Bedriftsundersøkelse Troms 2017

Transkript

1 Bedriftsundersøkelse Troms 17 Foto: Yngve Olsen Sæbbe

2 Innhold: Forord... 2 Om NAVs bedriftsundersøkelse... 3 Sammendrag... 3 Sysselsettingen det kommende året... 4 Bransjenes forventninger om sysselsetting... 4 Rekrutteringsproblemer fordelt på næringer... Bruk av utenlandsk arbeidskraft

3 Forord NAV Troms gjennomfører årlig en bedriftsundersøkelse. Målet er å bidra til at arbeidsgivere, organisasjoner, skoler og studenter får bedre kjennskap til forventet sysselsettingsutvikling i Troms det kommende året. Hovedinntrykket er at bedriftene i Troms har økt behov for arbeidskraft det kommende året, og særlig stort er behovet for fagarbeidere. Dette stiller tydelige krav til NAV som samfunnsaktør og vår måte å samarbeide med arbeidslivet og å bruke arbeidsmarkedstiltakene på. NAV skal understøtte et velfungerende arbeidsmarked, og bidra til verdiskapingen i Troms. Det vil derfor være en hovedstrategi å målrette arbeidet vårt mot kvalifisering og utdanning. Tromsø, april 17 Bente Ødegaard Fung. fylkesdirektør 2

4 Om NAVs bedriftsundersøkelse NAVs bedriftsundersøkelse for Troms ble gjennomført i perioden 3. januar til. mars 17. Målet er å få kunnskap om hvordan bedriftene i Troms ser på det kommende året. Vi ønsker å vite mer om behovet for ulike typer arbeidskraft, og om bedriftene har problemer med å få tak i arbeidskraft som dekker deres behov. Denne kunnskapen er sentral for NAV Troms i planlegging, utforming og bruk av virkemidler overfor aktørene i arbeidsmarkedet. Det ble gjort et tilfeldig og representativt utvalg på 917 virksomheter av totalt 372 med tre eller flere ansatte. Disse virksomhetene fikk en e-post eller brev med tilbud om å delta i undersøkelsen. Vi fikk svar fra totalt 81 virksomheter som gir en svarprosent på 63,4. og omfatter ca. 37 prosent av alle sysselsatte i fylket. Sammendrag 21 prosent av virksomhetene venter økt netto bemanning de neste tolv månedene. Tilsvarende tall for i fjor var 8,6 prosent. Bedriftenes forventninger om netto vekst 1 i sysselsettingen i 17 er vesentlig høyere i fjor. Når man tar hensyn til sysselsettingsvirkninger, er det størst forventninger om netto vekst i antall ansatte innen Bygg- og anlegg, Varehandel, motorvognreparasjoner, Overnatting og servering, tjenesteyting, Industri og Transport og lagring. Bergverksdrift og utvinning og Informasjon og kommunikasjon forventer høyest vekst av alle næringer. I år er det høyere forventninger enn i fjor om vekst innen Offentlig forvaltning, mens det forventes nedgang i antall ansatte innen Helse- og sosialtjeneste og Undervisning. Det er mange virksomheter som sliter på å få tak i rett arbeidskraft. 1 prosent av bedriftene oppgir at de har mislyktes i å rekruttere. prosent har måttet ansette noen med lavere kvalifikasjoner enn de ønsket. Av de som melder om rekrutteringsproblemer sier 16 prosent at det skyldes for få kvalifiserte søkere. 8 prosent av de som svarte melder at de ikke har slike problemer. Totalt sett er rekrutteringsproblemene i år noe større enn i fjor. De største rekrutteringsproblemene finner vi innen Informasjon og kommunikasjon, Helse- og sosialtjeneste, Undervisning, Eiendomsdrift mm og Bygg og anlegg. Med basis i resultatene fra undersøkelsen er det gjort estimat på arbeidskraftmangel. Samlet for alle bransjer er mangelen på arbeidskraft på 2 2 personer i Troms. Tilsvarende tall for 16 var 1 4 personer. Mangelen på arbeidskraft er størst innen Bygg- og anlegg der estimatet er 69 personer, deretter Helse- og sosialtjeneste med 39 personer og tjenesteyting med 36 personer. Dette bildet over mangel har vært slik de siste fem årene, men i år har Bygg og anlegg den største mangelen. Det er også stor mangel på arbeidskraft innen Varehandel( personer), Overnattings- og serveringsvirksomhet( 1 personer) og Undervisning( personer). Tall for mangel fordelt på yrkesgrupper viser at tømrere og snekkere er den yrkesgruppen som det er mest mangel på. Deretter er det sykepleiere som etterspørres mest som enkeltyrkesgruppe. Utover dette er det yrker som hører til i samme næringer som disse som er mest etterspurt. NAV Troms har i de siste seks årene spurt virksomhetene om de har benyttet utenlandsk arbeidskraft det siste året. I årets bedriftsundersøkelse svarer 33 prosent positivt på dette spørsmålet. Dette er på samme nivå som i fjor. 1 Netto vekst er differensen mellom andelen av virksomhetene som melder om økt bemanning og andelen som melder om redusert bemanning 3

5 Sysselsettingen det kommende året Resultatet fra årets bedriftsundersøkelse viser at forventingene om netto vekst i sysselsettingen det kommende året er vesentlig høyere enn i 16. Figur 1 viser resultatene fra undersøkelsene de siste årene. I perioden 7-8 var det en tiltakende forventing om vekst som ble avløst av et kraftig fall i forbindelse med finanskrisa. Fra 1 har vekstforventningene ligget på rundt 1 prosent. Vi må tilbake til 8 for å finne så høye forventninger om vekst som årets undersøkelse gir grunn til å anta. Figur 1: NAV sysselsettingsbarometer Tabell 1 viser at 3 prosent av virksomhetene forventer økning i bemanningen det kommende året. For 16 var det 21 prosent. Andelen som ikke forventer endring er redusert fra 66 prosent i fjor til 6 prosent i år. Andelen virksomheter som forventer nedgang er redusert fra 13 til 1 prosent. Tabell1:Virksomhetenes sysselsettingsforventninger i sysselsettingsforventninger prosent i prosent Nedgang Uendret Økning Nettoandel , , , Samlet for alle næringene viser undersøkelsen at det forventes en netto økning i sysselsettingen hos 21 prosent av dem. Dette er en markant økning i forhold til 16. Bransjenes forventninger om sysselsetting Figur 2 viser at av 1 næringer har kun to forventinger om nedgang i antall ansatte i 17. Disse er begge innen offentlig sektor Helse- og sosialtjeneste og Undervisning og omfatter henholdsvis 1,7 og,7 prosent av de sysselsatte pr 4.kvartal 16. Dette innebærer mulige store sysselsettingsutslag hvis forventningene slår til. Figur 2: NAVs sysselsettingsbarometer. Resultater fordelt på næringer med forventninger om netto vekst. Bergverksdrift og utvinning Informasjon og kommunikasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Jordbruk, skogbruk og fiske Varehandel, motorvognreparasjoner Industrien samlet Personlig tjenesteyting Overnattings- og serveringsvirksomhet Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig Elektrisitet, vann og renovasjon Transport og lagring Offentlig forvaltning Finansierings- og forsikringsvirksomhet Helse- og sosialtjeneste Undervisning I alt Det er størst forventninger om netto vekst i antall ansatte innen Bergverksdrift og utvinning og Informasjon og kommunikasjon. Om lag 2/3 av bedriftene innen disse næringene forventer vekst. Da dette er relativt små næringer i Troms, med henholdsvis 1 prosent og 1,7 prosent av de , 8,6

6 sysselsatte, antas det at utslagene likevel vil bli små. Innen Bygg- og anlegg er det en nedgang i forhold til fjoråret, men 3 prosent forventer likevel vekst i 17. Virksomhetene innen Varehandel er klart mer positiv til utviklingen i 17 enn året før og 3 prosent forventer økt sysselsetting. Innen Overnattings- og servering (+26 prosent) forventer også i år en stor andel av bedriftene netto vekst. Det er økte forventninger om vekst innen industrien (+28 prosent) i fylket. Her er næringsmiddelindustrien sentral. Det er stabilt høye positive forventninger over flere år innen tjenesteyting (+24 prosent). Det forventes ingen endring i sysselsettingen innen Finansierings- og forsikringsvirksomhet i 17. Det forventes netto nedgang i antall ansatte innen helse- og sosialtjeneste (-1 prosent) i 17. For Undervisning (-4 prosent) er det også forventet nedgang i sysselsettingen i år. Det er også lav forventning om vekst innen Offentlig forvaltning. Rekrutteringsproblemer fordelt på næringer Virksomhetene ble spurt om de hadde utfordringer knyttet til rekruttering av arbeidskraft. Tallene i parentes angir fjorårstall. Samlet svarte 1(1) prosent at de hadde mislyktes med å rekruttere de siste tre månedene. (6) prosent svarte at de måtte ansette noen med lavere kvalifikasjoner enn de ønsket. 16() prosent sier at rekrutteringsproblemene skyldes for få kvalifiserte søkere. Noen flere hadde mislyktes med å rekruttere, men utover det er svarene på samme nivå som i fjor. Figur 3 viser hvordan rekrutteringsproblemene arter seg i de ulike næringene. Det er relativt store variasjoner i hvordan virksomhetene opplever situasjonen. I noen næringer vil man kunne ansette selv om de ønskede kvalifikasjonskrav ikke er oppfylt, men i andre vil dette være vanskelig. Det er virksomhetene innen Informasjon og kommunikasjon (22 prosent), Undervisning ( prosent), Helse- og sosial ( prosent), Eiendomsdrift mm (19 prosent) og Bygg og anlegg (17 prosent) som synes å ha mislyktes mest i å rekruttere i de siste tre månedene. Innen Informasjon og kommunikasjon har kun 6 prosent løst utfordringen med å ansette noen med lavere eller annen formell kompetanse. For Undervisning har 12 prosent av virksomhetene brukt denne løsningen, Helse- og sosial prosent, Eiendomsdrift mm 3 prosent og Bygg og anlegg 1 prosent. Andre næringer ser ut til å løse sitt rekrutteringsbehov nettopp på denne måten. Innen Overnatting- og serveringsvirksomhet sier prosent av bedriftene at de har mislyktes i å rekruttere, mens 26 prosent sier at de ansetter noen med lavere eller annen formell kompetanse. Figur 3: Andel bedrifter som har mislyktes med å rekruttere de siste 3 måneder Jordbruk, skogbruk og fiske Industrien samlet Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansierings- og forsikringsvirksomhet Eiendomsdrift, forretningsmessig og Offentlig forvaltning Undervisning Helse- og sosialtjeneste Personlig tjenesteyting I alt Ansatt noen med lavere eller annen formell kompetanse Figur 4 viser hvor stor andel av virksomhetene innen hver næring som svarte at årsaken til rekrutteringsproblemene var for få kvalifiserte søkere. Totalt var det 16 prosent av virksomhetene som mente at de hadde for få kvalifiserte søkere. Innen Overnattings- og serveringsvirksomhet er dette tilfelle hos 3 6 Mislyktes i å rekruttere

7 prosent av bedriftene, mens 22 prosent av virksomhetene innen Informasjon og kommunikasjon angir dette som årsak. For Undervisning, Bygg og anlegg og Helse- og sosialtjeneste omfattes prosent av virksomhetene av mangelen på kvalifiserte søkere. Innen Offentlig forvaltning og Finansierings- og forsikringsvirksomhet er ikke mangelen på kvalifiserte søkere noe særlig omfattende. Figur 4: Rekrutteringsproblemer som skyldes for få kvalifiserte søkere Mangelen på arbeidskraft er størst innen Bygg- og anlegg der estimatet er 69 personer, deretter Helse- og sosialtjeneste med 39 personer og tjenesteyting med 36 personer. Dette har vært bildet de siste fem årene, men i år har Bygg og anlegg den største mangelen. Det er også stor mangel på arbeidskraft innen Varehandel ( personer), Overnattings- og serveringsvirksomhet (1 personer) og Undervisning( personer). Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Undervisning Bygge- og anleggsvirksomhet Helse- og sosialtjeneste Transport og lagring Eiendomsdrift, forretningsmessig og Industrien samlet Personlig tjenesteyting Varehandel, motorvognreparasjoner Elektrisitet, vann og renovasjon Offentlig forvaltning Finansierings- og forsikringsvirksomhet I alt Mangel på arbeidskraft Det er ut fra svarene i undersøkelsen gjort estimater på mangelen på arbeidskraft i Troms. Disse viser at det er økt mangel på arbeidskraft i forhold til i fjor. Det var mer usikkerhet knyttet til tallene for fjoråret enn normalt på grunn av lav svarprosent, men det er i hvert fall slik at mangelen er blitt større. Estimatene viser at i 1.kvartal 17 hadde virksomhetene rekrutteringsproblemer som utgjorde 2 2 personer. I fjor var antallet 1 4 personer Tabell 2: Mangel på arbeidskraft fordelt på næringer Antall Bygge- og anleggsvirksomhet 69 Helse- og sosialtjeneste 39 tjenesteyting 36 Varehandel, motorvognreparasjoner Overnattings- og serveringsvirksomhet 1 Undervisning Transport og lagring 7 Personlig tjenesteyting 7 Industrien samlet 7 Informasjon og kommunikasjon Jordbruk, skogbruk og fiske Offentlig forvaltning Andre næringer 1 I alt 2 2 Tabell 3 på neste side gir en oversikt over estimatene som er gjort over mangel på arbeidskraft fordelt på yrker. Den viser at tømrere og snekkere er den yrkesgruppen som det er mest mangel på. Deretter er det sykepleiere som etterspørres mest som enkeltyrkesgruppe. På listen ser vi også at det er en rekke andre yrker som hører sammen med disse og som totalt gir stor mangel på kvalifisert personale innen en næring. Det må understrekes at usikkerheten knyttet til tallene på yrker er større enn på bransjenivå. De gir likevel en god pekepinn over hvilke yrker som næringslivet oftest etterspør når de skal rekruttere. 6

8 Tabell 3: Mangel på arbeidskraft fordelt på yrker Mangel på arbeidskraft i antall personer Tømrere og snekkere 4 Sykepleiere 1 Andre helseyrker 1 Rørleggere og VVS-montører 1 Grunnskolelærere 7 Telefon- og nettselgere 7 Kokker Andre salgsmedarbeidere Helsefagarbeidere Betongarbeidere Malere og byggtapetserere Legespesialister Vernepleiere Universitets- og høyskolelektorer/-lærere Yrkesfaglærere Lektorer mv. (videregående skole) Førskolelærere Spesiallærere / spesialpedagoger Andre lærere Sports- og aktivitetsinstruktører Fotografer og filmfotografer Servitører Frisører Andre personlige tjenesteytere Butikkmedarbeidere Gatekjøkken- og kafémedarbeidere mv. Barnehage- og skolefritidsassistenter mv. Murere Andre bygningsarbeidere Gips- og sparklingsarbeidere Glassarbeidere Overflatebehandlere og lakkerere Sveisere Kopper- og blikkenslagere Platearbeidere Bilmekanikere Anleggsmaskin- og industrimekanikere Bil-, drosje- og varebilførere Bussjåfører og trikkeførere Lastebil- og trailersjåfører Anleggsmaskinførere Renholdere i bedrifter I alt 2 2 Bruk av utenlandsk arbeidskraft NAV Troms har i de siste seks årene spurt virksomhetene om de har benyttet utenlandsk arbeidskraft det siste året. Vi ønsker på denne måten å få en oversikt over omfanget av arbeidsinnvandring, og hvordan eventuelt arbeidskraftbehov dekkes på denne måten. I årets bedriftsundersøkelse svarer 33 prosent positivt på dette spørsmålet. Dette er på samme nivå som i fjor. Det er noen endringer innen næringene. I Overnattings- og serveringsvirksomhet har bruken av utenlandsk arbeidskraft økt fra 6 til 69 prosent, innen Industri fra 41 til 49 prosent. Det er også endringer innen Bygg og anlegg. Det understrekes at endringene i forhold til i fjor kan være påvirket av fjorårets lave svarprosent. Det er noe overraskende at så stor andel av virksomhetene innen Helse- og sosialtjeneste har benyttet utenlandsk arbeidskraft. Det kan tyde på at undersøkelsen har fanget opp bruken av utenlandske vikarer på sykehjem og sykehus. Tabell 4: Bruk av utenlandsk arbeidskraft 17 Overnattings- og serveringsvirksomhet 69 % Bergverksdrift og utvinning 6 % Industrien 49 % Helse- og sosialtjeneste 38 % Bygge- og anleggsvirksomhet 37 % Undervisning 33 % tjenesteyting 28 % Informasjon og kommunikasjon 28 % Transport og lagring 26 % Varehandel, motorvognreparasjoner 26 % Personlig tjenesteyting 21 % Jordbruk, skogbruk og fiske 16 % Offentlig forvaltning % Elektrisitet, vann og renovasjon 13 % Finansierings- og forsikringsvirksomhet 13 % I alt 33 % 7

9 Utgitt av: NAV Troms Grønnegt Tromsø ww.nav.no