Arbeidsmarkedsprognose for Vestfold 2016

Transkript

1 Arbeidsmarkedsprognose for Vestfold 2016 Innhold 1. Oppsummering og perspektiver side Sammendrag side Vurdering av fjorårets anslag side 2 2. Etterspørselen etter arbeidskraft side 4 3. Tilbudet av arbeidskraft side Pendling side Tilpasningen på arbeidsmarkedet side Etterspørselens fordeling på yrker side Flaskehalsproblemer side Punktproblemer side Arbeidsmarkedets stramhet side Prognose over registrert ledighet side 14 1

2 1. Oppsummering og perspektiver 1.1 Sammendrag Det forventes at den samlede etterspørselen etter arbeidskraft i Vestfold vil øke med 0,7 prosent fra 2015 til Grunnlaget for vurderingen av etterspørselssiden i denne prognosen er bl.a. statistikk over næringsutviklingen fra SSB, NAVs egen bedriftsundersøkelse og den markedsinformasjonen som NAV innehar. Vi har også tatt med betraktinger fra SSBs konjunkturbarometer for 3.kvartal selv om det gjelder hele landet. I prognosen har vi bl.a. forutsatt en reduksjon i industrisysselsettingen med 1,7 prosent for det nærmeste året. Det skyldes bl.a. fortsatt noe usikkerhet knyttet til eksportmarkedene og reduserte investeringer innen olje- og offshore næringen. I tillegg ser vi noe lavere etterspørsel fra noen industrinæringer mot det innenlandske markedet. Innen bygg- og anlegg har det vært høy aktivitet i de siste par årene. Vi tror fortsatt på økt sysselsetting, men veksten framover vil avta noe. Innen det offentlige så vi for første gang i fjor at sysselsettingen innen helsesektoren fikk en liten reduksjon, men de siste tallene tyder på at dette kun var midlertidig. Når det gjelder tilbudet av arbeidskraft forventer vi en vekst med 0,8 prosent som tilsvarer 950 personer. Som følge av usikkerhet har vi holdt yrkesfrekvensene konstante. Dermed kommer hele veksten på tilbudssiden av at det blir flere personer i yrkesaktiv alder. Det er også knyttet opp noe usikkerhet i anslaget for pendlingen. Tall for SSB kan tyde på at fylket har en nettoutpendling på ca Nettoutpendlingen ser ut til å ha blitt redusert med ca. 200 personer det siste året. Men for de 3 siste årene har endringen i nettoutpendlingen vært uendret. Det er svært vanskelig å forutsi hvorledes pendlingen endrer seg. I prognosen forutsetter vi at nettoutpendlingen forblir uendret. Ellers viste årets bedriftsundersøkelse at det fortsatt er en del rekrutteringsproblem i næringslivet. I alt kunne det vært ansatt ca. 900 flere i fylket uten rekrutteringsproblem. Ut i fra ovennevnte forutsetninger forventer vi at antall ledige i fylket vil øke med 4 prosent sammenlignet med innværende år. Den gjennomsnittlige ledigheten vil da utgjøre 3,1 prosent av arbeidsstyrken i fylket. Det er flere utfordringer i arbeidsmarkedet framover. For å bistå arbeidssøkere i jobbsøkingsprosessen er vi blant annet avhengige av en variert og bredest mulig sammensatt etterspørselsside. I de senere årene har vi sett at en større andel av stillingsmarkedet ikke skjer i den åpne delen av arbeidsmarkedet. Det innebærer at etaten må være kreativ for å bistå de arbeidssøkerne som ikke klarer å finne jobb selv. NAV i Vestfold har derfor det siste året intensivert markedskontakten for å bidra til økt overgang til arbeid. For 2016 vil vi videreføre dette arbeidet med å øke kvaliteten på tjenestene våre og styrke den arbeidsrettede brukeroppfølgingen. Vi jobber også videre med å gi brukerne en best mulig brukeropplevelse. Det forutsetter tett samhandling med mange viktige samarbeidspartnere, ett arbeid som videreføres og videreutvikles. Vi ser at ungdom i aldersgruppen år fortsatt har den høyeste ledigheten selv om denne gruppen har hatt stor reduksjon det siste året. Ungdom er også en utsatt gruppe på arbeidsmarkedet i en konjunkturnedgang. NAV i Vestfold vil derfor ha ungdom som en prioritert målgruppe i tiden framover. Det gjelder også ungdom med nedsatt arbeidsevne hvor vi har en høyere andel enn mange andre fylker. 1.2 Vurdering av fjorårets anslag 2

3 Fjorårets arbeidsmarkedsprognose ble utarbeidet i oktober/november Det innebærer at den i stor grad bygger på arbeidsmarkedsstatistikk til og med oktober. Tabell 1 viser avvik mellom prognosen og faktisk ledighetsutvikling hittil i Tabell 1. Avvik mellom prognose og faktisk ledighet i Vestfold for 2015 Prognose fra nov.14 Faktisk utvikling Avvik % jan ,3 feb ,5 mar ,7 apr ,4 mai ,6 jun ,7 jul ,6 aug ,0 sep ,4 okt ,2 nov 3900 des 4000 Tabell 1 viser at avvikene mellom prognosen og faktisk utvikling har vært 9,7 prosent som et gjennomsnitt hittil i år. (Tilsvarer 374 personer). Det innebærer med andre ord at den faktiske ledighetsutviklingen har vært lavere enn vi trodde høsten I tillegg kommer at arbeidsmarkedstiltak for arbeidssøkere i gjennomsnitt i år har vært 62 lavere enn i tilsvarende periode for (Det er vanlig å regne 50% reduksjon i ledigheten når tiltak øker). Korrigert for dette blir avviket hittil i år ca. 400 personer eller 10,8 prosent. Hvis vi skal forsøke å forklare noe av avviket nærmere, må vi se på viktigste forutsetningene som prognosen fra i fjor bygget på: a) Endringer på etterspørselssiden I prognosen for 2015 forutsatte vi at antall sysselsatte personer for 4.kv.14 ville være Det faktiske antallet ble I prognosens første år ble dermed etterspørselen undervurdert med Det er vanskelig å si hvilke næringer som har hatt de største forskjellene ettersom vi i fjorårets prognose benyttet antall arbeidstakere og i årets prognose har vi benyttet sysselsatte. I fjorårets prognose ble antall selvstendige beregnet for seg, noe som ikke har vært tilfelle i år. Dette innebærer altså at etterspørselen etter arbeidskraft i fjorårets prognose har vært høyere enn forutsetningene denne prognosen bygget på. Det kan ha vært et vesentlig bidrag til at ledigheten er blitt lavere enn det som prognosen forutsatte. b) Endringer på tilbudssiden I prognosen fra i fjor beregnet vi den gjennomsnittlige yrkesfrekvensen til 68,0 prosent og dermed arbeidsstyrken til I årets prognose er yrkesfrekvensen beregnet til 68,2 prosent. Det innebærer at fjorårets arbeidsstyrke kan ha blitt underestimert med ca. 370 personer. Isolert sett vil dette bidra til en høyere ledighet. c) Endringer med hensyn til nettoutpendlingen I prognosen fra i fjor forutsatte vi konstant nettoutpendling. Ved å sammenligne sysselsettingsstatistikken for 4.kv.13 og 4.kv.14 finner vi at nettoutpendlingen har blitt redusert med ca.200. En redusert nettoutpendling bidrar til en økt ledighet. Det er imidlertid verd å merke seg at tallene for nettoutpendlingen er usikre. 3

4 En kort oppsummering tilsier at både endringer i etterspørsel, tilbud og nettoutpendlingen samlet bidrar til lavere ledighet med ca personer enn det prognosen for 2015 viser. Dette er med andre ord langt mer enn det faktiske avviket på ca Etterspørselen etter arbeidskraft Vi vil i denne delen kort gjennomgå utviklingen i de ulike bransjer og næringer. Når vi vurderer etterspørselen etter arbeidskraft framover gjør vi samtidig et tilbakeblikk på næringsutviklingen i den senere tid. Grunnet endret registreringsrutiner for Aa-registeret, har vi denne gangen ikke tilgjengelig arbeidstakertall for 1. og 2.kvartal Vi er derfor nødt til å benytte sysselsettingstallene per arbeidssted for 4.kvartal 2014 som et utgangspunkt for etterspørselen etter arbeidskraft i de ulike næringene. Dette innebærer en noe større usikkerhet inn i denne prognosen sammenlignet med tilsvarende prognoser fra tidligere år. Når det gjelder framtidsutsiktene er resultatene fra bedriftsundersøkelsen viktig. Denne ble gjennomført i 1.kvartal. Vi vil derfor vurdere om situasjonen på arbeidsmarkedet har endret seg i ettertid. Her vil all annen tilgjengelig informasjon være viktig. Fra egen etat i fylket har vi bl.a. fått innspill fra Markedsavdelingen. Ellers vil vi bl.a. ta hensyn til konjunkturbarometeret til SSB og øvrige analyser fra eksterne organ. Vi legger også til grunn utviklingen i stillingsmarkedet som en del av vår vurdering. Årets bedriftsundersøkelse viste en nettoandel av optimistiske bedrifter på 7 prosent. Størst optimisme var det innen transport og kommunikasjon med 25 prosent flere bedrifter som forventet vekst i forhold til de som forventet reduksjon. Ellers er det også stor optimisme innen bygg og anlegg og også finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting. Innen industrien har nettoandelen optimistiske bedrifter blitt redusert fra 8 prosent i 2014 til 4 prosent i årets undersøkelse. For offentlig sektor er det en nettoandel med 1 prosent av bedriftene som forventer reduksjon i antall ansatte, mens tilsvarende tall i fjor var en vekst med 5 prosent. Når det gjelder stillingsmarkedet har det utviklet seg omtrent som fjoråret. NAVs statistikk over tilgangen på ledige stillinger er ikke lenger en så pålitelig indikator på etterspørselen etter arbeidskraft som tidligere. Det skyldes at en stadig mindre andel av stillingstilgangen blir utlyst offentlig. I tillegg vet vi at det meste av stillingstilgangen går med til å dekke arbeidskraft som av ulike grunner slutter. Men stillingstilgangen er likevel en indikator vi vil vurdere i denne prognosen. Når det gjelder utsikten for det nærmeste året, regner de fleste sentrale aktørene med en svak økning i ledigheten. I følge prognosene til SSB, Norges Bank og NAV (Direktoratet) ser prognosen for ledigheten slik ut: Tabell 2. Ledighetsprognose for landet, høsten SSB (1) 4,4 4,6 NB (2) 3,00 3,25 NAV (2) 2,9 3,3 (1) Aku ledighet (2) Registrert ledighet I Vestfold har ledigheten vist en liten reduksjon gjennom Gjennomsnittlig ledighet i fylket for de 10 første månedene av 2015 tilsvarer 3,0 prosent av arbeidsstyrken. Det er samme nivå som landet. Ved utgangen av oktober var ledigheten i Vestfold 3 prosent lavere enn på samme tid året før, mens den for landet var 11 prosent høyere. 4

5 Utviklingen framover vil bl.a. avhenge av den økonomiske aktiviteten både i Norge og i utlandet. Vestfold har fortsatt en del eksportnæringer, og disse er i stor grad avhengige av å få avsetning av produktene sine på de internasjonale markedene. En del av konkurranseutsatt næringsliv i fylket har vært rettet mot olje og offshore virksomheten på sokkelen og ellers på fastlandet. Her er det signalisert en redusert virksomhet ved lavere investeringer. Særlig engineering har vært et område hvor bedrifter i Vestfold har levert tjenester. Øvrige deler av næringslivet har det siste året dradd fordeler av svak kronekurs. Det er en utvikling som ser ut til å fortsette inn i Vi vil nå drøfte utviklingen i de viktigste næringene i fylket og komme fram til anslag for sannsynlig sysselsettingsutvikling for Primærnæringene har ca sysselsatte i fylket. 82 prosent av sysselsettingen gjelder jordbruk, 15 prosent skogbruk og 3 prosent fiske. Det siste året har det vært uendret sysselsetting i næringen. Tidligere år har vist reduksjon. I årets bedriftsundersøkelse var det like mange optimistiske og pessimistiske bedrifter. Ut fra en helhetlig vurdering forutsetter vi uendret arbeidskraftbehov framover. Bergverksdrift er en liten næring i fylket med ca. 320 ansatte. Bransjen er i stor grad preget av utvinning av Larvikkitt. En stor andel av produksjonen blir eksportert. Årets BU viste en nettoandel av pessimistiske bedrifter med 8 prosent. Sysselsettingsstatistikken viser en vekst med 8,2 prosent for det siste året. Vi tror svak kronekurs bidrar til økt eksport. For det kommende året forutsetter vi en vekst i sysselsettingen med 1 prosent. Innen industrien var forventningene i årets BU fortsatt positive selv om andelen positive bedrifter er redusert de senere årene. Samlet var det i år en nettoandel med 4 prosent av bedriftene som forventet vekst. Vi skal her ta for oss de viktigste undergruppene av industrivirksomhet i fylket. Produksjon av nærings- og nytelsesmidler utgjør ca sysselsatte. Det siste året har det vært en vekst i sysselsettingen med 1,5 prosent. I Vestfold består næringen av næringsmiddel- og drikkevareindustri. 93 prosent av sysselsettingen befinner seg i næringsmiddelindustrien. Det er også her at veksten i sysselsettingen har kommet, mens det har vært reduksjoner i den delen av næringen som produserer drikkevarer. I BU var det en nettoandel med 10 prosent negative bedrifter. Tidligere år har vist at de fleste bedriftene i denne næringen har hatt behov for mer arbeidskraft. SSBs konjunkturbarometer for 3.kvartal er positive. For det kommende året forutsettes uendret sysselsetting. Produksjonen av tekstil- og lærvarer utgjør ca. 140 sysselsatte i fylket og kommenteres ikke videre her. Vi forutsetter uendret antall ansatte. Innen produksjon av trevarer er det sysselsatt ca. 690 i fylket. For det siste året har det vært en reduksjon i sysselsettingen med 5,3 prosent. I årets BU var nettoandelen av optimistiske bedrifter 0 prosent. (dvs. like mange optimistiske som pessimistiske bedrifter). SSBs konjunkturbarometer er positive til næringen. Selv om næringen leverer en del av produksjonen mot bygg- og anlegg som fortsatt er inne i en vekstfase, tror vi likevel på en viss reduksjon i sysselsettingen. Ut fra en helhetlig vurdering forutsetter vi 2 prosent færre sysselsatte for det kommende året. Treforedling og grafisk produksjon er en industrigren med ca. 315 sysselsatte i fylket. Næringen består av papir- og papirvareindustri og trykking, inkl. grafisk industri. Den sistnevnte undernæringen omfatter bl.a. trykking av aviser. Det siste året har det vært en samlet reduksjon i sysselsettingen med 17 prosent. Denne reduksjonen representerer begge undernæringene. I årets BU var det en nettoandel med pessimistiske bedrifter på 55 prosent. Dette viser at næringen i fylket nå er inne i en svært negativ utvikling mht. sysselsatte. SSBs konjunkturbarometer er imidlertid 5

6 nøytrale til næringen. Den prosentvise reduksjonen i sysselsettingen vil sannsynligvis være noe lavere enn vi har sett i den senere tid. Ut fra en helhetlig vurdering forutsetter vi en reduksjon med 10 prosent for det kommende året. I petroleum og kjemisk produksjon er det nå sysselsatt ca Næringen i fylket består av petroleums- og kullvareindustri, kjemisk industri og gummivare- og plastindustri. Samlet har næringen hatt en reduksjon i sysselsettingen med 1,9 prosent det siste året. Den største undernæringen er kjemisk industri med omkring 70 prosent av sysselsettingen. Her har det vært en reduksjon med 2,9 prosent det siste året. I årets BU var nettoandelen optimistiske bedrifter 0 prosent. Konjunkturbarometeret til SSB er nøytrale til næringen. Ut fra en helhetlig vurdering forutsetter vi en reduksjon i sysselsettingen med 2 prosent for det kommende året. Annen industriproduksjon er en restgruppe som består av produksjon av mineralproduktindustri, møbelindustri og annen industri. Samlet sysselsetting utgjør ca Det siste året har det vært en vekst i sysselsettingen med 1,8 prosent. Av undernæringene er det kun møbelindustri som har reduksjon. I årets BU var nettoandelen optimistiske bedrifter 0 prosent. Generelt er det vanskelig å vurdere utsiktene i denne næringen siden produksjonen er spredt over ulike områder. En del signaler fra næringen kan tyde på at veksten blir redusert. Vi forutsetter uendret sysselsetting framover. Produksjon av metallvarer har ca sysselsatte i fylket. Næringen består av metallindustri og metallvareindustri. Sistnevnte undernæring er ca. 3 ganger større enn første. Samlet har sysselsettingen økt med 0,8 prosent det siste året. Det har vært vekst i begge undernæringene. Også årets BU var positiv med 9 prosent overvekt av bedrifter som forventet vekst. SSBs konjunkturbarometer er negative til den videre utviklingen. En stor del av produksjonen i denne næringen blir eksportert. Selv om næringen nyter godt av svak valutakurs tror vi på en redusert sysselsetting for det kommende året. Dette som følge av melding om nedbemanning ved et par større bedrifter i næringen. Som en helhetlig vurdering forutsetter vi 2 prosent færre ansatte det nærmeste året. Produksjonen av elektriske og optiske produkter har ca sysselsatte i fylket. Næringen består av data- og elektronisk industri og elektroteknisk industri. Samlet har næringen hatt en reduksjon i sysselsettingen med 2,2 prosent det siste året. Hele reduksjonen skyldes færre sysselsatte i førstnevnte undernæring som også er den klart største. Dette er noe overraskende ettersom næringen i årets bedriftsundersøkelse viste en nettoandel positive bedrifter med 48 prosent. SSBs konjunkturbarometer er nøytrale til den nærmeste framtiden. Deler av produksjonen er rettet inn mot eksportmarkedet og kan nyte godt av lav valutakurs. Det er også en del som er rettet inn mot olje og offshorevirksomhet. Som en helhetlig vurdering forutsetter vi 1 prosent færre ansatte det kommende året. Produksjon av maskiner og utstyr har ca sysselsatte i fylket. Næringen består av maskinindustri, motorkjøretøyindustri, transportmiddelindustri ellers og maskinreparasjon og installasjon. Samlet har næringen det siste året hatt en reduksjon i sysselsettingen med 3,3 prosent. Det er særlig transportmiddelindustri som viser reduksjon. I årets bedriftsundersøkelse hadde næringen en nettoandel optimistiske bedrifter med 9 prosent. Konjunkturbarometeret til SSB er sterk negative til næringen for den nærmeste framtiden. Deler av næringen leverer til olje og offshoresektoren hvor det i løpet av de siste månedene blir signalisert lavere investeringsnivå. Vi forutsetter en reduksjon i antall ansatte med 5 prosent for det nærmeste året. Industri samlet Dersom ovennevnte forutsetninger går inn, vil det innebære at industrien i fylket får en samlet reduksjon i antall sysselsatte med 1,7 prosent eller ca. 200 personer. 6

7 Elektrisitet, vann og renovasjon har til sammen ca. 830 sysselsatte i fylket. Det siste året har det vært en reduksjon i sysselsettingen med 3,3 prosent. Det er særlig kraftforsyning og avfallshåndtering som viser reduksjon. Forventningene i årets BU viser en nettoandel positive bedrifter med 8 prosent. Vi forutsetter en reduksjon i sysselsettingen med 1 prosent for det kommende året. Bygge- og anleggsvirksomhet har ca sysselsatte i fylket. Det er en vekst med 2,3 prosent det siste året. Bygg og anlegg består av oppføring av bygninger, anleggsvirksomhet og spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet. Av den totale sysselsettingen er ca innen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet, herav nesten halvparten innen elektrisk installasjonsarbeid. Alle 3 områdene i næringen viser vekst det siste året, og sterkest er veksten i spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet med 2,9 prosent. Det har vært vekst i bygge- og anleggsnæringen i fylket over relativt lang tid. I årets BU var det en nettoandel positive bedrifter med 21 prosent. Byggearealstatistikken for Vestfold viser at det for perioden jan-sep. i år har vært en vekst med 4 prosent fra samme periode i fjor. (Tilsvarende endring for den siste 3 måneders perioden er en vekst i byggearealet med 20 prosent). Innen anleggssektoren er det fortsatt store utbygginger på gang når det gjelder jernbane. Bedriftsundersøkelsen viser også at mange bedrifter i bygg og anlegg sliter med å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Som en helhetlig vurdering forutsetter vi en vekst i antall sysselsatte med 2 prosent det kommende året. Varehandel og rep. av motorvogner er en meget stor næringsgren i fylket og består av detaljhandel, engro-/agenturhandel og også bilforretninger med verksteder. Til sammen er det en sysselsetting på ca Av disse er 55% innen detaljhandel og 33% innen engro-/agenturhandel. Sysselsettingen har økt med 0,5 prosent det siste året. Størst er økningen innen detaljhandel med 0,9 prosent. I årets BU var det en overvekt av bedrifter som forventet vekst i antall ansatte i forhold til de som forventet reduksjon. Nettoandelen var 9 prosent. Noen av de faktorene som bidrar til vekst er fortsatt til stede. Det gjelder bl.a. vekst i befolkningen og lengre åpningstider. De siste tallene fra SSB om detaljomsetningsvolumet viser imidlertid at veksten etter april i år har stoppet opp og at vi nå er inne i en negativ utvikling. Det er kanskje litt for tidlig å si om dette representerer et trendskifte i privat forbruk. Hvis vi isolert ser på tilgangen av ledige stillinger som blir registrert av NAV var det for oktober i år en reduksjon på 42 prosent sammenlignet med oktober i fjor. Og for siste 4 måneders periode var det en tilsvarende reduksjon med 31 prosent sammenlignet med samme periode ett år tidligere. Nå er vi klar over at mye av rekrutteringen til varehandelen skjer gjennom interne nettverk og bekjentskaper, men likevel er endringstallene i stillingsstatistikken nå så store at det kan indikere en endret vekst for framtidig sysselsetting i næringen. Som en helhetlig vurdering forutsetter vi uendret sysselsetting for det nærmeste året. Transport og lagring har nå ca sysselsatte i fylket. Næringen består av land- og rørtransport, sjøfart, lufttransport, transporttjenester og lagring og også post og distribusjonsvirksomhet. Til sammen har sysselsettingen økt med 2,5 prosent det siste året. Land- og rørtransport er størst med ca. 32% av samlet sysselsetting og det er også her at veksten er størst med 10 prosent det siste året. For sjøfart har det derimot vært en reduksjon i sysselsettingen med 5%. I BU var nettoandelen av positive bedrifter 6 prosent. Transport og lagring har mye leveranser til bygg og anleggsnæringen og også industrivirksomhet. Vi har tidligere forutsatt vekst for bygg og anlegg, men noe reduksjon for industri. Som en helhetlig vurdering forutsetter vi en vekst med 1 prosent i antall sysselsatte for det kommende året. Overnattings- og serveringsvirksomhet har ca sysselsatte i fylket. Det siste året har sysselsettingsveksten vært 5,8 prosent. Næringen består av overnattings- og serveringsvirksomhet. Ca. 1/3-del av sysselsettingen jobber i overnattingsvirksomhet og resten i serveringsvirksomhet. Hele veksten har kommet i serveringsvirksomhet som det 7

8 siste året har økt med 9,8%. For overnattingsvirksomhet har det derimot vært en reduksjon med 1,6%. I årets BU var nettoandelen positive bedrifter 13 prosent. Vi tror utviklingen i næringen har vært preget av god innenlandsk kjøpekraftsutvikling. I tillegg er det kommet tilbakemeldinger om at mange utlendinger har besøkt landet denne sommeren og at omsetningstallene i reiselivsbransjen har økt. Imidlertid tror vi ikke den prosentvis sterke veksten i sysselsettingen vil fortsette i samme grad som hittil. Vi forutsetter en årlig økning med 3 prosent. Informasjon og kommunikasjon er en liten næring i fylket med ca sysselsatte. Samlet har det vært en vekst med 2,5 prosent i sysselsettingen det siste året. 54% av sysselsettingen jobber innen it-tjenester hvor det ble 7,0 prosent vekst i sysselsettingen. Forlagsvirksomhet er nest størst innen denne næringen med 27 prosent. Her har det vært en reduksjon i sysselsettingen med 4,4 prosent. I årets BU var nettoandelen optimistiske bedrifter 47 prosent hvilket også var den høyeste forventningen i denne undersøkelsen. Vi tror it-sektoren fortsetter å dra opp sysselsettingen og at næringen som helhet får en vekst i sysselsettingen med 2 prosent det kommende året. Finansiering og forsikring er også en liten næring med ca. 950 sysselsatte i fylket. Det siste året har det vært en vekst i sysselsettingen med 1,7 prosent. Det er første året med vekst etter flere år med fallende sysselsetting. 71 prosent jobber innen finansieringsvirksomhet hvor det siste året var en reduksjon i sysselsettingen med 0,3 prosent. I årets BU var nettoandel av optimistiske bedrifter 13%. Vi tror at det meste av nedbemanninger i bankene er over i denne omgang, og at sysselsettingen stabiliserer seg omtrent på nåværende nivå. Vi forutsetter derfor uendret sysselsetting for det nærmeste året. Eiendomsdrift, teknisk og faglig tjenesteyting er en bredt sammensatt næring som består av regnskap, revisjon, bedriftsrådgivning, reklame, utleie- og rekruttering av arbeidskraft, rengjøring, telefonsalg, veterinærtjenester, juridiske tjenester og eiendomsmegling. I alt er det sysselsatt ca i fylket. Det siste året har det vært en vekst i sysselsettingen med 2,0 prosent, men tidligere år har veksten vært større. Av bransjene er arkitekter og tekniske tjenester størst med ca. 20%, og veksten har det siste året vært 4,8%. Sterkest vekst har det imidlertid vært innen vakttjeneste og etterforskning med 28%. Bransjen utgjør foreløpig kun 5% av den totale sysselsettingen. Næringen var optimistisk i årets BU med en forventet nettoandel på 24 prosent bedrifter som forventet vekst. Innenfor engineering har vi i de siste månedene fått melding om driftsinnskrenkninger som følge av lavere aktivitet i olje- og offshorevirksomhet. Det er også meldinger om at bemanningsbransjen sliter. Som en helhetlig vurdering forutsetter vi uendret sysselsetting for det nærmeste året. Offentlig administrasjon og forsvar har ca sysselsatte i fylket. Nettoandelen optimistiske bedrifter i BU var 2 prosent. Tradisjonelt har tilbakemeldingen i bedriftsundersøkelsen vært relativt lite optimistiske. Vi antar det kan ha sammenheng med stram økonomi innen en del av de offentlige virksomhetene. Nå viser sysselsettingsstatistikken at veksten det siste året har vært 4,8 prosent. Tidligere år har veksten vært i underkant av 2 prosent. Vi har ikke statistikk som viser om denne veksten er kommet i kommunal, fylkeskommunal eller statlig virksomhet. Som en helhetlig vurdering forutsetter vi en vekst i antall sysselsatte med 2 prosent det nærmeste året. Undervisning har ca sysselsatte i Vestfold. I BU kom det fram at sektoren forventet en reduksjon i antall ansatte. Nettoandelen pessimistiske bedrifter var 8%. For 2014 var det en nettoandel pessimistiske bedrifter med 6 prosent. Til tross for disse negative forventningene i BU viser sysselsettingsstatistikken at det var en vekst med 2,5 prosent for året Også gjennom 2013 har det vært vekst i antall sysselsatte. Dette viser at det innenfor deler av det offentlige er dårlig samsvar mellom forventningene til framtidig sysselsetting og den faktiske utviklingen. Som følge av økt befolkning tror vi på 8

9 fortsatt vekst i den samlede sysselsettingen for undervisningssektoren i fylket. Vi forutsetter en vekst med 1 prosent det kommende året. Helse- og sosialtjenester er den største sektoren i fylket med ca sysselsatte. Den består av helsetjenester, pleie og omsorg i institusjon og omsorg uten botilbud. Hver av de tre undersektorene er omtrent like store. Samlet har det vært en vekst i sysselsettingen med 1,9 prosent det siste året. Men nesten hele veksten er kommet i pleie og omsorg i institusjon. I årets bedriftsundersøkelse var det en nettoandel av pessimistiske bedrifter med 3 prosent. Vi mener at dette ikke gir et riktig bilde av hva vi kan forvente oss framover. Både på kort og i et lengere perspektiv tror vi behovet for helsetjenester er økende som følge av at det blir stadig flere eldre og at dette også vil gi seg uttrykk i økt bemanning. Som følge av den økte flyktningestrømmen til Norge er det usikkert hva dette vil generere av arbeidskraftbehov til denne sektoren framover. Noe økt behov for arbeidskraft vil det sannsynligvis bli. Men selv om vi trekker inn dette tror vi likevel at veksten i antall ansatte vil være litt lavere enn de siste årene har vist. Som en helhetlig vurdering forutsetter vi en vekst i antall sysselsatte med 1,5 prosent. Personlig tjenesteyting har ca sysselsatte i fylket. Det siste året har det vært en vekst i sysselsettingen med 0,4 prosent. Dette er noe lavere enn tidligere år hvor veksten har vært over 2 prosent. 88 prosent av sysselsettingen i denne næringen består av kunstnerisk virksomhet og underholdning, sports- og fritidsaktiviteter, aktiviteter i medlemsorganisasjoner og annen personlig tjenesteyting. Størst vekst er det innen kunstnerisk virksomhet og underholdning med 7,1%, mens det er reduksjon innen aktiviteter i medlemsorganisasjoner med 5,6%. Næringen hadde en nettoandel optimistiske bedrifter i årets BU med 7 prosent. Etter en helhetlig vurdering forutsetter vi en vekst i sysselsettingen med 1 prosent for det kommende året. Tabell 3 viser hvorledes total sysselsetting har vært og forventes å utvikle seg i Vestfold i perioden Nær. Kode Næring Prognose for vekst i Uoppgitt , Jordbruk, skogbr. og fiske , Utvinning og bergverksdrift , Nærings- og nytelsesmidler , Tekstil- og lærvarer ,0 16 Trevarer , Treforedling og grafisk prod , Petroleum og kjemisk prod ,0 23, Annen industriproduksjon , Prod. av metallvarer , Prod. av elektriske og optiske prod , , 33 Prod. av maskiner og utstyr , Sum industri , Elektrisitet, vann og renovasjon , Bygge- og anleggsvirksomhet , Varehandel og rep. av motorvogner , Transport og lagring , Hotell- og restaurant , Informasjon og kommunikasjon , Finansiering og forsikring , Eiend.dr., tekn. og faglig tj.yting ,0 84 Off. adm., forsvar ,0 9

10 85 Undervisning , Helse- og sosialtjenester , Personlig tjenesteyting , Sum sysselsatte ,7 3. Tilbudet av arbeidskraft Tilbudet av arbeidskraft består i hovedsak av to komponenter. Det er total befolkning i yrkesaktiv alder og det er gjennomsnittlig yrkesdeltakelse (yrkesfrekvensen) for disse. Når det gjelder befolkningen i yrkesaktiv alder (15-74 år) har denne økt med 1,0 prosent i gjennomsnitt pr. år for perioden Økningen er noe sterkere for menn med 1,1 prosent, mens den har vært 1,0 prosent for kvinner. Befolkningsøkningen er sterkest for aldersgruppen år med gjennomsnittlig årlig vekst på 6,4 prosent. Dernest følger aldersgruppene år med 2,0 prosent årlig vekst. For aldersgruppene år og år er det en årlig reduksjon med 0,1 prosent. Når det gjelder yrkesfrekvensen har det vært en liten økning fra 2012 til 2014 med 0,2 prosentpoeng. Samlet for aldersgruppen år er yrkesfrekvensen ved utgangen av 2014 beregnet til 68,2 prosent. For aldersgruppen år har det vært en økt yrkesfrekvens med 2,7 prosentpoeng den siste toårsperioden. Også ungdom har en økt yrkesdeltakelse med 1,3 prosentpoeng. Når det gjelder befolkningsendringene har vi lagt til grunn SSBs middelalternativ MMMM. I perioden gir dette en gjennomsnittlig årlig økning i befolkningen for aldersgruppen år med 1,0 prosent. Denne endringen gjelder for begge kjønn. I befolkningsprognosen er det selvsagt lagt inn forutsetninger om innflytting til fylket fra både inn- og utlandet. En del av de som kommer fra utlandet er her på korttidsopphold og blir ikke registrert bosatt. Oversikten fra 4.kv.14 viser at det var 3125 lønnstakere med Vestfold som arbeidsstedsfylke og som ikke var registrert bosatt. Det tilsvarer en økning med 13 prosent pr år for de to siste årene. Ellers er det 47 prosent av alle som ikke er registrert bosatt som kommer fra EU-land i Øst-Europa. Det er vanskelig å forutsi hvorledes antall lønnstakere uten å være registrert bosatt vil utvikle seg framover. I denne prognosen forutsetter vi at antallet vil holde seg uendret det nærmeste året. Utenom dette må det regnes med at antall innbyggere i yrkesaktiv alder vil øke som følge av den store flyktningestrømmen til Norge. Vi regner imidlertid ikke med at mange av disse vil melde seg på arbeidsmarkedet i fylket i løpet av Men om to til tre år er det rimelig å anta at dette vil øke arbeidstilbudet vesentlig. En del av den politiske debatten går nå på viktigheten av at de nye flykningene som vil få opphold i Norge, raskt klargjøres for arbeidsmarkedet. Det vil selvsagt være usikkert hvor raskt dette kan gjøres. Som nevnt bygger denne prognosen på forutsetningen om at det ikke vil være et krav om at de nye flyktningene skal melde seg som arbeidssøkere i løpet av Når det gjelder yrkesfrekvensen hefter det større usikkerhet til denne enn tilsvarende for befolkningsutviklingen. En årsak til usikkerheten skyldes blant annet at datagrunnlaget er basert på de kvartalsvise arbeidskraftundersøkelsene til SSB som er en utvalgsundersøkelse. Når disse brytes ned på fylkesnivå blir usikkerheten større enn på landsnivå. De siste tallene fra arbeidskraftundersøkelsene viser for Vestfold en økt yrkesfrekvens fra 3.kvartal 2014 til 3.kvartal 2015 med ett prosentpoeng. Nivået er 68 prosent fordelt med 72 prosent for menn og 64 prosent for kvinner. Det er usikkert i hvilken retning yrkesfrekvensene vil utvikle seg framover. I situasjoner med økt etterspørsel etter arbeidskraft vil ofte yrkesfrekvensene ha tendens til å øke, mens det motsatte skjer i nedgangskonjunkturer. I prognosen for 2016 velger vi å holde yrkesfrekvensene uendret. De yrkesfrekvensene som denne prognosen er basert på er vist i tabell 4. 10

11 Tabell 4. Prognoser for yrkesfrekvenser i Vestfold for 2016 Menn Kvinner Begge kjønn år 34,0 36,0 34, år 69,5 67,0 68, år 81,5 76,0 78, år 87,0 81,0 84, år 87,5 83,0 85, år 82,5 76,5 79, år 66,0 52,0 59, år 27,5 13,0 20, år 71,1 64,8 68,2 Av tabell 4 går det altså fram at gjennomsnittlig yrkesfrekvens for menn er 6,3 prosentpoeng høyere enn for kvinner. Forskjellen er størst for aldersgruppene år. For den yngste aldersgruppen har kvinner høyere yrkesfrekvens enn menn. Ut fra befolkningsprognosen og forutsetningene om yrkesfrekvensene finner vi at endringene i arbeidstilbudet vil bli som vist i figur Figur 1. Forventet endringer i tilbudet av arbeidskraft i Vestfold for Menn Kvinner Dette innebærer en samlet økning i arbeidstilbudet for 2016 med 950 personer som er fordelt på 573 menn og 377 kvinner. Veksten i arbeidstilbudet utgjør 0,8 prosent av det 11

12 Sysselsatte personer samlede tilbudet i fylket som er beregnet til personer. Av figuren går det fram at det kan forventes størst vekst i aldersgruppen år. 4. Pendling Tall fra SSB viser at det pr. 4.kvartal 2014 var ca fra Vestfold som pendlet ut av fylket. De fleste pendler til Oslo og Drammen, men det er også mange som pendler til Skien, Porsgrunn, Kongsberg og deler av Akershus. På den annen side er det om lag 8400 som pendler inn i fylket. Nettoutpendlingen fra fylket var i 4.kv.14 ca en reduksjon på ca. 200 fra ett år tidligere. Utpendlingen har økt med ca. 200 mens innpendlingen har økt med ca Figur 2 viser hvorledes nettoutpendlingen har utviklet seg i perioden (alle tall pr. 4.kvartal). Figur 2. Nettoutpendling fra Vestfold pr. 4.kv Av figur 2 går det altså fram at nettoutpendlingen har økt etter En økt nettoutpendling vil isolert sett kunne bidra til noe lavere ledighet, mens en økt nettoinnpendling vil føre til det motsatte. Vi antar at endringer i etterspørselen etter arbeidskraft i Østlandsområdet for 2016 blir omtrent som tilsvarende endringer i Vestfold. Det vil sannsynligvis medføre at pendlertallene ikke endrer seg vesentlig. I tillegg må det sies at det er stor usikkerhet i pendlertallene. 5. Tilpasningen på arbeidsmarkedet 5.1 Etterspørselens fordeling på yrker I perioden januar oktober 2015 var den totale etterspørselen etter arbeidskraft 7004 registrerte stillinger. Dette er 1 prosent flere stillinger enn i tilsvarende periode i Hvis vi ser nærmere på enkeltyrker vil det være stor variasjon i endringer av etterspørselen de to siste årene. Dette er vist nærmere i tabell 5. 12

13 Tabell 5. Tilgangen ledige stillinger i Vestfold i perioden jan.-okt.15 (kolonne I) og prosentvis endringer fra samme periode i 2014 (kolonne II). Kun yrker med samlet behov på 100 eller mer tas med. Stilling yrke 4 siffer I II Sykepleiere Butikkmedarbeidere Helsefagarbeidere Servitører Kontormedarbeidere Høyere saksbehandlere i offentlig og privat virksomhet Barnehage- og skolefritidsassistenter mv Grunnskolelærere Selgere (engros) Kokker Førskolelærere Kjøkkenassistenter Lagermedarbeidere og materialforvaltere Legespesialister Vernepleiere Spesialsykepleiere Av tabell 5 går det fram at det har vært stor etterspørsel etter medarbeidere til helsesektoren. Samlet er økningen på 7 prosent for de yrkene som er nevnt i tabellen. Flere yrker har også stor økning i etterspørselen fra i fjor. Det gjelder bl.a. kontormedarbeidere, selgere, servitører, kokker, kjøkkenassistenter og høyere saksbehandlere i offentlig og privat virksomhet. Prosentvis er økningen størst for kontormedarbeidere. 5.2 Flaskehalsproblemer Som det framgår av punkt 5.1 har altså etterspørselen etter arbeidskraft kun hatt en marginal økning i år. På samme tid har tilgangen av arbeidssøkere økt med 2 prosent. Samlet er tilgangen arbeidssøkere ca. 40 prosent høyere enn tilgangen av ledige stillinger for perioden jan-okt.15. Generelt skulle det tilsi et arbeidsmarked hvor det for arbeidsgivere er lett å rekruttere. Men dette bildet varierer mye mellom næringer og ikke minst yrker. I forhold til de funn som ble gjort i årets bedriftsundersøkelse manglet arbeidsgivere ca. 900 ansatte som følge av problemer med rekruttering. Det er omtrent samme nivå som i fjor. Det er spesielt i helsesektoren at det er størst rekrutteringsproblem. I tillegg er det også problem innen undervisning og yrker i bygg- og anleggssektoren. De yrker som arbeidsgivere i fylket nå har størst problem med å rekruttere gjelder sykepleiere, helsefagarbeidere, generelt andre helseyrker, tømrere og snekkere, grunnskolelærere og rørleggere. 13

14 Prosent 5.3 Punktproblemer Ingen spesielle punktproblemer i den senere tid som vi har fått melding om. Selv om antall permitterte har økt med ca. 57 prosent for de 10 første månedene i år sammenlignet med tilsvarende periode i fjor, er likevel tallene små. For eksempel utgjør antall heltidspermitterte ca. 3,8 prosent av alle helt ledige ved utgangen av oktober. Når det gjelder antall forhåndsmeldte driftsinnskrenkninger har det vært en økning med 105 prosent i år sammenlignet med i fjor. I alt omfatter dette ca personer i år. Hvilket utslag dette har hatt på ledighetstallene er imidlertid vanskelig å si. 5.4 Arbeidsmarkedets stramhet Arbeidsmarkedets stramhet er en indikator over hvor lett eller vanskelig det er for den enkelte arbeidssøker å finne nytt arbeide og kan også si noe om næringslivets rekrutteringsmuligheter. Figur 3 viser utviklingen i antall arbeidssøkere i prosent av ledige stillinger for perioden jan.14-okt.15 Figur 3. Tilgangen arbeidssøkere i prosent av tilgangen ledige stillinger jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Av figur 3 går det fram at arbeidsmarkedet i fylket har hatt omtrent samme stramhet hittil i år som i fjor. 6. Prognose over registrert ledighet Gjennomsnittlig ledighet hittil i år har vært Det tilsvarer 3,0 prosent av arbeidsstyrken. Sammenlignet med samme periode i fjor har det i år vært en reduksjon i ledigheten med 5 prosent. Samtlige måneder hittil i 2015 har vist lavere ledighet enn tilsvarende måneder i Størst var forskjellen i juni med 11 prosent. Ved utgangen av oktober var forskjellen 3 prosent. Den mest avgjørende faktoren for hvorledes arbeidsledigheten vil utvikle seg framover, vil være etterspørselen etter arbeidskraft innen ulike yrker og næringer. Vi har forutsatt at etterspørselen vil øke med 0,7 prosent det første året. Som nevnt ovenfor er det stor grad av usikkerhet i disse vurderingene. Noe av usikkerheten vil bl.a. være 14

15 ringvirkningene av reduksjon i oljeinvesteringene og hvorledes dette påvirker arbeidsmarkedet også i Vestfold. En annen usikkerhet vil være hvorledes den sterke flyktningetilstrømningen til landet påvirker arbeidsmarkedet. Ettersom vi på nåværende tidspunkt har liten informasjon, har vi i prognosen valgt å ikke vurdere dette. Når det gjelder arbeidsstyrken har vi beregnet at denne vil øke med 0,8 prosent eller med 950 personer. Vi er også kommet fram til at økt etterspørsel etter arbeidskraft vil utgjøre 784 personer som tilsvarer 0,7 prosent (se tabell 3). Dermed vil altså endringen i arbeidsstyrken minus etterspørselen tilsvare 166 personer. I prognosen forutsetter vi uendret nivå for arbeidsmarkedstiltakene gjennom prognoseperioden (dvs. tilsvarende nivå som i inneværende år). Det som ellers kunne påvirke ledighetsutviklingen er endringer i nettoutpendlingen. For eksempel vil en økning i nettoutpendlingen kunne føre til lavere ledighet i fylket. I prognoseperioden har vi forutsatt at endringer i nettoutpendlingen vil være null. For å beregne utviklingen i ledigheten benytter vi balanseligningen på arbeidsmarkedet om at endringer i arbeidsstyrken skal være lik endringer i etterspørselen etter arbeidskraft pluss endringer i nettoutpendlingen pluss endringer i ledighetsnivået. Dette forutsatt konstant tiltaksnivå. Ut fra de beregninger og forutsetninger som er gjort, finner vi at arbeidsledigheten i fylket vil øke med 166 fra 2015 til Det tilsvarer en økning med 4 prosent av det gjennomsnittlige nivået i ledigheten i fylket hittil i år. I prosent av arbeidsstyrken vil ledigheten for 2016 utgjøre 3,1. Vi tror økningen i ledigheten vil være litt mindre i 1.halvår og tilsvarende noe større for 2.halvår. Etter dette setter vi opp følgende prognose for ledighetsutviklingen i Vestfold for perioden november 2015 desember Tabell 6. Utviklingen i ledigheten for Vestfold. (Prognose for nov.15-des.16) som er markert med «fet». Prognosetallene er avrundet til nærmeste 100. Gj.snitt jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des I figur 4 har vi innarbeidet de tallmessige anslag som går fram av tabell 6. 15

16 Figur 4. Utviklingen i ledigheten i Vestfold. Prognose for jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Gj.snitt