denne bransjen i Vi merker oss at enkelte Stjørdalsbedrifter pr i dag har store oppdrag i Trondheimsregionen. Dette er nok en utvikling vi vil se mer av, og signaler tyder på at bedrifter i Stjørdal fortsatt konkurrerer om oppdrag i Trondheim og vil være aktuelle i forbindelse med etablering av hovedflyplass på Ørlandet. Det bygges ca. 250 nye boliger i Stjørdal kommune pr år, i tillegg til andre store prosjekter i regi av Stjørdal kommune. Vi opplever at markedet nå tydelig ønsker arbeidskraft med formell kompetanse i form av fagbrev. Dette betyr at forventet ledighet innenfor denne bransjen vil komme for arbeidstakere som står uten formell kompetanse. Samtidig viser erfaring at dette er en bransje som raskt påvirkes av konjunkturer, og da spesielt for virksomheter som er store som i stor grad har sin virksomhet innenfor stor-bygg. For de middels store og små er det forventet Arbeidsmarkedsprognose for Nord-Trøndelag 2015 Side 9

11 en fortsatt etterspørsel etter arbeidskraft, da disse virksomhetene har sin oppdragsmengde innenfor service. Vi opplever en stor etterspørsel i markedet etter faglærte rørleggere, elektrikere og tømrere der arbeidsgivere mislykkes med rekruttering. Statsbudsjettet for 2015 og gjennomføring av Nasjonal Transportplan trekker også i retning av en økt sysselsetting innenfor denne bransjen. Levanger/Leksvik Industri: CNC, Lycro, CTM Lyng og Industriverktøy. Alle disse store virksomhetene jobber i uforutsigbare markeder med stor konkurranse. Høsten 2014 er det stor optimisme og flere av virksomhetene har ansatt nye medarbeidere. Vanskelig å vurdere 2015, men aktiviteten vil nok påvirkes av eventuelle makroøkonomiske faktorer som oljepris og aktivitet innenfor Oljerelatert industri. Utbyggingen av ny kampflybase på Ørlandet starter i Det forventes at utbyggingen, og etter hvert etableringen, av forsvarets hovedflybase vil ha betydelige positive ringvirkninger på omkringliggende kommuner. Verdal Industri: Kværner Verdal (KVE) jobber med tre kompressormoduler på eget verksted til Aukra. Forventes ferdigstilt sommer I tillegg kommer utleie av arbeidskraft. Totalt forventes dette å gi sysselsetting til alle i bedriften ut 1.halvår To store kontraktstildelinger går i løpet av vinteren og våren Gitt tilslag på den første så forventes det jevn sysselsetting på verftet Tilslag på den siste vil medføre en viss forskyvning av oppstart. Storkontrakten på Johan Sverdrup vil ikke bety aktivitet på eget verft før i februar Fra da av vil alle være fullt sysselsatt. Utfordringen for KVE ligger dermed i perioden sommer 2015-februar Her vil verftet være avhengig av nye oppdrag evt. kombinert med reiseoppdrag for deler av arbeidsstokken. Permitteringer i stor skala uttales ikke å være et alternativ. Indre Namdal Nedleggelsen av Lierne bakeri i juli 2015 vil antagelig gi en tilvekst av tilgjengelig arbeidskraft. Det knyttes stor spenning til hvilke ringvirkninger denne bedriftsnedleggelsen vil få for kommunen Lierne. Det knyttes også stor spenning til planlagte etableringer av nytt bakeri og oppdrett av innlandsfisk i Lierne. Disse etableringene vil allikevel ikke erstatte de arbeidsplassene som går tapt når Lierne bakeri stanser. Sysselsettingsanslag for 2015 Med grunnlag i utviklingen så langt i år, og de vurderinger vi har innhentet fra lokale NAV-ledere i fylket, har vi utarbeidet et sysselsettingsanslag som ender opp med en økning på omkring 630 arbeidstakere med arbeidssted i fylket det kommende året. Arbeidsmarkedsprognose for Nord-Trøndelag 2015 Side 10

12 Arbeidstakere (etter arbeidssted) i Nord-Trøndelag 2. kv Sysselsettingsanslag 2015 I alt Jordbruk, skogbruk og fiske Utvinning og bergverksdrift Industri samlet Nærings- og nytelsesmidler Tekstil- og lærvarer Trevarer Treforedling og grafisk produksjon Petroleum og kjemisk produksjon ,31-32 Annen industriproduksjon Prod. av metallvarer Prod. av elektriske og optiske produkter ,33 Produksjon av maskiner og utstyr Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel og reparasjon av motorvogner Transport og lagring Hotell- og restaurant Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Eiendomsdrift, teknisk og faglig tjenesteyting Offentlig administrasjon, forsvar Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting ellers Vi har her gått ut fra at vi får en svak økning i sysselsettingen i industrien, spesielt knyttet opp mot produksjon av metallvarer og maskiner og utstyr. Vi har også gått ut fra at aktiviteten ved Kværner Verdal vil tilta ut over 2015 selv om full effekt av nye ordrer ikke vil komme før i første halvår For treforedlingsindustrien er man mer usikker, Norske Skog på Skogn sliter fortsatt med å holde kostnadsnivået nede, og vurderer i følge pressen ytterligere nedbemanninger. Vi ser videre for oss en fortsatt moderat vekst innen bygge- og anleggsvirksomhetene og innen varehandelen. Her har vi spesielt lagt vekt på tilbakemeldingene fra tjenesteområdene og de utviklingstendensene man kan lese ut av SSB sin arbeidstakerstatistikk så langt i år. Når det gjelder offentlig sektor, er det spesielt innen helse- og sosialtjenester man kan forvente en liten sysselsettingsvekst. Innen undervisning og offentlig administrasjon er det få signaler som peker mot noen sysselsettingsvekst, snarere tvert i mot. Arbeidsmarkedsprognose for Nord-Trøndelag 2015 Side 11

13 Prognose over arbeidsledighet i 2015 På bakgrunn av ovenstående har vi satt opp følgende regnestykke over arbeids beregnet arbeidsledighet i Beregnet økning i arbeidsstyrken 580 Forventet økning i sysselsettingen 630 Endring antall helt ledige uten hensyn til endring i yrkesfrekvens, tiltaksbruk eller pendling -50 Effekt av endring i tiltaksbruk (ordinære) 0 Effekt av endring i pendlerstrøm 0 Effekt av høyere yrkesdeltagelse 0 Total effekt på registrert ledighet -50 Snitt ledighet 2014 (nov okt. 2014) 1836 Beregnet gjennomsnittlig ledighet Vi har her tatt utgangspunkt i en forventet sysselsettingsøkning på ca 630 personer, mens SSB sin befolkningsframskriving med samme yrkesfrekvens som tidligere vil medføre en vekst i arbeidsstyrken på omlag 580 personer. Vi finner for kommende år ingen grunn til å regne med at endringer i NAV sin tiltaksbruk overfor ordinære arbeidsledige, endringer i pendlerstrømmene mellom fylkene eller endringer i folks yrkesdeltagelse vil påvirke arbeidsledigheten i Nord-Trøndelag i nevneverdig grad. Vi står da igjen med at vi i Nord-Trøndelag i gjennomsnitt kan komme til å ha 1786 helt arbeidsledige, dette er 50 færre enn for inneværende år og utgjør 2,6 % av arbeidsstyrken. Når vi fordeler arbeidsledigheten etter samme årssyklus som gjennomsnittet av de siste årene, får vi en arbeidsledighet som vist på figuren nedenfor. Figur 7. Grafisk framstilling av forventet arbeidsledighet for 2015 sammenlignet med foregående år. Arbeidsmarkedsprognose for Nord-Trøndelag 2015 Side 12

14 Vedlegg. Kvantitativt sysselsettingsanslag pr næringsgren: Næring 2-sifret næringskode 2013 Anslag Anslag etter SN Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri samlet Av dette: Nærings- og nytelsesmidler Tekstil- og lærvarer Trevarer Treforedling og grafisk prod Petroleum og kjemiske prod Prod. av annen industri 23, Prod. av metallvarer Prod. av maskiner og utstyr 28-30, Prod. av elektriske og optiske produkter Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansierings- og forsikringsvirksomhet Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig 68-75, tjenesteyting Offentlig forvaltning Undervisning Helse- og sosialtjeneste Personlig tjenesteyting ellers Uoppgitt SN2007 er betegnelsen på den nye standarden for næringsinndeling. Fra 2009 er all næringsinndelt statistikk fra SSB etter denne standarden. Arbeidsmarkedsprognose for Nord-Trøndelag 2015 Side 13