Saksframlegg Vår dato

Transkript

1 Saksframlegg Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Jens-Petter Hagen, tlf Til Fra Forbundsstyret Administrasjonen Økonomisk og politisk rapport februar 2010 Arbeidsmarkedet. Færre jobber utenom vanlig dagtid Ifølge AKU ble det fra 2008 til færre ansatte som jobbet utenom vanlig dagtid. I 2009 jobbet personer, eller 33 prosent av alle ansatte, utenom vanlig dagtid (mandagfredag kl 06-18) i sin hovedjobb, I perioden mellom 2001 og 2008 har andelen ligget på rundt prosent. Blant de som jobber utenom vanlig dagtid var andelen som jobber skift eller turnus 70 prosent i Høyest andel ansatte med arbeid utenom vanlig dagtid var det i overnattings- og serveringsvirksomhet og i transport og lagring, der henholdsvis 72 og 62 prosent hadde slikt arbeid i For overnattings- og serveringsvirksomhet var dette en nedgang på 4 prosentpoeng og for transport og lagring en økning på 6 prosentpoeng fra I helse- og sosialnæringen hadde 51 prosent arbeid utenom vanlig dagtid i både 2009 og I bygge- og anleggsvirksomhet og undervisning jobbet rundt 10 prosent av de ansatte utenom vanlig dagtid i Mer: Lønnsutvikling. Arbeidskraftskostnader, 2008 Gjennomsnittlig kostnad for arbeidskraft i privat sektor utgjorde kroner per årsverk i 2008, viser tall fra arbeidskraftskostnadsundersøkelsen. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 5,9 prosent fra Arbeidskraftskostnader omfatter direkte og indirekte personalkostnader. De direkte kostnadene er kontantlønn, mens indirekte personalkostnader omfatter arbeidsgiveravgift, pensjonspremier og forsikring, naturalytelser og opplæring med videre. Det er betydelige forskjeller i arbeidskraftskostnader mellom ulike næringer. De høyeste arbeidskraftskostnadene finner vi i olje- og gassutvinning og i finanstjenester med henholdsvis kroner og kroner per årsverk. Dette er en økning fra 2004 på henholdsvis 33 prosent og 35 prosent. Hotell- og restaurantvirksomhet hadde de laveste arbeidskraftskostnadene med kroner per årsverk. Dette var en økning på 17 prosent fra Arbeidskraftskostnader per årsverk i industri var kroner i 2008, en økning på nesten 30 prosent fra Til sammenligning utgjorde kostnadene per årsverk i varehandel kroner og i samferdsel kroner. Dette var en økning i samlede kostnader fra 2004 på henholdsvis 22 og 33 prosent.

2 Saksframlegg 2 av 5 Indirekte personalkostnader utgjorde kroner per årsverk i privat sektor i 2008, eller om lag 22 prosent av totale arbeidskraftskostnader. Tilsvarende andel i 2004 var 21 prosent. Andelen indirekte personalkostnader varierer imidlertid mellom ulike næringer. Andelen indirekte personalkostnader er høyest i olje- og gassutvinning med vel 28 prosent av totale arbeidskraftskostnader. For foretak i hotell- og restaurantvirksomhet er andelen kun 17 prosent. Kraftforsyning hadde den største endringen i andel indirekte personalkostnadene, fra 30 prosent i 2004 til 26 prosent av de totale arbeidskraftskostnadene i Arbeidsgiveravgiften utgjorde litt over halvparten, utgifter til pensjonspremier og forsikring utgjorde noe over en fjerdedel og naturalytelsene var knapt en åttendedel av de indirekte personalkostnadene i I olje- og gassutvinning utgjorde arbeidsgiveravgiften 38 prosent, utgifter til pensjon og forsikring 35 prosent og naturalytelser 15 prosent. Tilsvarende andeler i hotell- og restaurantvirksomhet var på henholdsvis 64, 16 og 7 prosent. Mer: Lønnsstatistikk. Lønnsindeks. Foreløpige tall, 4. kvartal 2009 Indeksen for gjennomsnittlig avtalt månedslønn for heltidsansatte i industri økte med 0,8 prosent fra 3. til 4. kvartal 2009, viser foreløpige tall. I samme periode i 2008 var den tilsvarende økningen på 1,8 prosent. Til sammenligning viser indeksen en vekst på 3,3 prosent fra 4. kvartal 2008 til 4. kvartal Lønnsindeksen for månedslønn i industri, som i tillegg til avtalt månedslønn omfatter uregelmessige tillegg og bonuser, viser en vekst på 4,1 prosent i samme periode. Tjenesteytende næringer Indeksen for gjennomsnittlig avtalt månedslønn for heltidsansatte i bygge- og anleggsbransjen gikk opp 0,6 prosent fra 3. til 4. kvartal Den tilsvarende veksten i samme periode året før var på 0,5 prosent. Mer: Lønnsstatistikk. Ansatte i hotell- og restaurantvirksomhet, per 1. oktober 2009 Heltidsansatte i hotell- og restaurantvirksomhet hadde en gjennomsnittlig månedslønn eksklusive overtidsbetaling på kroner per 1. oktober Dette var 800 kroner eller 2,9 prosent mer enn på samme tidspunkt året før. Heltidsansatte i overnattingsvirksomhetene hadde en gjennomsnittlig månedslønn på kroner. Til sammenligning hadde heltidsansatte i restauranter og barer en månedslønn på kroner, og ansatte i catering og kantinedrift kroner. Salgs- og serviceyrkene opp 3,2 prosent Hotell- og restaurantnæringen domineres av ansatte i salgs- og serviceyrker som kokker, servitører, hovmestere og barkeepere. Gjennomsnittlig månedslønn for denne yrkesgruppen var kroner, en økning på 3,2 prosent fra oktober 2008 til oktober Heltidsansatte kokker hadde en lønnsvekst på 1,9 prosent, mens lønna for servitører, hovmestere og barkeepere økte med 3,9 prosent. Heltidsansatte i yrker uten krav til utdanning hadde en gjennomsnittlig månedslønn på kroner. Dette var en lønnsvekst på 4,3 prosent fra I denne yrkesgruppen finner vi blant annet renholdere, stuepiker og kjøkkenassistenter. Gjennomsnittlig månedslønn for ledere i hotell- og restaurantvirksomhet var kroner, en vekst på 2,8 prosent fra oktober Lederlønningene er høyest i catering og kantinevirksomheter.

3 Saksframlegg 3 av 5 Her hadde lederne i gjennomsnitt kroner i måneden. Lederne i overnattingsvirksomheter hadde i gjennomsnitt kroner, mens deres kolleger i restaurantvirksomhet hadde kroner. Høyest lønnsvekst for kvinner Heltidsansatte kvinner hadde en månedslønn på kroner i 2009, en lønnsvekst på 3,4 prosent fra året før. Tilsvarende tall for heltidsansatte menn var kroner og 2,1 prosent. For heltidsansatte i salgs- og serviceyrkene finner vi at kvinner hadde kroner og menn kroner i månedslønn i Dette utgjorde en årlig lønnsvekst på 3,8 prosent for kvinner og 2,3 prosent for menn. Til sammenligning hadde kvinnelige ledere en lønnsvekst på 2,3 prosent og mannlige ledere 2,4 prosent fra 2008 til Mer: Næringslivet. Byggearealstatistikk. Endelige tall, 2009 I 2009 ble det satt i gang bygging av kvadratmeter bruksareal til bolig og kvadratmeter til annet enn bolig. Dette innebærer en nedgang fra 2008 på henholdsvis 20 og 24 prosent. Tilbakegangen innen næringsbygg skyldes i hovedsak nedgang innen industri-, primærnæring og forretningsbygg, som samlet ble redusert med 29 prosent, eller kvadratmeter bruksareal. Dette utgjør over 45 prosent av den totale nedgangen på 2 millioner kvadratmeter bruksareal. Det ble i 2009 påbegynt bygging av om lag boliger. Dette er 24 prosent færre enn året før. Mer: Investeringsstatistikk. Industri, bergverksdrift og kraftforsyning, 1. kvartal 2010 Norske industribedrifter investerte for langt mindre i 2009 enn i Foreløpige tall tyder på en ytterligere nedgang i Endelige tall for 2009 viser at utførte investeringer i industri, bergverksdrift og kraftforsyning beløp seg til 39,1 milliarder kroner målt i løpende priser. Dette er 20 prosent mindre enn i 2008, men resultatet ligger godt over det historiske gjennomsnittet. Foreløpige tall for 2010 antyder en ytterligere reduksjon i investeringene, og nok en gang er det industrien som trekker ned tallene. Positiv utvikling i kraftforsyning veier opp for deler av dette. Økning fra 2009 til 2010 ser ut til å bli ca 1,7 mld kr. Kraftig nedgang i industriinvesteringene Målt i løpende priser utgjorde summen av utførte investeringer i industrien 21,9 milliarder kroner i Dette gir en reduksjon på hele 33 prosent fra 2008, men nivået var fortsatt høyere enn i et normalår. Avslutning av flere store prosjekter innenfor solcellerelatert virksomhet (kjemiske råvarer) forklarer deler av nedgangen. I tillegg registreres det et fall i det generelle investeringsnivået. Overkapasitet og usikre fremtidsutsikter som følge av den internasjonale finanskrisen medvirket sannsynligvis til dette. Andre industrinæringer med et betydelig lavere investeringsnivå i 2009 enn i 2008 var maskinindustri og metallindustri Sesongjusterte tall for utførte investeringer i industrien viser en nedgang på 9 prosent fra 3. til 4. kvartal 2009.

4 Saksframlegg 4 av 5 Industrien forventer et enda lavere investeringsnivå i 2010 Foreløpige tall for 2010 antyder en nedgang på 14 prosent i industriinvesteringene målt i løpende priser. Utsikter til et langt lavere investeringsnivå innenfor oljeraffinering, kjemisk- og farmasøytisk industri er en viktig årsak til dette. Samlede investeringer i næringene maskinindustri samt gummi, plast og mineralsk industri ligger også an til å bli mye lavere i 2010 enn i En gradvis omlegging til færre og større produksjonsenheter bidrar til et svært høyt investeringsnivå i næringsmiddel- og drikkevareindustrien. Foreløpige tall for 2010 viser at denne næringen vil stå for om lag en tredjedel av investeringene i norsk industri. Mer: Lønn i forbundets organisasjonsområder 1. oktober oktober 2009 Ansatte med i undersøkelsen Månedslønn Avtalt lønn Håndverkere o.l Industri Operatører og sjåfører Yrker uten krav til utdanning TEKO Operatører og sjåfører Håndverkere o.l Trelast- og trevareindustri Operatører og sjåfører Yrker uten krav til utdanning Treforedling Håndverkere o.l Operatører og sjåfører Håndverkere o.l Trykking og grafisk industri Operatører og sjåfører Yrker uten krav til utdanning Håndverkere o.l Metallindustri Operatører og sjåfører Yrker uten krav til utdanning Håndverkere o.l Bygging av skip og oljeplatformer Operatører og sjåfører Yrker uten krav til utdanning Håndverkere o.l Bygge og anleggsvirksomhet Operatører og sjåfører Yrker uten krav til utdanning Håndverkere o.l Oppføring av bygninger Operatører og sjåfører Yrker uten krav til utdanning Håndverkere o.l Anleggsvirksomhet Operatører og sjåfører Yrker uten krav til utdanning Håndverkere o.l Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet Operatører og sjåfører Yrker uten krav til utdanning Bilverksteder 4131 Lagermedarbeidere

5 Saksframlegg 5 av 5 Luftfart Hotell og restaurant 7142 Overflatebehandlere og lakkerere Bilskadereparatører Bilmekanikere Bilklargjørere Håndverkere o.l Yrker uten krav til utdanning Resepsjonister og opplysningsmedarbeidere Kokker Hovmestere, servitører og barkeepere Yrker uten krav til utdanning Fiskeoppdrett: Tall for 2009 er ikke klare. Kommer 21. april 2010 Forbundets overenskomstområder i alt Industriområdene Andre områder Kilde: Forslag til vedtak: Rapporten tas til orientering